Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund og eier


siljestokka

Recommended Posts

Hei! Har hørt påstander om at hund og eier er ofte like.. trenger ikke være i utseende med personlighet og alt. Slik som dem med kinesisk nakenhund og andre spesielle raser, liker å skille seg ut?. Og dem som har pudler har krøllete hår selv?. Og dem som er litt halvfeite, har halvfeite hunder selv :blink: .. Menem trenger jo ikke være sånn altså.. Bare noe jeg har hørt.

eg har alltid likt bc best..

. Det som jeg kjenner meg igjen i min hund er:

-Vi er begge matglad.

-Vi er begge glad i fotball :P .. Liker å bade. kjøre akebrett og andre aktiviteter.

-Vi tar begge på oss kjefting. (Helt siden jeg var liten har jeg tatt til meg kjeft, som var ment til andre. Dette ser jeg igjen hos hunden min. Og derfor blir jeg skikkelig sur, når morra mi kjefter og skriker på noen.. Så jeg holder han litt for meg selv.)

-Jeg liker å passe på dyr, det gjør han også for han er "gjeter". (hadde kaniner før, som jeg hadde ansvaret for, så passte han på dem)

- han er utspekulert :rolleyes: . Det kan jeg også være.

-rolig hund-jeg er en rolig person. (Men kan komme ut av skallet når jeg er med personer som jeg føler meg trygg på)

-Han blir lett sjalu på andre hunder og katter.

Mye som jeg kjenner meg igjen i med hunden ;P.. Skal ikke gå innpå alt.

Så er sporsmålet:

-Kjenner du deg igjen i hunden din? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaizer og jeg er både like og ulike. Det som er mest ulikt er at han er utrolig sosial og glad i alt som går, kryper og står, mens jeg er ganske usosial og innadvendt ... Men begge to er sta, gjør mye for å få viljen vår og elsker å gå tur. :blink:

Da er vi ganske like :P

Hmm.. Visst hunden min er usikker på en situvasjon, så gjemmer han seg bare bak meg :P .. Søte lille. Mens jeg liker å "gjemme" meg bak venner/familie . :P .. Liker ikke mye folk på et sted. :S

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel. Vi kan begge bli litt på tuppa hvis det skjer mye vi ikke har kontroll over. Kontrollfrieker! Begge liker å sove lenge om morgenen, ha det passe varmt og mykt. Begge liker å gå tur i fint vær, men ikke så mye i regn. Begge har det alltid travelt. Begge er veldig sosiale og glade i å møte nye mennesker og dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange likheter hos meg og Phoebe ^_^

* Begge elsker gobiter, hehe

* Vi er rolige, litt reserverte blant fremmede.

* Begge er utrolig glad og "viltre" rundt kjente.

* Vi er begge utrolig hjemmekjære.

* både jeg og Phoebe har lett for å bli nervøse.

* vi er gneldrete

* vi liker å lære, men har ikke verdens beste tålmodighet.

* Begge elsker andre dyr, men kan være litt skeptiske til vår egen art (hun til hund og jeg til mennesker, fremmede vel og merke)

* vi liker begge å gå i skog og mark, asfalt er kjeedelig.

* begge liker å ligge lenge om morgenen

* Vi er begge utrolig lojale og gjør alt for de vi bryr oss om.

Har faktisk hørt at vi likner utssende messig også, haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akita og meg..

- Vi blir fornærma, og reagerer likt.. (vi bare går..)

- Vi blir sjalu når andre får myyye oppmerksomhet.

- Vi liker oss på sjøen.

- Og vi elsker å bade.

- Vi liker å ligge i sofaen å se på tv.

- mens sengen er god om morningen.

- Vi elsker dyr. Hamsteren og kattene er Akitas bestevenner.

- Vi har like god/dårlig tolmodighet.

- Vi liker ikkje regn.

- Hysterisk glad i fotball.

Når eg var liten så var eg ennå mer lik Akita, (sier min mor da)

Så er vel ikkje lenge før Akita og eg er kliss lik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, klart det er likheter mellom eier og hund. Er det ikke sånn at vi faller for en hund, fordi en på en måte kan kjenne igjen noen likhetstrekk av seg i den..!? Moro er det i hvert fall å høre at hund og eier er like, og det har jeg nok fått hørt før ja:)

Likheter mellom meg og Chica:

- Begge liker å møte nye folk og dyr, men begge kan også være litt sjenerte i begynnelsen..

- Begge er glad i å kose seg, og kan ligge under den gode og varme dynen en stund før vi gidder å stå opp.. en smule late til tider.. :tongue:

- Begge er glad i å gå tur i skog eller i ukjent område(å gå rundt i det samme boligfeltet er ikke så spennende alltid)

- Begge er vi glad i god mat, og vil helst ha det som smaker best..

- Ingen av oss er veldig glad i nyttårsaften(rakettene)

- Begge er vi søte, små, snodige, snille og sjarmerende(dette har jeg hørt da)

- Vi er begge veldig ivrige når vi trener.. og ikke minst stae! Å leke er også gøy.

- Vi er begge veldig hjemmekjære

- Har jeg en dårlig dag, har ofte Chica det også

Den største ulikheten mellom Chica og meg, bare for å nevne det, er at hun har en selskapsblære, mens jeg ikke har en blære som holder så lenge av gangen :tongue:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, kjempe morsom debatt!

Hmm, Nikita og jeg er litt like da..

Begge er en smule late :blink: (hehe)

Vi digger sofaen og Tv :P

Sover gjerne så lenge som mulig, i senga! (gå ned din møkkete hund! *neida*)

Kresne i hva vi liker, men det vi liker spiser vi som om det var potetgull. (forresten liker vi det)

Glad i tur men er det kaldt så dropper vi det. (Nikki vil ikke ut :P)

Vi blir fort fornerma begge to.

Vi kan av og til være (veldig) frekke.

:P

Vi liker hester også da (eller vi digger dem ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, mine to hunder har jo vidt forskjellig personlighet, så jeg kan ikke akkurat si at jeg ligner så mye på de begge på det området, men noen ting er likt da.

Likhetstrekk:

Matglade

Liker vinteren best.

Liker ikke mas.

Og kan kjefte noe fryktelig om vi finner det for godt.

I tillegg har vi litt likt utseende, vi er alle tricolour :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, vi er vel ganske like, selv om bikkja mi stort sett drar den litt lenger enn meg:

- vi er trøtte om morgenen. Dagen kan fint ventet ett par timer med å starte, i hvert fall til det har blitt skikkelig dagslys ute.

- vi er glad i å være ute (jeg tar litt værforbehold, noe bikkja synes er helt håpløst)

- vi er glad å i treffe nye mennesker, selv om jeg ikke er like glad i kroppskontakt med fremmede som bikkja mi er... Han legger seg gladelig ned på ryggen for å få kos på magen, noe jeg ikke gjør... :lol:

- vi er begge stort sett i godt humør (bikkja alltid, jeg som oftest) og er blide.

- vi er begge glad i sofakroken (den samme kroken, så det blir ofte trangt)

- han er litt mer begeistret for barn enn meg, jeg er litt mer begeistret for valper enn han.

- hundetreff og tur med andre hunder (og eiere) er det beste vi vet, begge to.

- vi er begge glad i mat, og temmelig "altetende"

Forskjeller:

- jeg liker å dusje, noe bikkja ikke kan fordra, selv om han gjerne bader ute hele året, noe jeg IKKE gjør.

- han liker lever, blodpølse, lungemos, fiskepudding og fiskeboller.

- han elsker å løpe, jeg foretrekker å gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, finnes ikke en tøddel av likhet mellom oss. Jeg er rolig og sindig, fullstendig på topp av enhver situasjon, alltid ren og velstelt. Har en enorm mengde av konsentrasjon og gjør alltid ting i riktig rekkefølge.

Sofus er super vims, hører aldri etter og har dessuten rødlig pels...

Bare spør hveeeeeem som helst, vi ligner ikke litt engang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

å ja...

Vi er begge litt sånn..kremt..mye og i overkant intense

Vi er begge lekeglade

vi har begge lett for å bli litt i overkant begeistret av filleting

vi er begge sosiale

vi er begge lettstresset

vi er skuddredde

vi sliter begge med konsetrasjonen

vi er begge sære

vi blir begge store i kjeften når vi er usikre

vi har begge den uvanen at vi kaster oss ut i ting vi ikke helt mestrer

Vi veksler begge i mellom å være hyperaktive og uberlate fortere enn vi klarer å følge selv

Vi hater begge å bli forstyrret når vi sover, da kan vi faktisk bli ganske så morske

Vi er begge mørke og slanke

vi liker begge å kose, men ikke for lenge av gangen

vi er begge alltid på utkikk etter neste eventyr eller opplevelse

vi liker begge å erte kattene

vi foretrekker begge salt og sterk mat fremfor søtt

vi har begge alltid litt for lange klør (ok, min feil :lol: )

Vi bjeffer begge mer enn vi biter

vi får begge avresjoner mot å gjøre noe vi blir tvunget til

og ikke minst: vi er begge svært glade i hverandre

Edit: skal vi ha ulikheter også? Hmmm...

Jeg har ikke samme trangen til fysisk nærkontakt med alle jeg møter som Loke

Jeg liker å dusje, han liker å plaske i vanndammer

Jeg liker ikke når det er bikkjekaldt, han gir beng i været

Jeg er ikke fullt så fascinert av doruller, og han er ikke fullt så fascinert av pc`n..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm kommer ikke på så mange likheter mellom oss men den største likheten er vel kanskje at vi begge elsker å trene selv om vi (spesielt under lp trening) ofte får beskjed om å roe oss ned, da spesielt jeg som trener, og at jeg må prøve å ha litt bedre tolvmodighet og ikke bli heelt overlykkelig hver gang bikkja klarer en liten ting, fordi da blir Turbo overlykkelig fordi han endelig fikk til den lille tingen og da må vi gjøre alt så fortfort for å gjøre mer morsomme ting og da blir det ofte litt slurving som resulterer i en good del pirkearbeid i ettertid :P

Største ulikheten er vel kanskje at han er MYE gladere i morgenene enn jeg er, og at han er utsultet om morgenen mens jeg godt kan vente en god del timer før jeg trenger mat :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, får stadig høre at jeg er lik hunden min :)

Vi er like hypre, like stae (to hoder med helt forskjellige meninger om hvordan ting skal gjøres) :rolleyes:

Vi begge ligger å sover til laaaangt uttpå dagen, og sier aldri nei hvis det skjer noe (og i mellomtiden slenger vi oss gjerne på sofaen) ^_^

Sist jeg hadde fest hjemme hos meg, fikk jeg stadig høre at bikkja var like gal som meg. Skjønner ingenting jeg... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Likheter:

Vi er begge glad i dyna

Vi liker peisen veldig godt om vinteren

Vi elsker agility

Vi er glade i godis

Vi elsker å gå på tur

Vi elsker å ligge i snøen og bare titte på stjerner (hun ruller jeg ligger)

Vi digger hundetreff

Vi synes grapefrukt kun er godt med sukker på

Vi synes hundejordet er stappa med kåte hannhunder

Vi liker å bade

Vi liker sommerferien (hytta :) )

Vi synes Oscar kan slutte å ha pøbelperioder

Kunne funnet masse mer :)

Ulikheter:

- Jeg elsker valper. Aysha synes de er noen unødvendige krek, som man bare kan ignorere. (Bare en valp hun liker, en Golden)

- Hun synes tomflasker er topp

- Jeg er sjenert i begynnelsen, for så veldig pratsom. Aysha er absolutt ikke sjenert i begynnelsen, men så bryr hun seg ikke mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...