Jump to content
Hundesonen.no

Å bli brutalt desorientert


TonjeM

Recommended Posts

Idag har jeg ligget hjemme med snørr og feber. Var litt pysete og tok litt paracet, så det ble varmt da feberen gikk ned og jeg åpnet det ene stuevinduet før jeg inntok sofaen. Lå der og hadde det egentlig riktig så bra med lille basenji som ryggvarmer og flat-tomsing som rytmisk ansiktsvasker (han lå på gulvet ved siden av meg, men med jevne mellomrom fikk jeg et "trøstende" slikk (positiv tolkning av illeluktende slim belegg i fjeset)). Fredelig var det - men så en lyd av flaksing, litt kvirrevitt og så VILLT OPPSTYR! Plutselig var verden blitt et kaos av veggklatrende basenji og entusiastisk flatcoat som raste veggimellom - en liten nusselig kjøttmeis hadde fløyet inn av det åpne vinduet! Kjenner dere den der følelsen av total desorientering? Der lå man altså fredlig og nøt sine småplager (akkurat plagsomt nok til at man ikke kan gå på jobb, men ikke så plagsomt at ikke sofaligging er deilig..), og så skjer det noe som snur verden opp ned, man tror jo man skal stryke med av hjerteinnfarkt, grå hår og rynker og alt for mye adrenalin pga bråheten i overgangen mellom idyll og huskestue - men man klarer altså i første omgang ikke helt å skjønne HVA som skjer. Lille basenji skulle altså ha tak i den der kjøttmeisen som fløy fra gardinstang til gardinstang - hun tok rennafart og løp opp etter vegger og vinduer - kom riktig høyt opp også. I første omgang skjønte jeg ikke hvorfor hun løp på veggene, trodde bikkja hadde tørna. Flatten skjønte jo ikke han heller, men han skulle jo ikke være noe dårligere så han løp bare frem og tilbake - kompenserte for sin manglende innsikt med å øke antall km/time. Og så var det den lille pippelippen da. Kvirrevitt kvirrevitt og flakse flakse. Jeg forsøkte å åpne verandadøren (flatten løp straks ut for å se om det var noe ute på veien som var årsak til all livligheten!) men fuglekreket fløy aldri dit. Så her var det om å vippe vinduer helt opp på vid gap, ble litt engstelig av det jeg - tenk om basenjien føk ut av vinduet også? Så for meg rene tegnefilmen - først flaksende fugl ut av vinduet forfulgt av "flyvende basenji" - men i motsetning til tegnefilmer så har vi jo tyngdekraft - og 2 etasjer ned.. På den annen side så var det liksom ikke noen annen løsning. Kjøttmeisen var tydeligvis svært stressa (diare er liksom ikke beskrivende nok..) og basenjien likeså, så jeg tok sjansen. Vippet opp det ene vinduet - fuglen fløy ut - og basenjien etter - men hun tok en slags "bråstopp" i spranget (det var ihvertfall helt tegnefilm!) og landet elegant på innsiden av vinduet. Tittet etter fuglen, og gikk så og la seg i sofaen som intet hadde hendt. Flatten og jeg roet oss litt etter litt vi da.. jaja, fikk opp pulsen dette! Ikke så mye som den gangen nabokatten hoppet inn gjennom vårt åpne soveromsvindu en mørk natt (det skal jeg fortelle om en annen gang) men sånn at man følte at egentlig er ens hjerte ganske sterkt ja!

Link to comment
Share on other sites

Utrolig morsom historie TonjeM! Har du noengang vurdert å skrive bok om lille basenji og flattomsingen - det tror jeg hadde slått skikkelig an :P Du er virkelig en flink forteller og jeg ler like godt hver gang jeg leser en av historiene dine :lol::D Fortsett å fore oss med fortellinger slik at vi får trimmet lattermuskelene våre!

Link to comment
Share on other sites

Flatten skjønte jo ikke han heller, men han skulle jo ikke være noe dårligere så han løp bare frem og tilbake - kompenserte for sin manglende innsikt med å øke antall km/time.

Fantastisk bra! :lol:

Link to comment
Share on other sites

Morsomt, fikk meg en god latter! Det minte meg om en lignende historie for mange år siden. Gubben og jeg skulle ut en lørdagskveld, og hundene (en rottishann og hans unge datter) skulle være hjemme alene. Vi slapp dem ut i hagen før vi skulle gå, jeg var på badet og gemalen løp rundt og lette etter skoene sine. Hundene kom inn, fikk hvert sitt tyggebein, vi sa "ha det" og gikk.

Litt utpå natten kom vi hjem, og fant hjemmet i kaos. Stoler var veltet, gardiner revet ned, og det luktet noe grusomt. Snakk om å bli edru på sekundet, vi trodde der hadde vært innbrudd. Oppå vaskemaskinen på badet satt en fresende, vettskremt katt, to hunder stresset rundt og peste. Kattebeistet hadde kommet seg usett inn mens døra sto åpen, og mens vi var borte, hadde hundene oppdaget den ubedte gjesten. Det var litt av en jobb å fange inn katten,det ble mye fresing og kloring! Men etterhvert ble den sluppet ut i friheten, og vi måtte sette igang med vaskebøtten.

Ikke særlig morsomt akkurat da, men i ettertid har vi sett for oss scenariet, og har ledd godt!

Link to comment
Share on other sites

Herlig historie! Ser det levende for meg :D

Hadde en fugl på besøk for noen år siden, før jeg fikk meg hund. Da hadde jeg heldigvis katter i hus, og to sek etter at fuglen kom inn av vinduet satt den fast i kattekjeften. Da var jeg rimlig raskt ut å fikk reddet fuglen ut av munnen på henne og ut av vinduet igjen. Uten en skremme selvfølgelig, men sikkert litt skjelven. Uten katten hadde jeg nok aldri klart å fange den lille pipipen, og egentlig ikke orket å ta i den i det hele tatt, men der og da var det ikke så mye å tenke over :lol:

Link to comment
Share on other sites

*Ler så jeg gråter* -igjen :lol: (Gjør alltid det av historiene dine)

Bare at denne gangen var det skrekkelig vondt- med tanke på at jeg ligger hjemme med lungebetennelse, hodepine & feber, og har begerenset pustekapasitet.

Men (*fnis*) -det var vel verdt det!

Gosjameg. Lurer på hvordan huset her hadde sett ut etter et slikt besøk- med 4 voksne basenji'er, en gal sheltie (som kunne ha imitert flat'en veldig bra innbiller jeg meg- og attpåtil bidratt med høylytte bjeff for hele flokken- i og med at de ikke sier så mye i slike jakter) og 6 helsprø basenji valper :rolleyes:

Også henger jeg meg igjen på bok- masingen igjen, Tonje! NÅR (her er det ikke snakk om HVIS, altså!) den kommer ut skal jeg sende den på forskudd til hver valpekjøper og si at det er obligatorisk lesestoff. Så kan de være litt forberedt, iallefall. :D

Link to comment
Share on other sites

:lol:

Kjenner igjen det der med å løpe fram og tilbake i stort tempo for å kompensere for at man ikke forstår hva som skjer. Her i huset er det Symra som gjør det. Hun har ikke engang lært at man skal hoppe tre meter opp i lufta og gaule hvis noen har kommet hjem og befinner seg ute i gangen, derfor løper hun fram og tilbake mellom stua og kjøkkenet istedet.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...