Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador retriever


Ingvild
 Share

Recommended Posts

Ja kjenner godt til historien, er dog ikke med på dette med stoppeklokke som du alltid messer om.

Det er ingen som har bruk for en hund som springer for fort, verken ved sjøfugljakt på svaberget i Vestfold eller på godsjakt i England. Det er ikke det som ligger til grunn for jakthund avlen. Field trials har utviklet seg noe de siste 50 år, men konseptet har alltid vært det samme. Man får ansvisning fra dommer om hvilken fugl du skal ha inn, hunden skal hente rett fugl og ikke flushe noe fugl på veien som kan ødelegge for resten av jakta (les: hunder som bare springer for fort). De skal søke av anvist område, lite eller stort, og ellers gå fot, holde kjeft og sitte stille når de får beskjed. JA det finnes utspring, folk som skal lage en såkalt "sportslabrador" som kan brukes til alt, som veier 15 kg og holder fløytekonsert fra den våkner om morgenen. Ingen jegere prøver å få frem denne typen, det er ikke-jegere som driver med slikt :)

Idealet mitt ligger også noenlunde midt i mellom de du har postet, en vennlig, sterk og godt bygd labrador med egenskapene i behold. Ingen av de ekstreme variantene er spesielt pene eller rasetypiske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 215
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det ble ingen Dåra, men det ble Rutta Hun er 4 mnder og super kuuul

Hvis du insisterer, så Må slenge med noen valpebilder også, selv om det er leeenge siden.

Klart vi kan legge ut noen labradorbilder! *dele opp*

Posted Images

@charlotte

Utviklingen av field-trails er godt dokumentert i gamle bøker, hvis du noen gang er i England så anbefaler jeg deg å dra på et større bibliotek for å lese mer om det. Bruk av stoppeklokke var det i mange år, og det var også i denne perioden at avlen begynte å skille seg markant. I tillegg så er det heller ingen hemmelighet at det er mye lettere å avle på hunder når man bare har noen få faktorer å ta hensyn til (bare eksteriør kontra bare jaktegenskaper). Det å skape en godt konstruert labrador med alle sine rasetypiske egenskaper samtidig som man tar hensyn til bruksegenskapene er en veldig vanskelig og møysommelig jobb som veldig få makter og ikke minst får til.

Edit; Og nei, konseptet har ikke alltid vært det samme, selv om det er nokså naturlig i dag. Jeg mener oppriktig at konkurranseaspektet ved hundehold er skadelig, man hadde vært mye mer tjent med en slags beskriverfunksjon fremfor jakten etter titler. Griper hunden godt? Går den frivillig i vann? Sitter til gitt signal? Lar seg avstandsdirigere? Markerer godt? Flott, hunden er en god retriever, det holder. Det samme gjelder utstilling, det er ikke ekstremene man ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du ber stadig folk om å lese litt historie, som sagt kjenner jeg til dette som labrador entusiast. Og jeg har ikke behov for å være på bibliotek i England og lese om field trials når jeg har kvalifisert hund til å oppleve det hands on. Vi får ikke gjort noe med at de brukte stoppeklokke på noen prøver for 60 år siden, men vi kan engasjere oss i hvordan hundene våre blir avprøvet i 2014. Jeg mener som vanlig det stikk motsatte av deg, at hunder som er avlet frem for et spesifikt formål skal avprøves for å opprettholde standarden på rasen og jeg synes avprøvingen har utvilket seg til det bedre i Norge (som fortsatt henger igjen når det gjelder å fokusere på å avprøve hunden under praktisk jakt)

Tror ikke at akkudering på hvert minste innlegg som kommer inn her gir noen god tone for de som kommer inn og vil lese om rasen. V ier uenige, men det trenger ikke gå utover andre. Da er det bedre at vi oppretter en fast labrador diskusjon på debattkjelleren ;)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dette er et flott sted å diskutere dette på, vi diskuterer jo rasen i sin helhet og alt som har med den å gjøre og jeg vil tro at også nye labradoreiere kan dra nytte av dette, det er jo en veldig viktig diskusjon. Når alt kommer til alt så tror jeg ikke vi to er så uenige om type, men jeg mener da selv at jeg har erfaring nok til å uttale meg. I gjennom årenes løp har familien min stilt 5 hanner til prøver, det er kun de to siste som ikke har fått prøvd seg og det er utelukkende fordi jeg personlig ikke gidder og har mistet all lyst. Jeg glemmer aldri den dommeren som åpenlyst stod og ristet på hodet da en "ful" og vanlig labrador måtte markere (urin) etter å ha hatt 5 tisper foran seg, for en komplett udugelig hund. Det er riktignok endel år siden, kanskje det har kommet mer kunnskap og folkeskikk til bordet siden den gang.

Hvis man har som mål å bevare en standard så fungerer det ikke med konkurranser - konkurranser skaper ekstremer og de vil vi IKKE ha, verken den ene eller den andre veien. Jeg har mye mer tro på en slags beskrivelse av retrieveregenskapene - sammenlign det gjerne med mentalbeskrivelser hvor man også kan få nøyaktige beskrivelser av hvordan hunden var i det aktuelle momentet. Dette kunne også vært et stort verktøy i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Å linke fra IE/win8.1 er ikke helt sømnløst, håper den funker :-) En artikkel om den berømte maleren Maud Earl som malte blant annet en hel del labradorer tidlig 1900 tallet, inkludert malerier og litt historie bak hundene.

https://www.facebook.com/download/544238332378118/Anki%203.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å linke fra IE/win8.1 er ikke helt sømnløst, håper den funker :-) En artikkel om den berømte maleren Maud Earl som malte blant annet en hel del labradorer tidlig 1900 tallet, inkludert malerier og litt historie bak hundene.

https://www.facebook.com/download/544238332378118/Anki%203.pdf

"Finner ikke siden" :( Er det en spesiell side man finner det på? Så jeg kan søke meg frem til selv på FB? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 6 months later...
  • 4 weeks later...
  • 1 month later...
  • 3 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...