Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine kollektive opplevelser med hund


Mirai

Recommended Posts

Vel nå har jeg ikke vært på noen lange togreiser med Turbo men reiser jo t/r Larvik rimelig ofte og har ikke vært noen som har reagert noe særlig på han hittil, eneste er noen av konduktørene er sure og noen mennesker synes det er litt skummelt å gå forbi han. Har også reist t/r trondheim med 3 chihuahuaer og da var det eneste negative at konduktøren syntes de brukte større plass enn han hadde trodd og han sa vel at det egentlig ikke skulle være så mye i midtgangen. Dette var på ett nytt tog så vi satt jo på sånn treseter og jeg hadde da 3 små bur oppå hverandre ved siden av meg (Pepper til Guro og en cc var under bordet) Men konduktøren brydde seg ikke noe spesielt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ofte praktisk med en mindre hund i enkelte situasjoner ja, det skjønner jeg. Men en liten hund skiller ut nok av allergener, nok til å plage en allergiker. Så en liten hund i kollektivtransport, er ikke nødvendigvis bedre enn en stor.

Utbroder. :)

Bittelille goldenboy er jo ikke så liten da.

Han er like liten som han tror han er! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ofte praktisk med en mindre hund i enkelte situasjoner ja, det skjønner jeg. Men en liten hund skiller ut nok av allergener, nok til å plage en allergiker. Så en liten hund i kollektivtransport, er ikke nødvendigvis bedre enn en stor.

Knøttis er 4. hunden min jeg drasser med meg stort sett over alt, inkludert togreiser som er lange eller korte. At små hunder er bedre" skal jeg ikke uttale meg om, men jeg syns at det helt klart er vanvittig mye enklere med en hund man kan ta på fanget, som ikke må ligge i midtgangen. Slipper å bli overfalt av unger og alt som er, og ikkeminst, slipper å bli ramla oppå av unger med dertilhørend uoppmerksome foreldre. Sånn rent praktisk sett, så er det veldig mye lettere å dra med seg en minihund på kollektivtransport enn en stor. Syns jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De dårligste opplevelsene jeg har hatt med hund og tog har vel stort sett vært i den perioden jeg ikke hadde førerkort, Loke var nyanskaffet og han lot enhver dødtid bli et prosjekt rundt det å "ta meg". Vi satt stort sett alene i den perioden, var visst ikke mange som ville sitte i nærheten av den store sorte hunden som knurret og glefset til eieren hele turen :)

Ellers opplevde jeg en gang med Sheila at en dame plutselig ble allergisk sånn ca 45 minutter inn i togturen. Sheila hadde da ligget rolig under setet mitt hele veien, men da han som satt på innsiden skulle ut komanderte jeg henne ut i midtgangen så han fikk seg forbi. Damen som satt ovenfor oss fikk da øye på hunden og ble brått hyperallergisk ;) Jeg satte på meg øretelefoner og overhørte dama...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utbroder. :)

Er det egentlig noe å utbrodere? Små hunder skiller ut allergener - allergikere reagerer på allergener - derfor er det ikke bra for allergikere om de blir plassert i nærheten av en liten hund, uansett. Trodde ikke det skulle være så vanskelig å fatte.

Knøttis er 4. hunden min jeg drasser med meg stort sett over alt, inkludert togreiser som er lange eller korte. At små hunder er bedre" skal jeg ikke uttale meg om, men jeg syns at det helt klart er vanvittig mye enklere med en hund man kan ta på fanget, som ikke må ligge i midtgangen. Slipper å bli overfalt av unger og alt som er, og ikkeminst, slipper å bli ramla oppå av unger med dertilhørend uoppmerksome foreldre. Sånn rent praktisk sett, så er det veldig mye lettere å dra med seg en minihund på kollektivtransport enn en stor. Syns jeg da.

Jeg her helt med på at det er mer praktisk med liten enn med stor, sett i sammenheng med det å reise kollektivt. Det er det da ingenting å si på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk aldri opplevd at folk er allergiske eller plutselig blir det fordi vi kommer på bussen/toget. De jeg reiser med er så ærlige at de innrømmer at de ikke vil ha med hunden, og "unnskylder" seg ikke med at de plutselig har fått allergi. Dessuten fins det faktisk en del passasjerer som er oppgitt på mine vegne også, over at jeg må betale for å ha med hunden min på en så håpløs måte (skjønt, betale gjør jeg ikke på tog, da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spike og jeg resier mye kollektivt. Han er svært vant til å reise, noe jeg var glad for da jeg 1. juledag tok toget fra Holmestrand til Lysaker... Det var 2 hunder på toget, en som satt på en av de 4 plassene reservert for husdyr. Det er ikke noe stress. Værre var det med de to alkisene som satt bak oss... Han som satt bak meg dro i setet mitt hele tiden (slik at det skled ned i "ligge-stilling"), så jeg fikk fornemmelsen av å ta båt med litt høy sjø :) I tillegg sølte de øl (det beste min hund vet) på gulvet, som de bare tråkket litt utover, samt at de var ute og tok to trekk av røyken sin på hver holdeplass. Så da stinket det øl, sur, gammel sneip, jeg gynget og de hadde en høylytt diskusjon om effekten heroin har på hjernen... Da konduktøren kom sa jeg at jeg skulle av i Sandvika, og betalte for dette. Så sier tilfeldigvis han som sitter med den andre hunden at toget ikke stopper i Sandvika, slik som jeg hadde sjekket på NSB's hjemmesider. Litt stress når jeg får vite det i Asker, og stasjonen etter er Lysaker... Kom meg dit jeg skulle på et vis, men det er ikke alltid like behagelig å reise kollektivt....

Vi overlever stort sett, men fy søren så glad jeg er for å ha liten hund når vi må reise kollektivt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen dans på roser med hund i kollektivtrafikk nei...Tog har jeg tatt to ganger, den ene er beskrevet lenger opp her, og den andre var fæl fordi Ask var stressa og konduktøren var oppgitt og sur fordi hunden hadde drukket opp vannet jeg hadde med, og jeg måtte da forstå at det ikke var bae å komme å spørre om det var vann på toget, slikt skulle man tenke på før man dro. Og det hjalp ikke å beklage min dumhet med vannmangel til tusen, jeg var en teit hundeeier og hunder er teite. Basta.

Bussing er noe mer positivt, de fleste tar hund på buss, (hvertfall den ruta jeg tar oftest), selv om langdistanse med hund er umulig, og det er kjempedumt.

En gang jeg satt på bussen hjem kom det på et par med blindehunder. De satte seg, og med de store arbeidsselene med håndtak og greier er det ikke bare bare å hahunden forran seg i gulvet. Hundene la seg under setet, men da ble damen bak sur, hundene kom nesten oppi deres benplass. Hva skal man gjøre da? At man ikke liker hunder er greit, men jeg synns man kan respektere og behandle hunder som er på jobb hvertfall, bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har tatt masse tog Stavanger-Oslo, og med Diego går det helt greit.. Han legger seg som regel ved beina mine, men etter en halvtime så ligger han midt i oppgangen og breier seg ut så godt han kan.

(selv om jeg prøver å flytte han tilbake, så havner han merkelig nok midt i oppgangen 20 min senere, uten å reise seg opp)

Folk sier faktisk ikke noe på det og tråkker over han samtidig som de forklarer meg hvor søt han er.

Eneste er at det blir litt mye når absolutt alle skal hilse på han.

Når jeg hadde Bull Terrier så lå hun alltid i setet ved siden av meg, og konduktøren sa aldri noe på det heller.

Eneste som var slitsomt var at en Bulle er oversosial og det går folk forbi "hundevogna" hele tiden.

Eneste jeg ikke liker er timeekspressen, det er eneste busselskapet som tar med hund og som kjører til strömstad, de har sagt selv at det er lov med hund, men hver gang vi skal på bussen blir vi nesten nektet og de sier at hvis det kommer allergikere på så blir vi kasta av.. Ett sted mellom Oslo-Strömstad.. Det hadde vært gøy..

Heldigvis har ingen reagert på hundene til nå, men så legger ingen av de andre passasjerene merke til hundene da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høsten for 2 år siden pendlet jeg 8 uker fra Oslo til Kr.sand iforbindelse med jobben og da var Toya med.

Vi tok toget mandags morgning og det var alltid deilig. Da var det nesten ingen på toget og vi hadde hunde kupeen for oss selv bortsett fra 1 gang. Da la jeg et teppe i det ene sete og lot henne ligge der. Veldig behagelig turer.

Hjem turene på fredag med full stappa tog var ikke like morsomme. Da var det gjerne flere hunder eller som vi opplevde 2 ganger - katter. Toya er helt besatt av katter ( kan ikke beskrives, hun overgår alle ! )

Så det var som regel noen slitsomme timer, men vi kom oss da helskinnet hjem også. ( men en smule litt mer varm i pappen enn nedover turen )

Sum av summarium er jeg glad jeg har lappen og kan ferdes med bil.

Det gikk greit med kollektivt, men du verden så mye mer deilig med bil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har reist Oslo-Kristiansand med Signatur-toget, og det var helt forferdelig. Her betaler man fullpris barnebillett for hunden, men det er overhodet ikke satt av plass til hunder på toget. "Dyrekupéen" består av tre seter ute i gangen, ved siden av konduktørens kontor, men hundene må ligge på gulvet i midtgangen hvis de er for store til å ligge foran beina til eierne. Og typisk nok er familiekupéen i den ene enden av vogna, mens kioskvogna er i den motsatte retningen. Dermed flyr det småbarn og foreldre i skytteltrafikk gjennom "dyrekupéen".

Da jeg gikk til anskaffelse av hund nr 2, tok jeg lappen og kjøpte varebil. Nå er tilværelsen helt utmerket for oss alle tre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har alltid gått utrolig greit med Cita, hun er rolig og snill, slapper av hele veien og bryr seg ikke om andre hunder eller stressa mennesker.

Men nå driver jeg og farter med TO stykker, og ja, Tia er en av dem. Hun er flink hun og, f.eks når vi skulle inn på toget sist fredag, og det var 5 andre hunder der. Begge mine satt pent og ventet i andre siden av vognen mens jeg prøvde å finne plass til all bagasjen min (som var data med dataveske, stor bag og tøybur). Men noen ganger mens jeg stresser fra tog til buss, eller inn og ut på tog, så kan Tia finne på å leke "drep Cita"-leken hvor det gjelder å henge i nakkeskinnet hennes slik at Cita rygger ut av båndet og stikker av og nekter å komme tilbake fordi da må hun tilbake til den skumle lillesøsteren sin også. Jeg gruer meg kjempemye til jeg skal til Hamar 2. nyttårsdag, da blir det samme reisen tilbake, bare at jeg har ti minutter på å bytte tog på Oslo s, med mindre jeg vil vente i noen timer..

Jeg syns det er værre med buss enn tog, på tog slipper du i hvert fall å finne frem pengene med en gang du stiger på, som om en hundeeier med masse bagasje ikke allerede har nok å holde styr på da liksom.

Uansett, jeg ender alltid opp gjennomsvett etter hver tur med begge hundene. Og forresten, så har jeg tatt tog nesten hver helg det siste året, både lokaltog og regiontog, og kun en ganger har jeg måtte betale for hundene på regiontog.

Man sparer en del på å ha med et lite tøybur som man putter de inn i når konduktøren skal ta betalingen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man sparer en del på å ha med et lite tøybur som man putter de inn i når konduktøren skal ta betalingen...

Evt kjøpe billetter på stasjonen og si at bikkja er liten, så du skal ikke betale for den, du skal bare sitte i hundevogna. Bestiller man på automat går det enda greiere, da slipper man faktisk å lyve :D

For jeg gidder virkelig ikke å betale barnebillett for å ha hunden min liggende skvist et eller annet sted på toget, når jeg kan slippe unna med å bare betale for meg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Evt kjøpe billetter på stasjonen og si at bikkja er liten, så du skal ikke betale for den, du skal bare sitte i hundevogna. Bestiller man på automat går det enda greiere, da slipper man faktisk å lyve :D

For jeg gidder virkelig ikke å betale barnebillett for å ha hunden min liggende skvist et eller annet sted på toget, når jeg kan slippe unna med å bare betale for meg selv.

Kjøp billett i bilettluka. Og når man kommer på toget, og de spør etter billett til hunden, setter man opp et veldig uskyldig fjes og sier "de sa at jeg ikke trengte å betale for hunden på stasjonen". :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjøp billett i bilettluka. Og når man kommer på toget, og de spør etter billett til hunden, setter man opp et veldig uskyldig fjes og sier "de sa at jeg ikke trengte å betale for hunden på stasjonen". :D

Selvsagt!

Men når jeg tenker meg om, har jeg faktisk aldri blitt spurt om billett til bikkja så lenge jeg har med billett på forhånd. Selv om det selvsagt er veldig åpenbart at Tinka er høyere enn 40 cm...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det egentlig noe å utbrodere? Små hunder skiller ut allergener - allergikere reagerer på allergener - derfor er det ikke bra for allergikere om de blir plassert i nærheten av en liten hund, uansett. Trodde ikke det skulle være så vanskelig å fatte.

Alle hunder, både store og små, skiller vel ut allergener? Det er jo ingen forskjell på hvordan antistoffene fester seg på antigenene på liten kontra stor hund, eller hva? Antistoffene binder jo uansett til seg det bestemte antigenet og danner seg rundt til å bli kalt immunglobuliner. No rock science, I guess. Da er det jo opp til hver enkelt hvorvidt fagocyttene vil angripe uvedkommende basilusker. Funker ikke det, trår lymfocyttene til og gjenproduserer seg selv sånn at fagocytten igjen kan spise opp det uvedkommende. Sant? Åkei, åkei. Vi ramler inn på immunsystemet, men sant? Det er jo den andre motparten som er mer mottakelig i forhold til hva andre er. Tviler på at det har noe på størrelsen av hund og gjøre. Men dersom det har det vil jeg gjerne høre. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder, både store og små, skiller vel ut allergener? Det er jo ingen forskjell på hvordan antistoffene fester seg på antigenene på liten kontra stor hund, eller hva?

Ja, det var vel det som var poenget mitt - hvis du leste det jeg skrev, ikke bare det du ville lese.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har blitt noen turer med mine også med tog ja. Og stort sett har det gått veldig bra, bortsett fra slitsome unger som skal hele tiden forstyrre..

Den aller lengste togturen jeg har hatt alene med hundene( hadde med begge 2) var fra arendal til fauske! Turen tar tilsammen 25 timer :D Det var en smule slitsomt ja.. spesiellt siden jeg ikke fikk ha sovekupe eller det var noen særlige med lengre stopp noen sted. Par timer i Oslo m/togbytte og et i trondheim.

Hehe måtte ta med dyra når jeg skulle på do.. og hadde med meg niste til oss da, siden jeg stort sett var nødt og sitte ved sete hele veien pga hundene. Og her fikk jeg også beskjed om at hundene skulle ikke sete! :rolleyes: kan noen forklare meg hvordan man kan ha 2 tynnpelsete liggene på et kaldt toggulv? selv med medbragt pledd?? Så jeg var frekk nok til og pakke dem godt inn i et pledd og ha dem i sete ved gjevne mellomrom.. litt aveksling fra det ekkle gulvet. Dette var på dagtoget fra arendal til trondheim.

Natttoget videre var nok det verste kneika, siden jeg fikk et enda mer trangere seteplass.. og ikke mulighet og legge hundene i sete. Sååå det ente med 2 stk sovende hunder på fanget i 11 timer! Doffen var jo ikke fullt utvokst den gang, men jammen meg så blir man sliten i kroppen med et stk 5kg og et stk ca 10 kg hund sovende på fanget i så mange timer i en hard stol... Og når man selv prøver og sove :rolleyes: hihi men det gikk nå på sett og vis det også.. bortsett fra mange merkelige blikk fra andre passasjerer..

Har hatt andre turer også,og stort sett ikke møtt noen sure mennekser enda, iallefall ikke som jeg husker.. og ofte har kondoktøren vært meget hjelpsom og funnet en annen plass til meg hvis jeg har fått en som blir for trangt med dyra.

Mine er jo veldig rolig nå da, så de sover stort sett fra den tiden jeg har satt med inn i toget/bussen og til vi går ut, så fremst dem har det mykt nok .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. ja, sant nok. Men det virker ikke som allergikerene er klar over dette... De nyser betraktelig mindre om de ser en liten nuffelig hund, enn en stor hund som er overbegeistret og som er over alt.

Trur noen er mer allergisk mot synet av hunden, enn selve hunden. :) Og en stor hund synes mye mer enn en liten hund = mer å være allergisk over.

Som da jeg hadde med gamletispa mi på busstur en gang. Hu lå under setet og sov søtt kjempelenge. Vedkommende ved siden av meg hverken hostet eller nøs. Men da han oppdata at det lå en hund under setet, så starta han å nyse i ett sett. :icon_redface:

Da sitter allegien i viljen eller hodet. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...