Gå til innhold
Hundesonen.no

Når bør valpen kunne gå i trapper?


Guest sana

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en herlig Cairn-terriervalp på 5 mnd. Lurer på når det er normalt at disse går i trapper på egen hånd?

Ute går han både opp og ned trapper, men inne vil han ikke gå ned trappene. Dvs han går ned fra "midtrabatten" hvis jeg setter han ned der. Samme gjør han hvis vi er på besøk hos mamma. Går selv fra "midtrabatten!", men ikke snakk om at han tør å gå fra toppen selv.

Det henger nok sammen med at han sklei ned noen trappetrinn (fra toppen) når han var 3 mnd.

Det jeg lurer på er om jeg virkelig bør prøve å få han til å gå ned fra toppen av trappa nå, eller vente til han gjør det av seg selv?

Har prøvd å lokke med både leke og godbit, men ikke snakk om at han vil...

Er ganske praktisk at han holder seg i 2. etasjen hvis vi er nede ett øyeblikk, men vil jo ikke at han skal være redd trapper for alltid.

Noe synspunkter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zelda er en Mellompuddel og hun er nesten et år og hun kan ikke gå i lange trapper.

Egentlig er det flott hvis hunden din ikke klarer det,fordi da slipper du at hunden løper ned i gangen og bjeffer på folk som går inn døra(iallefall er det sånn jeg syns er behagelig,for da har vi en viss kontroll over zeldas leke/gåområde :o )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der har jeg også lurt på. Symra går opp trappa (hvis noen har glemt å lukke grinda nederst), og så blir hun stående å boffe til noen kommer og henter henne. Pippin begynte plutselig å gå ned trappa selv, jeg husker ikke hvor gammel han var. Kanskje man skal vente til de velger å prøve helt av seg selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Guest

Cairn-valpen vår er 6 mnd. og går heller ikke ned trappen inne. Han løper gjerne opp men tør ikke gå ned.

Trappetrinnene er ganske breie enkelte plasser. Vi har også en hund til som alltid skal være førstemann og bare brøyter seg vei, så det er mulig at han er blitt han er blitt litt skremt av han.

Trappen på terrassen vår løper han både opp og ned men der er trinnene rette og mindre. Jeg har tenkt å se det litt an til han blir større og evnt. trene med han da.

Det der har jeg også lurt på. Symra går opp trappa (hvis noen har glemt å lukke grinda nederst), og så blir hun stående å boffe til noen kommer og henter henne. Pippin begynte plutselig å gå ned trappa selv, jeg husker ikke hvor gammel han var. Kanskje man skal vente til de velger å prøve helt av seg selv?

Det gjør Axel også og så¨sitter han og piper til vi kommer å henter han :rolleyes:

*dobbelpost, endret av mod. Charleen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper skal aller helst ikke gå i valper før de er godt over 6 mnd, da dette er en stor påkjenning/belastning for deres uutviklede skjeletter o.l. Dette er kanskje enda viktigere for større/tyngre raser, men disse er igjen vanskeligere å bære opp og ned. Men jeg vil altså anbefale å bære valpen i trappen (særlig ned), så lenge som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, lurer på hvor mange ulver som går i trapper...

Klart man kan ende opp friske og lykkelige selv om man har gjort en del ugunstige ting, men det betyr da ikke at man ikke kan unngå det man vet kan være skadelig når det er mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilket terreng er "tøffere" enn trapper? Med det mener jeg hardere belastning for en valps uferdige skjelett.

Jeg vet ikke med deg, men jeg er villig til å ofre ganske mye for min hunds velvære, om det betyr at jeg må "bære meg ihjel", so be it..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, jeg synes ikke det, og jeg ferdes en del i naturen. Mulig vi har annerledes natur her? Greit at mye naturlig terreng kan være krevende for hunder, men det gir ikke den samme belastning som ei trapp, tvert imot er naturlig terreng veldig bra og oppbyggende for en ung kropp, så vel som en gammel.

Når hunder går ned en trapp, får de gang på gang "slengt" hele kroppsvekten sin ned på frambeina, i et kraftig støt. Dette er ikke nødvendigvis særlig gunstig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er ikke alle like!

Jeg vil si deg at hunder nå til dags ikke er så like ulver lenger.

Tror det er lurt å ta med det i betraktning,ulver er mye mer robuste..

Dessuten kommer ikke ulvevalpene ut av hiet før de er litt eldre og da får de spesialbehandling og går omtrent bare på flokkens område :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*kremt* Her har vesla gått i trapper siden hun var 9 uker gammel hun, eneste grunnen til at hun ikke gjorde det før var fordi jeg ikke gadd å stå og vente på at hun skulle gidde å gå ned når jeg hadde en annen valp (som forøvrig gikk trappa helt av seg selv fra hun var 8 uker gammel) inne..

Nei, det er ikke en kjempelang trapp, det er en etasje - og det bør de jaggu tåle, vi løper ikke opp og ned den trappa snørrogførti ganger iløpet av et døgn heller. Syns det virker litt motstridende at det skal være så ****** sunt å løpe rundt i kupert terreng i skogen fordi det er oppbyggende jeg, når det er død og fordervelse av å gå i ei trapp..

Ulvevalper er vel forøvrig ute av selve hiet fra de er 3-5 uker gamle, også utvider de området de ferdes i etterhvert.. Det er mulig de er mer "robuste" enn dagens raser, men de er vel ikke ferdig utvokste før de er 2-3 år gamle, så at de kan klatre og hoppe rundt i naturen uten å ta skade av det, mens raser som er ferdig utvokste før de er året nesten, blir funksjonshemma om de må gå i ei trapp.. Men det er kanskje ikke meningen at jeg skal forstå logikken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for de/oss som er ute i naturen med valpene og unghundene våre, er det kuppert terreng, og bratte steder hvor de 4bente ferdes. det er jo på mange måter sammenlignbart med trapper, ol.

I terreng er det mye variasjon, og jeg tror ikke at en enkelt-trapp er veldig farlig. Jeg tror de fleste advarsler om trapper går på folk som bor i 4de etasje eller folk med trapp hvor valpen løper opp og ned hele tiden. Har en dachs som får lov å løpe alle steder i skogen og i vestlandsterreng, han har ingen problemer med dette. Men å gå ned trapper er han skeptisk til, noe som passer oss fint da dachser er mer utsatt for ryggprolaps. Vi er ikke bekymret for når han skulle lære dette, han lærer hvis han vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, jeg sier ikke at de trenger å ta skade av det, men de kan ta skade av det, og jeg ser på det som unødvendig å ta den sjansen, men det er meg. Det er også stor forskjell på mengden trappegåing, om man går opp og ned ei trapp et par ganger om dagen, eller om hunden løper opp og ned "hele tiden". Det finnes også mange ulike trapper. Noen er bratte, noen er ikke så bratte, noen er smale, noen er brede osv. De fleste greier nå å bruke skjønn på hva hunden tåler, men jeg mener i alle fall at det ikke er noen vits i å stresse en valp som ikke vil gå ned trappen med det før den begynner å bli litt eldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bar Felix opp trapper kun de første par ukene jeg, og det var rett og slett fordi han ikke ville gå de selv. Men jeg har alltid gitt ham muligheten, og plutselig så fant han ut at det gikk greit. Jeg tror ikke noen trappetrinn er så utrolig belastende jeg da... Så så lenge hunden syns det er greit, så ser jeg ikke noe grunn til å bære på de. Og en hund som er vant til å blir båret opp, tror jeg også vil bruke lengre tid på å etterhvert gidde å gå selv, det er jo så lettvint å slippe. Jeg merker det godt på Felix i bilen, jeg løfter ham inn i bilen rett og slett fordi han ikke gidde selv, og fordi jeg ikke har tålmodighet til å stå å vente på at han skal hoppe opp. For det hadde ikke vært noe problem for ham, hadde han bare orket! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rakk ikke å bære valpen opp og ned trappa jeg. Hun spratt opp og ned første dagen. Hun nølte vel et par dager med å gå ned trappa ute, men det var ikke lenge før hun spratt opp og ned den og. Fant ut at hun fikk ta det i sitt eget tempo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chessea turde ikke gå i trappa den første tiden, men begynte å gå opp etter en stund. Det å gå ned alene tok litt lengre tid, men jeg mener å huske at hun gikk både opp og ned da hun var ca. 5-6 mnd. gammel.

Jeg tror dette med å gå i trapper og økt fare for skjelettproblemer er litt mer sammensatt enn som så. Det kommer an på mange andre ting også, ikke bare det å gå i selve trappa. Mat, type mosjon, gener osv. spiller inn. Det samme gjør jo materialet trappen er laget av samt lengden på trappa. Det er stor forskjell på en kort teppetrapp og på en lang lakket tretrapp med sving på. Hunden vil sannsynlig vis skli mer i sistnevnte.

Jeg tror ikke man behøver å være så hysterisk på dette med trapper om hundens slekt er fri for arvelige skjelettsykdommer og gir hunden et bra balansert kosthold. Og selvsagt er det ikke vits i å overdrive hverken på den ene eller den andre måten. Som jeg sa har Chessea gått i trapper siden hun var ganske liten (ca. 4 mnd?). Allikevel er hun fri for f.eks HD.

Det var dagens lille digresjon.. :) Sånn blir det når det er lite å gjøre på jobben, hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, valpen min blir straks 9 uker. Hun har begynt å gå i trappene, helt av seg selv. Vi har en trapp inne og den går hun både opp og ned av. Ute har vi strekkmetalltrapp... :D Liker ikke at hun går i den, men kan jo ikke akkurat stoppe henne heller?? Hun gjør det jo helt av seg selv. Bærer henne som regel men noen ganger springer hun bare. Sier jeg nei og fy vil hun vel bare bli redd for trapper? Uannsett skal vi snart fjerne den og fikse nytt inngangsparti så det var ikke det som var poenget egentlig, men burde jeg nekte valpen å gå i trapper når hun har valgt å gjøre det selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Særlig nedadgåing er meget tærende på en voksende kropp med stadige, markerte "støt"

Echo- gutten brakk en tå i den ene bakpoten når han var 9 uker gammel, og ble derfor båret opp/ ned trapper til han var nærmere 6-7 mnd etter anbefaling fra vet.

Han er i dag 100% frisk i poten, men har uhelbrederlig trappe- fobi. Stakkarn blir regelrett redd om han tror at han forventes å gå i en trapp. Ikke pokker!

Tror nok det har noe med "stakkars gutten, kom skal du bli båret- mentaliteten" de første månedene. Han lærte jo at trapper var farlig! Nei... alt med måtehold. Jovisst er det ikke bra for en valp å gå trapper opp og trapper ned ørten ganger om dagen, men en liten trappegang i ny og ne er det ingen som kreperer av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da lar jeg henne gå selv når hun finner det for godt, og bærer henne de gangene jeg kommer henne i forkjøpet. :D

Hun går forresten sjelden ned ute, siden hun blir bært ut for å tisse. Trappa inne styrer hun selv. Når jeg er på do, da løper hun opp av en eller annen grunn? Kanskje hun leter etter meg? Ihvertfall så har jeg måttet hente henne oppe etterpå siden hun har stått og sutret på toppen, men en dag sprang hun ned mens jeg sto oppe å hengte opp klær. Ble litt paff. Men det gikk bra. Og etter det virker det som hun har blitt trygg på seg selv i trappa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tok pecio 4 dager å komme opp og ned trappa før jeg rakk å bære han.

Vi unngår de store lange trappene, men vanlige trappetrinn klarer han fint.

Og jeg bærte han innimellom for å spare ryggen, men han ble fort for tung for meg.

Så nå tenker jeg ikke noe over det.

Men de lange, bratte trappene ute, da går vi heller rundt.

men er han løs så er han opp og ned før jeg rekker tenke kake.

hunder som ikke får lov å gå trapp, men bare bæres, de lærer ofte at trapp er farlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...