Gå til innhold
Hundesonen.no

Når bør valpen kunne gå i trapper?


Guest sana

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en herlig Cairn-terriervalp på 5 mnd. Lurer på når det er normalt at disse går i trapper på egen hånd?

Ute går han både opp og ned trapper, men inne vil han ikke gå ned trappene. Dvs han går ned fra "midtrabatten" hvis jeg setter han ned der. Samme gjør han hvis vi er på besøk hos mamma. Går selv fra "midtrabatten!", men ikke snakk om at han tør å gå fra toppen selv.

Det henger nok sammen med at han sklei ned noen trappetrinn (fra toppen) når han var 3 mnd.

Det jeg lurer på er om jeg virkelig bør prøve å få han til å gå ned fra toppen av trappa nå, eller vente til han gjør det av seg selv?

Har prøvd å lokke med både leke og godbit, men ikke snakk om at han vil...

Er ganske praktisk at han holder seg i 2. etasjen hvis vi er nede ett øyeblikk, men vil jo ikke at han skal være redd trapper for alltid.

Noe synspunkter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zelda er en Mellompuddel og hun er nesten et år og hun kan ikke gå i lange trapper.

Egentlig er det flott hvis hunden din ikke klarer det,fordi da slipper du at hunden løper ned i gangen og bjeffer på folk som går inn døra(iallefall er det sånn jeg syns er behagelig,for da har vi en viss kontroll over zeldas leke/gåområde :o )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der har jeg også lurt på. Symra går opp trappa (hvis noen har glemt å lukke grinda nederst), og så blir hun stående å boffe til noen kommer og henter henne. Pippin begynte plutselig å gå ned trappa selv, jeg husker ikke hvor gammel han var. Kanskje man skal vente til de velger å prøve helt av seg selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Guest

Cairn-valpen vår er 6 mnd. og går heller ikke ned trappen inne. Han løper gjerne opp men tør ikke gå ned.

Trappetrinnene er ganske breie enkelte plasser. Vi har også en hund til som alltid skal være førstemann og bare brøyter seg vei, så det er mulig at han er blitt han er blitt litt skremt av han.

Trappen på terrassen vår løper han både opp og ned men der er trinnene rette og mindre. Jeg har tenkt å se det litt an til han blir større og evnt. trene med han da.

Det der har jeg også lurt på. Symra går opp trappa (hvis noen har glemt å lukke grinda nederst), og så blir hun stående å boffe til noen kommer og henter henne. Pippin begynte plutselig å gå ned trappa selv, jeg husker ikke hvor gammel han var. Kanskje man skal vente til de velger å prøve helt av seg selv?

Det gjør Axel også og så¨sitter han og piper til vi kommer å henter han :rolleyes:

*dobbelpost, endret av mod. Charleen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper skal aller helst ikke gå i valper før de er godt over 6 mnd, da dette er en stor påkjenning/belastning for deres uutviklede skjeletter o.l. Dette er kanskje enda viktigere for større/tyngre raser, men disse er igjen vanskeligere å bære opp og ned. Men jeg vil altså anbefale å bære valpen i trappen (særlig ned), så lenge som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, lurer på hvor mange ulver som går i trapper...

Klart man kan ende opp friske og lykkelige selv om man har gjort en del ugunstige ting, men det betyr da ikke at man ikke kan unngå det man vet kan være skadelig når det er mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilket terreng er "tøffere" enn trapper? Med det mener jeg hardere belastning for en valps uferdige skjelett.

Jeg vet ikke med deg, men jeg er villig til å ofre ganske mye for min hunds velvære, om det betyr at jeg må "bære meg ihjel", so be it..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, jeg synes ikke det, og jeg ferdes en del i naturen. Mulig vi har annerledes natur her? Greit at mye naturlig terreng kan være krevende for hunder, men det gir ikke den samme belastning som ei trapp, tvert imot er naturlig terreng veldig bra og oppbyggende for en ung kropp, så vel som en gammel.

Når hunder går ned en trapp, får de gang på gang "slengt" hele kroppsvekten sin ned på frambeina, i et kraftig støt. Dette er ikke nødvendigvis særlig gunstig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er ikke alle like!

Jeg vil si deg at hunder nå til dags ikke er så like ulver lenger.

Tror det er lurt å ta med det i betraktning,ulver er mye mer robuste..

Dessuten kommer ikke ulvevalpene ut av hiet før de er litt eldre og da får de spesialbehandling og går omtrent bare på flokkens område :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*kremt* Her har vesla gått i trapper siden hun var 9 uker gammel hun, eneste grunnen til at hun ikke gjorde det før var fordi jeg ikke gadd å stå og vente på at hun skulle gidde å gå ned når jeg hadde en annen valp (som forøvrig gikk trappa helt av seg selv fra hun var 8 uker gammel) inne..

Nei, det er ikke en kjempelang trapp, det er en etasje - og det bør de jaggu tåle, vi løper ikke opp og ned den trappa snørrogførti ganger iløpet av et døgn heller. Syns det virker litt motstridende at det skal være så ****** sunt å løpe rundt i kupert terreng i skogen fordi det er oppbyggende jeg, når det er død og fordervelse av å gå i ei trapp..

Ulvevalper er vel forøvrig ute av selve hiet fra de er 3-5 uker gamle, også utvider de området de ferdes i etterhvert.. Det er mulig de er mer "robuste" enn dagens raser, men de er vel ikke ferdig utvokste før de er 2-3 år gamle, så at de kan klatre og hoppe rundt i naturen uten å ta skade av det, mens raser som er ferdig utvokste før de er året nesten, blir funksjonshemma om de må gå i ei trapp.. Men det er kanskje ikke meningen at jeg skal forstå logikken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for de/oss som er ute i naturen med valpene og unghundene våre, er det kuppert terreng, og bratte steder hvor de 4bente ferdes. det er jo på mange måter sammenlignbart med trapper, ol.

I terreng er det mye variasjon, og jeg tror ikke at en enkelt-trapp er veldig farlig. Jeg tror de fleste advarsler om trapper går på folk som bor i 4de etasje eller folk med trapp hvor valpen løper opp og ned hele tiden. Har en dachs som får lov å løpe alle steder i skogen og i vestlandsterreng, han har ingen problemer med dette. Men å gå ned trapper er han skeptisk til, noe som passer oss fint da dachser er mer utsatt for ryggprolaps. Vi er ikke bekymret for når han skulle lære dette, han lærer hvis han vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt, jeg sier ikke at de trenger å ta skade av det, men de kan ta skade av det, og jeg ser på det som unødvendig å ta den sjansen, men det er meg. Det er også stor forskjell på mengden trappegåing, om man går opp og ned ei trapp et par ganger om dagen, eller om hunden løper opp og ned "hele tiden". Det finnes også mange ulike trapper. Noen er bratte, noen er ikke så bratte, noen er smale, noen er brede osv. De fleste greier nå å bruke skjønn på hva hunden tåler, men jeg mener i alle fall at det ikke er noen vits i å stresse en valp som ikke vil gå ned trappen med det før den begynner å bli litt eldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bar Felix opp trapper kun de første par ukene jeg, og det var rett og slett fordi han ikke ville gå de selv. Men jeg har alltid gitt ham muligheten, og plutselig så fant han ut at det gikk greit. Jeg tror ikke noen trappetrinn er så utrolig belastende jeg da... Så så lenge hunden syns det er greit, så ser jeg ikke noe grunn til å bære på de. Og en hund som er vant til å blir båret opp, tror jeg også vil bruke lengre tid på å etterhvert gidde å gå selv, det er jo så lettvint å slippe. Jeg merker det godt på Felix i bilen, jeg løfter ham inn i bilen rett og slett fordi han ikke gidde selv, og fordi jeg ikke har tålmodighet til å stå å vente på at han skal hoppe opp. For det hadde ikke vært noe problem for ham, hadde han bare orket! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rakk ikke å bære valpen opp og ned trappa jeg. Hun spratt opp og ned første dagen. Hun nølte vel et par dager med å gå ned trappa ute, men det var ikke lenge før hun spratt opp og ned den og. Fant ut at hun fikk ta det i sitt eget tempo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chessea turde ikke gå i trappa den første tiden, men begynte å gå opp etter en stund. Det å gå ned alene tok litt lengre tid, men jeg mener å huske at hun gikk både opp og ned da hun var ca. 5-6 mnd. gammel.

Jeg tror dette med å gå i trapper og økt fare for skjelettproblemer er litt mer sammensatt enn som så. Det kommer an på mange andre ting også, ikke bare det å gå i selve trappa. Mat, type mosjon, gener osv. spiller inn. Det samme gjør jo materialet trappen er laget av samt lengden på trappa. Det er stor forskjell på en kort teppetrapp og på en lang lakket tretrapp med sving på. Hunden vil sannsynlig vis skli mer i sistnevnte.

Jeg tror ikke man behøver å være så hysterisk på dette med trapper om hundens slekt er fri for arvelige skjelettsykdommer og gir hunden et bra balansert kosthold. Og selvsagt er det ikke vits i å overdrive hverken på den ene eller den andre måten. Som jeg sa har Chessea gått i trapper siden hun var ganske liten (ca. 4 mnd?). Allikevel er hun fri for f.eks HD.

Det var dagens lille digresjon.. :) Sånn blir det når det er lite å gjøre på jobben, hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, valpen min blir straks 9 uker. Hun har begynt å gå i trappene, helt av seg selv. Vi har en trapp inne og den går hun både opp og ned av. Ute har vi strekkmetalltrapp... :D Liker ikke at hun går i den, men kan jo ikke akkurat stoppe henne heller?? Hun gjør det jo helt av seg selv. Bærer henne som regel men noen ganger springer hun bare. Sier jeg nei og fy vil hun vel bare bli redd for trapper? Uannsett skal vi snart fjerne den og fikse nytt inngangsparti så det var ikke det som var poenget egentlig, men burde jeg nekte valpen å gå i trapper når hun har valgt å gjøre det selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Særlig nedadgåing er meget tærende på en voksende kropp med stadige, markerte "støt"

Echo- gutten brakk en tå i den ene bakpoten når han var 9 uker gammel, og ble derfor båret opp/ ned trapper til han var nærmere 6-7 mnd etter anbefaling fra vet.

Han er i dag 100% frisk i poten, men har uhelbrederlig trappe- fobi. Stakkarn blir regelrett redd om han tror at han forventes å gå i en trapp. Ikke pokker!

Tror nok det har noe med "stakkars gutten, kom skal du bli båret- mentaliteten" de første månedene. Han lærte jo at trapper var farlig! Nei... alt med måtehold. Jovisst er det ikke bra for en valp å gå trapper opp og trapper ned ørten ganger om dagen, men en liten trappegang i ny og ne er det ingen som kreperer av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da lar jeg henne gå selv når hun finner det for godt, og bærer henne de gangene jeg kommer henne i forkjøpet. :D

Hun går forresten sjelden ned ute, siden hun blir bært ut for å tisse. Trappa inne styrer hun selv. Når jeg er på do, da løper hun opp av en eller annen grunn? Kanskje hun leter etter meg? Ihvertfall så har jeg måttet hente henne oppe etterpå siden hun har stått og sutret på toppen, men en dag sprang hun ned mens jeg sto oppe å hengte opp klær. Ble litt paff. Men det gikk bra. Og etter det virker det som hun har blitt trygg på seg selv i trappa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tok pecio 4 dager å komme opp og ned trappa før jeg rakk å bære han.

Vi unngår de store lange trappene, men vanlige trappetrinn klarer han fint.

Og jeg bærte han innimellom for å spare ryggen, men han ble fort for tung for meg.

Så nå tenker jeg ikke noe over det.

Men de lange, bratte trappene ute, da går vi heller rundt.

men er han løs så er han opp og ned før jeg rekker tenke kake.

hunder som ikke får lov å gå trapp, men bare bæres, de lærer ofte at trapp er farlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...