Gå til innhold
Hundesonen.no

Når folk tar feil av raser.


André

Recommended Posts

Skrevet
Hah, jeg har også fått en sånn kjepphøy "Hva er den der blanding av'a?" Også har jeg funnet ut at neste gang skal jeg være like kjepphøy og si "Det er blanding av en bullmastiff og en bullmastiff, og de var blandinger av bullmastiffer - faktisk er alle bakover på stamtavla hans bullmastiffer. Vi som er litt inni hundemiljøet kaller det rasehund."

..eneste er vel at det sikkert aldri kommer til å komme noen som spør om det igjen. :flowers:

Typisk det ja, når man har funnet det perfekte svaret så er det ingen som spør. Men genialt svar :ahappy:

  • Svar 346
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Om Flippa har det blitt påpekt at hun er en Briardvalp.... Visste ikke det jeg, så for min del var det jo praktisk info :flowers:

Skrevet
Når mine var valper, fikk jeg så mange spørsmål om Sara var en engelsk setter at jeg nesten begynte å syns at hun lignet på det selv, men bare nesten :flowers:

2884812990101539474S425x425Q85.jpg

Nyyydelige små søte.Regner med de ikke er så søte lenger nei...øøh!

Men engelsk setter ser det nå ikke ut som hvertfall!Folk er så rare!

Skrevet

Boston Terrier, Boxer, og hold deg fast; Border Collie

234187993_711707ef20_o.jpg

Dalmatiner, Dalmatiner, Dalmatiner.

254173448_2f9f805b2d.jpg

Dalmatiner, Boxer, JRT, Staff.

1312180897_619f18ee39.jpg

Ridgeback, Boxer.

2390124910_612240a89e.jpg

Med alle får jeg Pit Bull spørsmålet, det er en tilbakevendende greie. Og "Er'n rein?". Vel nei, det er en hund. :flowers:

Skrevet

Har med naboens hund på tur avogtil, og møtte en dame som ble litt fornærmet da jeg påstod at det ikke var en curly coated retriver. Nå husket jo ikke jeg hva for rase det var heller i farten, men ikke det hun påstod ihvertfall.

Den er altså en chesapeake bay retriver, så hun var på riktig spor, og jeg husker selvsagt det rasenavnet til neste gang noen spør. :flowers:

Nå vet ikke jeg hvordan en curly coated retriver skal se ut heller, men kan jo tenke meg at det kanskje er noe liknende med pelsen ihvertfall.

Skrevet
Har med naboens hund på tur avogtil, og møtte en dame som ble litt fornærmet da jeg påstod at det ikke var en curly coated retriver. Nå husket jo ikke jeg hva for rase det var heller i farten, men ikke det hun påstod ihvertfall.

Den er altså en chesapeake bay retriver, så hun var på riktig spor, og jeg husker selvsagt det rasenavnet til neste gang noen spør. :flowers:

Nå vet ikke jeg hvordan en curly coated retriver skal se ut heller, men kan jo tenke meg at det kanskje er noe liknende med pelsen ihvertfall.

De er faktisk ikke så ulike:

Chesapeake Bay Retriver:

Chesapeake_Bay_Retriever1.jpg

Curly Coated Retriver:

Maggiejet.JPG

..Milla går forresten for riesen hele tiden :ahappy:

Skrevet

Jeg gikk hjem fra skolen i dag med en klassevenninne og vi gikk forbi en fyr med en (ganske stor) valp i bånd. Venninna mi var helt sikker på at det var en dalmatiner. Riktignok var den hvit og hadde noen prikker på ben og ansikt, men det var helt klart en engelsk setter :flowers:

Skrevet

Vi hadde en stor flatcoated retriever for mange år siden. En gang traff vi en en dame på tur i parken med en liten hund (eller var det hunden som luftet damen, jeg husker ikke helt) som lurte på om vi hadde en pitbull ... logik.png

Skrevet

Når de var valper så var det enten : Pointer, Engelsk Setter, Dalmantiner.

Nå som de er voksne går det mest i : Bull terrier, Pit Bull, Am.Bulldog, sånn Pluto hund ( hva nå enn det er !? )

  • 2 months later...
Skrevet

Dagens opptur:

"Unnskyld meg, men jeg må bare få spørre. Er det en ekte Riesenschnauzer??"

"Nei, han er en Amstaff."

:rolleyes2:

Skrevet
Dagens opptur:

"Unnskyld meg, men jeg må bare få spørre. Er det en ekte Riesenschnauzer??"

"Nei, han er en Amstaff."

:rolleyes2:

:rolleyes2: Tror jeg må ha en uekte riesen jeg da - for min ser virkelig ikke ut som Charlie, uansett hvordan man snur og vender på det. :rolleyes2:

Skrevet
Dagens opptur:

"Unnskyld meg, men jeg må bare få spørre. Er det en ekte Riesenschnauzer??"

"Nei, han er en Amstaff."

:rolleyes2:

Hahaha!

Samtale på tur for 1 uke siden eller så:

Mor sier til ungene (om Puma): "Se på den vakre, stolte Briarden"

Jeg: "Hun er en Pyreneisk Gjeterhund"

Mor: "Ååååja, en slik en ja. Jeg synes den hadde litt kort pels."

Det var altså pelsen som var forskjellen på Puma og en Briard. Puma er forresten 35 cm høy, bare en smule mindre enn en fullvoksen Briard :rolleyes2:

Skrevet

Jeg var på fjelltur her i helgen, og vi stoppet et sted for å se på utsikten. 20 meter unna eller så kommer det to damer gående, vindstille og flatt så hørte at de snakket. De titter mot oss, og peker litt på Casper, nå er de rett ovenfor oss, og jeg hører den ene si til den andre "Det ligner ikke på en vanlig setter"... fikk lættis jeg da, og hørte at de diskuterte fargen hans og sånn der de gikk videre...

Var i sverige i sommer, og der var det en svenske som sa at det var en fin jakthund. Nei, det er en dalmatiner svarte moren min, som gikk med ham, nei nei sa svensken, det der er en jakthund!

*flir*

Skrevet

Møtte ei dame på vetrinæren for en stund siden, hun hadde hatt boxere i mange år så det var jo helt klart en boxer! Bare smilte og gikk jeg... Alle spørr om det er en boxer!

Utrolig nok har jeg bare blitt spørt en gang om det var en amstaff, han hadde ønska seg en Pitbull men endte opp med en Dansk svensk gårdshund, haha.. Kun en gang har jeg blitt spørt om det er en Amerikansk bulldog, men han hadde hatt en selv..

Skrevet

"Åh, det er en sånn sort Schäfer"

"Nei, det er en Belgisk Fårehund"

"Ja, men de blir kalt for sort Schäfer"

"Nei, hvis de blir kalt for noe annet, så er det i tilfelle Groenendael"

"Ja, men det er det samme som sort Schäfer"

"Javel :rolleyes2: "

Også hørte jeg fra noen andre at dems Groenendael hadde blitt omtalt som Kongeschäfer :)

Skrevet

Ingen har enda truffet riktig på rasen til Eurasieren vår, standardgjetting er Chow Chow (det kan jeg selvfølgelig forstå!) eller spørsmål om han er blanding/hva han er blanding av. Ellers har vi fått foreslått Keeshond/Mittelspitz (kan jeg forsåvidt også forstå), Elghund (joda, om man ikke har særlig peil på hund, så skjønner jeg den), Samojed (utenom at de kun er tillatt i hvitt da) og Schäfer (hæ?). Men det vanligste vi får høre er at han er en veldig søt blanding :rolleyes2:

Skrevet

Syntes det var stas jeg når folk trodde min basset fauve bretagne hanne var mora til familiens cairn terrier... :) De har jo riktig nok samme farge...nesten... Den ene er større enn den andre.... Ja da må det være mor og datter på tur :rolleyes2:

Skrevet

Hihihi, morsomt tråd ja :rolleyes2:

Blandingen av rottweiler/dobberman blir ofte tatt for å være en kraftig dobber, eller en veldig slank og stor rottweiler. Men det er faktisk mange som har spurt om det er en dobber/rottis blanding:) Har også fått spørsmål på en utstilling om han er en Bauceron (sikkert skrevet feil, hehe).

Når det gjelder dsg`en får jeg høre daglig: åh, en jrt! de er så kuule! Ellers er det faktisk folk som stopper meg og spørr om det er en dsg. De har nemlig en hjemme. Har også hørt at hun må da være alt for stor til rasen og være (de tenker da på jrt).

Men det beste jeg har hørt om henne når hun var 3 mnd var: "Åh, en dalmantiner! Jeg har en hjemme selv!" Greit at hun er svart og hvit, men hun har store svarte flekker, og ikke små prikker, hehe. Dessuten er hun tricolor..

Skrevet
Hva? Er de ikke langbente, slanke og elegante? ;):) :rolleyes2: *aldri sett en dalmatiner på ordentlig faktisk :P

klipp

Joda, de er jo alt det der og, men ikke like "skjøre" som de er i filmen liksom :P Møtte en mann som var veldig overrasket over hvor "fit" Casper var, han trodde ikke dalmatinere var så sterke og store :P

Skrevet

Noen har spurt om Chanti var dobermann og labrador blanding, og andre har spurt om det var en rottweiler blanding. Og moren min er så sikker på at 1. hun er ikke renrasa dobber, og 2. hun er drektig :)

*dakar chanti* :rolleyes2:

Skrevet

Hadde vært inne på butikken en gang, og bundet hunden utenfor. Da jeg kom ut til Bajnok, kom det en mann bort til meg og konstaterte at det der var en valp.

"nei, han er 18 mnd. Han er ferdig utvokst".

"Men det er en Groenendael valp, ikke sant?"

"Nei, han er en mudi. Han er 18 mnd, og ferdig utvokst".

"Jammen han er en groenendael?"

"Nei, han er en mudi. Han heter Bajnok".

og sånn fortsatte vi litt.

Har fått spørsmål om han er en svart elghund, og også svart buhund. Begge de er jo for så vidt forståelig. De ligner jo en del i utseende. Kroppsbygning, ører, uttrykk o.l., men akkurat pelsen er jo meget ulik da..

Den som går mest igjen er: "Hvilken blanding er det?". Svaret mitt da er: " Han er norsk og svensk utstillings champion, han er ingen blanding."

Har fått mange spørsmål og Romeo (storpuddel) og Bajnok er i slekt. Men hvis jeg er ute og går med begge hører jeg som regel krølltopp :rolleyes2:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...