Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpebilder!


Nikitaf

Recommended Posts

  • Svar 212
  • Created
  • Siste svar

Så ufattelig mange flotte valper! Får lyst på en til jeg:) Får vel vente litt.. Enya er jo bare et år enda.. Vakker var hun da hun var valp også hvertfall:) Mopsen på siste bilde er nå 11 uker og en skikkelig moroklump:)

post-1141-1186405809_thumb.jpg

post-1141-1186405832_thumb.jpg

post-1141-1186405846_thumb.jpg

post-1141-1186405858_thumb.jpg

post-1141-1186405879_thumb.jpg

post-1141-1186405884_thumb.jpg

post-1141-1186405889_thumb.jpg

post-1141-1186405899_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hils på BT Fireball Lili:

fireball_lili.jpg

Nei hun er IKKE min, ingen av valpekjøpere blir å få vite hvilken valp som blir deres før de nærmer seg 7uker. Da skal de igjennom en valpetest såvidt jeg vet. Orker ikke poste bilder av 9 valper her, så det får bli med den frøkna... Kullet består av 3 red merle og resten er red tricolor, så det er liksom ikke såå stor forskjell på dem heller :rolleyes:Kennelsiden. Nå har de passert 3 uker forresten. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gosh for en skrekkelig forferdelig tråd!

Men jeg vet inderlig godt grunnen til at valper er så søte å se på - det er ren overlevelsestaktikk. Når de har drevet en helt til vanvidd - når man er helt på kanten til å hive dem i søpla og/eller kverke dem - da er det kun det skjønne utseende som gjør at de ikke går den sikre død i møte!

Har ikke valpebilder av flat-tomsingen.. må innrømme jeg syntes han var en skrekkelig stygg og usøt valp - han hadde underutviklet bakdel i forhold til fronten - det sammen med krøllvalpepelsen han hadde på ørene , gjorde at han så ut som en slags blanding av Einstein og en hyene.. at han kunne vokse seg til den aldeles utrolig vakre flaten han er nå, er ganske utrolig!

Akkurat det der er ganske morsomt - hvor ulik voksen utgave en valp kan være. Se bare på terv/groendaler - noe så blåst som dem på valpebilder skal man vel lenge lete etter, men de voksne er jo bare så vakre - og det ser ut som det faktisk er noen hjemme bak de mørke øynene (valpene ser jo ut som "lyset er veldig tent men det er slets ingen hjemme"!). Og basenjier da.. michelin-valper som blir til elegante langbeinte mørkøyde vesener med glødende blikk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat det der er ganske morsomt - hvor ulik voksen utgave en valp kan være. Se bare på terv/groendaler - noe så blåst som dem på valpebilder skal man vel lenge lete etter, men de voksne er jo bare så vakre - og det ser ut som det faktisk er noen hjemme bak de mørke øynene (valpene ser jo ut som "lyset er veldig tent men det er slets ingen hjemme"!)

Skjønner ikke hva du mener med "lyset er på men ingen er hjemme"?

aCIMG3343.sized.jpg

Når jeg tenker meg om, så var vel akkurat denne valpen et dårlig eksempel, for der er jo fortsatt lyset på, men sjeldent noen hjemme.. hehe

Må vel slenge på denne linken og.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen bilder fra meg, av søte små nurk jeg har vært borti..

Mira når hun var liten og uskyldig..

post-1913-1186768955_thumb.jpg

post-1913-1186768986_thumb.jpg

Sofys en Yorkshire terrier jeg passet på når matmor ble opperert.

post-1913-1186769106_thumb.jpg

Og en liten Berner valp som jeg psaaet på :wub:

post-1913-1186769165_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner du igjen denne lille basenjien, da Tonje? Har da ikke forandret seg såååå mye...?

Å himmel - lille pølse jo! Når jeg ser det bildet skjønner jeg hvorfor vi kallte henne "lille pølse" i sin tid .. når man ser henne nå, så er jo ikke det liksom så nærliggende (nå kalles hun lille basenji, rådyret, skrukketryne, kakkelakk-mamma, jegern, dronningen eller simpelthen "noian", forkortelse for paranoian.. kjær hund mange navn!).

:wub: Har jo så mange valker på det valpebildet at de dekker for den fine hvite kragen hennes jo!

Tusen takk Liv Irene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...