Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador retriever


Ingvild
 Share

Recommended Posts

Ja kjenner godt til historien, er dog ikke med på dette med stoppeklokke som du alltid messer om.

Det er ingen som har bruk for en hund som springer for fort, verken ved sjøfugljakt på svaberget i Vestfold eller på godsjakt i England. Det er ikke det som ligger til grunn for jakthund avlen. Field trials har utviklet seg noe de siste 50 år, men konseptet har alltid vært det samme. Man får ansvisning fra dommer om hvilken fugl du skal ha inn, hunden skal hente rett fugl og ikke flushe noe fugl på veien som kan ødelegge for resten av jakta (les: hunder som bare springer for fort). De skal søke av anvist område, lite eller stort, og ellers gå fot, holde kjeft og sitte stille når de får beskjed. JA det finnes utspring, folk som skal lage en såkalt "sportslabrador" som kan brukes til alt, som veier 15 kg og holder fløytekonsert fra den våkner om morgenen. Ingen jegere prøver å få frem denne typen, det er ikke-jegere som driver med slikt :)

Idealet mitt ligger også noenlunde midt i mellom de du har postet, en vennlig, sterk og godt bygd labrador med egenskapene i behold. Ingen av de ekstreme variantene er spesielt pene eller rasetypiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 215
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det ble ingen Dåra, men det ble Rutta Hun er 4 mnder og super kuuul

Hvis du insisterer, så Må slenge med noen valpebilder også, selv om det er leeenge siden.

Klart vi kan legge ut noen labradorbilder! *dele opp*

Posted Images

@charlotte

Utviklingen av field-trails er godt dokumentert i gamle bøker, hvis du noen gang er i England så anbefaler jeg deg å dra på et større bibliotek for å lese mer om det. Bruk av stoppeklokke var det i mange år, og det var også i denne perioden at avlen begynte å skille seg markant. I tillegg så er det heller ingen hemmelighet at det er mye lettere å avle på hunder når man bare har noen få faktorer å ta hensyn til (bare eksteriør kontra bare jaktegenskaper). Det å skape en godt konstruert labrador med alle sine rasetypiske egenskaper samtidig som man tar hensyn til bruksegenskapene er en veldig vanskelig og møysommelig jobb som veldig få makter og ikke minst får til.

Edit; Og nei, konseptet har ikke alltid vært det samme, selv om det er nokså naturlig i dag. Jeg mener oppriktig at konkurranseaspektet ved hundehold er skadelig, man hadde vært mye mer tjent med en slags beskriverfunksjon fremfor jakten etter titler. Griper hunden godt? Går den frivillig i vann? Sitter til gitt signal? Lar seg avstandsdirigere? Markerer godt? Flott, hunden er en god retriever, det holder. Det samme gjelder utstilling, det er ikke ekstremene man ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du ber stadig folk om å lese litt historie, som sagt kjenner jeg til dette som labrador entusiast. Og jeg har ikke behov for å være på bibliotek i England og lese om field trials når jeg har kvalifisert hund til å oppleve det hands on. Vi får ikke gjort noe med at de brukte stoppeklokke på noen prøver for 60 år siden, men vi kan engasjere oss i hvordan hundene våre blir avprøvet i 2014. Jeg mener som vanlig det stikk motsatte av deg, at hunder som er avlet frem for et spesifikt formål skal avprøves for å opprettholde standarden på rasen og jeg synes avprøvingen har utvilket seg til det bedre i Norge (som fortsatt henger igjen når det gjelder å fokusere på å avprøve hunden under praktisk jakt)

Tror ikke at akkudering på hvert minste innlegg som kommer inn her gir noen god tone for de som kommer inn og vil lese om rasen. V ier uenige, men det trenger ikke gå utover andre. Da er det bedre at vi oppretter en fast labrador diskusjon på debattkjelleren ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette er et flott sted å diskutere dette på, vi diskuterer jo rasen i sin helhet og alt som har med den å gjøre og jeg vil tro at også nye labradoreiere kan dra nytte av dette, det er jo en veldig viktig diskusjon. Når alt kommer til alt så tror jeg ikke vi to er så uenige om type, men jeg mener da selv at jeg har erfaring nok til å uttale meg. I gjennom årenes løp har familien min stilt 5 hanner til prøver, det er kun de to siste som ikke har fått prøvd seg og det er utelukkende fordi jeg personlig ikke gidder og har mistet all lyst. Jeg glemmer aldri den dommeren som åpenlyst stod og ristet på hodet da en "ful" og vanlig labrador måtte markere (urin) etter å ha hatt 5 tisper foran seg, for en komplett udugelig hund. Det er riktignok endel år siden, kanskje det har kommet mer kunnskap og folkeskikk til bordet siden den gang.

Hvis man har som mål å bevare en standard så fungerer det ikke med konkurranser - konkurranser skaper ekstremer og de vil vi IKKE ha, verken den ene eller den andre veien. Jeg har mye mer tro på en slags beskrivelse av retrieveregenskapene - sammenlign det gjerne med mentalbeskrivelser hvor man også kan få nøyaktige beskrivelser av hvordan hunden var i det aktuelle momentet. Dette kunne også vært et stort verktøy i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Å linke fra IE/win8.1 er ikke helt sømnløst, håper den funker :-) En artikkel om den berømte maleren Maud Earl som malte blant annet en hel del labradorer tidlig 1900 tallet, inkludert malerier og litt historie bak hundene.

https://www.facebook.com/download/544238332378118/Anki%203.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å linke fra IE/win8.1 er ikke helt sømnløst, håper den funker :-) En artikkel om den berømte maleren Maud Earl som malte blant annet en hel del labradorer tidlig 1900 tallet, inkludert malerier og litt historie bak hundene.

https://www.facebook.com/download/544238332378118/Anki%203.pdf

"Finner ikke siden" :( Er det en spesiell side man finner det på? Så jeg kan søke meg frem til selv på FB? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 6 months later...
  • 4 weeks later...
  • 1 month later...
  • 3 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...