Gå til innhold
Hundesonen.no

Når folk tar feil av raser.


André

Recommended Posts

Hah, jeg har også fått en sånn kjepphøy "Hva er den der blanding av'a?" Også har jeg funnet ut at neste gang skal jeg være like kjepphøy og si "Det er blanding av en bullmastiff og en bullmastiff, og de var blandinger av bullmastiffer - faktisk er alle bakover på stamtavla hans bullmastiffer. Vi som er litt inni hundemiljøet kaller det rasehund."

..eneste er vel at det sikkert aldri kommer til å komme noen som spør om det igjen. :flowers:

Typisk det ja, når man har funnet det perfekte svaret så er det ingen som spør. Men genialt svar :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 346
  • Created
  • Siste svar
Når mine var valper, fikk jeg så mange spørsmål om Sara var en engelsk setter at jeg nesten begynte å syns at hun lignet på det selv, men bare nesten :flowers:

2884812990101539474S425x425Q85.jpg

Nyyydelige små søte.Regner med de ikke er så søte lenger nei...øøh!

Men engelsk setter ser det nå ikke ut som hvertfall!Folk er så rare!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boston Terrier, Boxer, og hold deg fast; Border Collie

234187993_711707ef20_o.jpg

Dalmatiner, Dalmatiner, Dalmatiner.

254173448_2f9f805b2d.jpg

Dalmatiner, Boxer, JRT, Staff.

1312180897_619f18ee39.jpg

Ridgeback, Boxer.

2390124910_612240a89e.jpg

Med alle får jeg Pit Bull spørsmålet, det er en tilbakevendende greie. Og "Er'n rein?". Vel nei, det er en hund. :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har med naboens hund på tur avogtil, og møtte en dame som ble litt fornærmet da jeg påstod at det ikke var en curly coated retriver. Nå husket jo ikke jeg hva for rase det var heller i farten, men ikke det hun påstod ihvertfall.

Den er altså en chesapeake bay retriver, så hun var på riktig spor, og jeg husker selvsagt det rasenavnet til neste gang noen spør. :flowers:

Nå vet ikke jeg hvordan en curly coated retriver skal se ut heller, men kan jo tenke meg at det kanskje er noe liknende med pelsen ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har med naboens hund på tur avogtil, og møtte en dame som ble litt fornærmet da jeg påstod at det ikke var en curly coated retriver. Nå husket jo ikke jeg hva for rase det var heller i farten, men ikke det hun påstod ihvertfall.

Den er altså en chesapeake bay retriver, så hun var på riktig spor, og jeg husker selvsagt det rasenavnet til neste gang noen spør. :flowers:

Nå vet ikke jeg hvordan en curly coated retriver skal se ut heller, men kan jo tenke meg at det kanskje er noe liknende med pelsen ihvertfall.

De er faktisk ikke så ulike:

Chesapeake Bay Retriver:

Chesapeake_Bay_Retriever1.jpg

Curly Coated Retriver:

Maggiejet.JPG

..Milla går forresten for riesen hele tiden :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk hjem fra skolen i dag med en klassevenninne og vi gikk forbi en fyr med en (ganske stor) valp i bånd. Venninna mi var helt sikker på at det var en dalmatiner. Riktignok var den hvit og hadde noen prikker på ben og ansikt, men det var helt klart en engelsk setter :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en stor flatcoated retriever for mange år siden. En gang traff vi en en dame på tur i parken med en liten hund (eller var det hunden som luftet damen, jeg husker ikke helt) som lurte på om vi hadde en pitbull ... logik.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
Dagens opptur:

"Unnskyld meg, men jeg må bare få spørre. Er det en ekte Riesenschnauzer??"

"Nei, han er en Amstaff."

:rolleyes2:

:rolleyes2: Tror jeg må ha en uekte riesen jeg da - for min ser virkelig ikke ut som Charlie, uansett hvordan man snur og vender på det. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagens opptur:

"Unnskyld meg, men jeg må bare få spørre. Er det en ekte Riesenschnauzer??"

"Nei, han er en Amstaff."

:rolleyes2:

Hahaha!

Samtale på tur for 1 uke siden eller så:

Mor sier til ungene (om Puma): "Se på den vakre, stolte Briarden"

Jeg: "Hun er en Pyreneisk Gjeterhund"

Mor: "Ååååja, en slik en ja. Jeg synes den hadde litt kort pels."

Det var altså pelsen som var forskjellen på Puma og en Briard. Puma er forresten 35 cm høy, bare en smule mindre enn en fullvoksen Briard :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på fjelltur her i helgen, og vi stoppet et sted for å se på utsikten. 20 meter unna eller så kommer det to damer gående, vindstille og flatt så hørte at de snakket. De titter mot oss, og peker litt på Casper, nå er de rett ovenfor oss, og jeg hører den ene si til den andre "Det ligner ikke på en vanlig setter"... fikk lættis jeg da, og hørte at de diskuterte fargen hans og sånn der de gikk videre...

Var i sverige i sommer, og der var det en svenske som sa at det var en fin jakthund. Nei, det er en dalmatiner svarte moren min, som gikk med ham, nei nei sa svensken, det der er en jakthund!

*flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møtte ei dame på vetrinæren for en stund siden, hun hadde hatt boxere i mange år så det var jo helt klart en boxer! Bare smilte og gikk jeg... Alle spørr om det er en boxer!

Utrolig nok har jeg bare blitt spørt en gang om det var en amstaff, han hadde ønska seg en Pitbull men endte opp med en Dansk svensk gårdshund, haha.. Kun en gang har jeg blitt spørt om det er en Amerikansk bulldog, men han hadde hatt en selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Åh, det er en sånn sort Schäfer"

"Nei, det er en Belgisk Fårehund"

"Ja, men de blir kalt for sort Schäfer"

"Nei, hvis de blir kalt for noe annet, så er det i tilfelle Groenendael"

"Ja, men det er det samme som sort Schäfer"

"Javel :rolleyes2: "

Også hørte jeg fra noen andre at dems Groenendael hadde blitt omtalt som Kongeschäfer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen har enda truffet riktig på rasen til Eurasieren vår, standardgjetting er Chow Chow (det kan jeg selvfølgelig forstå!) eller spørsmål om han er blanding/hva han er blanding av. Ellers har vi fått foreslått Keeshond/Mittelspitz (kan jeg forsåvidt også forstå), Elghund (joda, om man ikke har særlig peil på hund, så skjønner jeg den), Samojed (utenom at de kun er tillatt i hvitt da) og Schäfer (hæ?). Men det vanligste vi får høre er at han er en veldig søt blanding :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes det var stas jeg når folk trodde min basset fauve bretagne hanne var mora til familiens cairn terrier... :) De har jo riktig nok samme farge...nesten... Den ene er større enn den andre.... Ja da må det være mor og datter på tur :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihihi, morsomt tråd ja :rolleyes2:

Blandingen av rottweiler/dobberman blir ofte tatt for å være en kraftig dobber, eller en veldig slank og stor rottweiler. Men det er faktisk mange som har spurt om det er en dobber/rottis blanding:) Har også fått spørsmål på en utstilling om han er en Bauceron (sikkert skrevet feil, hehe).

Når det gjelder dsg`en får jeg høre daglig: åh, en jrt! de er så kuule! Ellers er det faktisk folk som stopper meg og spørr om det er en dsg. De har nemlig en hjemme. Har også hørt at hun må da være alt for stor til rasen og være (de tenker da på jrt).

Men det beste jeg har hørt om henne når hun var 3 mnd var: "Åh, en dalmantiner! Jeg har en hjemme selv!" Greit at hun er svart og hvit, men hun har store svarte flekker, og ikke små prikker, hehe. Dessuten er hun tricolor..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva? Er de ikke langbente, slanke og elegante? ;):) :rolleyes2: *aldri sett en dalmatiner på ordentlig faktisk :P

klipp

Joda, de er jo alt det der og, men ikke like "skjøre" som de er i filmen liksom :P Møtte en mann som var veldig overrasket over hvor "fit" Casper var, han trodde ikke dalmatinere var så sterke og store :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vært inne på butikken en gang, og bundet hunden utenfor. Da jeg kom ut til Bajnok, kom det en mann bort til meg og konstaterte at det der var en valp.

"nei, han er 18 mnd. Han er ferdig utvokst".

"Men det er en Groenendael valp, ikke sant?"

"Nei, han er en mudi. Han er 18 mnd, og ferdig utvokst".

"Jammen han er en groenendael?"

"Nei, han er en mudi. Han heter Bajnok".

og sånn fortsatte vi litt.

Har fått spørsmål om han er en svart elghund, og også svart buhund. Begge de er jo for så vidt forståelig. De ligner jo en del i utseende. Kroppsbygning, ører, uttrykk o.l., men akkurat pelsen er jo meget ulik da..

Den som går mest igjen er: "Hvilken blanding er det?". Svaret mitt da er: " Han er norsk og svensk utstillings champion, han er ingen blanding."

Har fått mange spørsmål og Romeo (storpuddel) og Bajnok er i slekt. Men hvis jeg er ute og går med begge hører jeg som regel krølltopp :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...