Gå til innhold
Hundesonen.no

1105 innlegg!


Symra&Pippin

Recommended Posts

Jeg kastet et blikk til venstre på skjerma. Hva i all verden er det jeg har skravlet om i 1105 innlegg?!

Hehe, ja- det akkumulerer seg raskt! Men atte, hvis du virkelig lurer så tar du en titt på din egen profil ("personlig"), der kan du mimre under "emner" og "innlegg" og faktisk se hva du har bedrevet tiden med!

Have fun!

:icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er rimelig imponert over postene til mange her inne :icon_cry: Har ikke vært spesielt opptatt av min egen count, men når dere nevnte det måtte jeg jo ta en titt. Synes ikke det er så galt med nesten 700 poster på 3 måneder, skjønner ikke helt hvordan det har skjedd heller. Jeg er for mye her inne :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med jubileum da, Ingvild :icon_fun: . Jeg feirer toårsjubileum (oj, må sjekke) i høst (2109). :icon_cry: Skriver nå mye tull enda jeg da, men kikker nok skjelden til venstre (2233 innlegg var det). De er jo blitt så kjipe på stjernene sine her. :Laugh: Skikkelig tynt forsterkerskjema. Ikke så effektivt heller, spør du meg. :D Jeg vil heller ha sjokoladekake. Eller en nonstop pr. tiende innlegg, kanskje. :D Må nok kjøpe det selv. Akk ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, jeg er nok og litt nerd tror jeg.. Jeg og sonen har nemlig treårsjubileum denne mnd!

Nehei? På profilen din står det at du ble registrert første juni for to år siden?

Jeg har forresten vært her siden november 2004 og har snart skrevet 4000 innlegg + utallige innlegg på alt mulig som ikke telles med.... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg ble medlem da forumet hadde bare 50 medlemmer eller noe. Husker ikke om jeg medlem nr 40 eller 45 eller noe.. Medlemslista virker ikke her lengere så). Det var helt dødt her og kjempelite aktivitet. :icon_cry: Det var i 04, og man her er fremdeles. Nesten 5000 innlegg senere :D Har vært veldig lærerikt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 år og et par mnd på meg også :) Så har vært med fra da det ikke var så mange her jeg også. Har forandret seg mye siden den tid. 7151 innlegg, gjennomsnitt 9 innlegg pr. dag. Henger nok igjen fra da jeg var litt mer aktiv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...