Gå til innhold
Hundesonen.no

Levende lys og hunder


Symra&Pippin

Recommended Posts

Kan dere ha levende lys på bordet og i vinduer etc sånn uten videre? Jeg tror nok Pippin passer seg, men jeg stoler ikke på Symra, ikke på kattene heller. Kattene vet at det er varmt og skummelt, men de vet ikke alltid hvor de har halene. Og Symra vimser omkring over alt. Kombinasjonen Symra/katter/levende lys er håpløs. Og snart er det jul ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe problem her. Jeg har til og med en hund som ligger inni peisen, og da mener jeg inni. Joda, hun brant seg en gang, men elsker fortsatt varmen. Stearinlys får stå i fred, hun lusker seg rundt i vinduskarmen... neida, det er ingen katt, selv om hun tror det selv noen ganger. I går falt hun tvert ned da hun forsøkte å hoppe opp på sofaryggen på en ukjent sofa som ikke var like bred som hun var vant til. Hysterisk morsomt syn, men det er en annen hisotorie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For bikkja sin del kan vi ha lys, men for kattene sin del må lysene være plassert på "ikke lett tilgjengelige" steder. som høye gulvlysestaker eller veggstaker. har hatt både haler og kropper i lys lue her noen sekunder før vi har fått slukket det på katter (uten skade på hverken dyr eller interiør forøvrig, annet enn brun pels og en ekkel lukt), så vi har lært :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Orry er det ikke noe problem. Han har brent nesa sin en gang riktignok (litt for nysgjerrig...), men bortsett fra det har vi ikke noe problemer på det området.

Hvordan det blir med Norma vet jeg ikke, men jeg ser for meg at hun er den typen hund det er skummelt å kombinere med levende lys :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går det fint. Det eneste bordet hun når opp med halen er salongbordet på stua, og der ligger hun bare ved sida. Og inne er hun generelt rolig.

Da var det noe annet den nyttårsaften vi var på besøk hos noen som hadde katt. Ingen visste at katten lå i sofaen da hunden fikk bli med inn.

For å si det sånn: Katt i sofa, hund hoppende og bjeffende på gulvet, og like ved en gulvlysestake med tent digert limegrønt lys, gikk ikke så godt. Jeg hadde flekkvis limegrønn hund etterpå. Men heldigvis brente hun seg ikke. Takket for at hun har masse underull den kvelden. Og så tar jeg en katterekognoseringsrunde selv før jeg slipper inn hunden hos de som har katt etterpå. Det gikk bra med katten også. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går det helt fint å ha lys,Ike er aldri i nærheten av de. Men vi hadde en sheltie på besøk her,og under litt lek dultet de borti en stor lysestake som står på gulvet,og vips,der ble det plutselig mye pelsarbeid på sheltieeier.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset har det aldri vært noe problem med hund og talgelys. Nå er jo Lyng uten hale da, så vi slipper å tenke på noe sånt. Huskyen var flink til å passe på halen sin, så det var ikke noe problem da hun bodde her.

Som Nirm så passer jeg litt ekstra på telysene. Husker det ganske godt da pepperkakehuset vårt sto i flammer en jul, og i bakgrunnen surret tv'n med "det er flest husbranner i jula, pass på talgelysene" (sitert etter hukommelsen) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldrig været noget problem med levende lys, og jeg har "lukkede lysestager på sofabordet, så hvis der skulle komme en hale, så sker der ikke noget, i vindueskarme har de aldrig fået lov at hoppe op, så der har jeg både telys og andre former for lysestager. levende lys på juletræet har heller aldrig været et problem med nogen af mine hunde. Charlie har dog måtte lære som valp at man ikke tog sig et kig in i ovnen, poterne på den åbne låge, der skete heldigvis ikke noget med ham, da jeg ikke havde ordnet labber på ham, så han havde gode tykke pels sokker der tog varmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Levende lys bør settes høyt oppe, eller i det minste på en plass Symra og kattene dine ikke beveger seg. Istedenfor kan du ha masse te-lys. Det som er så flott med te-lys er at det er forskjellige te-lysholdere som dekker det meste av ilden, og likevel gir trygg, god julestemning :) Du finner sikkert på noe lurt ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før Arn kom i hus med sin store viftebustehale har det gått helt fint å ha levende lys rundtomkring. De to andre har nemlig stumphale. Men Arn har antakelig verdens lengste hale med rikt pels beheng på som han vifter gladelig rundt med, så på sin vei kan han treffe både vinglass, levende lys og å dyppe halen sin ned i tekoppen og spre innholdet ut over gjesten :) Men vi bruker å ha levende lys likevel, det er bare å passe på og sørge for at Arn sin hale ikke kommer akkurat der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har kun et bord lys ikke kan stå på uten at noen passer på, og det er et lite bord som står mellom to stoler ved et vindu, oppå der pleier nemmlig koda å være :rolleyes: Vi har ikke hatt noen ulykker, men jeg tror ikke han ville tatt notis av et lys om han skulle finne på å prøve å balansere blandt glass og kaffekopper oppå der, så vi er litt førevar.

Han har riktignok vært halvveis oppå stuebordet også, og luktet på et lys, men fant fort ut at det ikke var en lur ide, ble varmt på nesa da gitt(men han brant ikke noe hår el.lignende da)

De er ikke store nok til å vifte halene på bordene så det problemet har vi ikke, og gulvstaker eier vi ikke, slike kunne vi ikke hatt slik som det herjes av både katter og hunder her i hus.

Eneste dyret i huset som kan finne på å brenne seg selv på lys på bord/vinduskanter/hyller er eldstekatta, har ikke telling på hvor mange ganger den dumme katta har stukket snuta i lysene og brent værhårene, hun lærer aldri :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haler her også - alltid i fri utfoldelse.. Så ikke levende lys i halehøyde, og aldri, aldri uten full kontroll i vinder, etc.

Selv gulvlamper får sjelden stå ifred her når to-tre beardiser herjer rundt, så flyttes og veltes det meste...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når er ikke min hund den største akkurat, men han har det med å rive i duker og vandre en liten tur på bordet hvis han tror det er noe spennende og godt oppå og vi ikke er tilstede. Så derfor passer vi ekstra nøye på når vi brenner stearinlys. Gulvstearinlysestaker kan vi ikke ha uten at det holdes et godt øye med dem, de rives fort ned når noen får et tulltak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det umulig, Sasha er som regel over alt hele tida, spesielt halen :lol: Fuenker hvis hun er på rommet om kvelden, og sover, så kan vi ha på. Tør rett og slett ikke hvis hun er i stua, fordi vi ikke klarer å holde øye på henne hele tida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...