Gå til innhold
Hundesonen.no

Klær til utstilling


Papillon

Recommended Posts

he, he... går greit det altså! Ikke det at jeg er så veldig fokusert på hva jeg har på meg, men ser jo at det var et dårlig valg. Problemet mitt er vel att lyse bukser sjelden fortsetter å være spess lyse på meg lenge av gangen...Må finne på noe lurt, om ikke det blir en fako mudi neste gang... :)

hihi, men det er vel noe med det å ha hund og da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 290
  • Created
  • Siste svar
hihi, men det er vel noe med det å ha hund og da

Ja absolut, synes kanskje en mørk men ren bukse er bedre enn en lys men skitten bukse? :)

Men får heller belage meg på skift eller bukse utenpå finbuksa?

Jeg klarer alltid å skitne til lyse bukser, så lenge utstillingen er ute. Inne er ok.

Jeg kan også stille i lyse klær da...men stort sett ikke så "stæsja"

Fra My Dog i vinter

Nirm: Ja, eller cifra-hadde igrunn passa bra :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På et valpeshow hvor jeg skal stille en Labrador hann. Kan jeg ha på meg pene lyse jeans, hvit skjorte og vest? Eller blir det litt hverdagslig?

Så lenge det er rent og ser representabelt ut- absolutt.

Det eneste jeg tenker på når jeg stiller hund, er at jeg skal unngå store flagrende klær, og klær som forstyrrer synsinntrykket av hunden.

Nøytralt, rent og pent er alltid et sikkert kort. Med mindre du skiller deg VELDIG ut er det de færreste dommere som i det hele tatt legge merke til hva du har på deg. Det er ikke deg de skal bedømme :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Herlige tilstander, jeg fant en tråd om akkurat det jeg lurte på så da kan jeg vel bare ta opp igjen tråden?

Jeg har fundert litt på dette med antrekk til utstilling. Er jo ikke lett å finne klær som er fine, behagelige og praktisk som tillegg skal vise frem hunden fra sin beste side. Har jo nå fått et eget dyr og selv om han har en tannfeil (brukket fortann) vil jeg ta han med til bedømmelse for å se hva dommerne synes om han (og lære litt selv).

Har i mine yngre dager vist pappas hunder på valpeshow, men det husker vi ikke så mye av. Fant noen bilder fra 90tallet der jeg stilte i Blå bukse (og den var virkelig blå) og grønn hettegenser. Synes det ser litt rotet ut.

Så hva skal man egentlig ha på når man skal stille en gordonsetter?

På bildet jeg har lagt ved ser dere de to kommende "stjernene" som jeg skal stille, min egen t.h og pappas ungskudd t.v (tipper jeg får stillejobben på den).

Hvilket antrekk og farger vil egne seg til en slik hund? Tenkte en stund på sort dress med blå skjorte til blått ustillingsbånd, men da vil jo disse svarte hundene og jeg gå i ett.

De kommer jo fra den skotske adelen, kanskje man skal stille i burberry-type antrekk (som en skotsk godeier..) men det blir kanskje vel spjåket? Eller kanskje man skal kle seg som en "pen" jeger? Dress? olabukse?

Selv er jeg en blanding av blond/brun/rød i håret, vet ikke om slike detaljer også har noe å si? Og ved siden av antrekket, hvordan gjør man det med hår og slik på oss? hestehale?

Håper noen kan gjøre meg klok og gi noen gode råd:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange av spørsmålene dine er jo allerede diskutert i denne tråden. Yodel oppsummerer det hele med å si "nøytralt, rent og pent". Hvis man i tillegg husker å bruke farger som ikke får hunden til å forsvinne, så tror jeg ikke man trenger å gjøre det så mye vanskeligere enn det.

Jeg har studert bilder og filmsnutter av Symra og meg i ringen, det fikk meg til å ta noen avgjørelser om hva jeg ikke skal bruke flere ganger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøst: hva jeg selv har på meg er vel det siste jeg har tenkt på når jeg er i ringen.. Sist vi stilte hadde jeg på en t-shirt som det sto "kindness is contagious, get the **** away from me" :rolleyes:

Mulig man bør tenke på fargevalget for ikke å "blasse ut" hunden, men jeg ville aldri ha stilt en brukshundrase i full dress for å si det slik. Jeg synes det ser latterlig ut, da ser det mer riktig ut å komme med treningstøy. Utstilling er for å bedømme rasehunders ekstriør, ikke et misseshow eller en catwalk. Hvis noen dommere velger å dømme etter handlers bekledning eller hvilket visuellt førsteinntrykk ekvipasjen som helhet gir så bør de finne seg en annen hobby etter min mening <_< Da har man krysset grensen for trynetilegg ganske radikalt og det neste blir vel å gi handlere med et pent ansikt og en bra kropp fordeler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm jeg er alltid i tvil om hva jeg skal ha på meg :S For jeg har ikke så mange finere klær, og de jeg har er svarte, og da blir jeg blandet med min svarte hund. Jeg kan ikke ha løst hår eller svar bukse, for da ligner jeg for mye på Diesel sa mamma.. haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom forresten på at jeg hadde mørk blå olabukse og sort t-shirt med rød skrift på når jeg stilte min helsorte hund sist. Ikke hadde vi trent på forhånd heller (Loke og jeg har trent utstilling 2 ganger, begge gangene i ringen *flir*) og jeg oppførte meg som en halvfull kløne og Loke var hoppende glad og tullete. Cert og Bir ble det da, fy pokker den hunden må være lekker! :lol:

Jeg fatter bare ikke at folk kan trene ukentlig på utstilling i flere år og å være sååå opptatt av hva de har på seg, spar energien til noe mer fornuftig sier jeg og tråkker på en hel haug med tær :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom forresten på at jeg hadde mørk blå olabukse og sort t-shirt med rød skrift på når jeg stilte min helsorte hund sist. Ikke hadde vi trent på forhånd heller (Loke og jeg har trent utstilling 2 ganger, begge gangene i ringen *flir*) og jeg oppførte meg som en halvfull kløne og Loke var hoppende glad og tullete. Cert og Bir ble det da, fy pokker den hunden må være lekker! :lol:

Jeg fatter bare ikke at folk kan trene ukentlig på utstilling i flere år og å være sååå opptatt av hva de har på seg, spar energien til noe mer fornuftig sier jeg og tråkker på en hel haug med tær :o

Ikke for å være veldig slem nå, men at Loke har fått de resultatene han har er vel 1) på tross av din handling, og 2) ikke vært altfor stor konkurranse om certene? :o Du kan jo prøve å gjenta suksessen på Hamar i år, hadde du ikke meldt på? Så får vi se hvor godt plassert dere blir, selv om Loke er pen gutt :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til deg som skulle stille Gordon setter;

Da jeg stilte en stilte jeg i en beige dress, tror jeg ville sett etter en burberry inspirert bukse som du snakket om i litt beige farge. (Lysere enn fargene til hunden) syntes det er kult og minner litt om jaktfolka i gamle engelske filmer liksom. Så kan du velge hva du vil bruke til - en skjorte eller en ren og pen genser. Jeg bruker ofte svart jakke til mine hunder, men pass litt på den om du skal sitte å stille dem opp. Lykke til :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være veldig slem nå, men at Loke har fått de resultatene han har er vel 1) på tross av din handling, og 2) ikke vært altfor stor konkurranse om certene? :o Du kan jo prøve å gjenta suksessen på Hamar i år, hadde du ikke meldt på? Så får vi se hvor godt plassert dere blir, selv om Loke er pen gutt :lol:

På TROSS av min handling skal jeg være veldig enig i *flir* Jeg tviler sterkt på at han gjentar suksessen på Hamar, med mange små søte hannhunder rundt seg blir han fryktelig tydelig "stor og sterk". Men hvilke klær jeg har på meg og hvor mange timer vi øver og øver før vi går inn tror jeg neppe har så innmari mye å si for resultatet. Vi bør muligens trene litt på å trave slik at vi ikke driter oss fullstendig ut, men jeg tror neppe sjansene hans høyner om jeg blir superhandler i pen buksedress på rekordtid.Bikkja er som den er liksom, han blir ikke noe mindre, lettere og velpelset fordi om vi trener eller pynter oss..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Dyra blir ikke penere av at vi pynter oss men jeg satser hvertfall på å ha en kontrastfarge på mine klær i forhold til hundens farge. Jeg kommer nok aldri til å stille i noe som kan ligne dress hvis det da ikke er jaktdressen. Men så dommer skal kunne se hunden min best mulig så har jeg en kontrastfarge på buksa. Er forresten litt usikker på hva jeg skal bruke av farge på bukse på en hund som er brun og med hvite strie hår. Ellers så er det ingen flagrende ting hos meg. Det er da ikke meg dommer skal se på det er hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Livet har iallefall lært meg at kvaliteten på selve handlingen har veldig mye å si. Har opplevd flere ganger nå at dommere har sagt ting som "jeg plasserte deg sist fordi hunden gikk med snuten i bakken" eller "med litt mer øving blir dette riktig bra". Før jeg begynte med utstilling levde jeg i den vanvittige villfarelse at det var den beste hunden som vant konkurransen. Så enkelt er det nok ikke nei.

Men klærne tror jeg fortsatt betyr lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stiller med svart dress til hunden min med en sånn dress vest eller hva jeg skal kalle det og hvit skjorte. Hunden min er litt svart på ørene og andre steder men ellers brun. Syns Bocca hadde passet fint om du hadde stilt henne med litt mørkere brun farge en hva hun er.

Før stilte jeg med litt forskjellig men var likevell pyntet. Hadde eks rosa dress jakke på og dongeri bukse eller skjørt og rosa dressjakke. Men det framhevet nok ikke hunden tror jeg da...

Slik stilte jeg før:

i172584995_2222_2.jpg

Har ikke bilde fra nå. Men jeg syns svart fram hever henne litt ihvertfall. Det som framhever henne mest er høst farger men fant ikke noe bedre så...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På TROSS av min handling skal jeg være veldig enig i *flir* Jeg tviler sterkt på at han gjentar suksessen på Hamar, med mange små søte hannhunder rundt seg blir han fryktelig tydelig "stor og sterk". Men hvilke klær jeg har på meg og hvor mange timer vi øver og øver før vi går inn tror jeg neppe har så innmari mye å si for resultatet. Vi bør muligens trene litt på å trave slik at vi ikke driter oss fullstendig ut, men jeg tror neppe sjansene hans høyner om jeg blir superhandler i pen buksedress på rekordtid.Bikkja er som den er liksom, han blir ikke noe mindre, lettere og velpelset fordi om vi trener eller pynter oss..

Der er jeg ganske uenig. Ja, bikkja er forsåvidt den samme, men om den ikke viser bevegelsene sine godt osv så kan du fort rykke ned noen plasseringer. Rimelig fort.

Greit nok om man er eneste i sin rase inni ringen, da kan vel flere dommere være slepphendte med bir osv(Jeg stilte valpen min i sommer, han gikk som en dust, lot ikke dommeren ta på han, og han var smålig halt, men han var eneste valpen i sin rase, så der kom bir'et, totalt ufortjent og hadde han hatt konkurranse hadde han aldri fått det.), men har man konkurranse så har man oftest mye mindre sjanse å vinne om bikkja ikke blir vist frem på en ordentlig måte.

Om hunden ikke traver pent, og står som en galning med bein både hit og dit kan hunden fort gi inntrykk av ting som den egentlig ikke har. Prøv å still opp hunden med beina feil, så prøver du å stille den opp ordentlig, ta en god titt på hunden hver gang, hva ser best ut? Om ikke hunden står riktig blir helhetsinntrykket feil. Samme om den ikke traver pent.

Det ER viktig å trene for at hunden skal ha så god sjanse som mulig.

Hvor mange har ikke fått på kritikken "flott hund, men trenger mere trening i å vise frem bevegelser" el.lignende?

(Du tråkket godt over sarte tær her, hvor mange timer har jeg ikke brukt på trening, og jeg har tilogmed gått kurs og vil gå flere for å bli en bedre handler...Også kommer du her og påstår at det bare er tull :lol: Hehe)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Livet har iallefall lært meg at kvaliteten på selve handlingen har veldig mye å si. Har opplevd flere ganger nå at dommere har sagt ting som "jeg plasserte deg sist fordi hunden gikk med snuten i bakken" eller "med litt mer øving blir dette riktig bra". Før jeg begynte med utstilling levde jeg i den vanvittige villfarelse at det var den beste hunden som vant konkurransen. Så enkelt er det nok ikke nei.

Men klærne tror jeg fortsatt betyr lite.

Ditto!

Klærne gjør kun litt for ekvipasjen - og hundens farge, intet mer.

(Og selvfølgelig praktiske ting, men mindre pyntet antrekk kan være like praktisk/upraktisk)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Loke klarte også å bli BIG 3 han, i en stoor gruppe, samme dag. Med en annen handler riktignok, men han sto på helt samme måte ("stå" på komando er kjekt å ha, det trener vi på når vi trener LP) og travet hans er det samme når han først traver :lol:

Loke ble forøvrig også BIR den gangen han ble stilt før der, da også med cert, av en dommer som presterte å få en helt egen tråd om hvor fryktelig streng hun var på et konkurererende forum. Så vidt jeg fikk med meg var det hele raser hvor certet ikke ble delt ut overhodet. Da var jeg muligens enda mer klønete i ringen, men heldigvis dømte hun hunden, ikke handleren :o

Mulig man blir "bortskjemt" når man har en hund av brukshundrase, det er nemlig fint lite styring med beinstillinger og slikt. Så lenge hunden traver pent, lar seg undersøke og står i ro er det meste gjort. Jeg fatter ikke at man skal måtte trene så fryktelig mye på det, faktisk tror jeg bikkjene blir møkk lei hele greia og viser seg dårligere...

Misforstå meg rett, jeg er enig i at det kan lønne seg å trene noe, men jeg synes mange overdriver voldsomt og jeg mistenker at det virker mot sin hensikt hos mange hunder. Jeg vet at min hund hadde blitt styggelig lei hadde vi trent venstresvinger og å stå å se lekker ut hver uke og en halvtime før vi skulle inn i ringen slik enkelte gjør. Resultatet hadde blitt en hund uten sprut og som tydelig kjedet seg.. jeg har sett et par av disse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På TROSS av min handling skal jeg være veldig enig i *flir* Jeg tviler sterkt på at han gjentar suksessen på Hamar, med mange små søte hannhunder rundt seg blir han fryktelig tydelig "stor og sterk". Men hvilke klær jeg har på meg og hvor mange timer vi øver og øver før vi går inn tror jeg neppe har så innmari mye å si for resultatet. Vi bør muligens trene litt på å trave slik at vi ikke driter oss fullstendig ut, men jeg tror neppe sjansene hans høyner om jeg blir superhandler i pen buksedress på rekordtid.Bikkja er som den er liksom, han blir ikke noe mindre, lettere og velpelset fordi om vi trener eller pynter oss..

hehe - Veit ikke helt hvilke bikkjer du har sett som er pittesmå, søte hannhunder, har nå inntrykk at det er ganske mange fler av de som ligger på maxhøyde enn de som ligger på minimumshøyde :lol:

Klesdiskusjonen skal jeg ikke slenge meg på, jeg stiller - de ytterst få gangene jeg stiller sjøl - bikkjene mine i vanlige klær, olabukse og en pen genser. Men en velvist hund som traver og stiller seg pent opp i ringen kommer som regel lengre enn en halvveis kenguru som står som en gyngehest, det er det vel ingen tvil om? :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, Loke klarte også å bli BIG 3 han, i en stoor gruppe, samme dag. Med en annen handler riktignok, men han sto på helt samme måte ("stå" på komando er kjekt å ha, det trener vi på når vi trener LP) og travet hans er det samme når han først traver :lol:

Loke ble forøvrig også BIR den gangen han ble stilt før der, da også med cert, av en dommer som presterte å få en helt egen tråd om hvor fryktelig streng hun var på et konkurererende forum. Så vidt jeg fikk med meg var det hele raser hvor certet ikke ble delt ut overhodet. Da var jeg muligens enda mer klønete i ringen, men heldigvis dømte hun hunden, ikke handleren :o

Mulig man blir "bortskjemt" når man har en hund av brukshundrase, det er nemlig fint lite styring med beinstillinger og slikt. Så lenge hunden traver pent, lar seg undersøke og står i ro er det meste gjort. Jeg fatter ikke at man skal måtte trene så fryktelig mye på det, faktisk tror jeg bikkjene blir møkk lei hele greia og viser seg dårligere...

Misforstå meg rett, jeg er enig i at det kan lønne seg å trene noe, men jeg synes mange overdriver voldsomt og jeg mistenker at det virker mot sin hensikt hos mange hunder. Jeg vet at min hund hadde blitt styggelig lei hadde vi trent venstresvinger og å stå å se lekker ut hver uke og en halvtime før vi skulle inn i ringen slik enkelte gjør. Resultatet hadde blitt en hund uten sprut og som tydelig kjedet seg.. jeg har sett et par av disse...

Symra og jeg er altså på ringtrening en gang i uka. Jeg tror det er like mye jeg som må lære meg saker og ting som Symra. Opplever faktisk stadig at det går opp små lys for meg av typen : Aha, hvis jeg prøver å løfte hodet hennes med utstillingslina så stritter hun imot, slakker jeg lina så løfter hun hodet!

For oss er ringtrening samtidig en form for lydighetstrening også, i tillegg til at Symra blir vant til å omgås alle slags mennesker og hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT - da utstillingstrening er jo et helt annet tema enn klær.

Men kjapt sagt så består utst.trening av mye mer enn bare å lære bikkja å gå pent.. Det vesentlige er jo kontakt med hunden, kontroll, fremheve fordelene til hunden og ikke minst (for oss med pelshunder) holde pelsen på omtrent rett sted selv om hunden løper, hopper eller klør seg.

Dog har klær på handleren selvsagt lite å si for det meste. Men av respekt for dommeren og andre, så bør man i det minste ha på seg slike...

(Gjerne også hele og så rene som mulig)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...