Gå til innhold
Hundesonen.no

Driver du med utstilling


Wheaten terrier

Driver du med utstilling?  

35 stemmer

  1. 1.

    • Ja, en del
      13
    • Nei, lite
      1
    • Nei!
      7
    • Av og til
      5
    • Har tenkt å begynne litt med det
      9


Recommended Posts

Hehe, ja, det skal være sikkert...! Men altså... Cita logrer som en gal dersom jeg sier "flink jente,f link jente" til henne, men halen blir propell når jeg tar fram godbit, så jeg foretrekker det.. Også løfter hun hodet sånn majestetisk når jeg har godbiten :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Synes absolutt ikke det er noe galt å ha med gobit inn i ringen. Det er dessuten mange hunder som maser på eieren for oppmerksomhet i ringen også. En som har samme rase som meg har en hund som maser og bjeffer på eieren inne i ringen, men ikke vil ha godbit. Og den ene hunden min knurrer når den har det morsomt noen ganger, eller om den kjeder seg... Og det kan høre ut som om den er sur. Trenger ikke bare være pga godbit at den hunden i JH knurret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvilken dag var det da, og hvilken rase var det... for har desverre problemer med å tro at hunden virkelig knurret(slemt assa) for å få godbit. jeg har selv holdt på med JH en del og kjenner både handlere og en del av hundene de går med... tviler sterkt på at noen av dem hadde gjort noe sånt :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

syns det er kjedelig å måtte bruke godbiter når man skal gå lp, eller utstilling. er det ikke bedre å trene hunder til å bli lykkelige på ros? :)

min mening da.... men hva mener dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund gidder heller ikke jobbe for en klapp og et "flink jente". Like lite som hun gidder å jobbe for å løpe etter ball. Hun jobber for ting hun liker veldig godt, dvs leke med andre hunder, godbiter osv, også kan hun jobbe for å unngå straff. Hun jobber i hvert fall ikke for MEG, uansett hvor mye jeg skulle ha ønsket det, så finnes ikke willing to please.

På noen hunder jeg stiller bruker jeg stemmen fordi de blir altfor giret når jeg tar frem en godbit (Oye i seiersrunden og jeg hadde godbit i hånden.. huff og huff :) ). Men på andre hunder må jeg bruke godbit. Har stilt hunder som nærmest nekter å gå, og bare sitter seg ned på ræv når man skal gå med de. Man kan prøve alt, men alt som funker på de bikkjene er godbit eller tvang, og tvang holder jeg meg langt unna, så det må bli godbiter... Alt jeg gjør er å finne ut hva jeg må gjøre for å få hunden til å vise seg best. Noen hunder kan vises ved at vi kun bruker stemmen, noen ved godbiter, noen med leke osv... Av å til holder det for Cita at jeg nettopp har tatt henne ut av buret, for da er hun bare SÅ happy for å endeling være med meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vicky greier ikke trene bikkja mi uten godbiter om hu ikke bruker straff/ubehag/korrigering (kall det hva du vil) i tillegg til ros. For (i følge meg) så jobber bikkja uten å oppnå noe eller unngå noe. Og bikkja mi gidder rett å slett ikke å jobbe for litt ros. Men om hu presser bikkja mi ned i sitt så kan det hende det funker, for da setter hu seg for å unngå å bli pressa ned (straff/korrigering/ubehag).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vicky greier ikke trene bikkja mi uten godbiter om hu ikke bruker straff/ubehag/korrigering (kall det hva du vil) i tillegg til ros. For (i følge meg) så jobber bikkja uten å oppnå noe eller unngå noe. Og bikkja mi gidder rett å slett ikke å jobbe for litt ros. Men om hu presser bikkja mi ned i sitt så kan det hende det funker, for da setter hu seg for å unngå å bli pressa ned (straff/korrigering/ubehag).

Helt enig! Heller ikke bikkjen min... Hun kan sitte seg fordi noen sier "sitt" fordi hun tror hun oppnår noe, men når hun forstår at en klapp og et godord er alt, så har du en hund som ikke gidder å se på deg engang. Aldri om man kan komme seg gjennom et konkurranse-LP program..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk benedicte :) jeg er skikkelig dårlig på å forklare meg sånne ting.

IW: jeg tror den bikkja knurra fordi den ikke fikk godbit, men ikke no slem knurring. Lunah begynner også å bjeffe om hu ikke får leke fort nok når vi trener :D Men jeg hører bra forskjell på slem knurring og lekeknurring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det dere mener er at hunden ikke vil se på kos og ros som belønning med mindre man trener på en skikkelig hard fysisk måte fordi da blir rosen en avveksling fra all smerten og ubehaget?

Selvfølgelig mener jeg ikke at alle hunder vil jobbe for ros og kos samt en happy leder/fører, tror ikke Mona vil det hvertfall. Hehe.. Men jeg innbiller meg at om en er konsekvent nok med å ikke dulle med hunden hele dagen sånn at kos og ros er en slags vane for den, så vil man muligens få en hund som er villig til å jobbe for ros.

Men jeg kan ikke holde fingra vekk fra Mona hele dagen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis man er flink til å holde fingra unna hunden, og gjøre kosen litt sjeldnere kan man oppnå en hund som vil ha ros og kos. Jeg vil ha en hund som jobber for MEG, ikke noe annet. Og jeg må si at i agilityen som vi kun bruker godbit og leker, og kos syns hun er kjedelig... derimot lydighet hvor det blir krevd av henne er hun helt overlykkelig. Hun syns det er mye morsommere å strebe etter lederens oppmerksomhet, enn å gjøre ting for mat!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diego hadde ALDRI jobba for bare ros og en klapp på skulderen.

Hvem som helst kunne jobba ræva av seg for å prøvd, men du ville ikke oppnåd noe som helst.

Nå snakker jeg ikke for rasen generelt, men Diego..

Og jeg kunne holdt fingra vekke fra han i 2 dager uten at han hadde brydd seg. Greit nok han har ikke noe i mot kos, men å jobbe for det..

Det nekter han..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke du sagt at Diego ikke engang vil ha godbiter da?  :?  

Nå er jeg spent på hvordan du får han til å jobbe, han som ikke vil leke engang :D

Alle hunder har et eller annet de liker her i verden.

Det kan like gjerne være å leke med andre hunder som godbiter eller leke! Som du vet, så har jeg belønnet Cita med at hun fikk lov til å jage en katt rundt i nabolaget... Belønner hun også ofte med at hun får leke med bestevenninnen sin (en labradortispe) eller at hun får lukte i gresset, hilse på andre mennesker eller rulle seg i gjørmedammer. Jeg finner belønninger alle slags steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å joda, det går! Er faktisk veldig, veldig effektivt!

Og det trenger jo ikke å løpe løs heller! Når vi går tur vil Cita helst bare gå og gå til verdens enda, og HATER det når jeg stopper opp. Derfor drar hun ikke i båndet, for når hun gjør det - så stopper jeg opp. Belønningen blir da at vi kan fortsette å gå dersom hun kommer på plass og ikke trekker i båndet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tenkte jeg mer på sånn som sitt og dekk jeg da.. Kan ikke belønne at hun dekker med at hun kan løpe etter dyra.

Hva med å "jage hunden". Cita elsker det! Cita kan gjøre veldig mye sitt, dekk, stå øvelser for at jeg skal leke-jage henne. Ofte har hun noe i munnen mens jeg prøver å "fange leken". Det elsker hun, og det er også en slags type belønning man kan bruke i øvelser som sitt, dekk, osv

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har ei tispe på 10 måneder  fra hu var 5 måneder gammel , ble hun plutselig redd for å bevege seg på alle slags type gulv.. men det var mye av og på, ene dagen gikk hun normalt andre dagene står hun bare på gulvet og piper.. vi har vært hos dyrlegen når hu var 5 måneder gammel , da hu slo ut på blodprøve på lever, tatt CT da dyrlegen mistenkte shunt. Men ingen funn.. så forsvant symptomene litt igjen.. så fikk hun symptomer igjen etter noen uker , og ville heller ikke bevege seg.. tok røntgen av mage , uten noe funn.. Noen dager etter kastet hu opp et  (helt) ben som hu ikke har fått siden hu var 5 måneder gammel ..  som mest sannsynlig var slukt.. dyrlegen tok nye prøver , og det slo ut på bukspyttkjertelbetennelse gjennom en test.. men det som er rart , er at hu ikke har noen symptomer på det ? Utenom at hu noen ganger tviler når hu går inne på gulv.. Det gjelder alle typer gulv. gikk så noen uker til, der hu kom seg veldig og følte seg plutselig trygg på de fleste gulv.. De nærmeste som har fulgt hun siden hu var valp, spurte oss « hva har skjedd med hun? Siden hu oppførte seg plutselig helt normal og bevegde seg normalt på gulvene» Nå igjen har det oppstått symptomer der hun ikke vil bevege seg og tviler på gulvene igjen. hun har ikke noen andre symptomer .. annet enn noen dager vil hu ikke ha godbiter og går dårligere, andre dager er hun normal..  Noen tips på hva det kan være? har tenkt også det kan være spøkelsesalder , men det er igjen rart hu skal slå ut på prøver hos dyrlegen og dyrlegen mistenker at det er noe.. blir litt forvirret av det her. jeg har vært i kontakt med oppdretter , men oppdretter sier at hun er frisk, men hu har ikke sett hvordan hu har oppført seg på de dårlige dagene , vi sees heller ikke så ofte..
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...