Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Åååh, så leit å lese :icon_cry: Hun er jo såpass ung også. :cry: Dere får ta hver dag som den kommer, og så håper jeg at Tidi med hjelp av medisiner har mye (kvalitets)tid igjen enda. ☺️

  • Svar 1.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk for omtanke ❤️ Dessverre ble det ikke snakk om måneder en gang ?Tidi fikk sovne inn onsdag 13 mars ? Hun virket noe bedre på søndag og mandag etter at hun hadde fått supplerende medisin

Blondie har blitt 14 år! Hipp hipp hurra!

Tidi var tiltenkt å ha et kull hos oppdretter nå i vinter. Men før hun eventuelt skulle parres, så skulle hun ta ultralyd av hjertet da det er dukket opp en del unge kelpier med hjertefeil. På vei til

Posted Images

Skrevet (endret)
On 3/3/2019 at 7:49 PM, simira said:

Uff, så trist å høre! Du må jo være helt fortvilet. Herlige Tidi! Håper hun med riktig behandling(?) og hensyn har en stund igjen enda!

On 3/3/2019 at 8:25 PM, pippin said:

Neiiii :( uff så leit å høre! Hun er jo så herlig! Kunne aldri sett for meg noe sånt da jeg møtte henne ❤️ Håper dere nyter tiden godt sammen og at dere får vite litt mer når dere får snakket med spesialisten...

4 hours ago, Artemis said:

Åååh, så leit å lese :icon_cry: Hun er jo såpass ung også. :cry: Dere får ta hver dag som den kommer, og så håper jeg at Tidi med hjelp av medisiner har mye (kvalitets)tid igjen enda. ☺️

1 hour ago, Zappa said:

Jeg sender ALT av de varmeste tankene jeg har til deg og Tidi❤️

Tusen takk for all omtanke ❤️ 

Ja, det hele kom som et sjokk for meg. Samme dagen vi drog til veterinæren hadde jeg egentlig planlagt å dra på agilitytrening. Ingen av symptomene hennes var så ille i mine øyne at jeg tenkte det var så kritisk. Men i siste øyeblikk ble det veterinæren istedenfor. Først var det veldig vondt at det hele kom så brått på. Men nå når jeg tenker på det er jeg egentlig litt glad for det. For Tidi sin del er det ihvertfall det beste.

hunder-6.thumb.jpg.e16c6cf6ad3c5188fe6bcaa1450e347f.jpg

Tenk at hun i sommer var med på teltur i flere dager med lange turer mellom hvert sted vi slo camp. Ene dagen gikk vi over 20 km! Jeg kan ikke huske om Tidi var noe sliten den dagen. Kanskje det bare var en litt mer vanlig, rolig hund vi hadde ved rasteplassen den kvelden ? Men dagen etter var hun full av energi igjen! Som om dagen før og aktiviteten hun da hadde fått aldri hadde skjedd. Uken etter drog vi til Lofoten. Tidi var med på fjellturer nesten hver dag! Hun løp opp og ned fjellene uten noen problemer, og igjen var hun klar hver dag for nye aktiviteter, uansett hvor langt (eller høyt) vi hadde gått dagen før. Etter sommerferien startet vi på noen agilitykonkurranser hvor Tidi leverte noen av sine beste løp. Jeg har mimret litt i det siste og sett på videoer av løpene hennes, og hun har fart altså :D I tillegg startet vi bruks for første gang og der jobbet hun seg gjennom lydigheten, feltsøket og sporet uten å viste noen tegn til at hun var sliten. I høst har vi trent litt agility, gått litt på ski og gått masse turer. Tidi har kost seg og vært tilsynelatende helt frisk. Senest for ca en måned siden var hun med på skitur og løp og løp som om ingenting var galt. For under en måned siden var hun med på agilitytrening, dog med litt lite energi. Men hun var med og koste seg!  Det er den siden jeg er glad for. At hun har fått leve et godt og aktivt liv nesten helt til siste slutt ❤️ 

hunder-7.thumb.jpg.c2d2795351dff25679138232b13cb329.jpg

Takk til @pippin for de vakre bildene!

 

Endret av MegaMarie
  • Sad 1
Skrevet (endret)
9 hours ago, Malamuten said:

Så utrolig leit å høre? håper hun kommer seg igjen og har flere fine år foran seg enda❤

1 hour ago, Shlush said:

❤️❤️ Trist lesing. God bedring Tidi ❤️

Takk begge to ❤️

Det er nok dessverre ikke snakk om år. I går var vi hos hjertespesialisten vi var hos i august da vi tok ultralyd av hjertet hennes og fant en liten hjertefeil. Jeg ville tilbake til han i og med at han hadde sett hjertet hennes før, og fordi det var mye som var uklart etter forrige timen hos veterinæren og ting hadde gått så fort. Jeg tenkte kanskje og at denne veterinæren hadde noe høyere kompetanse på akkurat dette området. I tillegg er han veldig snill med hundene, tar seg god tid og sjekker ting skikkelig og flink til å forklare ting på en rolig og forståelig måte. Han var enig i diagnosen til den forrige veterinæren, det var DCM. Oppdretteren min var usikker på denne diagnosen da forrige veterinær sa det kun var høyre side av hjertet som hadde vokst. Veterinæren vi var hos i går sa det var hele hjertet som hadde vokst. Han syntes ikke sykdomsforløpet hennes var rart. DCM går veldig fort sa han, så at jeg først merket noe for 3 uker siden og ikke merket noe før, det var ikke rart. I tillegg var hele formen på hjertet typisk for DCM, et stort og rundt hjerte. Årsaken var høyst sannsynlig genetisk. Jeg spurte om prognosene, og han sa 3 måneder var gjennomsnittet fra hunden ble diagnotisert med hjertesvikt til den ble såpass dårlig at den måtte avlives. Det var noen hunder han hadde sett som hadde levd i 6 måneder, og han sa man vet aldri. Men jeg forbereder meg på det værste, og håper på det beste. 

 

Endret av MegaMarie
  • Sad 14
Skrevet

Ånei? stor klem til deg, håper formen hennes er forholdsvis oppegående så lenge det varer og at dere får kost dere så mye som mulig med tiden dere har❤❤

  • Like 1
Skrevet

Huff så utrolig fælt. Vil bare si at jeg føler inderlig med deg, og vet hvordan du har det. Min hund, som også var superaktiv og frisk, ble plutselig slapp, og til min store forbauselse ble hun diagnostisert med IMHA, immunmediert hemolytisk anemi. Prognosene var veldig dårlige, men de hundene som fikk tidlig behandling og viste bedring de tre første ukene, overlever normalt sett, kunne jeg lese på nett. Aska responderte supert på medisinene, og ble seg selv igjen. Jeg merket etterhvert bivirkninger av medisinen, kortison, i form av at hun mistet muskler og ble enda sultnere enn hun normalt er. Men jeg følte jeg ganske sikker på at hun kom til å bli helt frisk. Jeg tenkte at hun kanskje kom til å bli 10 år istedenfor 12 år.. Plutselig ble hun dårlig igjen. Kjempedårlig. Hun hadde også masse væske i buken. For å gjøre en lang historie kort, så endte det med at hun døde av blodforgiftning (etter å ha gjennomgått en operasjon hvor de fjernet milten i et forsøk på å berge henne, den viste seg å ha fått en svulst som de mente hadde utviklet seg bare det siste døgnet). Uken før var hun med på 4 rideturer... Hun fikk IMHA 31 oktober 2018, 11 januar 2019 så mistet jeg henne. Jeg planla også et valpekull, heldigvis ble det ikke noe av det, da dette mest sannsynlig også var genetisk...

Skrevet

Uff dette var grusomt trist å lese ? Fine Tidi. Stor klem til deg MegaMarie, krysser fingrene for at den tiden dere har igjen blir så god som det er mulig å få den ?

Skrevet (endret)
On 3/5/2019 at 10:11 AM, Malamuten said:

Ånei? stor klem til deg, håper formen hennes er forholdsvis oppegående så lenge det varer og at dere får kost dere så mye som mulig med tiden dere har❤❤

On 3/5/2019 at 11:10 AM, Tyttebæra said:

Huff, dette var trist å lese.  :cry: Håper dere får kost dere mye den siste tiden dere har igjen. :heart:

On 3/5/2019 at 3:10 PM, trill said:

Så trist å lese! Alle gode tanker til dere, håper dere får en fin siste tid :heart:

Takk alle sammen ❤️ 

21 hours ago, MarieR said:

:console: Uff, dette må jo være enhver hundeeiers verste mareritt :( Fine, kule Tidi. 

Da jeg skulle til veterinæren tenkte jeg den verste beskjeden jeg kunne fått var at hun måtte avlives på stedet. Den beskjeden vi fikk var den nest verste ? Men ja, noen ganger tror jeg at det hele bare er et skikkelig vondt mareritt.  

17 hours ago, Ingidano said:

:hug: 

Mistet min første hund til hjertesvikt, vet så altfor godt hva du gjennomgår nå. 

Uff, så trist ? Var din hund og ung da det skjedde?

16 hours ago, Sofie & Aska said:

Huff så utrolig fælt. Vil bare si at jeg føler inderlig med deg, og vet hvordan du har det. Min hund, som også var superaktiv og frisk, ble plutselig slapp, og til min store forbauselse ble hun diagnostisert med IMHA, immunmediert hemolytisk anemi. Prognosene var veldig dårlige, men de hundene som fikk tidlig behandling og viste bedring de tre første ukene, overlever normalt sett, kunne jeg lese på nett. Aska responderte supert på medisinene, og ble seg selv igjen. Jeg merket etterhvert bivirkninger av medisinen, kortison, i form av at hun mistet muskler og ble enda sultnere enn hun normalt er. Men jeg følte jeg ganske sikker på at hun kom til å bli helt frisk. Jeg tenkte at hun kanskje kom til å bli 10 år istedenfor 12 år.. Plutselig ble hun dårlig igjen. Kjempedårlig. Hun hadde også masse væske i buken. For å gjøre en lang historie kort, så endte det med at hun døde av blodforgiftning (etter å ha gjennomgått en operasjon hvor de fjernet milten i et forsøk på å berge henne, den viste seg å ha fått en svulst som de mente hadde utviklet seg bare det siste døgnet). Uken før var hun med på 4 rideturer... Hun fikk IMHA 31 oktober 2018, 11 januar 2019 så mistet jeg henne. Jeg planla også et valpekull, heldigvis ble det ikke noe av det, da dette mest sannsynlig også var genetisk...

Huff, ja! Det er helt rart at det skal gå så fort. Jeg snakket nettopp med en venninne på telefonen som var på besøk uken før jeg drog til veterinæren med henne. Hun syntes heller ingen av symptomene hun hadde var så ille at man skulle tro hunden var dødsyk. Jeg kjenner godt igjen det du snakker om at du først kanskje bare får en hund som dør i litt tidligere alder enn man forventet. Da hun ble diagnotisert med hjertesvikt i sommer tenkte jeg som deg, at hun kanskje ville bli 9-10 år istedenfor 12. Og nå å få vite at hun tvilsomt kommer til å bli mer enn 6 år ?

5 hours ago, roxie88 said:

Uff dette var grusomt trist å lese ? Fine Tidi. Stor klem til deg MegaMarie, krysser fingrene for at den tiden dere har igjen blir så god som det er mulig å få den ?

3 hours ago, Marie said:

Stor klem herfra også! ?

Utrolig triste nyheter!

1 hour ago, Sanne said:

Så trist ❤️❤️ 

Sender over mange klemmer ❤️ 

Takk ❤️ 

I morgen skal vi på oppfølgingstime hos veterinæren. Da får vi se om vi kanskje skal øke dosen med hjertemedisiner. Buken hennes er ganske stor enda, men har gått ned litt. Vi har gått en rolig kort tur både i dag og i går hvor hun koste seg. I går trente vi også litt :)  Jeg prøvde å lære henne å rydde bamsene sine oppi lekekurven sin. Ellers får hun masse kos og god mat om dagen ? Det skal ikke stå på matlysten hennes ihvertfall!

Endret av MegaMarie
Skrevet
15 hours ago, Ingidano said:

5 år, så ja, vil si ung. 

Samme som Tidi da ? Forferdelig når de skal forlate oss så urettferdig tidlig.

  • Sad 1
Skrevet

I dag var vi ute å grillet pølser på bål sammen med @Kristiin. Tidi virket veldig glad for å treffe vennene sine igjen og hadde mye mer energi i dag enn hun har hatt de siste dagene ? 

hunder-24.jpg.bb5f58028bec25efbf78af8e0b30d574.jpg

Etterpå var vi på på kontrolltime hos veterinæren. Pulsen hennes har gått litt ned, så det er bra! :) Den var på 190-200 tidligere, nå var den på 180. Jeg syns hun har mistet en del væske i buken, og er generelt blitt tynnere, litt for tynn. Men vekten hadde økt siden sist. Kan være det bare var fordi hun hadde spist før vi drog til veterinæren. Jeg skal følge med på pulsen og pusten hennes litt fremover for å se om den går ned etterhvert som medisinene virker bedre og bedre, forhåpentligvis. 

  • Like 8
Skrevet
12 hours ago, Shlush said:

Håper du og Tidi får mange flotte dager fremover❤️

Hvilken veterinær/klinikk bruker du?

Takk ❤️

Vi bruker Heimdal dyreklinikk som oftest. Men vi var også innom Byåsen for den første ultralyden av hjertet og jeg drog innom Stjørdalen for ultralyd nummer 2. Det var der vi tok ultralyd i august. 

Skrevet

Så trist å lese, Marie ? Håper du får til å nyte tiden fremover sammen med henne og skape flere fine minner. ❤️ 

Skrevet

Så trist ? Jeg føler veldig med deg. Det er så vondt å være i den situasjonen du er nå og. Håper dere får noen fine dager sammen ❤️

Skrevet (endret)

Takk for omtanke ❤️

Dessverre ble det ikke snakk om måneder en gang ?Tidi fikk sovne inn onsdag 13 mars ?

Hun virket noe bedre på søndag og mandag etter at hun hadde fått supplerende medisiner på lørdag. Mandag kveld klarte hun ikke å spise opp all maten sin, det virket rett og slett som at det var veldig slitsomt for henne. Jeg måtte reise bort mandagskveld til tirsdagskveld. Mens jeg var borte ble hun passet av roomien min som holdt meg oppdatert hele tiden. Tirsdag hadde hun heller ikke klart å spiste opp frokosten sin, men fullførte den senere på dagen. Da jeg kom hjem tirsdagskveld pustet hun veldig tungt og klarte heller ikke å spise opp maten sin. I tillegg var hun veldig bleik i tannkjøttet. Den natten tenkte jeg at vi måtte dra rett til veterinæren morgenen etter og la henne slippe. Men i løpet av natten ble hun litt bedre og pustet mindre tungt. Dagen etter klarte hun heller ikke å spise opp all maten på en gang, men virket ellers litt piggere enn dagen før. På tur var hun til og med litt giret. Hun fikk seg et bittelite feltsøk og det virket det som hun likte kjempe godt! ☺️ Men hun var fremdeles veldig bleik i tannkjøttet, og jeg skulle reise bort dagen etter igjen, så jeg turte ikke helt å dra uten å ha hørt med veterinæren. Da jeg kom inn sa veterinæren at hun hadde fått enda mer væske i buken siden sist, og det på tross av at hun nå gikk på veldig mye vanndrivende medisiner. Det tydet rett og slett på at medisinene ikke hjalp eller at væsken kom for fort til at medisinene kunne få det unna. Veterinæren sa vi kunne tappe væsken, men ettersom jeg visste hvor fort den hadde oppstått første gangen, så ville jeg ikke utsette henne for en slik påkjenning når jeg visste det bare var snakk om å få noen dager ekstra med henne. Veterinæren sa også at det ville være en stor risiko og hun kunne gå inn i sjokk av det. Så valget var enkelt. Det skulle vi ikke gjøre. Veterinæren sa at det bare ville bli tyngre og tyngre for henne og hun ville anslå at hun hadde noen dager igjen før hun ville være så sliten at det ikke var noen tvil. Så jeg valgte å la henne slippe mens hun enda hadde det noen lunde greit. Jeg hadde også tanker på slutten om hvilket liv det egentlig var for hun lenger. I hodet var hun samme ivrige, unge hunden som gjerne ville løpe og trene. Det var bare kroppen som ikke klarte å henge med på det hodet så gjerne ville.

hunder-17.jpg.299c823c826a44b7c9e9e1a15754120c.jpg

Etter en del veterinærbesøk i det siste hvor det har skjedd litt ekle ting så har ikke Tidi ville gått like frivillig inn til veterinæren. Så jeg spurte om vi kunne få gjøre det i bilen. Det gikk helt fint. Så jeg tok Tidi med meg ut i bilen, og hun hoppet glad og lykkelig inn og trodde nok at vi endelig skulle kjøre hjem fra den ekle veterinæren. Hun fikk spise så mye godbiter hun ville og fikk masse kos. Så sovnet hun inn i fanget mitt ❤️

Tidi.thumb.jpg.b96e3fd2bbe764f5ab1274df9e36d7d7.jpg

Endret av MegaMarie
  • Sad 26
Skrevet

Nå sitter tårene løst her ? Så utrolig trist at det ble sånn, fineste Tidi ? Skal klemme litt ekstra på mine hunder i kveld, skremmende hvor fort de plutselig kan bli så syke ? Sov godt Tidi, stor klem til deg MegaMarie ?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...