Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor går hunder alltid i veien?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Er det flere som har hunder som synes den beste plassen å gå er rett foran beina til mennesker? En vakker dag kommer jeg til å snuble meg ihjel pga Symra. Hun setter seg for eksempel alltid på tvers i trappa, dekker hele trappetrinnet med den svære halen slik at jeg må leke Tarzan på vei ned. Ute setter hun seg også alltid ned i hagetrappa, der er det gjerne en snegl eller noe slikt som må studeres. Så der står resten av følget og venter på at hun skal gå videre.

Hvis noen skal fra stua til kjøkkenet, må man legge inn noen minutters ekstra tid, begge hunder skal nemlig bli med begge veier, og begge skal somle og gjerne sette seg rett foran menneskebeina eller med halen på dørstokken sånn at døra ikke kan lukkes. Hvis man da bærer på noe samtidig blir det hele ganske komplisert.

Når vi skal gå tur er det alltid kaos ute i gangen. Jeg finner ikke skoene mine fordi Symra sitter på dem med den utrolig store rumpa si, Pippin tråkker på båndet til Symra så hun ikke kommer noen vei, båndet til Pippin har festet seg under stuedøra og minst en hund morer seg med å rive utover skjerf og luer.

Jeg lurer på hva jeg brukte all tida til før jeg fikk hunder? Den gangen man gikk fra stua til kjøkkenet og tilbake på noen sekunder?

Skrevet
Når vi skal gå tur er det alltid kaos ute i gangen. Jeg finner ikke skoene mine fordi Symra sitter på dem med den utrolig store rumpa si, Pippin tråkker på båndet til Symra så hun ikke kommer noen vei, båndet til Symra har festet seg under stuedøra og minst en hund morer seg med å rive utover skjerf og luer.

Dør på meg av latter av avsnittet jeg quotet, ser det så godt for meg :Laugh:

Ellers må jeg si at jeg kjenner meg igjen, Orry er i veien hele tiden og overalt, spesielt dersom han vet jeg skal dra noe sted uten han. Må sperre alle veier så jeg ikke kommer meg ut, må vite :rolleyes:

Skrevet

Hehe. ;) Vel, jeg kjenner meg IKKE igjen. Noen ganger tror jeg Kaizer leser tankene mine, han vet nesten alltid hva jeg skal så da går han ikke i veien for meg. Han er jo ikke så stor heller da, så det er jo ikke noe problem å gå over ham hvis det skulle bli nødvendig. Kjekt med en sånn hund. ;)

Skrevet

Gidder ikke sånt jeg ;) Vel har jeg to borrelåshunder som helst skal sitte inni jakken på vei ut eller gå mellom beina innendørs - og det er koselig nok å ha med bikkjen på do eller på matlaging når det passer liksom, men de kan flytte seg når jeg skal noe sted. :rolleyes:

Skrevet

Hehe tro meg, det savnes når hunden som alltid står i veien, er borte. Collien min var sånn som alltid stod, eller lå i veien. Fy som jeg savner å måtte se hvor jeg setter beina om morgenen nå. Han hadde heldigvis vett til å flytte seg, og "pass deg" var vel den kommandoen som satt best. Men man flytter seg da vel ikke riktig vei på første forsøk. ;)

Skrevet

ÅH så godt å høre, jeg trodde det var Emma som var suicidal eller noe ;) Hun går ALLTID i beina mine, og det er jo igrunnen ikke så lurt når man er 25cm i mankehøyde og 3kg tung. Hun ble tråkket på noen ganger som valp ja.. Uff jeg husker enda den dårlige samvittigheten. :closedeyes: Nå har hun vel "trent" meg til å alltid alltid ALLTID passe på hvor jeg setter beina mine (og rumpa - hun har tilgang på møbler) så nå blir hun ikke tråkket noe særlig på lengre..

Skrevet

Her i huset har man lært at enten så flytter man seg, eller så blir man tråkket på. Høres kanskje brutalt ut, men orke å bestanding måtte passe på hvor jeg setter ned føttene, så da ble det slikt. Men, så er ikke Ero den hunden som klistrer seg inntil føttene, når man er inne så ligger man liksom å sover og lader batteriene til man skal på tur.

Skrevet

Haha.. Jeg kjenner meg igjen ja.

Jeg har to hunder som sitter klistra til beina mine hele tiden.

Skal jeg ordne meg mat så er de der hele gjengen, så jeg balanserer over en halvsovende hund, har en i hælene, og to katter som stryker seg opptil beina mine, er ikke få ganger jeg nesten har gått på trynet gitt.

Og når vi skal ut så har de pinner i munnen så jeg ikke får på halsbåndene, står innsurret i hverandres bånd og starter lekeslossing over skoene mine så jeg ikke får tatt de på.

King har også en helt utrolig evne til å legge seg på slike dumme plasser rundt soffan hvor man ikke ser han men garantert tråkker på han når man skal gå noe sted.

Jeg er dog så slem at jeg går rett i dem om de stiller seg i veien, noe som til tider medfører at jeg tråkker de på tærne.

Jeg gidder ikke å gå rundt med blikket konstant ned i gulvet for å få med meg hvor 4dyr er, nei, her i huset får de værsågod flytte på seg eller risikere å bli tråkket på. Enkelt å greit.

Skrevet

Tinka har lært seg kommandoen "pass deg" helt av seg selv (den er av en eller annen grunn særlig effektiv når den kommer i etterkant av "ååh herreguuud Tinka, kan du ikke bare fløtt dæ?!")

Skrevet

Loke kan komandoen "pass" svært godt. Det betyr pass deg ellers så tråkker jeg faktisk på deg... og det gjør jeg. Orker ikke å ha en stor belger som står i veien for meg.. Han har omtrent verdens rekorden i rygging til tider :twitch:

"Pass" har blitt en svært populær komando hos vennene mine også. Når han maser for mye er det bare å si "pass" og han stikker :P

Skrevet

Haha, ja, det her hørtes kjent ut :Laugh: Liten leilighet med to hunder og to katter gjør at man sjelden er alene, for å si det sånn! Og gamlefar har av en eller annen grunn som hobby å legge seg rett nedenfor sofaen slik at han bestandig blir trødd på når en av oss reiser seg. Yngste katten skal være med på do eller når det dusjes. Yngste hunden spretter opp på stolen eller i sofaen like før vi rekker og sette oss, så da blir det setet opptatt, haha. Men de får pent flytte seg alle fire, ellers blir de bumpet og trødd på :twitch:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...