Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine kollektive opplevelser med hund


Mirai

Recommended Posts

Vel nå har jeg ikke vært på noen lange togreiser med Turbo men reiser jo t/r Larvik rimelig ofte og har ikke vært noen som har reagert noe særlig på han hittil, eneste er noen av konduktørene er sure og noen mennesker synes det er litt skummelt å gå forbi han. Har også reist t/r trondheim med 3 chihuahuaer og da var det eneste negative at konduktøren syntes de brukte større plass enn han hadde trodd og han sa vel at det egentlig ikke skulle være så mye i midtgangen. Dette var på ett nytt tog så vi satt jo på sånn treseter og jeg hadde da 3 små bur oppå hverandre ved siden av meg (Pepper til Guro og en cc var under bordet) Men konduktøren brydde seg ikke noe spesielt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ofte praktisk med en mindre hund i enkelte situasjoner ja, det skjønner jeg. Men en liten hund skiller ut nok av allergener, nok til å plage en allergiker. Så en liten hund i kollektivtransport, er ikke nødvendigvis bedre enn en stor.

Utbroder. :)

Bittelille goldenboy er jo ikke så liten da.

Han er like liten som han tror han er! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ofte praktisk med en mindre hund i enkelte situasjoner ja, det skjønner jeg. Men en liten hund skiller ut nok av allergener, nok til å plage en allergiker. Så en liten hund i kollektivtransport, er ikke nødvendigvis bedre enn en stor.

Knøttis er 4. hunden min jeg drasser med meg stort sett over alt, inkludert togreiser som er lange eller korte. At små hunder er bedre" skal jeg ikke uttale meg om, men jeg syns at det helt klart er vanvittig mye enklere med en hund man kan ta på fanget, som ikke må ligge i midtgangen. Slipper å bli overfalt av unger og alt som er, og ikkeminst, slipper å bli ramla oppå av unger med dertilhørend uoppmerksome foreldre. Sånn rent praktisk sett, så er det veldig mye lettere å dra med seg en minihund på kollektivtransport enn en stor. Syns jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De dårligste opplevelsene jeg har hatt med hund og tog har vel stort sett vært i den perioden jeg ikke hadde førerkort, Loke var nyanskaffet og han lot enhver dødtid bli et prosjekt rundt det å "ta meg". Vi satt stort sett alene i den perioden, var visst ikke mange som ville sitte i nærheten av den store sorte hunden som knurret og glefset til eieren hele turen :)

Ellers opplevde jeg en gang med Sheila at en dame plutselig ble allergisk sånn ca 45 minutter inn i togturen. Sheila hadde da ligget rolig under setet mitt hele veien, men da han som satt på innsiden skulle ut komanderte jeg henne ut i midtgangen så han fikk seg forbi. Damen som satt ovenfor oss fikk da øye på hunden og ble brått hyperallergisk ;) Jeg satte på meg øretelefoner og overhørte dama...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utbroder. :)

Er det egentlig noe å utbrodere? Små hunder skiller ut allergener - allergikere reagerer på allergener - derfor er det ikke bra for allergikere om de blir plassert i nærheten av en liten hund, uansett. Trodde ikke det skulle være så vanskelig å fatte.

Knøttis er 4. hunden min jeg drasser med meg stort sett over alt, inkludert togreiser som er lange eller korte. At små hunder er bedre" skal jeg ikke uttale meg om, men jeg syns at det helt klart er vanvittig mye enklere med en hund man kan ta på fanget, som ikke må ligge i midtgangen. Slipper å bli overfalt av unger og alt som er, og ikkeminst, slipper å bli ramla oppå av unger med dertilhørend uoppmerksome foreldre. Sånn rent praktisk sett, så er det veldig mye lettere å dra med seg en minihund på kollektivtransport enn en stor. Syns jeg da.

Jeg her helt med på at det er mer praktisk med liten enn med stor, sett i sammenheng med det å reise kollektivt. Det er det da ingenting å si på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk aldri opplevd at folk er allergiske eller plutselig blir det fordi vi kommer på bussen/toget. De jeg reiser med er så ærlige at de innrømmer at de ikke vil ha med hunden, og "unnskylder" seg ikke med at de plutselig har fått allergi. Dessuten fins det faktisk en del passasjerer som er oppgitt på mine vegne også, over at jeg må betale for å ha med hunden min på en så håpløs måte (skjønt, betale gjør jeg ikke på tog, da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spike og jeg resier mye kollektivt. Han er svært vant til å reise, noe jeg var glad for da jeg 1. juledag tok toget fra Holmestrand til Lysaker... Det var 2 hunder på toget, en som satt på en av de 4 plassene reservert for husdyr. Det er ikke noe stress. Værre var det med de to alkisene som satt bak oss... Han som satt bak meg dro i setet mitt hele tiden (slik at det skled ned i "ligge-stilling"), så jeg fikk fornemmelsen av å ta båt med litt høy sjø :) I tillegg sølte de øl (det beste min hund vet) på gulvet, som de bare tråkket litt utover, samt at de var ute og tok to trekk av røyken sin på hver holdeplass. Så da stinket det øl, sur, gammel sneip, jeg gynget og de hadde en høylytt diskusjon om effekten heroin har på hjernen... Da konduktøren kom sa jeg at jeg skulle av i Sandvika, og betalte for dette. Så sier tilfeldigvis han som sitter med den andre hunden at toget ikke stopper i Sandvika, slik som jeg hadde sjekket på NSB's hjemmesider. Litt stress når jeg får vite det i Asker, og stasjonen etter er Lysaker... Kom meg dit jeg skulle på et vis, men det er ikke alltid like behagelig å reise kollektivt....

Vi overlever stort sett, men fy søren så glad jeg er for å ha liten hund når vi må reise kollektivt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen dans på roser med hund i kollektivtrafikk nei...Tog har jeg tatt to ganger, den ene er beskrevet lenger opp her, og den andre var fæl fordi Ask var stressa og konduktøren var oppgitt og sur fordi hunden hadde drukket opp vannet jeg hadde med, og jeg måtte da forstå at det ikke var bae å komme å spørre om det var vann på toget, slikt skulle man tenke på før man dro. Og det hjalp ikke å beklage min dumhet med vannmangel til tusen, jeg var en teit hundeeier og hunder er teite. Basta.

Bussing er noe mer positivt, de fleste tar hund på buss, (hvertfall den ruta jeg tar oftest), selv om langdistanse med hund er umulig, og det er kjempedumt.

En gang jeg satt på bussen hjem kom det på et par med blindehunder. De satte seg, og med de store arbeidsselene med håndtak og greier er det ikke bare bare å hahunden forran seg i gulvet. Hundene la seg under setet, men da ble damen bak sur, hundene kom nesten oppi deres benplass. Hva skal man gjøre da? At man ikke liker hunder er greit, men jeg synns man kan respektere og behandle hunder som er på jobb hvertfall, bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tatt masse tog Stavanger-Oslo, og med Diego går det helt greit.. Han legger seg som regel ved beina mine, men etter en halvtime så ligger han midt i oppgangen og breier seg ut så godt han kan.

(selv om jeg prøver å flytte han tilbake, så havner han merkelig nok midt i oppgangen 20 min senere, uten å reise seg opp)

Folk sier faktisk ikke noe på det og tråkker over han samtidig som de forklarer meg hvor søt han er.

Eneste er at det blir litt mye når absolutt alle skal hilse på han.

Når jeg hadde Bull Terrier så lå hun alltid i setet ved siden av meg, og konduktøren sa aldri noe på det heller.

Eneste som var slitsomt var at en Bulle er oversosial og det går folk forbi "hundevogna" hele tiden.

Eneste jeg ikke liker er timeekspressen, det er eneste busselskapet som tar med hund og som kjører til strömstad, de har sagt selv at det er lov med hund, men hver gang vi skal på bussen blir vi nesten nektet og de sier at hvis det kommer allergikere på så blir vi kasta av.. Ett sted mellom Oslo-Strömstad.. Det hadde vært gøy..

Heldigvis har ingen reagert på hundene til nå, men så legger ingen av de andre passasjerene merke til hundene da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høsten for 2 år siden pendlet jeg 8 uker fra Oslo til Kr.sand iforbindelse med jobben og da var Toya med.

Vi tok toget mandags morgning og det var alltid deilig. Da var det nesten ingen på toget og vi hadde hunde kupeen for oss selv bortsett fra 1 gang. Da la jeg et teppe i det ene sete og lot henne ligge der. Veldig behagelig turer.

Hjem turene på fredag med full stappa tog var ikke like morsomme. Da var det gjerne flere hunder eller som vi opplevde 2 ganger - katter. Toya er helt besatt av katter ( kan ikke beskrives, hun overgår alle ! )

Så det var som regel noen slitsomme timer, men vi kom oss da helskinnet hjem også. ( men en smule litt mer varm i pappen enn nedover turen )

Sum av summarium er jeg glad jeg har lappen og kan ferdes med bil.

Det gikk greit med kollektivt, men du verden så mye mer deilig med bil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har reist Oslo-Kristiansand med Signatur-toget, og det var helt forferdelig. Her betaler man fullpris barnebillett for hunden, men det er overhodet ikke satt av plass til hunder på toget. "Dyrekupéen" består av tre seter ute i gangen, ved siden av konduktørens kontor, men hundene må ligge på gulvet i midtgangen hvis de er for store til å ligge foran beina til eierne. Og typisk nok er familiekupéen i den ene enden av vogna, mens kioskvogna er i den motsatte retningen. Dermed flyr det småbarn og foreldre i skytteltrafikk gjennom "dyrekupéen".

Da jeg gikk til anskaffelse av hund nr 2, tok jeg lappen og kjøpte varebil. Nå er tilværelsen helt utmerket for oss alle tre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har alltid gått utrolig greit med Cita, hun er rolig og snill, slapper av hele veien og bryr seg ikke om andre hunder eller stressa mennesker.

Men nå driver jeg og farter med TO stykker, og ja, Tia er en av dem. Hun er flink hun og, f.eks når vi skulle inn på toget sist fredag, og det var 5 andre hunder der. Begge mine satt pent og ventet i andre siden av vognen mens jeg prøvde å finne plass til all bagasjen min (som var data med dataveske, stor bag og tøybur). Men noen ganger mens jeg stresser fra tog til buss, eller inn og ut på tog, så kan Tia finne på å leke "drep Cita"-leken hvor det gjelder å henge i nakkeskinnet hennes slik at Cita rygger ut av båndet og stikker av og nekter å komme tilbake fordi da må hun tilbake til den skumle lillesøsteren sin også. Jeg gruer meg kjempemye til jeg skal til Hamar 2. nyttårsdag, da blir det samme reisen tilbake, bare at jeg har ti minutter på å bytte tog på Oslo s, med mindre jeg vil vente i noen timer..

Jeg syns det er værre med buss enn tog, på tog slipper du i hvert fall å finne frem pengene med en gang du stiger på, som om en hundeeier med masse bagasje ikke allerede har nok å holde styr på da liksom.

Uansett, jeg ender alltid opp gjennomsvett etter hver tur med begge hundene. Og forresten, så har jeg tatt tog nesten hver helg det siste året, både lokaltog og regiontog, og kun en ganger har jeg måtte betale for hundene på regiontog.

Man sparer en del på å ha med et lite tøybur som man putter de inn i når konduktøren skal ta betalingen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man sparer en del på å ha med et lite tøybur som man putter de inn i når konduktøren skal ta betalingen...

Evt kjøpe billetter på stasjonen og si at bikkja er liten, så du skal ikke betale for den, du skal bare sitte i hundevogna. Bestiller man på automat går det enda greiere, da slipper man faktisk å lyve :D

For jeg gidder virkelig ikke å betale barnebillett for å ha hunden min liggende skvist et eller annet sted på toget, når jeg kan slippe unna med å bare betale for meg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Evt kjøpe billetter på stasjonen og si at bikkja er liten, så du skal ikke betale for den, du skal bare sitte i hundevogna. Bestiller man på automat går det enda greiere, da slipper man faktisk å lyve :D

For jeg gidder virkelig ikke å betale barnebillett for å ha hunden min liggende skvist et eller annet sted på toget, når jeg kan slippe unna med å bare betale for meg selv.

Kjøp billett i bilettluka. Og når man kommer på toget, og de spør etter billett til hunden, setter man opp et veldig uskyldig fjes og sier "de sa at jeg ikke trengte å betale for hunden på stasjonen". :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøp billett i bilettluka. Og når man kommer på toget, og de spør etter billett til hunden, setter man opp et veldig uskyldig fjes og sier "de sa at jeg ikke trengte å betale for hunden på stasjonen". :D

Selvsagt!

Men når jeg tenker meg om, har jeg faktisk aldri blitt spurt om billett til bikkja så lenge jeg har med billett på forhånd. Selv om det selvsagt er veldig åpenbart at Tinka er høyere enn 40 cm...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det egentlig noe å utbrodere? Små hunder skiller ut allergener - allergikere reagerer på allergener - derfor er det ikke bra for allergikere om de blir plassert i nærheten av en liten hund, uansett. Trodde ikke det skulle være så vanskelig å fatte.

Alle hunder, både store og små, skiller vel ut allergener? Det er jo ingen forskjell på hvordan antistoffene fester seg på antigenene på liten kontra stor hund, eller hva? Antistoffene binder jo uansett til seg det bestemte antigenet og danner seg rundt til å bli kalt immunglobuliner. No rock science, I guess. Da er det jo opp til hver enkelt hvorvidt fagocyttene vil angripe uvedkommende basilusker. Funker ikke det, trår lymfocyttene til og gjenproduserer seg selv sånn at fagocytten igjen kan spise opp det uvedkommende. Sant? Åkei, åkei. Vi ramler inn på immunsystemet, men sant? Det er jo den andre motparten som er mer mottakelig i forhold til hva andre er. Tviler på at det har noe på størrelsen av hund og gjøre. Men dersom det har det vil jeg gjerne høre. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder, både store og små, skiller vel ut allergener? Det er jo ingen forskjell på hvordan antistoffene fester seg på antigenene på liten kontra stor hund, eller hva?

Ja, det var vel det som var poenget mitt - hvis du leste det jeg skrev, ikke bare det du ville lese.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har blitt noen turer med mine også med tog ja. Og stort sett har det gått veldig bra, bortsett fra slitsome unger som skal hele tiden forstyrre..

Den aller lengste togturen jeg har hatt alene med hundene( hadde med begge 2) var fra arendal til fauske! Turen tar tilsammen 25 timer :D Det var en smule slitsomt ja.. spesiellt siden jeg ikke fikk ha sovekupe eller det var noen særlige med lengre stopp noen sted. Par timer i Oslo m/togbytte og et i trondheim.

Hehe måtte ta med dyra når jeg skulle på do.. og hadde med meg niste til oss da, siden jeg stort sett var nødt og sitte ved sete hele veien pga hundene. Og her fikk jeg også beskjed om at hundene skulle ikke sete! :rolleyes: kan noen forklare meg hvordan man kan ha 2 tynnpelsete liggene på et kaldt toggulv? selv med medbragt pledd?? Så jeg var frekk nok til og pakke dem godt inn i et pledd og ha dem i sete ved gjevne mellomrom.. litt aveksling fra det ekkle gulvet. Dette var på dagtoget fra arendal til trondheim.

Natttoget videre var nok det verste kneika, siden jeg fikk et enda mer trangere seteplass.. og ikke mulighet og legge hundene i sete. Sååå det ente med 2 stk sovende hunder på fanget i 11 timer! Doffen var jo ikke fullt utvokst den gang, men jammen meg så blir man sliten i kroppen med et stk 5kg og et stk ca 10 kg hund sovende på fanget i så mange timer i en hard stol... Og når man selv prøver og sove :rolleyes: hihi men det gikk nå på sett og vis det også.. bortsett fra mange merkelige blikk fra andre passasjerer..

Har hatt andre turer også,og stort sett ikke møtt noen sure mennekser enda, iallefall ikke som jeg husker.. og ofte har kondoktøren vært meget hjelpsom og funnet en annen plass til meg hvis jeg har fått en som blir for trangt med dyra.

Mine er jo veldig rolig nå da, så de sover stort sett fra den tiden jeg har satt med inn i toget/bussen og til vi går ut, så fremst dem har det mykt nok .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. ja, sant nok. Men det virker ikke som allergikerene er klar over dette... De nyser betraktelig mindre om de ser en liten nuffelig hund, enn en stor hund som er overbegeistret og som er over alt.

Trur noen er mer allergisk mot synet av hunden, enn selve hunden. :) Og en stor hund synes mye mer enn en liten hund = mer å være allergisk over.

Som da jeg hadde med gamletispa mi på busstur en gang. Hu lå under setet og sov søtt kjempelenge. Vedkommende ved siden av meg hverken hostet eller nøs. Men da han oppdata at det lå en hund under setet, så starta han å nyse i ett sett. :icon_redface:

Da sitter allegien i viljen eller hodet. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...