Blondie & Tidi

[MegaMarie]

Lenge siden jeg har skrevet her! Siden sist har Tidi startet et par agility hopp konkurranser til med mindre heldige resultater, men vi er nå på vei et sted! Vi sliter enda med slalåmen på konkurranse, at hun skal ta den på første forsøk i en bane etter masse fullfart ved andre hinder først. Jeg tror hun er for heit og det å da skulle samle seg for å ta slalåmen blir litt vanskelig for henne. Det er fremdeles 2 agilitystevner igjen før sesongen er over, men jeg har ikke helt klart å bestemme meg for om vi skal starte eller ikke. På en side føler jeg at vi har kommet et stykke og slalåmen er bedre, hun tok den faktisk på første forsøk på den ene konkurransen vi gikk for litt siden. På en annen side føler jeg at det er veldig urettferdig ovenfor henne å starte når hun enda er så ustabil i slalåmen i bane. Hmm, jeg får tenke på det. Påmeldingsfristen for den første konkurransen er i morgen.

Video fra agilitykonkurransene

 

 

 

  

Ellers har sommeren bestått av mye trening på løpende felter! For spesielt interesserte er det bare å sjekke ut youtube kanalen vår for videoer på det. Vi har nå begynt å trene på full stige, men er langt i fra ferdig. Ferien i år har bestått av tur på østlandet med telt. Begge hundene var med på en tre dagers tur på over 40 km, hvor vi gikk 20 av de km på en dag. Blondie var tydelig sliten og haltet litt smått ene dagen, men etter en uke med turer i hennes tempo og lengde så er hun nå helt bra igjen Det var nok den siste lange turen for henne. Tidi derimot ble med til Lofoten og gikk mange fine turer i fjellet der en uke, med noen hvile dager innimellom. Hun var også litt halt en dag, så jeg tror rett og slett de ikke var vandt med den turmengden og ble litt stiv og støl i muskler kanskje. Tidi kom seg også fort heldigvis. 

Fremover blir det litt konkurranser av ymse slag og jeg må bare samle tankene mine litt. Blondie skal starte rally lydighet klasse 3 og jeg må notere meg ned ting vi må trene på:

- Stå under marsj (her kan hun flytte seg litt mens jeg går rundt henne)
- Rygge 3 steg bakover (denne er hun veldig flink på, men vi må jobbe litt til med den så den sitter skikkelig!)
- Inn i front og rygg (her må vi bare sikre at hun ikke setter seg før ryggingen, og at hun husker rygge-kommandoen)
- Stå, gå i fra berøring (denne har vi ikke trent på i det hele tatt! Den kan bli vanskelig med en liten hund)
- Sitt - 1 steg direkte stå - 2 steg sitt - 3 steg direkte dekk (denne har jeg ikke testet ut enda, men hun skal i teorien klare den)
-Sidebytte synkront venstre/høyre (aldri prøvd før, så det må prøves ut)
- Sidebytte bak (denne er hun flink til fra høyre til venstre, men verre den andre veien)
- Helt om mot hverandre (tror hun skal klare denne, men jeg må teste det ut)
- Sitt - Sidebytte - Sitt (denne er vanskelig da utgangsstillingen på høyre side ikke sitter helt enda)

En god del jobb enda! Tidi har enda mer å jobbe med før Elite, men det orker jeg ikke å tenke på helt enda  Vi må fokusere på andre sporter først. 

 

Endret 4. August 2018 av MegaMarie

[Garp]

Jeg ville meldt på konkurranse og trent mye slalom før konkurransene. Selv trener jeg vanskelige innganger fra den siden vips er litt usikker på. Og felt.. løpende felt fra valpestadie. Fnis. 

Å begynne fra scratch igjen gir mange fordeler synes jeg. Større forståelse og fart. Kjør på ??

[MegaMarie]

13 hours ago, Garp said:

Jeg ville meldt på konkurranse og trent mye slalom før konkurransene. Selv trener jeg vanskelige innganger fra den siden vips er litt usikker på. Og felt.. løpende felt fra valpestadie. Fnis. 

Å begynne fra scratch igjen gir mange fordeler synes jeg. Større forståelse og fart. Kjør på ??

Blir å melde på første stevnet, lørdag ihvertfall. Så får jeg se hva jeg gjør med det neste ? Takk for råd ?

Endret 5. August 2018 av MegaMarie

[MegaMarie]

Ja, i sommer har jo også Tidi rukket å fylle 5 år! 

Tidi syntes det var kjipt å ta oppstillingsbilder og skulle heller ønske vi kunne ta bilder av henne i sitte bamse positur 

Og Blondie har blitt enda gråere i håret 

Vi var på trening og deretter en liten luftetur med @Kristiin. Vi tenkte vi skulle ta et kult bilde av at hundene løp mot kameraet. Det gikk ikke så bra 

Det er en som vet hvordan det skal gjøres, nemlig Blondie  Den mest fotogene hunden i verden! Haha, hun poserer så mye når jeg tar frem kameraet!

 

[mushi]

Så søte de er! Gøy med gammel hund som konkurrerer. I sommer vant en hund på 12 år i klasse 3 om jeg husker rett. Veldig artig! 

[Wilhelmina]

On 25.6.2018 at 7:16 AM, MegaMarie said:

Hahaha, jeg blir flau hver gang jeg leser de første sidene i denne tråden igjen ? Men ja, det er morsomt at tråden er så gammel! 

Jeg ble så facinert at jeg måtte starte på begynnelsen, men på side 9 klarte jeg ikke spenningen lenger. Ble hun utstillingschampion eller ei?! Så jeg juksa meg inn på dogweb, og det viste det seg at det ble hun jo absolutt - på side 10!  

[MegaMarie]

1 hour ago, mushi said:

Så søte de er! Gøy med gammel hund som konkurrerer. I sommer vant en hund på 12 år i klasse 3 om jeg husker rett. Veldig artig! 

Ja, det er så moro! Det er mange som ikke tror oss når vi sier alderen. Blondie var nesten der, hun var nesten 13 og vant klasse 2  i vår!

17 minutes ago, Wilhelmina said:

Jeg ble så facinert at jeg måtte starte på begynnelsen, men på side 9 klarte jeg ikke spenningen lenger. Ble hun utstillingschampion eller ei?! Så jeg juksa meg inn på dogweb, og det viste det seg at det ble hun jo absolutt - på side 10!  

Hahah  Ja, jeg lagde jo det hele til en såpeserie med spenning der! Men jaggu ble hun tilslutt utstillingschampion OG Norsk vinner på en gang Det var moro det! Vi fikk høre en gang at vi måtte nok dra til Harstad eller en NKK utstilling langt oppi nord for å få storcertet. Da var det gøy å slå til på Norges største NKK utstilling og få storcertet der

[MegaMarie]

Tidi var tiltenkt å ha et kull hos oppdretter nå i vinter. Men før hun eventuelt skulle parres, så skulle hun ta ultralyd av hjertet da det er dukket opp en del unge kelpier med hjertefeil. På vei til timen for ultralyd tenkte jeg at dette går jo fint, hun har jo ingen hjertefeil. Jeg hadde vel merket om hun hadde det. Men så har jeg hørt om hunder som har virket helt frisk som plutselig har fått hjerteproblemer og dødd, så det at jeg føler hun er frisk har nok ingenting å si. Dermed streifet tankene mot hva hvis hun har noe? Da skulle jeg egentlig ønske jeg levde i uvitenheten om det. At jeg kunne ha henne i flere år uten at det dukket opp problemer og vi levde livet, før hun plutselig en dag kanskje fikk problemer. Ikke vite flere år på forhånd før hun får symptomer at hun har en hjertefeil. 

Da vi kom inn til veterinæren gjorde han først en vanlig sjekk over henne. Han så på ørene, øyne, tenner og tannkjøtt før han lyttet til hjertet med stetoskop. Han lyttet lenge, mye lenger enn hva de vanligvis gjør på en kontroll når man tar vaksine. Mens han lytter spør han meg:

Veterinæren: "Har du fått noen kommentar på hjertet hennes før?"
Jeg: "Nei, hva da? Lurer du på hvorfor vi er her?"
Veterinæren: "Nei, jeg lurer på om du har fått en kommentar på hjertet hennes før?"
Jeg: "Nei, det har vi ikke. Jeg skal sjekke hjertet hennes med tanke på potensielt avl da det er dukket opp flere unge kelpier med bilyd på hjertet."
Veterinæren: "Ja, for hun har en bilyd på hjertet."

Jeg hadde ikke trodd han kom til å si det. For under 1 år siden var vi til veterinæren for vaksine og da lyttet de på hjertet. Det er jo standard nesten uansett hva man gjør hos veterinæren at de lytter til hjertet, så det er godt mulig de lyttet på det i vinter da vi var inne med en knekt klo. Jeg har også hørt at hunden gjerne ikke får bilyd på hjertet før flere år etter at det er oppdaget en lekkasje på ultralyd, så jeg trodde virkelig ikke han kunne høre noe nå. Jeg hadde et lite håp om at han hadde hørt feil. Samtidig har jeg hørt om tilfeller hvor hjertespesialist har hørt bilyd på hjertet til en hund, og eier har vært hos sin vanlige veterinær og informert om bilyden, hvorpå deres vanlige veterinær ikke har klart å høre den. Kanskje man må være spesialist for å faktisk høre den såpass tidlig? 

På ultralyden forklarte han litt hva vi så. Hjertet består av flere kammer, og mellom hvert kammer er det klaffer som åpnes og lukkes for at blodet skal pumpes rundt til hvert kammer og deretter videre ut i kroppen. Klaffen mellom venste forkammer og venstre hjertekammer har en påleiring på mitralklaffen, som gjør at klaffen ikke er helt tett når den skal være tett. Dette fører til noe blodstrøm går feil vei, og det er dette som skaper bilyden. Med tiden vil hjertet kompenserer for denne feilen med å vokse i størrelse. Dette har ikke skjedd hos Tidi enda, men det kan/vil skje med årene. Slik det er nå merker hun ingenting og jeg merker ingenting på henne. Men vi skal årlig inn til sjekk av hjertet for å se om hun eventuelt vil trenge medisiner. Veterinæren anslo at hun kanskje ville trenge medisiner om 2 år og nevnte noe om at hun høyst sannsynlig ville leve i 4 år til ihvertfall. 4 år til?? Da er hun bare 9 år gammel!  Jeg trodde Tidi skulle bli en kjempe gammel hund! 9 år på en kelpie føles ut som ingenting! 

Det er helt sprøtt hvordan jeg tidligere på dagen hadde svart på en mail med spørsmål fra en som var interessert i valp etter Tidi. Hvordan jeg dagen før ultralyden hadde vært innom Dogweb for å sjekke opp en dommer som hadde dømt oss i en konkurranse, og Tidi så tilsynelatende frisk ut med de data som lå der inne; HD A, AD A og ingen patella. Men nå står det en positiv hjerteundersøkelse, MMVD (myxomatøs mitralklaffdegenerasjon). Det er skummelt hvor fort ting kan forandre seg.

Så kanskje det ikke hadde vært så lurt å være uvitende til det. Nå kan hun i det minste få medisiner med en gang man ser at hun trenger det, noe som potensielt kan forlenge livet hennes. Jeg er utrolig glad for at dette er noe som det begynner å bli fokus på i kelpie avlen og at det blir tatt tak i så tidlig. Jeg håper vi aldri kommer dit at kelpien blir en rase hvor det er vanskelig å få tak i en hund uten hjertefeil. Tidi skal selvfølgelig ikke brukes i avl. 

Endret 10. August 2018 av MegaMarie

[Garp]

9 timer siden, MegaMarie skrev:

Tidi var tiltenkt å ha et kull hos oppdretter nå i vinter. Men før hun eventuelt skulle parres, så skulle hun ta ultralyd av hjertet da det er dukket opp en del unge kelpier med hjertefeil. På vei til timen for ultralyd tenkte jeg at dette går jo fint, hun har jo ingen hjertefeil. Jeg hadde vel merket om hun hadde det. Men så har jeg hørt om hunder som har virket helt frisk som plutselig har fått hjerteproblemer og dødd, så det at jeg føler hun er frisk har nok ingenting å si. Dermed streifet tankene mot hva hvis hun har noe? Da skulle jeg egentlig ønske jeg levde i uvitenheten om det. At jeg kunne ha henne i flere år uten at det dukket opp problemer og vi levde livet, før hun plutselig en dag kanskje fikk problemer. Ikke vite flere år på forhånd før hun får symptomer at hun har en hjertefeil. 

Da vi kom inn til veterinæren gjorde han først en vanlig sjekk over henne. Han så på ørene, øyne, tenner og tannkjøtt før han lyttet til hjertet med stetoskop. Han lyttet lenge, mye lenger enn hva de vanligvis gjør på en kontroll når man tar vaksine. Mens han lytter spør han meg:

Veterinæren: "Har du fått noen kommentar på hjertet hennes før?"
Jeg: "Nei, hva da? Lurer du på hvorfor vi er her?"
Veterinæren: "Nei, jeg lurer på om du har fått en kommentar på hjertet hennes før?"
Jeg: "Nei, det har vi ikke. Jeg skal sjekke hjertet hennes med tanke på potensielt avl da det er dukket opp flere unge kelpier med bilyd på hjertet."
Veterinæren: "Ja, for hun har en bilyd på hjertet."

Jeg hadde ikke trodd han kom til å si det. For under 1 år siden var vi til veterinæren for vaksine og da lyttet de på hjertet. Det er jo standard nesten uansett hva man gjør hos veterinæren at de lytter til hjertet, så det er godt mulig de lyttet på det i vinter da vi var inne med en knekt klo. Jeg har også hørt at hunden gjerne ikke får bilyd på hjertet før flere år etter at det er oppdaget en lekkasje på ultralyd, så jeg trodde virkelig ikke han kunne høre noe nå. Jeg hadde et lite håp om at han hadde hørt feil. Samtidig har jeg hørt om tilfeller hvor hjertespesialist har hørt bilyd på hjertet til en hund, og eier har vært hos sin vanlige veterinær og informert om bilyden, hvorpå deres vanlige veterinær ikke har klart å høre den. Kanskje man må være spesialist for å faktisk høre den såpass tidlig? 

På ultralyden forklarte han litt hva vi så. Hjertet består av flere kammer, og mellom hvert kammer er det klaffer som åpnes og lukkes for at blodet skal pumpes rundt til hvert kammer og deretter videre ut i kroppen. Klaffen mellom venste forkammer og venstre hjertekammer har en påleiring på mitralklaffen, som gjør at klaffen ikke er helt tett når den skal være tett. Dette fører til noe blodstrøm går feil vei, og det er dette som skaper bilyden. Med tiden vil hjertet kompenserer for denne feilen med å vokse i størrelse. Dette har ikke skjedd hos Tidi enda, men det kan/vil skje med årene. Slik det er nå merker hun ingenting og jeg merker ingenting på henne. Men vi skal årlig inn til sjekk av hjertet for å se om hun eventuelt vil trenge medisiner. Veterinæren anslo at hun kanskje ville trenge medisiner om 2 år og nevnte noe om at hun høyst sannsynlig ville leve i 4 år til ihvertfall. 4 år til?? Da er hun bare 9 år gammel!  Jeg trodde Tidi skulle bli en kjempe gammel hund! 9 år på en kelpie føles ut som ingenting! 

Det er helt sprøtt hvordan jeg tidligere på dagen hadde svart på en mail med spørsmål fra en som var interessert i valp etter Tidi. Hvordan jeg dagen før ultralyden hadde vært innom Dogweb for å sjekke opp en dommer som hadde dømt oss i en konkurranse, og Tidi så tilsynelatende frisk ut med de data som lå der inne; HD A, AD A og ingen patella. Men nå står det en positiv hjerteundersøkelse, MMVD (myxomatøs mitralklaffdegenerasjon). Det er skummelt hvor fort ting kan forandre seg.

Så kanskje det ikke hadde vært så lurt å være uvitende til det. Nå kan hun i det minste få medisiner med en gang man ser at hun trenger det, noe som potensielt kan forlenge livet hennes. Jeg er utrolig glad for at dette er noe som det begynner å bli fokus på i kelpie avlen og at det blir tatt tak i så tidlig. Jeg håper vi aldri kommer dit at kelpien blir en rase hvor det er vanskelig å få tak i en hund uten hjertefeil. Tidi skal selvfølgelig ikke brukes i avl. 

Utrolig trist å høre om Tidi! Bilyd på hjertet er ingen morsom beskjed å få. Men håper virkelig du får mange fine år sammen henne tross alt. 

[Raksha]

Ååh  Det var en kjip beskjed å få. Håper virkelig hun får et langt og fint liv uten at dere merker noe til hjertefeilen. <3  

 

[Ia]

Ååå!! Håper du får ha henne frisk og rask i mange, mange år til 

[Wilhelmina]

Trist at hun ikke kan brukes i avl  Jeg vet ikke om dette er samme hjertefeilen som cavalieren er utsatt for, men isåfall er ikke en symptomfri bilyd noe å tenke på i det hele tatt. Kos deg med henne og lev som normalt, så tar du heller bekymringene når den tid kommer. Lettere sagt enn gjort, jeg vet... 

[Tyttebæra]

Så leit med hjertet hennes. Håper hun får bli en gammel dame likevel.

Hva er alvorlighetsgraden siden veterinæren anslo at hun vil trenge medisiner allerede om 2 år? Har en niåring her nå som enda lever i beste velgående uten medisiner med sine lekke klaffer. Har fått høre at dette er noe mange dør med, ikke av.

[MegaMarie]

13 hours ago, Garp said:

Utrolig trist å høre om Tidi! Bilyd på hjertet er ingen morsom beskjed å få. Men håper virkelig du får mange fine år sammen henne tross alt. 

 

13 hours ago, Raksha said:

Ååh  Det var en kjip beskjed å få. Håper virkelig hun får et langt og fint liv uten at dere merker noe til hjertefeilen. <3  

 

 

11 hours ago, Ia said:

Ååå!! Håper du får ha henne frisk og rask i mange, mange år til 

Trusen takk for fine tanker alle sammen ❤️ Jeg og håper vi får mange fine år sammen. Som mamma så fint sa i dag: Det er bedre å få 8 gode år enn 12 miserable. Jeg må prøve å tenke på det. Kvalitet over kvantitet. 

2 hours ago, Wilhelmina said:

Trist at hun ikke kan brukes i avl  Jeg vet ikke om dette er samme hjertefeilen som cavalieren er utsatt for, men isåfall er ikke en symptomfri bilyd noe å tenke på i det hele tatt. Kos deg med henne og lev som normalt, så tar du heller bekymringene når den tid kommer. Lettere sagt enn gjort, jeg vet... 

Jeg vet ikke heller. Hva slags hjertefeil er det cavalieren har? 

Ja, det går opp og ned. Det er enda helt ferskt for meg da, så det kan godt være jeg glemmer det helt i fremtiden. Noen ganger kan jeg se på et gammelt bilde av henne og føle at det var en annen hund, den hunden på bildet er en frisk hund. Den hunden jeg foran meg er syk ? Mens andre ganger tenker jeg ikke på det i det hele tatt. Håper det fortsetter med mest av den siste.

Just now, Tyttebæra said:

Så leit med hjertet hennes. Håper hun får bli en gammel dame likevel.

Hva er alvorlighetsgraden siden veterinæren anslo at hun vil trenge medisiner allerede om 2 år? Har en niåring her nå som enda lever i beste velgående uten medisiner med sine lekke klaffer. Har fått høre at dette er noe mange dør med, ikke av.

Hun har grad II nå. Hvilken grad har din? Så godt å høre solskinnshistorier ☀️? Krysser fingrene for at Tidi kan bli likedan ?

[Tyttebæra]

1 hour ago, MegaMarie said:

Hun har grad II nå. Hvilken grad har din? Så godt å høre solskinnshistorier ☀️? Krysser fingrene for at Tidi kan bli likedan ?

Da har hun litt å gå på, alvorligste grad er vel 6? Krysser alt som krysses kan for at hun holder seg symptomfri lenge.

Jeg må spørre eier om grad da han ikke egentlig er min. Vet at han er til årlige kontroller og at det ikke har forverret seg mye siden det ble oppdaget for mange år siden. Slik ting ser ut nå får vi nok beholde ham i noen år til.

[Wilhelmina]

48 minutes ago, MegaMarie said:

Jeg vet ikke heller. Hva slags hjertefeil er det cavalieren har? 

Det er noe mitralklaff... greier der også. Høres ganske likt ut som det du beskriver, men det kan jo finnes mange ulike klaffproblemer for alt jeg vet. Hos cavalieren graderes det i alle fall fra 1-6, der 1-2 regnes som mild og uproblematisk. Men hunder helt opp til grad 5 kan leve normalt og være symptomfrie i mange år  Det kan være litt godt å tenke på at en symptomfri hund ikke føler seg syk, i hennes verden er hun lykkelig uvitende om diagnosen  

[MarieR]

Ånei, så synd med hjertefeilen  Krysser fingrene for at hun lever lenge uten at dere merker noe til det! 

[Tonje]

Så trist å lese, Marie  Jeg håper du får ha en symptomfri Tidi til hun blir en gammel dame med grått fjes som dør med hjertefeilen sin, ikke av den. 

Og all ære til deg for at du faktisk sjekket hjertet hennes før avl!

[MegaMarie]

7 hours ago, Tyttebæra said:

Da har hun litt å gå på, alvorligste grad er vel 6? Krysser alt som krysses kan for at hun holder seg symptomfri lenge.

Jeg må spørre eier om grad da han ikke egentlig er min. Vet at han er til årlige kontroller og at det ikke har forverret seg mye siden det ble oppdaget for mange år siden. Slik ting ser ut nå får vi nok beholde ham i noen år til.

Ja, den verste graden er grad 6. 

Å, det høres jo veldig lovende ut ? Håper det samme skjer her ?

6 hours ago, Wilhelmina said:

Det er noe mitralklaff... greier der også. Høres ganske likt ut som det du beskriver, men det kan jo finnes mange ulike klaffproblemer for alt jeg vet. Hos cavalieren graderes det i alle fall fra 1-6, der 1-2 regnes som mild og uproblematisk. Men hunder helt opp til grad 5 kan leve normalt og være symptomfrie i mange år  Det kan være litt godt å tenke på at en symptomfri hund ikke føler seg syk, i hennes verden er hun lykkelig uvitende om diagnosen  

Ja, det høres veldig likt ut. Mulig det er det samme. Så godt å høre at hunder opp til grad 5 kan være symptomfrie. Ja, det er en fin tanke ??

5 hours ago, MarieR said:

Ånei, så synd med hjertefeilen  Krysser fingrene for at hun lever lenge uten at dere merker noe til det! 

Tusen takk ❤️

3 hours ago, Tonje said:

Så trist å lese, Marie  Jeg håper du får ha en symptomfri Tidi til hun blir en gammel dame med grått fjes som dør med hjertefeilen sin, ikke av den. 

Og all ære til deg for at du faktisk sjekket hjertet hennes før avl!

Tusen takk, det håper jeg og ❤️

Takk! Oppdretter ønsker å sjekke alle potensielle avlshunder først, så det er ære til henne også. Hun kommer nok ikke til å avle på noen før de er klarert på hjertet. 

[MegaMarie]

I går debuterte vi i bruks da vi startet D-spor. Jeg var supernervøs, mest av alt for fellesdekken. Jeg hadde sommerfugler i magen flere timer før konkurransen. Jeg kjenner alltid hjertet banke så hardt under fellesdekken, jeg er så redd for at hun skal reise seg. Jeg prøvde en ny taktikk med å synge en sang hodet mitt, men jeg var så nervøs at jeg glemte teksten  Det gikk heldigvis fint, hun lå Vi fikk trekk pga dobbeltkommando på neddekk da hun var så fokusert på å sitte i og med at vi hadde sittet lenge før hun ble bedt om å ligge. 

Nervøsiteten hang litt igjen videre i lydighetsprogrammet noe som resulterte i at hun falt litt ut innimellom. 

Poengene ble som følger:

Fellesdekk: 9
Lineføring: 7
Dekk under marsj: 8,5 
Innkalling: 10 
Apportering: 8,5 
Fritt hopp over hinder: 10

Sum lydighet: 228,5

Video av lydigheten.

 Deretter bar det videre til skogen. Jeg var litt nervøs for feltsøket også, men ikke like nervøs som for fellesdekken. Først kjørte vi en kjapp oppvarming hvor jeg la ut to gjenstander, hun plukket og avleverte fint. Så gikk vi ut i feltet. Jeg sendte henne, og hun løp ut en veldig bedagelig galopp. Veldig unormalt fra hva jeg er vandt med, hun pleier å løpe full fart. Men hun fant en gjenstand fort og kom inn i igjen med den. I det hun skulle avlevere var jeg litt sløv på å ta i mot gjenstanden, så vi mistet den på bakken. Det er min feil, jeg sliter skikkelig med å ta i mot skikkelig  Sendte henne ut på neste gjenstand, den fant hun også ganske kjapt, inn og leverte den superfint!  Da vi var ferdig var jeg veldig i stuss på om dommeren skulle si "jatakk" når øvelsen var ferdig slik som i lydighet, men det gjorde hun ikke. Så jeg stod der litt før jeg løste ut Tidi og roste henne. 

Det endte med 9,5 på feltsøket!

Så var det dags for sporet. Det var jeg minst nervøs for, men nå som alt annet hadde gått bra tenkte jeg at da er det vel typisk at det jeg er minst nervøs for er det som ikke ville gå bra  Det var utrolig spennende å gå bak henne og overhode ikke vite hvor sporet gikk. Jeg måtte bare stole på henne. Første pinnen gikk hun utenfor sporkjernen akkurat ved, men jeg gikk i sporkjernen så jeg så den. Jeg hjalp henne med å plukke den slik at hun ble minnet på at hun skulle plukke pinnene. De neste pinnene plukket hun helt selv! Før pinne 3 trodde jeg at vi hadde gått feil, jeg hadde ikke sett en pinne på lenge og vi hadde nylig gått en vinkel så da ble jeg usikker. Men hun fant alt  

Dermed ble det 10 på sporet!

Sum på spesialdelen: 386

En super dag, en super hund Det endte med en 3 plass med en sum på 614,5 poeng, dermed opprykk til klasse C! 

[Zappa]

Akkurat nå, MegaMarie skrev:

I går debuterte vi i bruks da vi startet D-spor. Jeg var supernervøs, mest av alt for fellesdekken. Jeg hadde sommerfugler i magen flere timer før konkurransen. Jeg kjenner alltid hjertet banke så hardt under fellesdekken, jeg er så redd for at hun skal reise seg. Jeg prøvde en ny taktikk med å synge en sang hodet mitt, men jeg var så nervøs at jeg glemte teksten  Det gikk heldigvis fint, hun lå Vi fikk trekk pga dobbeltkommando på neddekk da hun var så fokusert på å sitte i og med at vi hadde sittet lenge før hun ble bedt om å ligge. 

Nervøsiteten hang litt igjen videre i lydighetsprogrammet noe som resulterte i at hun falt litt ut innimellom. 

Poengene ble som følger:

Fellesdekk: 9
Lineføring: 7
Dekk under marsj: 8,5 
Innkalling: 10 
Apportering: 8,5 
Fritt hopp over hinder: 10

Sum lydighet: 228,5

Video av lydigheten.

 Deretter bar det videre til skogen. Jeg var litt nervøs for feltsøket også, men ikke like nervøs som for fellesdekken. Først kjørte vi en kjapp oppvarming hvor jeg la ut to gjenstander, hun plukket og avleverte fint. Så gikk vi ut i feltet. Jeg sendte henne, og hun løp ut en veldig bedagelig galopp. Veldig unormalt fra hva jeg er vandt med, hun pleier å løpe full fart. Men hun fant en gjenstand fort og kom inn i igjen med den. I det hun skulle avlevere var jeg litt sløv på å ta i mot gjenstanden, så vi mistet den på bakken. Det er min feil, jeg sliter skikkelig med å ta i mot skikkelig  Sendte henne ut på neste gjenstand, den fant hun også ganske kjapt, inn og leverte den superfint!  Da vi var ferdig var jeg veldig i stuss på om dommeren skulle si "jatakk" når øvelsen var ferdig slik som i lydighet, men det gjorde hun ikke. Så jeg stod der litt før jeg løste ut Tidi og roste henne. 

Det endte med 9,5 på feltsøket!

Så var det dags for sporet. Det var jeg minst nervøs for, men nå som alt annet hadde gått bra tenkte jeg at da er det vel typisk at det jeg er minst nervøs for er det som ikke ville gå bra  Det var utrolig spennende å gå bak henne og overhode ikke vite hvor sporet gikk. Jeg måtte bare stole på henne. Første pinnen gikk hun utenfor sporkjernen akkurat ved, men jeg gikk i sporkjernen så jeg så den. Jeg hjalp henne med å plukke den slik at hun ble minnet på at hun skulle plukke pinnene. De neste pinnene plukket hun helt selv! Før pinne 3 trodde jeg at vi hadde gått feil, jeg hadde ikke sett en pinne på lenge og vi hadde nylig gått en vinkel så da ble jeg usikker. Men hun fant alt  

Dermed ble det 10 på sporet!

Sum på spesialdelen: 386

En super dag, en super hund Det endte med en 3 plass med en sum på 614,5 poeng, dermed opprykk til klasse C! 

Så utrolig dyktige dere er!!!! Gratulerer så mye med flotte resultater! Jeg er dypt imponert

[Tyttebæra]

Gratulerer med en veldig flott debut!

[trill]

Gratulerer med knallbra debut! 

[MegaMarie]

7 hours ago, Zappa said:

Så utrolig dyktige dere er!!!! Gratulerer så mye med flotte resultater! Jeg er dypt imponert

 

7 hours ago, Tyttebæra said:

Gratulerer med en veldig flott debut!

 

7 hours ago, trill said:

Gratulerer med knallbra debut! 

Tusen takk alle sammen ? Veldig gøy med så hyggelige kommentarer! 

[Shlush]

Gratulerer med opprykk i bruks ??

 

Kjempetrist å høre angående hjertet ?? Fineste Tidi❤️ Jeg har litt den tanken du nevnte i starten... At det kanskje er bedre å leve i uvissheten ? Den tanken kombinert med lang kjøreavstand (får ikke tatt UL her jeg bor) gjør at jeg ikke har fått tatt ul av hjertet.