Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor går hunder alltid i veien?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Skrevet

Er det flere som har hunder som synes den beste plassen å gå er rett foran beina til mennesker? En vakker dag kommer jeg til å snuble meg ihjel pga Symra. Hun setter seg for eksempel alltid på tvers i trappa, dekker hele trappetrinnet med den svære halen slik at jeg må leke Tarzan på vei ned. Ute setter hun seg også alltid ned i hagetrappa, der er det gjerne en snegl eller noe slikt som må studeres. Så der står resten av følget og venter på at hun skal gå videre.

Hvis noen skal fra stua til kjøkkenet, må man legge inn noen minutters ekstra tid, begge hunder skal nemlig bli med begge veier, og begge skal somle og gjerne sette seg rett foran menneskebeina eller med halen på dørstokken sånn at døra ikke kan lukkes. Hvis man da bærer på noe samtidig blir det hele ganske komplisert.

Når vi skal gå tur er det alltid kaos ute i gangen. Jeg finner ikke skoene mine fordi Symra sitter på dem med den utrolig store rumpa si, Pippin tråkker på båndet til Symra så hun ikke kommer noen vei, båndet til Pippin har festet seg under stuedøra og minst en hund morer seg med å rive utover skjerf og luer.

Jeg lurer på hva jeg brukte all tida til før jeg fikk hunder? Den gangen man gikk fra stua til kjøkkenet og tilbake på noen sekunder?

Skrevet
Når vi skal gå tur er det alltid kaos ute i gangen. Jeg finner ikke skoene mine fordi Symra sitter på dem med den utrolig store rumpa si, Pippin tråkker på båndet til Symra så hun ikke kommer noen vei, båndet til Symra har festet seg under stuedøra og minst en hund morer seg med å rive utover skjerf og luer.

Dør på meg av latter av avsnittet jeg quotet, ser det så godt for meg :Laugh:

Ellers må jeg si at jeg kjenner meg igjen, Orry er i veien hele tiden og overalt, spesielt dersom han vet jeg skal dra noe sted uten han. Må sperre alle veier så jeg ikke kommer meg ut, må vite :rolleyes:

Skrevet

Hehe. ;) Vel, jeg kjenner meg IKKE igjen. Noen ganger tror jeg Kaizer leser tankene mine, han vet nesten alltid hva jeg skal så da går han ikke i veien for meg. Han er jo ikke så stor heller da, så det er jo ikke noe problem å gå over ham hvis det skulle bli nødvendig. Kjekt med en sånn hund. ;)

Skrevet

Gidder ikke sånt jeg ;) Vel har jeg to borrelåshunder som helst skal sitte inni jakken på vei ut eller gå mellom beina innendørs - og det er koselig nok å ha med bikkjen på do eller på matlaging når det passer liksom, men de kan flytte seg når jeg skal noe sted. :rolleyes:

Skrevet

Hehe tro meg, det savnes når hunden som alltid står i veien, er borte. Collien min var sånn som alltid stod, eller lå i veien. Fy som jeg savner å måtte se hvor jeg setter beina om morgenen nå. Han hadde heldigvis vett til å flytte seg, og "pass deg" var vel den kommandoen som satt best. Men man flytter seg da vel ikke riktig vei på første forsøk. ;)

Skrevet

ÅH så godt å høre, jeg trodde det var Emma som var suicidal eller noe ;) Hun går ALLTID i beina mine, og det er jo igrunnen ikke så lurt når man er 25cm i mankehøyde og 3kg tung. Hun ble tråkket på noen ganger som valp ja.. Uff jeg husker enda den dårlige samvittigheten. :closedeyes: Nå har hun vel "trent" meg til å alltid alltid ALLTID passe på hvor jeg setter beina mine (og rumpa - hun har tilgang på møbler) så nå blir hun ikke tråkket noe særlig på lengre..

Skrevet

Her i huset har man lært at enten så flytter man seg, eller så blir man tråkket på. Høres kanskje brutalt ut, men orke å bestanding måtte passe på hvor jeg setter ned føttene, så da ble det slikt. Men, så er ikke Ero den hunden som klistrer seg inntil føttene, når man er inne så ligger man liksom å sover og lader batteriene til man skal på tur.

Skrevet

Haha.. Jeg kjenner meg igjen ja.

Jeg har to hunder som sitter klistra til beina mine hele tiden.

Skal jeg ordne meg mat så er de der hele gjengen, så jeg balanserer over en halvsovende hund, har en i hælene, og to katter som stryker seg opptil beina mine, er ikke få ganger jeg nesten har gått på trynet gitt.

Og når vi skal ut så har de pinner i munnen så jeg ikke får på halsbåndene, står innsurret i hverandres bånd og starter lekeslossing over skoene mine så jeg ikke får tatt de på.

King har også en helt utrolig evne til å legge seg på slike dumme plasser rundt soffan hvor man ikke ser han men garantert tråkker på han når man skal gå noe sted.

Jeg er dog så slem at jeg går rett i dem om de stiller seg i veien, noe som til tider medfører at jeg tråkker de på tærne.

Jeg gidder ikke å gå rundt med blikket konstant ned i gulvet for å få med meg hvor 4dyr er, nei, her i huset får de værsågod flytte på seg eller risikere å bli tråkket på. Enkelt å greit.

Skrevet

Tinka har lært seg kommandoen "pass deg" helt av seg selv (den er av en eller annen grunn særlig effektiv når den kommer i etterkant av "ååh herreguuud Tinka, kan du ikke bare fløtt dæ?!")

Skrevet

Loke kan komandoen "pass" svært godt. Det betyr pass deg ellers så tråkker jeg faktisk på deg... og det gjør jeg. Orker ikke å ha en stor belger som står i veien for meg.. Han har omtrent verdens rekorden i rygging til tider :twitch:

"Pass" har blitt en svært populær komando hos vennene mine også. Når han maser for mye er det bare å si "pass" og han stikker :P

Skrevet

Haha, ja, det her hørtes kjent ut :Laugh: Liten leilighet med to hunder og to katter gjør at man sjelden er alene, for å si det sånn! Og gamlefar har av en eller annen grunn som hobby å legge seg rett nedenfor sofaen slik at han bestandig blir trødd på når en av oss reiser seg. Yngste katten skal være med på do eller når det dusjes. Yngste hunden spretter opp på stolen eller i sofaen like før vi rekker og sette oss, så da blir det setet opptatt, haha. Men de får pent flytte seg alle fire, ellers blir de bumpet og trødd på :twitch:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...