Gå til innhold
Hundesonen.no

Å bli brutalt desorientert


TonjeM

Recommended Posts

Skrevet

Idag har jeg ligget hjemme med snørr og feber. Var litt pysete og tok litt paracet, så det ble varmt da feberen gikk ned og jeg åpnet det ene stuevinduet før jeg inntok sofaen. Lå der og hadde det egentlig riktig så bra med lille basenji som ryggvarmer og flat-tomsing som rytmisk ansiktsvasker (han lå på gulvet ved siden av meg, men med jevne mellomrom fikk jeg et "trøstende" slikk (positiv tolkning av illeluktende slim belegg i fjeset)). Fredelig var det - men så en lyd av flaksing, litt kvirrevitt og så VILLT OPPSTYR! Plutselig var verden blitt et kaos av veggklatrende basenji og entusiastisk flatcoat som raste veggimellom - en liten nusselig kjøttmeis hadde fløyet inn av det åpne vinduet! Kjenner dere den der følelsen av total desorientering? Der lå man altså fredlig og nøt sine småplager (akkurat plagsomt nok til at man ikke kan gå på jobb, men ikke så plagsomt at ikke sofaligging er deilig..), og så skjer det noe som snur verden opp ned, man tror jo man skal stryke med av hjerteinnfarkt, grå hår og rynker og alt for mye adrenalin pga bråheten i overgangen mellom idyll og huskestue - men man klarer altså i første omgang ikke helt å skjønne HVA som skjer. Lille basenji skulle altså ha tak i den der kjøttmeisen som fløy fra gardinstang til gardinstang - hun tok rennafart og løp opp etter vegger og vinduer - kom riktig høyt opp også. I første omgang skjønte jeg ikke hvorfor hun løp på veggene, trodde bikkja hadde tørna. Flatten skjønte jo ikke han heller, men han skulle jo ikke være noe dårligere så han løp bare frem og tilbake - kompenserte for sin manglende innsikt med å øke antall km/time. Og så var det den lille pippelippen da. Kvirrevitt kvirrevitt og flakse flakse. Jeg forsøkte å åpne verandadøren (flatten løp straks ut for å se om det var noe ute på veien som var årsak til all livligheten!) men fuglekreket fløy aldri dit. Så her var det om å vippe vinduer helt opp på vid gap, ble litt engstelig av det jeg - tenk om basenjien føk ut av vinduet også? Så for meg rene tegnefilmen - først flaksende fugl ut av vinduet forfulgt av "flyvende basenji" - men i motsetning til tegnefilmer så har vi jo tyngdekraft - og 2 etasjer ned.. På den annen side så var det liksom ikke noen annen løsning. Kjøttmeisen var tydeligvis svært stressa (diare er liksom ikke beskrivende nok..) og basenjien likeså, så jeg tok sjansen. Vippet opp det ene vinduet - fuglen fløy ut - og basenjien etter - men hun tok en slags "bråstopp" i spranget (det var ihvertfall helt tegnefilm!) og landet elegant på innsiden av vinduet. Tittet etter fuglen, og gikk så og la seg i sofaen som intet hadde hendt. Flatten og jeg roet oss litt etter litt vi da.. jaja, fikk opp pulsen dette! Ikke så mye som den gangen nabokatten hoppet inn gjennom vårt åpne soveromsvindu en mørk natt (det skal jeg fortelle om en annen gang) men sånn at man følte at egentlig er ens hjerte ganske sterkt ja!

Skrevet

Utrolig morsom historie TonjeM! Har du noengang vurdert å skrive bok om lille basenji og flattomsingen - det tror jeg hadde slått skikkelig an :P Du er virkelig en flink forteller og jeg ler like godt hver gang jeg leser en av historiene dine :lol::D Fortsett å fore oss med fortellinger slik at vi får trimmet lattermuskelene våre!

Skrevet
Flatten skjønte jo ikke han heller, men han skulle jo ikke være noe dårligere så han løp bare frem og tilbake - kompenserte for sin manglende innsikt med å øke antall km/time.

Fantastisk bra! :lol:

Skrevet

Morsomt, fikk meg en god latter! Det minte meg om en lignende historie for mange år siden. Gubben og jeg skulle ut en lørdagskveld, og hundene (en rottishann og hans unge datter) skulle være hjemme alene. Vi slapp dem ut i hagen før vi skulle gå, jeg var på badet og gemalen løp rundt og lette etter skoene sine. Hundene kom inn, fikk hvert sitt tyggebein, vi sa "ha det" og gikk.

Litt utpå natten kom vi hjem, og fant hjemmet i kaos. Stoler var veltet, gardiner revet ned, og det luktet noe grusomt. Snakk om å bli edru på sekundet, vi trodde der hadde vært innbrudd. Oppå vaskemaskinen på badet satt en fresende, vettskremt katt, to hunder stresset rundt og peste. Kattebeistet hadde kommet seg usett inn mens døra sto åpen, og mens vi var borte, hadde hundene oppdaget den ubedte gjesten. Det var litt av en jobb å fange inn katten,det ble mye fresing og kloring! Men etterhvert ble den sluppet ut i friheten, og vi måtte sette igang med vaskebøtten.

Ikke særlig morsomt akkurat da, men i ettertid har vi sett for oss scenariet, og har ledd godt!

Skrevet

Herlig historie! Ser det levende for meg :D

Hadde en fugl på besøk for noen år siden, før jeg fikk meg hund. Da hadde jeg heldigvis katter i hus, og to sek etter at fuglen kom inn av vinduet satt den fast i kattekjeften. Da var jeg rimlig raskt ut å fikk reddet fuglen ut av munnen på henne og ut av vinduet igjen. Uten en skremme selvfølgelig, men sikkert litt skjelven. Uten katten hadde jeg nok aldri klart å fange den lille pipipen, og egentlig ikke orket å ta i den i det hele tatt, men der og da var det ikke så mye å tenke over :lol:

Skrevet

*Ler så jeg gråter* -igjen :lol: (Gjør alltid det av historiene dine)

Bare at denne gangen var det skrekkelig vondt- med tanke på at jeg ligger hjemme med lungebetennelse, hodepine & feber, og har begerenset pustekapasitet.

Men (*fnis*) -det var vel verdt det!

Gosjameg. Lurer på hvordan huset her hadde sett ut etter et slikt besøk- med 4 voksne basenji'er, en gal sheltie (som kunne ha imitert flat'en veldig bra innbiller jeg meg- og attpåtil bidratt med høylytte bjeff for hele flokken- i og med at de ikke sier så mye i slike jakter) og 6 helsprø basenji valper :rolleyes:

Også henger jeg meg igjen på bok- masingen igjen, Tonje! NÅR (her er det ikke snakk om HVIS, altså!) den kommer ut skal jeg sende den på forskudd til hver valpekjøper og si at det er obligatorisk lesestoff. Så kan de være litt forberedt, iallefall. :D

Skrevet

:lol:

Kjenner igjen det der med å løpe fram og tilbake i stort tempo for å kompensere for at man ikke forstår hva som skjer. Her i huset er det Symra som gjør det. Hun har ikke engang lært at man skal hoppe tre meter opp i lufta og gaule hvis noen har kommet hjem og befinner seg ute i gangen, derfor løper hun fram og tilbake mellom stua og kjøkkenet istedet.

Skrevet

Fy søren jeg lo så jeg greit :lol: Minner meg om den hysteriske dachsen vår. Hun er akkurat lik :D

Grein* mener jeg... jaja sånn er det når man skriver med øynene full i lattertårer :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...