Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor går hunder alltid i veien?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Er det flere som har hunder som synes den beste plassen å gå er rett foran beina til mennesker? En vakker dag kommer jeg til å snuble meg ihjel pga Symra. Hun setter seg for eksempel alltid på tvers i trappa, dekker hele trappetrinnet med den svære halen slik at jeg må leke Tarzan på vei ned. Ute setter hun seg også alltid ned i hagetrappa, der er det gjerne en snegl eller noe slikt som må studeres. Så der står resten av følget og venter på at hun skal gå videre.

Hvis noen skal fra stua til kjøkkenet, må man legge inn noen minutters ekstra tid, begge hunder skal nemlig bli med begge veier, og begge skal somle og gjerne sette seg rett foran menneskebeina eller med halen på dørstokken sånn at døra ikke kan lukkes. Hvis man da bærer på noe samtidig blir det hele ganske komplisert.

Når vi skal gå tur er det alltid kaos ute i gangen. Jeg finner ikke skoene mine fordi Symra sitter på dem med den utrolig store rumpa si, Pippin tråkker på båndet til Symra så hun ikke kommer noen vei, båndet til Pippin har festet seg under stuedøra og minst en hund morer seg med å rive utover skjerf og luer.

Jeg lurer på hva jeg brukte all tida til før jeg fikk hunder? Den gangen man gikk fra stua til kjøkkenet og tilbake på noen sekunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi skal gå tur er det alltid kaos ute i gangen. Jeg finner ikke skoene mine fordi Symra sitter på dem med den utrolig store rumpa si, Pippin tråkker på båndet til Symra så hun ikke kommer noen vei, båndet til Symra har festet seg under stuedøra og minst en hund morer seg med å rive utover skjerf og luer.

Dør på meg av latter av avsnittet jeg quotet, ser det så godt for meg :Laugh:

Ellers må jeg si at jeg kjenner meg igjen, Orry er i veien hele tiden og overalt, spesielt dersom han vet jeg skal dra noe sted uten han. Må sperre alle veier så jeg ikke kommer meg ut, må vite :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe. ;) Vel, jeg kjenner meg IKKE igjen. Noen ganger tror jeg Kaizer leser tankene mine, han vet nesten alltid hva jeg skal så da går han ikke i veien for meg. Han er jo ikke så stor heller da, så det er jo ikke noe problem å gå over ham hvis det skulle bli nødvendig. Kjekt med en sånn hund. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe tro meg, det savnes når hunden som alltid står i veien, er borte. Collien min var sånn som alltid stod, eller lå i veien. Fy som jeg savner å måtte se hvor jeg setter beina om morgenen nå. Han hadde heldigvis vett til å flytte seg, og "pass deg" var vel den kommandoen som satt best. Men man flytter seg da vel ikke riktig vei på første forsøk. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ÅH så godt å høre, jeg trodde det var Emma som var suicidal eller noe ;) Hun går ALLTID i beina mine, og det er jo igrunnen ikke så lurt når man er 25cm i mankehøyde og 3kg tung. Hun ble tråkket på noen ganger som valp ja.. Uff jeg husker enda den dårlige samvittigheten. :closedeyes: Nå har hun vel "trent" meg til å alltid alltid ALLTID passe på hvor jeg setter beina mine (og rumpa - hun har tilgang på møbler) så nå blir hun ikke tråkket noe særlig på lengre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset har man lært at enten så flytter man seg, eller så blir man tråkket på. Høres kanskje brutalt ut, men orke å bestanding måtte passe på hvor jeg setter ned føttene, så da ble det slikt. Men, så er ikke Ero den hunden som klistrer seg inntil føttene, når man er inne så ligger man liksom å sover og lader batteriene til man skal på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha.. Jeg kjenner meg igjen ja.

Jeg har to hunder som sitter klistra til beina mine hele tiden.

Skal jeg ordne meg mat så er de der hele gjengen, så jeg balanserer over en halvsovende hund, har en i hælene, og to katter som stryker seg opptil beina mine, er ikke få ganger jeg nesten har gått på trynet gitt.

Og når vi skal ut så har de pinner i munnen så jeg ikke får på halsbåndene, står innsurret i hverandres bånd og starter lekeslossing over skoene mine så jeg ikke får tatt de på.

King har også en helt utrolig evne til å legge seg på slike dumme plasser rundt soffan hvor man ikke ser han men garantert tråkker på han når man skal gå noe sted.

Jeg er dog så slem at jeg går rett i dem om de stiller seg i veien, noe som til tider medfører at jeg tråkker de på tærne.

Jeg gidder ikke å gå rundt med blikket konstant ned i gulvet for å få med meg hvor 4dyr er, nei, her i huset får de værsågod flytte på seg eller risikere å bli tråkket på. Enkelt å greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke kan komandoen "pass" svært godt. Det betyr pass deg ellers så tråkker jeg faktisk på deg... og det gjør jeg. Orker ikke å ha en stor belger som står i veien for meg.. Han har omtrent verdens rekorden i rygging til tider :twitch:

"Pass" har blitt en svært populær komando hos vennene mine også. Når han maser for mye er det bare å si "pass" og han stikker :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, ja, det her hørtes kjent ut :Laugh: Liten leilighet med to hunder og to katter gjør at man sjelden er alene, for å si det sånn! Og gamlefar har av en eller annen grunn som hobby å legge seg rett nedenfor sofaen slik at han bestandig blir trødd på når en av oss reiser seg. Yngste katten skal være med på do eller når det dusjes. Yngste hunden spretter opp på stolen eller i sofaen like før vi rekker og sette oss, så da blir det setet opptatt, haha. Men de får pent flytte seg alle fire, ellers blir de bumpet og trødd på :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...