Gå til innhold
Hundesonen.no

Pepalfa's Esp-Ecial - "Callaway"


xxx12345

Recommended Posts

Hei!

Jeg heter noe så fint som Pepalfa's Esp-Ecial, men til daglig heter jeg Callaway (det er fordi far er fullstendig golfgal sier mor, uten at det sier meg noe egentlig). Jeg er en sort dvergschnauzer og kommer fra Gøteborg. Der ble jeg født 12. november 2007, og jeg har 7 søsken - tre søstre og fire brødre. Jeg er ikke så stor enda (18 cm og 1300g) men jeg har da trua på meg selv likevel.

I går kom mor og hentet meg i Gøteborg. Det var litt skummelt å ut i den store verden men jeg var tapper og gråt ingenting. Men det var spennende også, så mye som skjedde! Det kom også veldig mange og hilste på meg og sa jeg var så søt. Jeg er selvfølgelig helt enig :lol:

Vi kjørte to fly og så kjørte vi bil et stykke til et hvitt hus. Der luktet det fremmed hund! Hun kom hjem etter en liten stund. Hun er også en sort dvergschnauzer, men hun er stooor! Hun var litt sinna også. Ble redd jeg.. Da rømte jeg under sofaen men det var ikke så lurt for jeg kom meg ikke ut igjen <_<

Men nå er vi venner! Hvis jeg ikke forstyrrer henne når hun sover da...

Ja, og forresten: søstra mi Evita bor i nærheten så henne skal jeg snart få treffe igjen :lol:

Sånn, nå med bilder:

post-1170-1200165339_thumb.jpg

post-1170-1200166120_thumb.jpg

post-1170-1200166128_thumb.jpg

post-1170-1200166136_thumb.jpg

post-1170-1200166143_thumb.jpg

post-1170-1200166150_thumb.jpg

post-1170-1200166159_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 102
  • Created
  • Siste svar

Nå kom det akkurat en mann og en dame som fortalte meg hvor søt jeg er - og det har de jo rett i. Alle sier jo det :D

De var sikkert snille så de må jeg holde meg inne med. Hun store venninna mi ble nemlig kjempeglad når de kom. Men det var så vanskelig å være begeistret for jeg var så trøtt :D

Og bare så dere vet det, bartiser er de beste :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

post-1170-1200497221_thumb.jpg

Nå har jeg bodd her i snart en uke, hvilket vil si veldig lenge når man er så liten som jeg er. Og det må jeg si, her blir det bare kulere og kulere å bo. Hu derre store voffen som bor her har nemlig begynt å leke masse med meg :)

Men innimellom synes jeg hun kan ta mer hensyn til at jeg er så liten da. Da gjemmer jeg meg under sofaen, og så passer jeg på å bare stikke snuten litt fram for å terge henne :ahappy:

Jeg har også vært ut i den vide verden igjen. Jeg var med mor til en plass det var mange mennesker. Sjarmerte alle dem også jeg :D

post-1170-1200497157_thumb.jpg

post-1170-1200497166_thumb.jpg

post-1170-1200497189_thumb.jpg

post-1170-1200497211_thumb.jpg

post-1170-1200497179_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå begynner jeg å bli husvarm altså!

Det har skjedd mye i det siste gitt. Jeg får være med på bilturer, jeg har vært med på golftrening, jeg har vært med mor på skolen, jeg har vært i masse dyrebutikker og masse mer. Det eneste jeg ikke liker da er at jeg må sitte i bur når vi kjører bil. Da skraper og skraper og skraper jeg på veggen i buret bare for å si fra at dette ikke er noe kult. Men mor sier jeg bare må venne meg til det hva nå det enn betyr..

Og så har mor noe annet kult! En dings som sier KLIKK. Når den sier klikk så får jeg godbit etterpå :) Men jeg lurer på om det har noen sammenheng at når jeg henter ting som mor kaster så kommer det klikk og godbit :) Det kan nesten virke sånn - for jeg får også klikk og godbit når jeg setter meg når mor sier "sitt". Må testes ut videre!

Men hun Freya og jeg har blitt bestevenner! Og hun løper så fort! Jeg klarer ikke helt å henge med jeg - men jeg prøver da. Og når vi har løpt masse så må vi sove litt:

Cya's!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hei igjen!

I dag er jeg hele tre måneder :)

Mor tenkte hun skulle få tatt oppstillingsbilder av meg, men den planen fikk jeg satt mitt merke på ja! Gøy å gjøre det vanskelig for mor ;)

Men jeg har mistanke om at mor ikke gir seg så lett for hun snakker om å øve på å stå pent...

Men jeg har i alle fall blitt 2,5 kg og litt over 22 cm og ser sånn ut:

post-1170-1202820631_thumb.jpg

(Så ser vi bort i fra at hun lener seg bakover slik at overlinja, halsen, skuldrene og bakbeinsvinklene ikke kommer fram...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...