Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor går hunder alltid i veien?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Er det flere som har hunder som synes den beste plassen å gå er rett foran beina til mennesker? En vakker dag kommer jeg til å snuble meg ihjel pga Symra. Hun setter seg for eksempel alltid på tvers i trappa, dekker hele trappetrinnet med den svære halen slik at jeg må leke Tarzan på vei ned. Ute setter hun seg også alltid ned i hagetrappa, der er det gjerne en snegl eller noe slikt som må studeres. Så der står resten av følget og venter på at hun skal gå videre.

Hvis noen skal fra stua til kjøkkenet, må man legge inn noen minutters ekstra tid, begge hunder skal nemlig bli med begge veier, og begge skal somle og gjerne sette seg rett foran menneskebeina eller med halen på dørstokken sånn at døra ikke kan lukkes. Hvis man da bærer på noe samtidig blir det hele ganske komplisert.

Når vi skal gå tur er det alltid kaos ute i gangen. Jeg finner ikke skoene mine fordi Symra sitter på dem med den utrolig store rumpa si, Pippin tråkker på båndet til Symra så hun ikke kommer noen vei, båndet til Pippin har festet seg under stuedøra og minst en hund morer seg med å rive utover skjerf og luer.

Jeg lurer på hva jeg brukte all tida til før jeg fikk hunder? Den gangen man gikk fra stua til kjøkkenet og tilbake på noen sekunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi skal gå tur er det alltid kaos ute i gangen. Jeg finner ikke skoene mine fordi Symra sitter på dem med den utrolig store rumpa si, Pippin tråkker på båndet til Symra så hun ikke kommer noen vei, båndet til Symra har festet seg under stuedøra og minst en hund morer seg med å rive utover skjerf og luer.

Dør på meg av latter av avsnittet jeg quotet, ser det så godt for meg :Laugh:

Ellers må jeg si at jeg kjenner meg igjen, Orry er i veien hele tiden og overalt, spesielt dersom han vet jeg skal dra noe sted uten han. Må sperre alle veier så jeg ikke kommer meg ut, må vite :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe. ;) Vel, jeg kjenner meg IKKE igjen. Noen ganger tror jeg Kaizer leser tankene mine, han vet nesten alltid hva jeg skal så da går han ikke i veien for meg. Han er jo ikke så stor heller da, så det er jo ikke noe problem å gå over ham hvis det skulle bli nødvendig. Kjekt med en sånn hund. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe tro meg, det savnes når hunden som alltid står i veien, er borte. Collien min var sånn som alltid stod, eller lå i veien. Fy som jeg savner å måtte se hvor jeg setter beina om morgenen nå. Han hadde heldigvis vett til å flytte seg, og "pass deg" var vel den kommandoen som satt best. Men man flytter seg da vel ikke riktig vei på første forsøk. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ÅH så godt å høre, jeg trodde det var Emma som var suicidal eller noe ;) Hun går ALLTID i beina mine, og det er jo igrunnen ikke så lurt når man er 25cm i mankehøyde og 3kg tung. Hun ble tråkket på noen ganger som valp ja.. Uff jeg husker enda den dårlige samvittigheten. :closedeyes: Nå har hun vel "trent" meg til å alltid alltid ALLTID passe på hvor jeg setter beina mine (og rumpa - hun har tilgang på møbler) så nå blir hun ikke tråkket noe særlig på lengre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset har man lært at enten så flytter man seg, eller så blir man tråkket på. Høres kanskje brutalt ut, men orke å bestanding måtte passe på hvor jeg setter ned føttene, så da ble det slikt. Men, så er ikke Ero den hunden som klistrer seg inntil føttene, når man er inne så ligger man liksom å sover og lader batteriene til man skal på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha.. Jeg kjenner meg igjen ja.

Jeg har to hunder som sitter klistra til beina mine hele tiden.

Skal jeg ordne meg mat så er de der hele gjengen, så jeg balanserer over en halvsovende hund, har en i hælene, og to katter som stryker seg opptil beina mine, er ikke få ganger jeg nesten har gått på trynet gitt.

Og når vi skal ut så har de pinner i munnen så jeg ikke får på halsbåndene, står innsurret i hverandres bånd og starter lekeslossing over skoene mine så jeg ikke får tatt de på.

King har også en helt utrolig evne til å legge seg på slike dumme plasser rundt soffan hvor man ikke ser han men garantert tråkker på han når man skal gå noe sted.

Jeg er dog så slem at jeg går rett i dem om de stiller seg i veien, noe som til tider medfører at jeg tråkker de på tærne.

Jeg gidder ikke å gå rundt med blikket konstant ned i gulvet for å få med meg hvor 4dyr er, nei, her i huset får de værsågod flytte på seg eller risikere å bli tråkket på. Enkelt å greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke kan komandoen "pass" svært godt. Det betyr pass deg ellers så tråkker jeg faktisk på deg... og det gjør jeg. Orker ikke å ha en stor belger som står i veien for meg.. Han har omtrent verdens rekorden i rygging til tider :twitch:

"Pass" har blitt en svært populær komando hos vennene mine også. Når han maser for mye er det bare å si "pass" og han stikker :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, ja, det her hørtes kjent ut :Laugh: Liten leilighet med to hunder og to katter gjør at man sjelden er alene, for å si det sånn! Og gamlefar har av en eller annen grunn som hobby å legge seg rett nedenfor sofaen slik at han bestandig blir trødd på når en av oss reiser seg. Yngste katten skal være med på do eller når det dusjes. Yngste hunden spretter opp på stolen eller i sofaen like før vi rekker og sette oss, så da blir det setet opptatt, haha. Men de får pent flytte seg alle fire, ellers blir de bumpet og trødd på :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...