Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine kollektive opplevelser med hund


Mirai

Recommended Posts

Vel nå har jeg ikke vært på noen lange togreiser med Turbo men reiser jo t/r Larvik rimelig ofte og har ikke vært noen som har reagert noe særlig på han hittil, eneste er noen av konduktørene er sure og noen mennesker synes det er litt skummelt å gå forbi han. Har også reist t/r trondheim med 3 chihuahuaer og da var det eneste negative at konduktøren syntes de brukte større plass enn han hadde trodd og han sa vel at det egentlig ikke skulle være så mye i midtgangen. Dette var på ett nytt tog så vi satt jo på sånn treseter og jeg hadde da 3 små bur oppå hverandre ved siden av meg (Pepper til Guro og en cc var under bordet) Men konduktøren brydde seg ikke noe spesielt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ofte praktisk med en mindre hund i enkelte situasjoner ja, det skjønner jeg. Men en liten hund skiller ut nok av allergener, nok til å plage en allergiker. Så en liten hund i kollektivtransport, er ikke nødvendigvis bedre enn en stor.

Utbroder. :)

Bittelille goldenboy er jo ikke så liten da.

Han er like liten som han tror han er! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ofte praktisk med en mindre hund i enkelte situasjoner ja, det skjønner jeg. Men en liten hund skiller ut nok av allergener, nok til å plage en allergiker. Så en liten hund i kollektivtransport, er ikke nødvendigvis bedre enn en stor.

Knøttis er 4. hunden min jeg drasser med meg stort sett over alt, inkludert togreiser som er lange eller korte. At små hunder er bedre" skal jeg ikke uttale meg om, men jeg syns at det helt klart er vanvittig mye enklere med en hund man kan ta på fanget, som ikke må ligge i midtgangen. Slipper å bli overfalt av unger og alt som er, og ikkeminst, slipper å bli ramla oppå av unger med dertilhørend uoppmerksome foreldre. Sånn rent praktisk sett, så er det veldig mye lettere å dra med seg en minihund på kollektivtransport enn en stor. Syns jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De dårligste opplevelsene jeg har hatt med hund og tog har vel stort sett vært i den perioden jeg ikke hadde førerkort, Loke var nyanskaffet og han lot enhver dødtid bli et prosjekt rundt det å "ta meg". Vi satt stort sett alene i den perioden, var visst ikke mange som ville sitte i nærheten av den store sorte hunden som knurret og glefset til eieren hele turen :)

Ellers opplevde jeg en gang med Sheila at en dame plutselig ble allergisk sånn ca 45 minutter inn i togturen. Sheila hadde da ligget rolig under setet mitt hele veien, men da han som satt på innsiden skulle ut komanderte jeg henne ut i midtgangen så han fikk seg forbi. Damen som satt ovenfor oss fikk da øye på hunden og ble brått hyperallergisk ;) Jeg satte på meg øretelefoner og overhørte dama...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utbroder. :)

Er det egentlig noe å utbrodere? Små hunder skiller ut allergener - allergikere reagerer på allergener - derfor er det ikke bra for allergikere om de blir plassert i nærheten av en liten hund, uansett. Trodde ikke det skulle være så vanskelig å fatte.

Knøttis er 4. hunden min jeg drasser med meg stort sett over alt, inkludert togreiser som er lange eller korte. At små hunder er bedre" skal jeg ikke uttale meg om, men jeg syns at det helt klart er vanvittig mye enklere med en hund man kan ta på fanget, som ikke må ligge i midtgangen. Slipper å bli overfalt av unger og alt som er, og ikkeminst, slipper å bli ramla oppå av unger med dertilhørend uoppmerksome foreldre. Sånn rent praktisk sett, så er det veldig mye lettere å dra med seg en minihund på kollektivtransport enn en stor. Syns jeg da.

Jeg her helt med på at det er mer praktisk med liten enn med stor, sett i sammenheng med det å reise kollektivt. Det er det da ingenting å si på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk aldri opplevd at folk er allergiske eller plutselig blir det fordi vi kommer på bussen/toget. De jeg reiser med er så ærlige at de innrømmer at de ikke vil ha med hunden, og "unnskylder" seg ikke med at de plutselig har fått allergi. Dessuten fins det faktisk en del passasjerer som er oppgitt på mine vegne også, over at jeg må betale for å ha med hunden min på en så håpløs måte (skjønt, betale gjør jeg ikke på tog, da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spike og jeg resier mye kollektivt. Han er svært vant til å reise, noe jeg var glad for da jeg 1. juledag tok toget fra Holmestrand til Lysaker... Det var 2 hunder på toget, en som satt på en av de 4 plassene reservert for husdyr. Det er ikke noe stress. Værre var det med de to alkisene som satt bak oss... Han som satt bak meg dro i setet mitt hele tiden (slik at det skled ned i "ligge-stilling"), så jeg fikk fornemmelsen av å ta båt med litt høy sjø :) I tillegg sølte de øl (det beste min hund vet) på gulvet, som de bare tråkket litt utover, samt at de var ute og tok to trekk av røyken sin på hver holdeplass. Så da stinket det øl, sur, gammel sneip, jeg gynget og de hadde en høylytt diskusjon om effekten heroin har på hjernen... Da konduktøren kom sa jeg at jeg skulle av i Sandvika, og betalte for dette. Så sier tilfeldigvis han som sitter med den andre hunden at toget ikke stopper i Sandvika, slik som jeg hadde sjekket på NSB's hjemmesider. Litt stress når jeg får vite det i Asker, og stasjonen etter er Lysaker... Kom meg dit jeg skulle på et vis, men det er ikke alltid like behagelig å reise kollektivt....

Vi overlever stort sett, men fy søren så glad jeg er for å ha liten hund når vi må reise kollektivt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen dans på roser med hund i kollektivtrafikk nei...Tog har jeg tatt to ganger, den ene er beskrevet lenger opp her, og den andre var fæl fordi Ask var stressa og konduktøren var oppgitt og sur fordi hunden hadde drukket opp vannet jeg hadde med, og jeg måtte da forstå at det ikke var bae å komme å spørre om det var vann på toget, slikt skulle man tenke på før man dro. Og det hjalp ikke å beklage min dumhet med vannmangel til tusen, jeg var en teit hundeeier og hunder er teite. Basta.

Bussing er noe mer positivt, de fleste tar hund på buss, (hvertfall den ruta jeg tar oftest), selv om langdistanse med hund er umulig, og det er kjempedumt.

En gang jeg satt på bussen hjem kom det på et par med blindehunder. De satte seg, og med de store arbeidsselene med håndtak og greier er det ikke bare bare å hahunden forran seg i gulvet. Hundene la seg under setet, men da ble damen bak sur, hundene kom nesten oppi deres benplass. Hva skal man gjøre da? At man ikke liker hunder er greit, men jeg synns man kan respektere og behandle hunder som er på jobb hvertfall, bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tatt masse tog Stavanger-Oslo, og med Diego går det helt greit.. Han legger seg som regel ved beina mine, men etter en halvtime så ligger han midt i oppgangen og breier seg ut så godt han kan.

(selv om jeg prøver å flytte han tilbake, så havner han merkelig nok midt i oppgangen 20 min senere, uten å reise seg opp)

Folk sier faktisk ikke noe på det og tråkker over han samtidig som de forklarer meg hvor søt han er.

Eneste er at det blir litt mye når absolutt alle skal hilse på han.

Når jeg hadde Bull Terrier så lå hun alltid i setet ved siden av meg, og konduktøren sa aldri noe på det heller.

Eneste som var slitsomt var at en Bulle er oversosial og det går folk forbi "hundevogna" hele tiden.

Eneste jeg ikke liker er timeekspressen, det er eneste busselskapet som tar med hund og som kjører til strömstad, de har sagt selv at det er lov med hund, men hver gang vi skal på bussen blir vi nesten nektet og de sier at hvis det kommer allergikere på så blir vi kasta av.. Ett sted mellom Oslo-Strömstad.. Det hadde vært gøy..

Heldigvis har ingen reagert på hundene til nå, men så legger ingen av de andre passasjerene merke til hundene da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høsten for 2 år siden pendlet jeg 8 uker fra Oslo til Kr.sand iforbindelse med jobben og da var Toya med.

Vi tok toget mandags morgning og det var alltid deilig. Da var det nesten ingen på toget og vi hadde hunde kupeen for oss selv bortsett fra 1 gang. Da la jeg et teppe i det ene sete og lot henne ligge der. Veldig behagelig turer.

Hjem turene på fredag med full stappa tog var ikke like morsomme. Da var det gjerne flere hunder eller som vi opplevde 2 ganger - katter. Toya er helt besatt av katter ( kan ikke beskrives, hun overgår alle ! )

Så det var som regel noen slitsomme timer, men vi kom oss da helskinnet hjem også. ( men en smule litt mer varm i pappen enn nedover turen )

Sum av summarium er jeg glad jeg har lappen og kan ferdes med bil.

Det gikk greit med kollektivt, men du verden så mye mer deilig med bil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har reist Oslo-Kristiansand med Signatur-toget, og det var helt forferdelig. Her betaler man fullpris barnebillett for hunden, men det er overhodet ikke satt av plass til hunder på toget. "Dyrekupéen" består av tre seter ute i gangen, ved siden av konduktørens kontor, men hundene må ligge på gulvet i midtgangen hvis de er for store til å ligge foran beina til eierne. Og typisk nok er familiekupéen i den ene enden av vogna, mens kioskvogna er i den motsatte retningen. Dermed flyr det småbarn og foreldre i skytteltrafikk gjennom "dyrekupéen".

Da jeg gikk til anskaffelse av hund nr 2, tok jeg lappen og kjøpte varebil. Nå er tilværelsen helt utmerket for oss alle tre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har alltid gått utrolig greit med Cita, hun er rolig og snill, slapper av hele veien og bryr seg ikke om andre hunder eller stressa mennesker.

Men nå driver jeg og farter med TO stykker, og ja, Tia er en av dem. Hun er flink hun og, f.eks når vi skulle inn på toget sist fredag, og det var 5 andre hunder der. Begge mine satt pent og ventet i andre siden av vognen mens jeg prøvde å finne plass til all bagasjen min (som var data med dataveske, stor bag og tøybur). Men noen ganger mens jeg stresser fra tog til buss, eller inn og ut på tog, så kan Tia finne på å leke "drep Cita"-leken hvor det gjelder å henge i nakkeskinnet hennes slik at Cita rygger ut av båndet og stikker av og nekter å komme tilbake fordi da må hun tilbake til den skumle lillesøsteren sin også. Jeg gruer meg kjempemye til jeg skal til Hamar 2. nyttårsdag, da blir det samme reisen tilbake, bare at jeg har ti minutter på å bytte tog på Oslo s, med mindre jeg vil vente i noen timer..

Jeg syns det er værre med buss enn tog, på tog slipper du i hvert fall å finne frem pengene med en gang du stiger på, som om en hundeeier med masse bagasje ikke allerede har nok å holde styr på da liksom.

Uansett, jeg ender alltid opp gjennomsvett etter hver tur med begge hundene. Og forresten, så har jeg tatt tog nesten hver helg det siste året, både lokaltog og regiontog, og kun en ganger har jeg måtte betale for hundene på regiontog.

Man sparer en del på å ha med et lite tøybur som man putter de inn i når konduktøren skal ta betalingen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man sparer en del på å ha med et lite tøybur som man putter de inn i når konduktøren skal ta betalingen...

Evt kjøpe billetter på stasjonen og si at bikkja er liten, så du skal ikke betale for den, du skal bare sitte i hundevogna. Bestiller man på automat går det enda greiere, da slipper man faktisk å lyve :D

For jeg gidder virkelig ikke å betale barnebillett for å ha hunden min liggende skvist et eller annet sted på toget, når jeg kan slippe unna med å bare betale for meg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Evt kjøpe billetter på stasjonen og si at bikkja er liten, så du skal ikke betale for den, du skal bare sitte i hundevogna. Bestiller man på automat går det enda greiere, da slipper man faktisk å lyve :D

For jeg gidder virkelig ikke å betale barnebillett for å ha hunden min liggende skvist et eller annet sted på toget, når jeg kan slippe unna med å bare betale for meg selv.

Kjøp billett i bilettluka. Og når man kommer på toget, og de spør etter billett til hunden, setter man opp et veldig uskyldig fjes og sier "de sa at jeg ikke trengte å betale for hunden på stasjonen". :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøp billett i bilettluka. Og når man kommer på toget, og de spør etter billett til hunden, setter man opp et veldig uskyldig fjes og sier "de sa at jeg ikke trengte å betale for hunden på stasjonen". :D

Selvsagt!

Men når jeg tenker meg om, har jeg faktisk aldri blitt spurt om billett til bikkja så lenge jeg har med billett på forhånd. Selv om det selvsagt er veldig åpenbart at Tinka er høyere enn 40 cm...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det egentlig noe å utbrodere? Små hunder skiller ut allergener - allergikere reagerer på allergener - derfor er det ikke bra for allergikere om de blir plassert i nærheten av en liten hund, uansett. Trodde ikke det skulle være så vanskelig å fatte.

Alle hunder, både store og små, skiller vel ut allergener? Det er jo ingen forskjell på hvordan antistoffene fester seg på antigenene på liten kontra stor hund, eller hva? Antistoffene binder jo uansett til seg det bestemte antigenet og danner seg rundt til å bli kalt immunglobuliner. No rock science, I guess. Da er det jo opp til hver enkelt hvorvidt fagocyttene vil angripe uvedkommende basilusker. Funker ikke det, trår lymfocyttene til og gjenproduserer seg selv sånn at fagocytten igjen kan spise opp det uvedkommende. Sant? Åkei, åkei. Vi ramler inn på immunsystemet, men sant? Det er jo den andre motparten som er mer mottakelig i forhold til hva andre er. Tviler på at det har noe på størrelsen av hund og gjøre. Men dersom det har det vil jeg gjerne høre. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder, både store og små, skiller vel ut allergener? Det er jo ingen forskjell på hvordan antistoffene fester seg på antigenene på liten kontra stor hund, eller hva?

Ja, det var vel det som var poenget mitt - hvis du leste det jeg skrev, ikke bare det du ville lese.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har blitt noen turer med mine også med tog ja. Og stort sett har det gått veldig bra, bortsett fra slitsome unger som skal hele tiden forstyrre..

Den aller lengste togturen jeg har hatt alene med hundene( hadde med begge 2) var fra arendal til fauske! Turen tar tilsammen 25 timer :D Det var en smule slitsomt ja.. spesiellt siden jeg ikke fikk ha sovekupe eller det var noen særlige med lengre stopp noen sted. Par timer i Oslo m/togbytte og et i trondheim.

Hehe måtte ta med dyra når jeg skulle på do.. og hadde med meg niste til oss da, siden jeg stort sett var nødt og sitte ved sete hele veien pga hundene. Og her fikk jeg også beskjed om at hundene skulle ikke sete! :rolleyes: kan noen forklare meg hvordan man kan ha 2 tynnpelsete liggene på et kaldt toggulv? selv med medbragt pledd?? Så jeg var frekk nok til og pakke dem godt inn i et pledd og ha dem i sete ved gjevne mellomrom.. litt aveksling fra det ekkle gulvet. Dette var på dagtoget fra arendal til trondheim.

Natttoget videre var nok det verste kneika, siden jeg fikk et enda mer trangere seteplass.. og ikke mulighet og legge hundene i sete. Sååå det ente med 2 stk sovende hunder på fanget i 11 timer! Doffen var jo ikke fullt utvokst den gang, men jammen meg så blir man sliten i kroppen med et stk 5kg og et stk ca 10 kg hund sovende på fanget i så mange timer i en hard stol... Og når man selv prøver og sove :rolleyes: hihi men det gikk nå på sett og vis det også.. bortsett fra mange merkelige blikk fra andre passasjerer..

Har hatt andre turer også,og stort sett ikke møtt noen sure mennekser enda, iallefall ikke som jeg husker.. og ofte har kondoktøren vært meget hjelpsom og funnet en annen plass til meg hvis jeg har fått en som blir for trangt med dyra.

Mine er jo veldig rolig nå da, så de sover stort sett fra den tiden jeg har satt med inn i toget/bussen og til vi går ut, så fremst dem har det mykt nok .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. ja, sant nok. Men det virker ikke som allergikerene er klar over dette... De nyser betraktelig mindre om de ser en liten nuffelig hund, enn en stor hund som er overbegeistret og som er over alt.

Trur noen er mer allergisk mot synet av hunden, enn selve hunden. :) Og en stor hund synes mye mer enn en liten hund = mer å være allergisk over.

Som da jeg hadde med gamletispa mi på busstur en gang. Hu lå under setet og sov søtt kjempelenge. Vedkommende ved siden av meg hverken hostet eller nøs. Men da han oppdata at det lå en hund under setet, så starta han å nyse i ett sett. :icon_redface:

Da sitter allegien i viljen eller hodet. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...