Å gå fra 1 til 2 hunder

[Lilleulv]

hvordan er det å gå fra 2-3 hunder kontra det å skaffe seg sin hund nr 2? En person sa til meg at det å gå fra 1 til 2 hunder, det var en stor overgang. men det å få 3 hunder når man først har 2, det merker man nesten ikke.

Jeg synes det er stor overgang å gå fra 1 til 2, og føler det er stor dersom man skulle skaffa seg hund nr 3 også. blir det ikke plutselig veldig mye hund?

[Huldra]

hvordan er det å gå fra 2-3 hunder kontra det å skaffe seg sin hund nr 2? En person sa til meg at det å gå fra 1 til 2 hunder, det var en stor overgang. men det å få 3 hunder når man først har 2, det merker man nesten ikke.

Jeg synes det er stor overgang å gå fra 1 til 2, og føler det er stor dersom man skulle skaffa seg hund nr 3 også. blir det ikke plutselig veldig mye hund?

Hehe, jeg har hørt motsatt: 1+1=1 2+1=mange Jammen om jeg vet. Tror det kommer litt an på hvilke hunder du har, hva de krever og hva de gjør ut av seg. Men sånn logisk sett må det vel være enklere med bare to?

[akela]

Å nei du - jeg skal si deg det var merkbart å gå fra to hunder til tre hunder!

Nå har vi alltid hatt flere hunder i familien, og jeg har vel mesteparten av tiden hatt to hunder som jeg er alene om. Men tre hunder igjen? Aldri. En ting er tidsbruk, at det alltid blir for lite tid til sistemann. En annen ting er dette med hverdagen - hvor mye mer sirkus det blir, hvis man lever et hundeliv der hundene er en del av hverdagen, er med steder etc, og man ikke bor for eksempel på et småbruk der man går tur med hundene i nærmiljøet og så tar dem kanskje med en og en ut i verden. Men igjen... er man alene om hundene, så er det trist å måtte la en eller to være igjen, for alle vil jo gjerne følge med.

Nok en ting er dette med lydighet og kontroll da. Så sant man ikke er Superhundeeier (en mindre kjent slektning av Supermann) og har stålkontroll over hundene enten man har to eller ti, så VIL det bli mer uoversiktlig jo flere det blir.... Mine tre fungerte greit fordi de to eldste var lydige og greie, og ble vakkert stående igjen uten å finne på egne ting der jeg stormet etter den viltre tredje- og yngstehunden!

Litt avhengig av rase, så blir flere hunder en flokk - og det å ha kontroll på tre stykker som bestemmer seg for musketerprinsippet om "en for alle, alle for en" dersom en annen hund bestemmer seg for å si fra til én av dem... det kan også bli... interessant

Som sagt, så kommer det an på boforhold, om man er to som kan dele på hundene, hva slags hunder man velger, og hva slags forventninger og ønsker man har for hundeholdet. Men jeg opplever tohunderiet mitt idag som atskillig mindre komplisert, enn da jeg hadde tre. Og fra venner som har enda flere hunder, så sies det at selv det å gå fra tre til fire eller fire til fem kan innebære mer styr enn de forventet, tross tilrettelagte forhold.

[Symra&Pippin]

Jeg ser for meg at det dukker opp endel praktiske problemer i overgangen fra to til tre. Plass i bilen, krøkkete å gå tur med alle på en gang, vanskelig å finne hundepass for tre hunder hvis du plutselig trenger det, plass til tre fortønner hvis de må ha forskjellig for etc etc. En hund er veldig greit. To går også bra. Tre er for helt spesielt interesserte der forholdene ligger veldig godt til rette. Tror jeg.

[Lilleulv]

Jepp, jeg er enig med dere! Men er det flere som synes det er vanskelig å stoppe etter 2? For det finnes såå mange nydelige raser, hunder... Jeg tenker at 2 er max for meg, men så kunne jeg fryktelig gjerne tenke meg en portisvalp til, en samojed, og kanskje en collievalp. og så er springere sabla nydelige da buh, skulle ønske foreldrene mine kunne tenke seg hund igjen.

[tuppetroll]

1 + 1 var lett - man rekker å trene begge to, man kan gå tur med dem samtidig uten å måtte behøve å lære dem å gå pent (en arm til hver), man får fortsatt normale blikk fra folk som ser deg i byen og det er relativt greit å finne et sted å bo. 2 + 1 var definitivt verre. Jeg synes 3 er en for mye, helt ærlig, og selv om jeg prøver alt jeg kan å få all oppmerksomhet delt godt på alle 3, trene dem relativt jevnt fordelt ift evner, kapasitet og lyst og mine kan gå tur sammen blir det stadig slik at det er en for mye. Jeg skaffet meg 3 hunder med innstillingen at jeg ville ha to jobbehunder, og ikke ville begynne med valp igjen når eldstemor passerer videre, og det har blitt mer og mer klart for meg at det ikke skal bli tre hunder her igjen. Jeg tror det er lettere hvis man er to om ansvaret, men når man er ung og singel som meg selv blir det for mye arbeid på lang sikt - uten at jeg tror hundene mine lider for øyeblikket...

[Symra&Pippin]

Jepp, jeg er enig med dere! Men er det flere som synes det er vanskelig å stoppe etter 2? For det finnes såå mange nydelige raser, hunder... Jeg tenker at 2 er max for meg, men så kunne jeg fryktelig gjerne tenke meg en portisvalp til, en samojed, og kanskje en collievalp. og så er springere sabla nydelige da buh, skulle ønske foreldrene mine kunne tenke seg hund igjen.

Jeg kommer til å begynne å drømme om valp jeg også, når Symra blir voksen. Men det gjelder å tenke litt helhetlig på livet sitt, det er greit å ha LITT tid til andre ting enn hund også. Dessuten har jeg tenkt å investere i noen nye møbler når Symra har sluttet å gnage på stolbein og trampe i sofaen med tissevåte bein!

[Miriam]

Mulig det bare er meg, men jeg har til vanlig bare en hund og trives veldig godt med det. Nå har jeg imidlertid en border collie i pass, og det å dra ned til Oslo sentrum med litt baggasje (som det jo fort kan bli når man skal på tur med to bikkjer, og en del av turen består i trening for bikkjene), synes jeg var et sant mareritt. Det kommer jeg nok aldri til å gjøre igjen, med mindre det er min egen + en liten hund eller en hund som kan gå pent i bånd (og ikke skal gjete trikken, menneskene, bilene osv).

Kanskje blir det annerledes den dagen jeg bor i hus, og har bil, men foreløpig og så lenge jeg er avhengig av å reise kollektivt for å komme meg fra A til B, er det utelukket med to hunder på fast basis. Og dermed brast drømmen om en valp neste år Heldig for meg at jeg fant ut av dette nå, og ikke når valpen er kommet i hus

[Carina]

Vi har tre hunder i hus, selv kunne jeg nok aldri hatt tre hunder alene slik jeg ser det nå. Overgangen fra 1 til 2 hunder gikk helt smertefritt, det var faktisk lettere/bedre enn det var med bare èn hund fordi den første nå hadde selskap og ikke behøvde riktig like mye oppmerksomhet som før. Da snakker jeg altså om når dagens trening er overstått og hunden skal ligge og slappe av inne, ikke at den får mindre aktivitet enn før. Nummer 1 satte tydeligvis veldig pris på å få en til hund i huset.

Overgangen fra 2 til 3.. vel hva kan man si? Det føles til tider som om det 'kreler' av hunder i hele huset. Så jeg støtter de som sier at fra 2 til 3 er mye 'verre' enn fra 1 til 2. Nå har jo vi tre passe store brukshunder, det kan jo være det er noe annet med selskapshunder, men jeg ville som sagt ikke en gang vurdert å ha tre hunder hvis ikke jeg hadde hatt samboer som også var interessert i hund. Nå trener vi 1 1/2 hund hver, kjenner jeg kunne godt klart to - dersom de hadde hatt samme bruksområde - men ikke fler.

[Cathrine og Killja]

jeg har nå 3 hunder hjemme,(ofte mange extra som jeg passer for folk på ferie). når jeg kun har mine 3 , er den nesten som å ikke ha noen, hehe. spesielt etter hektiske perioder med flere på besøk her men hadde tidligere 5 hunder selv,og hvis en el to fks var borte, var det så lite med dem som var igjen

[Margrete]

Jepp, jeg er enig med dere! Men er det flere som synes det er vanskelig å stoppe etter 2?

Nei overhodet IKKE vanskelig! Jeg ser titt og ofte valper og de er kjempesøte og man blir litt små valpesjuk, men av de årsakene som Akela nevner så får jeg fnatt bare ved tanken på å ha tre hunder i huset. Vanskelig nok som det er med to. En valp som må ut å tisse hvert kvarter med da to som må være igjen inne ellers så forstyrrer de valpen så den ikke får gjort fra seg. La enda en hund sitte i bilen (hvordan få plass til tre bur) mens man trener den første, så den andre og så den tredje. Valpen trenger mye alene tid det første året, mener jeg. Så er det sykdom da... når man må gå tre forskjellige turer. En trenger mye for den skal være i god kondisjon, den andre er syk i bena og skal holdes i ro, den tredje er valp/unghund og skal ikke ha så mye. Ja, en må være superhundemenneske og den drakten fikk ikke jeg utlevert når jeg begynte med hund. OG om du nå er så smart at du skal ha tre brukshunder i huset, så må man tilpasse treningen til hver enkelt hund. Det betyr at en må omstille seg hele tiden. Åh nå kjenner jeg at jeg trygt kan hilse på valper det neste halveåret og droppe sparing til hund nr 3.

[Poter]

Vi har tre hunder i hus, selv kunne jeg nok aldri hatt tre hunder alene slik jeg ser det nå. Overgangen fra 1 til 2 hunder gikk helt smertefritt, det var faktisk lettere/bedre enn det var med bare èn hund fordi den første nå hadde selskap og ikke behøvde riktig like mye oppmerksomhet som før. Da snakker jeg altså om når dagens trening er overstått og hunden skal ligge og slappe av inne, ikke at den får mindre aktivitet enn før. Nummer 1 satte tydeligvis veldig pris på å få en til hund i huset.

Overgangen fra 2 til 3.. vel hva kan man si? Det føles til tider som om det 'kreler' av hunder i hele huset. Så jeg støtter de som sier at fra 2 til 3 er mye 'verre' enn fra 1 til 2. Nå har jo vi tre passe store brukshunder, det kan jo være det er noe annet med selskapshunder, men jeg ville som sagt ikke en gang vurdert å ha tre hunder hvis ikke jeg hadde hatt samboer som også var interessert i hund. Nå trener vi 1 1/2 hund hver, kjenner jeg kunne godt klart to - dersom de hadde hatt samme bruksområde - men ikke fler.

Helt enig med Pointerguri her!

Vi er to om hunderiet, men likevel var det mange den tiden vi hadde tre hunder. Hadde alle vært som eldstemann som bare ligger i sofaen og slumrer når det ikke skjer noe, så hadde det vært greit, men med den type brukshund vi har, vokser ikke den rolige typen hund på trær, så da må man regne med et par utgaver av hæla-i-taket-individer. Det holder evig nok med en galning, det kan jeg love! En galning og en valp... skrekk og gru.

Så hva når de blir syke... de blir jo gjerne det. Ikke samtidig, men pent fordelt ut over året, slik at de stakkars pengene man har spart opp, blir brukt til det, og akkurat like under egenandelsgrensa. Og forsikringer... og konkurranser...

Nei, for oss er to helt utmerket!

[akela]

Jeg har vokst fra det der der at "jeg bare må ha"... enten det gjelder hunder, eller alskens smådyr og fugler. For meg handler det i litt for stor grad om øyeblikkets tilfredsstillelse - at man ser en søt valp, og så "må" man ha valp selv. Men valper blir uhyggelig fort store, og man bør ha helt annen motivasjon enn søthet og utseende for å ha hund - synes nå JEG :closedeyes:

For jeg husker godt hvordan jeg på død og liv måtte ha tredjehunden, mest fordi den var tilgjengelig, hadde drømmefarven, og det liksom var litt kjedelig å ha to hunder som var ferdig i utstillingskarrieren - ja, de ble champions, men ingen toppvinnere etter det - da var det ikke så gøy å stille lenger. Og det var en særdeles dårlig grunn til å skaffe hund, og dessuten også urettferdig mot de to jeg allerede hadde - som tildels ble oversett fordi de var så snille og greie.

Nå innbiller jeg meg at jeg har fått et mer modent forhold til det, og ser verdien i INDIVIDET - enkelthunden, som kommer tydeligere frem, jo færre man har. Jeg har sett venner gå fra å ha en eller to hunder til å ha sju-åtte, som suksessrike oppdrettere, og jeg har innsett at det BLIR et helt annet hundehold - som ikke passer meg, som liker å ha hund for å ha en kamerat, for å være på lag med, for å observere, lære om atferden og særhetene til, og trene med/stille når eller om det skulle passe seg sånn.

Det er flott å beundre mange hunderaser - men jeg behøver ikke ha dem i hus for å glede meg over dem. Tvert om! Heller glede seg over alt pelsstellet man slipper på en flott afghaner, all siklingen man slipper på en mektig mastiff etc...

Nå har jeg vært ganske ensporet i rasevalg, så det har kanskje gjort det lettere?

Det var dagens moralpreken.... men jeg har vært med såpass, at jeg er blitt litt vár for "samlemanien" som man lett kan la seg rive med av dersom man har plass. Men for meg trenger hunder mer enn plass og luftetur, de er en del av flokken og det krever mye tid og mentalt overskudd å ta seg av mange. En bekjent som har fem hunder har KONSTANT dårlig samvittighet for alt som ikke blir gjort, som hundene fortjener - enten det er mer trening på ting de synes er gøy, mer "enetid" etc. Og de hundene har de mest ideelle fysiske forhold rundt seg ellers...

Men dersom man liker mange raser, og har planer om én til, så desto mer grunn til å bruke nok tid på å velge ut den ENE man skal ha - ikke bare haste i vei, men virkelig studere, og glede seg til å få. Kan man få "alt", så blir det jo ikke gøy lenger....

[raia123]

Jeg syns overgangen fra 1-2 var litt mer pes enn overgangen fra 2-3. Når jeg først hadde 2,så merka jeg igrunn ikke at de 2 blei til 3. men overgangen fra 3- 4 var ikke artig og kommer aldri til å skje igjen, det blei altfor mye etter min smak.

[Aussieglis]

Jeg har hørt at en kan være et slit, to kan være et slit, men tre er nokså uovervinnelig med mindre man er halvt supermenneske. Men det må jo komme veldig ann på rase og alder da. Har man 3 brukshunder med et års mellomrom imellom seg blir man nok å få kjørt seg

[siljestokka]

Hihi.... jeg tenker max 6 hunder , Minimum 1 . Men har bare enn hund føreløpig. Ønsker meg to . Men har ikke tenkt å ha seks hunder da . Kommer litt ann på hvordan det blir når jeg blir voksen. Tenker at jeg vil 2-3 hunder om gangen

Ser litt gøy ut å ha kennel

[KristinR]

Fra 1 hund til 2 var mer arbeid enn jeg trodde det skulle bli. Den yngste er en helt annen type enn førstemann som er rolig, lydig og grei. Likevel syns jeg det går greit i hverdagen. Jeg takler stort sett begge to uten problemer.

I lange perider har jeg 3 hunder hjemme og det er for å være ærlig en for mye. Ute på tur slår flokkinstinktet rask til hvis det skulle være noe av interesse. Selv den greie eldstekaren mister hørselen da.

Inne syns jeg det er helt greit. Merker ikke om det er 1, 2 eller 3 stykker tilstede selv om en ligger i sofaen, en ligger i døråpningen til kjøkkenet slik at jeg må skreve over og den tredje dilter etter meg. Men slikt blir en fort vant til, de gjør ikke så mye av seg inne.

Jeg som alltid har sagt at jeg gjerne skulle hatt et ubegrenset antall hunder har en helt annen mening i dag. To er mer enn nok, selv for et ihuga hundemennske som meg. Skulle jeg hatt flere måtte jeg bodd helt annerledes blant annet, men selv da vil det bli slik at man ikke får det tette forholdet til hver hund slik man egentlig ønsker.

[Iago]

Det kommer jo helt ann på.

Har du 3 store hunder så tar det stor plass.

Har du 3 mindre blir det mindre plass.

Hunder er flokkdyr så det er jo flott om de får være 3stk.

Når du er vant med kun 1 hund blir det en stor overgang.

Men den blir ikke mindre stor når du får seg nummer 3.

Det blir extra matskåler som skal fylles med fòr om morgnen også.

Flere hunder å holde styr på på tur..

Og hvor mye du har tid til ^^,<3

[greyhound]

Nå har vår familie nettopp øket fra en til to. Må legge til at hund nummer to er voksen, men dette ble for oss ikke mye forskjell. Heller lettere da det er mye lettere å gi hundene den mosjonen de trenger når de har noen å leke med.

MEN, å gå fra hund nr 2-3 er noe vi ikke kunne tenkt oss. (i tilfelle ikke før eldstehunden er gammel og synger på siste årene)

Vi liker å ha dem rundt oss, og å ha tre store hundesenger fremfor to har mye å si for vår stue.

Jeg personlig ville ikke fått et nært forhold til flere enn disse to vi har gående her nå, og sistemann ville på en måte satt litt til side for kos og kjærlighet.... synd å si det men sant. For meg tar det tid å bygge opp et forhold mellom hund og mann/kvinne, og har jeg flere vil jeg føle at jeg ikke har nok tid til å knytte bånd til alle sammen.

Jeg vil ikke ha hund bare for å ha hund, det viktigste i dette er at hundene er elsket er min mening.

Det kommer jo helt ann på.

Har du 3 store hunder så tar det stor plass.

Har du 3 mindre blir det mindre plass.

Hunder er flokkdyr så det er jo flott om de får være 3stk.

Når du er vant med kun 1 hund blir det en stor overgang.

Men den blir ikke mindre stor når du får seg nummer 3.

Det blir extra matskåler som skal fylles med fòr om morgnen også.

Flere hunder å holde styr på på tur..

Og hvor mye du har tid til ^^,<3

Må bare legge til at vår familie veldig raskt øka fra en til tre. En av disse tre er her kun på "permisjon" men forskjellen ble ikke så stor for oss, selv om hundene er store. Det som derimot er cluet her for meg er at enten det er store eller små hunder syns jeg det er vanskelig å knytte nære tette bånd med flere hunder.

Jeg vil si at store hunder krever like mye tid som små, her er det ikke størrelsen det er snakk om (annet enn plassen) men muligheten til å bli glad i alle krapylene er en sperre for meg om det blir for mange gående rundt meg. Da blir det mer "plikt" enn kos.

Selvfølgelig er det ikke alle som har det slik som meg, men det jeg føler jeg kan gi av meg selv til hundene begrenser seg til 2 stk. i husholdet.

Er vel ikke noe fasit-svar på noe av dette, da folk er forskjellige og hunder er forskjellige. Enkelt og greit.

[klinkmyhra81@hotmail.com]

når anbefalles det og anskaffe seg hund nr 2?!

jeg har ikke planer om å skaffe meg det i nærmeste framtid, men har lyst på en til når tiden ligger til rette for det=)

hu jeg har nå er snart 5 mnd, hva er anbefalt egetnlig ?!

det er vel kaskje en fordel at den første rekker å bli ''voksen'' først .... eller er det motargument på det ?!=)

[ipadda]

Den jeg har nå er 8år til sommeren, og jeg venter på valp.

Kanskje i seneste laget ?

Men vil tro det burde være varfall 1 år mellom de..

[Peers]

Hunden du har burde være voksen (spesielt mentalt) før du tenker på å skaffe deg en hund til. Generelt sies det vel at det burde være ca 2 år mellom hver hund.

Jeg fikk meg ny valp når min eldste var 5 år, noe som for min del ble litt i seneste laget.

[-Vilde-]

Vi planlegger jo hund nr. 3, men dette blir jo litt annerledes siden det blir min hund nr. 2. Siden foreldrene mine er skilt drar jeg fram og tilbake annenhver uke. Så hos pappa blir det 3 hunder, men hos mamma blir det 2.

Men nå har vi jo bestemt oss for at neste hund ikke skal komme før i 2009 (innmari lenge til) nettopp fordi Oscar er for ung enda. Når hund nr. 3 kommer vil han være cirka 2 1/2 år. Aysha var 3 da Oscar kom ihus, og det var egentlig ganske perfekt Hun lekte litt med han, men ikke så mye at han synes hun var "kulere" enn oss.