Gå til innhold
Hundesonen.no

Når folk tar feil av raser.


André

Recommended Posts

Hah, jeg har også fått en sånn kjepphøy "Hva er den der blanding av'a?" Også har jeg funnet ut at neste gang skal jeg være like kjepphøy og si "Det er blanding av en bullmastiff og en bullmastiff, og de var blandinger av bullmastiffer - faktisk er alle bakover på stamtavla hans bullmastiffer. Vi som er litt inni hundemiljøet kaller det rasehund."

..eneste er vel at det sikkert aldri kommer til å komme noen som spør om det igjen. :flowers:

Typisk det ja, når man har funnet det perfekte svaret så er det ingen som spør. Men genialt svar :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 346
  • Created
  • Siste svar
Når mine var valper, fikk jeg så mange spørsmål om Sara var en engelsk setter at jeg nesten begynte å syns at hun lignet på det selv, men bare nesten :flowers:

2884812990101539474S425x425Q85.jpg

Nyyydelige små søte.Regner med de ikke er så søte lenger nei...øøh!

Men engelsk setter ser det nå ikke ut som hvertfall!Folk er så rare!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boston Terrier, Boxer, og hold deg fast; Border Collie

234187993_711707ef20_o.jpg

Dalmatiner, Dalmatiner, Dalmatiner.

254173448_2f9f805b2d.jpg

Dalmatiner, Boxer, JRT, Staff.

1312180897_619f18ee39.jpg

Ridgeback, Boxer.

2390124910_612240a89e.jpg

Med alle får jeg Pit Bull spørsmålet, det er en tilbakevendende greie. Og "Er'n rein?". Vel nei, det er en hund. :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har med naboens hund på tur avogtil, og møtte en dame som ble litt fornærmet da jeg påstod at det ikke var en curly coated retriver. Nå husket jo ikke jeg hva for rase det var heller i farten, men ikke det hun påstod ihvertfall.

Den er altså en chesapeake bay retriver, så hun var på riktig spor, og jeg husker selvsagt det rasenavnet til neste gang noen spør. :flowers:

Nå vet ikke jeg hvordan en curly coated retriver skal se ut heller, men kan jo tenke meg at det kanskje er noe liknende med pelsen ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har med naboens hund på tur avogtil, og møtte en dame som ble litt fornærmet da jeg påstod at det ikke var en curly coated retriver. Nå husket jo ikke jeg hva for rase det var heller i farten, men ikke det hun påstod ihvertfall.

Den er altså en chesapeake bay retriver, så hun var på riktig spor, og jeg husker selvsagt det rasenavnet til neste gang noen spør. :flowers:

Nå vet ikke jeg hvordan en curly coated retriver skal se ut heller, men kan jo tenke meg at det kanskje er noe liknende med pelsen ihvertfall.

De er faktisk ikke så ulike:

Chesapeake Bay Retriver:

Chesapeake_Bay_Retriever1.jpg

Curly Coated Retriver:

Maggiejet.JPG

..Milla går forresten for riesen hele tiden :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk hjem fra skolen i dag med en klassevenninne og vi gikk forbi en fyr med en (ganske stor) valp i bånd. Venninna mi var helt sikker på at det var en dalmatiner. Riktignok var den hvit og hadde noen prikker på ben og ansikt, men det var helt klart en engelsk setter :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en stor flatcoated retriever for mange år siden. En gang traff vi en en dame på tur i parken med en liten hund (eller var det hunden som luftet damen, jeg husker ikke helt) som lurte på om vi hadde en pitbull ... logik.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
Dagens opptur:

"Unnskyld meg, men jeg må bare få spørre. Er det en ekte Riesenschnauzer??"

"Nei, han er en Amstaff."

:rolleyes2:

:rolleyes2: Tror jeg må ha en uekte riesen jeg da - for min ser virkelig ikke ut som Charlie, uansett hvordan man snur og vender på det. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dagens opptur:

"Unnskyld meg, men jeg må bare få spørre. Er det en ekte Riesenschnauzer??"

"Nei, han er en Amstaff."

:rolleyes2:

Hahaha!

Samtale på tur for 1 uke siden eller så:

Mor sier til ungene (om Puma): "Se på den vakre, stolte Briarden"

Jeg: "Hun er en Pyreneisk Gjeterhund"

Mor: "Ååååja, en slik en ja. Jeg synes den hadde litt kort pels."

Det var altså pelsen som var forskjellen på Puma og en Briard. Puma er forresten 35 cm høy, bare en smule mindre enn en fullvoksen Briard :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var på fjelltur her i helgen, og vi stoppet et sted for å se på utsikten. 20 meter unna eller så kommer det to damer gående, vindstille og flatt så hørte at de snakket. De titter mot oss, og peker litt på Casper, nå er de rett ovenfor oss, og jeg hører den ene si til den andre "Det ligner ikke på en vanlig setter"... fikk lættis jeg da, og hørte at de diskuterte fargen hans og sånn der de gikk videre...

Var i sverige i sommer, og der var det en svenske som sa at det var en fin jakthund. Nei, det er en dalmatiner svarte moren min, som gikk med ham, nei nei sa svensken, det der er en jakthund!

*flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møtte ei dame på vetrinæren for en stund siden, hun hadde hatt boxere i mange år så det var jo helt klart en boxer! Bare smilte og gikk jeg... Alle spørr om det er en boxer!

Utrolig nok har jeg bare blitt spørt en gang om det var en amstaff, han hadde ønska seg en Pitbull men endte opp med en Dansk svensk gårdshund, haha.. Kun en gang har jeg blitt spørt om det er en Amerikansk bulldog, men han hadde hatt en selv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Åh, det er en sånn sort Schäfer"

"Nei, det er en Belgisk Fårehund"

"Ja, men de blir kalt for sort Schäfer"

"Nei, hvis de blir kalt for noe annet, så er det i tilfelle Groenendael"

"Ja, men det er det samme som sort Schäfer"

"Javel :rolleyes2: "

Også hørte jeg fra noen andre at dems Groenendael hadde blitt omtalt som Kongeschäfer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen har enda truffet riktig på rasen til Eurasieren vår, standardgjetting er Chow Chow (det kan jeg selvfølgelig forstå!) eller spørsmål om han er blanding/hva han er blanding av. Ellers har vi fått foreslått Keeshond/Mittelspitz (kan jeg forsåvidt også forstå), Elghund (joda, om man ikke har særlig peil på hund, så skjønner jeg den), Samojed (utenom at de kun er tillatt i hvitt da) og Schäfer (hæ?). Men det vanligste vi får høre er at han er en veldig søt blanding :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syntes det var stas jeg når folk trodde min basset fauve bretagne hanne var mora til familiens cairn terrier... :) De har jo riktig nok samme farge...nesten... Den ene er større enn den andre.... Ja da må det være mor og datter på tur :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihihi, morsomt tråd ja :rolleyes2:

Blandingen av rottweiler/dobberman blir ofte tatt for å være en kraftig dobber, eller en veldig slank og stor rottweiler. Men det er faktisk mange som har spurt om det er en dobber/rottis blanding:) Har også fått spørsmål på en utstilling om han er en Bauceron (sikkert skrevet feil, hehe).

Når det gjelder dsg`en får jeg høre daglig: åh, en jrt! de er så kuule! Ellers er det faktisk folk som stopper meg og spørr om det er en dsg. De har nemlig en hjemme. Har også hørt at hun må da være alt for stor til rasen og være (de tenker da på jrt).

Men det beste jeg har hørt om henne når hun var 3 mnd var: "Åh, en dalmantiner! Jeg har en hjemme selv!" Greit at hun er svart og hvit, men hun har store svarte flekker, og ikke små prikker, hehe. Dessuten er hun tricolor..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva? Er de ikke langbente, slanke og elegante? ;):) :rolleyes2: *aldri sett en dalmatiner på ordentlig faktisk :P

klipp

Joda, de er jo alt det der og, men ikke like "skjøre" som de er i filmen liksom :P Møtte en mann som var veldig overrasket over hvor "fit" Casper var, han trodde ikke dalmatinere var så sterke og store :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vært inne på butikken en gang, og bundet hunden utenfor. Da jeg kom ut til Bajnok, kom det en mann bort til meg og konstaterte at det der var en valp.

"nei, han er 18 mnd. Han er ferdig utvokst".

"Men det er en Groenendael valp, ikke sant?"

"Nei, han er en mudi. Han er 18 mnd, og ferdig utvokst".

"Jammen han er en groenendael?"

"Nei, han er en mudi. Han heter Bajnok".

og sånn fortsatte vi litt.

Har fått spørsmål om han er en svart elghund, og også svart buhund. Begge de er jo for så vidt forståelig. De ligner jo en del i utseende. Kroppsbygning, ører, uttrykk o.l., men akkurat pelsen er jo meget ulik da..

Den som går mest igjen er: "Hvilken blanding er det?". Svaret mitt da er: " Han er norsk og svensk utstillings champion, han er ingen blanding."

Har fått mange spørsmål og Romeo (storpuddel) og Bajnok er i slekt. Men hvis jeg er ute og går med begge hører jeg som regel krølltopp :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...