Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor går hunder alltid i veien?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Er det flere som har hunder som synes den beste plassen å gå er rett foran beina til mennesker? En vakker dag kommer jeg til å snuble meg ihjel pga Symra. Hun setter seg for eksempel alltid på tvers i trappa, dekker hele trappetrinnet med den svære halen slik at jeg må leke Tarzan på vei ned. Ute setter hun seg også alltid ned i hagetrappa, der er det gjerne en snegl eller noe slikt som må studeres. Så der står resten av følget og venter på at hun skal gå videre.

Hvis noen skal fra stua til kjøkkenet, må man legge inn noen minutters ekstra tid, begge hunder skal nemlig bli med begge veier, og begge skal somle og gjerne sette seg rett foran menneskebeina eller med halen på dørstokken sånn at døra ikke kan lukkes. Hvis man da bærer på noe samtidig blir det hele ganske komplisert.

Når vi skal gå tur er det alltid kaos ute i gangen. Jeg finner ikke skoene mine fordi Symra sitter på dem med den utrolig store rumpa si, Pippin tråkker på båndet til Symra så hun ikke kommer noen vei, båndet til Pippin har festet seg under stuedøra og minst en hund morer seg med å rive utover skjerf og luer.

Jeg lurer på hva jeg brukte all tida til før jeg fikk hunder? Den gangen man gikk fra stua til kjøkkenet og tilbake på noen sekunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi skal gå tur er det alltid kaos ute i gangen. Jeg finner ikke skoene mine fordi Symra sitter på dem med den utrolig store rumpa si, Pippin tråkker på båndet til Symra så hun ikke kommer noen vei, båndet til Symra har festet seg under stuedøra og minst en hund morer seg med å rive utover skjerf og luer.

Dør på meg av latter av avsnittet jeg quotet, ser det så godt for meg :Laugh:

Ellers må jeg si at jeg kjenner meg igjen, Orry er i veien hele tiden og overalt, spesielt dersom han vet jeg skal dra noe sted uten han. Må sperre alle veier så jeg ikke kommer meg ut, må vite :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe. ;) Vel, jeg kjenner meg IKKE igjen. Noen ganger tror jeg Kaizer leser tankene mine, han vet nesten alltid hva jeg skal så da går han ikke i veien for meg. Han er jo ikke så stor heller da, så det er jo ikke noe problem å gå over ham hvis det skulle bli nødvendig. Kjekt med en sånn hund. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe tro meg, det savnes når hunden som alltid står i veien, er borte. Collien min var sånn som alltid stod, eller lå i veien. Fy som jeg savner å måtte se hvor jeg setter beina om morgenen nå. Han hadde heldigvis vett til å flytte seg, og "pass deg" var vel den kommandoen som satt best. Men man flytter seg da vel ikke riktig vei på første forsøk. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ÅH så godt å høre, jeg trodde det var Emma som var suicidal eller noe ;) Hun går ALLTID i beina mine, og det er jo igrunnen ikke så lurt når man er 25cm i mankehøyde og 3kg tung. Hun ble tråkket på noen ganger som valp ja.. Uff jeg husker enda den dårlige samvittigheten. :closedeyes: Nå har hun vel "trent" meg til å alltid alltid ALLTID passe på hvor jeg setter beina mine (og rumpa - hun har tilgang på møbler) så nå blir hun ikke tråkket noe særlig på lengre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset har man lært at enten så flytter man seg, eller så blir man tråkket på. Høres kanskje brutalt ut, men orke å bestanding måtte passe på hvor jeg setter ned føttene, så da ble det slikt. Men, så er ikke Ero den hunden som klistrer seg inntil føttene, når man er inne så ligger man liksom å sover og lader batteriene til man skal på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha.. Jeg kjenner meg igjen ja.

Jeg har to hunder som sitter klistra til beina mine hele tiden.

Skal jeg ordne meg mat så er de der hele gjengen, så jeg balanserer over en halvsovende hund, har en i hælene, og to katter som stryker seg opptil beina mine, er ikke få ganger jeg nesten har gått på trynet gitt.

Og når vi skal ut så har de pinner i munnen så jeg ikke får på halsbåndene, står innsurret i hverandres bånd og starter lekeslossing over skoene mine så jeg ikke får tatt de på.

King har også en helt utrolig evne til å legge seg på slike dumme plasser rundt soffan hvor man ikke ser han men garantert tråkker på han når man skal gå noe sted.

Jeg er dog så slem at jeg går rett i dem om de stiller seg i veien, noe som til tider medfører at jeg tråkker de på tærne.

Jeg gidder ikke å gå rundt med blikket konstant ned i gulvet for å få med meg hvor 4dyr er, nei, her i huset får de værsågod flytte på seg eller risikere å bli tråkket på. Enkelt å greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke kan komandoen "pass" svært godt. Det betyr pass deg ellers så tråkker jeg faktisk på deg... og det gjør jeg. Orker ikke å ha en stor belger som står i veien for meg.. Han har omtrent verdens rekorden i rygging til tider :twitch:

"Pass" har blitt en svært populær komando hos vennene mine også. Når han maser for mye er det bare å si "pass" og han stikker :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, ja, det her hørtes kjent ut :Laugh: Liten leilighet med to hunder og to katter gjør at man sjelden er alene, for å si det sånn! Og gamlefar har av en eller annen grunn som hobby å legge seg rett nedenfor sofaen slik at han bestandig blir trødd på når en av oss reiser seg. Yngste katten skal være med på do eller når det dusjes. Yngste hunden spretter opp på stolen eller i sofaen like før vi rekker og sette oss, så da blir det setet opptatt, haha. Men de får pent flytte seg alle fire, ellers blir de bumpet og trødd på :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...