Gå til innhold
Hundesonen.no

The Dog Whisperer


Mirai

Recommended Posts

  • Svar 636
  • Created
  • Siste svar
Vel, utifra det jeg har fått med meg, så er det svært så mange koseklemmehundenerenbaby-mennesker, som mener at sprøytealternativet er det beste, trust me. Skremmende!

Nå er ikke jeg et såkalt "koseklemmehundenerenbaby-menneske", men jeg tror likevel at sprøyta (og hundens påfølgende død) faktisk er verst for eieren. Hunden har det ikke vondt som død, og det har vel ikke vi heller. Hvorfor skal det være så forferdelig å dø? Det er jo eventuelt livet som er vondt, ikke selve døden; det å være død. Eller hva er det som er så ille med å være død? :D Eller kanskje er det selve sprøyta som er ille? Er den verre enn den behandlingen CM ville gitt hunden? For meg handler ikke dette kun om etikk/dyrevelferd, men det er også et sprøsmål om logikk. Og det er ingen logikk i at det å være død er vondt, for det vet vi ikke. Ergo kan man ikke påstå at det er verst å være død.

Det som skremmer meg derimot, som også er noe såkalte "koseklemmehundenerenbaby-mennesker" har fått rykte på seg for å ville, er å holde i live aggressive hunder, farlige hunder. Jeg antar du ikke selv setter deg i denne menneske-kategorien, og syns derfor det er litt merkelig at du vil holde i live slike farlige hunder. Hvem tjener på det? Det er utrolig egoistisk av en eier å holde i live en hund som er farlig og potensielt redd, både ovenfor samfunnet rundt en, men også hunden. Jeg er av den oppfatning av "mannevonde" hunder ikke har livets rett, og siden det generelt finnes så utrolig mange hunder kan vi like gjerne være litt kritiske til de vi omgir oss med, også når det gjelder hundeaggresjon men selvsagt viktigst er aggresjon mot mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg et såkalt "koseklemmehundenerenbaby-menneske", men jeg tror likevel at sprøyta (og hundens påfølgende død) faktisk er verst for eieren. Hunden har det ikke vondt som død, og det har vel ikke vi heller. Hvorfor skal det være så forferdelig å dø? Det er jo eventuelt livet som er vondt, ikke selve døden; det å være død. Eller hva er det som er så ille med å være død? :D Eller kanskje er det selve sprøyta som er ille? Er den verre enn den behandlingen CM ville gitt hunden? For meg handler ikke dette kun om etikk/dyrevelferd, men det er også et sprøsmål om logikk. Og det er ingen logikk i at det å være død er vondt, for det vet vi ikke. Ergo kan man ikke påstå at det er verst å være død.

Er det bare logikk som skal tale når det gjelder vårt hundehold? Men mao, i dine øyne er det bedre med en død hund enn en hund som har fått gjennomgå Millans metoder. Eller var det ikke det du mente kanskje? Og hvor har jeg forresten påstått at avliving ikke er et aktuelt alternativ for enkelte hunder?

Det som skremmer meg derimot, som også er noe såkalte "koseklemmehundenerenbaby-mennesker" har fått rykte på seg for å ville, er å holde i live aggressive hunder, farlige hunder. Jeg antar du ikke selv setter deg i denne menneske-kategorien, og syns derfor det er litt merkelig at du vil holde i live slike farlige hunder.

Igjen hvor skriver jeg at jeg vil holde liv i FARLIGE hunder???

Det er utrolig egoistisk av en eier å holde i live en hund som er farlig og potensielt redd, både ovenfor samfunnet rundt en, men også hunden.

Det generelt egoistisk å holde hund.

Jeg er av den oppfatning av "mannevonde" hunder ikke har livets rett, og siden det generelt finnes så utrolig mange hunder kan vi like gjerne være litt kritiske til de vi omgir oss med, også når det gjelder hundeaggresjon men selvsagt viktigst er aggresjon mot mennesker.

Tja, jeg kan være enig i at ikke alle hunder har livets rett, da særlig ikke de "mannevonde". Men når det kommer til hundeaggresjon så tror jeg nok at jeg stiller meg litt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tror du skriver mer mellom linjene enn på dem- det er i hvertfall slik jeg ser det. Så om det ikke er tilfelle, bør du kanskje legge om skrivemåten- for det er flere enn meg som i såfall misforstår deg.

OT, men hva mener du med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig at dere gidder bruke mer tid på dette.

Hva med og innse at andre får det til med andre metoder enn dere selv bruker?

Den kommentaren skulle noen absolutt klippe ut å sette i glass å ramme foran sin pc :lol::):D :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare logikk som skal tale når det gjelder vårt hundehold? Men mao, i dine øyne er det bedre med en død hund enn en hund som har fått gjennomgå Millans metoder. Eller var det ikke det du mente kanskje? Og hvor har jeg forresten påstått at avliving ikke er et aktuelt alternativ for enkelte hunder?

Mener du det burde være noe annet enn logikk som skal tale når det gjelder vårt hundehold??! I så fall, hva da?

Og ja, jeg mener at noen hunder ville hatt det bedre som døde enn å ha gjennomgått Millans metoder. Jeg tror også at noen av jødene i de tyske fangeleirene hadde hatt det bedre som døde enn akkurat i en fangeleir.. :rolleyes: (Ikke at døden blir et mål, men det blir definitivt en utvei når ting ellers er "kjipe".)

Du har aldri påstått at avlivning ikke er aktuelt for noen hunder, men jeg har heller aldri påstått at du har påstått det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig at dere gidder bruke mer tid på dette.

Hva med og innse at andre får det til med andre metoder enn dere selv bruker?

Hva er kriteriene for å ha"fått det til"? Av og til ser jeg utsagn som at man må bruke ulike metoder alt ettersom hunden er. Som regel kommer slike uttalelser fra de som ikke kjenner alle metoder fullt ut. Positiv forsterkning fungerer for eksempel på alle friske hunder som har atferd fordi det er en naturlov. Også for de som påstås å være gitt opp og som etter sigende bare CM klarer. Mener man at PF ikke fungerer så er det fordi den som mener det ikke vet hva det egentlig går ut på.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du det burde være noe annet enn logikk som skal tale når det gjelder vårt hundehold??! I så fall, hva da?

Hva med etikk/dyrevelferd (dine ord :rolleyes:)?

Og ja, jeg mener at noen hunder ville hatt det bedre som døde enn å ha gjennomgått Millans metoder. Jeg tror også at noen av jødene i de tyske fangeleirene hadde hatt det bedre som døde enn akkurat i en fangeleir.. :rolleyes: (Ikke at døden blir et mål, men det blir definitivt en utvei når ting ellers er "kjipe".)

Oh, du er drøy altså, mener du virkelig at noen hunder ikke har livets rett? Men ok da, konsentrasjonsleir under nazi-Tyskland og treningsopplegg med Millan to sider av samme sak, helt enig. Meget sammenlignbart i grunnen.

Du har aldri påstått at avlivning ikke er aktuelt for noen hunder, men jeg har heller aldri påstått at du har påstått det..

Vel, jeg tolket i hvert fall setningen under som et hint om at jeg hadde en interresse av å holde liv i farlige hunder, hvis det kan hjelpe deg:

Jeg antar du ikke selv setter deg i denne menneske-kategorien, og syns derfor det er litt merkelig at du vil holde i live slike farlige hunder.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne debatten er god underholdning. Mye moro lesing. Særlig moro er det å lese de som er mot Milan og hans "tvang", men som selv betaler for adferdskonsultsjoner fra en av Milans motstandere, som faktisk gjør akkurat det samme som Milan gjør i mange tilfeller. Men dette laer dere ikke til å se, for det virker som dere kun il se de episoder hvor han har brukt strupebånd eller holder hunder nede. Dere klager på tvang mm, men selv gjør dere akkurat det samme, så lenge dere har fått beskjed om det fra en norsk motstander av Milan. Underholdende ja. *fnis*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Het enig i at dette er en underholdene tråd.

Ut ifra en del utsagn så burde vel mange vite masse om hvordan man skal takle vanskelige hunder.

Hvis noen føler seg kallet så er det bare å si ifra, kan alltids trenge hjelp...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Særlig moro er det å lese de som er mot Milan og hans "tvang", men som selv betaler for adferdskonsultsjoner fra en av Milans motstandere, som faktisk gjør akkurat det samme som Milan gjør i mange tilfeller.

Javel, sier du det? Hvordan vet du det? Har du gjort undersøkelser selv som peker i den rettning, eller generalliserer du på vegne av en eller noe få du har hørt om eller vet om? Kanskje det er slik at på seg selv kjenner man andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å Jøje meg. Nå blir til og med NZ-leirene dradd inn i debatten om Millan. Jeg trodde bunnen var nådd da jeg leste Løberg/Tillungs utgytelser i et nylig Hundesport, men der er tydeligvis mer i vente!

Just for the record- jeg har aldri hørt om Millan før ganske nylig, men noen av metodene "hans" har jeg brukt med stort hell på et par hunder. Disse hundene overvant fobiene sine, de ble velfungerende, greie hunder- uten å bli utsatt for verke vold eller trusler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og ja, jeg mener at noen hunder ville hatt det bedre som døde enn å ha gjennomgått Millans metoder. Jeg tror også at noen av jødene i de tyske fangeleirene hadde hatt det bedre som døde enn akkurat i en fangeleir.. :rolleyes: (Ikke at døden blir et mål, men det blir definitivt en utvei når ting ellers er "kjipe".)

Du er helt utrolig. Jeg hadde nesten vært redd for å selge hund til deg, annet et gjerne en springer. Ut i fra det jeg leser her så hadde du avlivet 70 % av alle omplasseringshundene våre. Som vil si ca 80 hunder i året. For de må gjennomgå en dose lederskapstrening før de forlater oss, og det er kun det Millan driver med. Verden er ikke så lyserosa som du tror...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er helt utrolig. Jeg hadde nesten vært redd for å selge hund til deg, annet et gjerne en springer. Ut i fra det jeg leser her så hadde du avlivet 70 % av alle omplasseringshundene våre. Som vil si ca 80 hunder i året. For de må gjennomgå en dose lederskapstrening før de forlater oss, og det er kun det Millan driver med. Verden er ikke så lyserosa som du tror...

Nå var ikke posten til meg, men jeg klarer ikke dy meg. Syntes dere legger mange meninger på Huldra. Jeg kan ikke se at hun sier at alle omplasseringshunder hadde hatt det bedre som døde. Nei, verden er ikke lyserosa, og derfor er det vel ok å mene at det ville vært mer humant for hunden å være død enn å gå igjennom enkelte av metodene Milan driver med? :lol:

Milan er kjempeflink til å snakke om at hunden trenger tur og trening, det liker jeg. Og at eier skal opptre rolig og bestemt. Det sier seg selv at det ikke hjelper hunden om eier er hysterisk og hyler/skriker etc. Men jeg syntes det er altfor vagt å si at alt ordner seg bare hunden er "calm and submissive", og at den blir det om du gjør slik og slik. Og jeg er virkelig ikke fan av flere av hans metoder! Det burde vært en større advarsel på programmet om at metodene er omstridt, og at man under ingen omstendighet må finne på å prøve sånt hjemme uten å oppsøke profesjonelle. Joda, vet det er en typisk amerikansk "ikke gjør dette hjemm"-advarsel, men det er tydelig at det ikke er nok..........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er helt utrolig. Jeg hadde nesten vært redd for å selge hund til deg, annet et gjerne en springer. Ut i fra det jeg leser her så hadde du avlivet 70 % av alle omplasseringshundene våre. Som vil si ca 80 hunder i året. For de må gjennomgå en dose lederskapstrening før de forlater oss, og det er kun det Millan driver med. Verden er ikke så lyserosa som du tror...

:lol:

Nå vet ikke jeg hva du skjønte av mine, eh, "avlivningskriterier", men jeg tror muligens du har dratt noen konklusjoner selv som du egentlig ikke vet om jeg er enig i. Du vet jo tydeligvis hvilke hunder jeg mener burde vært avlivet eller ikke, noe jeg tror du tar helt feil i. Du aner jo faktisk ikke noe om hva jeg mener er "mannevonde hunder", og hvis dere virkelig får inn 80 hunder i året (bare der du jobber) som er så mannevonde at jeg ville avlivet de, ja da ønsker jeg dere alt hell i å trene de..! Og sånn for the record; det skal litt mer til enn bare et lite knurr for at jeg anser hunder som "mannevonde", men det var kanskje ikke noe som slo deg?

Nei, slutt å anta at du vet hva jeg mener med "mannevonde hunder som burde vært avlivet", for det har jeg ikke utdypet. Og vær så snill, kutt ut denne "lyserosa" greia dere "svarte" har funnet på, den passer dere ikke.. :rolleyes: Merkelig at man skal være nødt å bli stemplet med en farge, bare fordi man er uenig i en treningsmetode. Enn om alle som har gått kurs hos canis skulle begynt å omtalt alle som ikke hadde gått på kurs der, som "de mørke", jøss, det ville vært barnslig det. Like barnslig som det dere driver med nå, men så langt ned har ikke vi sunket ennå.. :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var ikke posten til meg, men jeg klarer ikke dy meg. Syntes dere legger mange meninger på Huldra.

Hvem er "dere"?

Jeg kan ikke se at hun sier at alle omplasseringshunder hadde hatt det bedre som døde. Nei, verden er ikke lyserosa, og derfor er det vel ok å mene at det ville vært mer humant for hunden å være død enn å gå igjennom enkelte av metodene Milan driver med? :)

Vet ikke om jeg synes at der er helt ok å mene at hunder, som kan fungere med riktig trening, ikke skal få leve fordi man er så prinsippfast. Var det vært din hund som hadde utviklet en problematisk atferd, hadde du som siste utvei godtatt at en fagperson tok en Millan på hunden din, eller hadde du tatt snarveien til veterinæren? Jeg bare spør? Det er nemlig lett å sitte i sofakroken å være prinsippfast, men sånn i praksis, tja...

Det burde vært en større advarsel på programmet om at metodene er omstridt, og at man under ingen omstendighet må finne på å prøve sånt hjemme uten å oppsøke profesjonelle. Joda, vet det er en typisk amerikansk "ikke gjør dette hjemm"-advarsel, men det er tydelig at det ikke er nok..........

Hvis man skal være trygg på at folk ikke gjør dumme ting hjemme, hjelper det ikke med all verdens advarsler. Da burde i så fall Hundehviskeren vært tatt av programmet. Og i samme slengen kan man også fjerne en laaaang rekke andre programmer som kan sette fikse ideer i hodet på folk. Hvilket også kalles sensur. Er det slik vi vil ha det?

Du aner jo faktisk ikke noe om hva jeg mener er "mannevonde hunder", og hvis dere virkelig får inn 80 hunder i året (bare der du jobber) som er så mannevonde at jeg ville avlivet de, ja da ønsker jeg dere alt hell i å trene de..!

Det er ikke alltid så lett å vite hva du mener Huldra, derfor må man jo bare ta utgangspunktet i det du skriver, ikke i det du ikke skriver :rolleyes:

Nei, slutt å anta at du vet hva jeg mener med "mannevonde hunder som burde vært avlivet", for det har jeg ikke utdypet.

Den kommentaren der tror jeg ikke du tar skade av å tygge litt på selv :lol:

Enn om alle som har gått kurs hos canis skulle begynt å omtalt alle som ikke hadde gått på kurs der, som "de mørke", jøss, det ville vært barnslig det.

Canis-instruktørutdannelse eller kurs ved en av Canis' hundeskoler?

Like barnslig som det dere driver med nå, men så langt ned har ikke vi sunket ennå.. :closedeyes:

Du er ikke sann, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem er "dere"?

Feks Marthe som fant ut at Huldra ville avlivet 70 % av omplasseringshundene...

Vet ikke om jeg synes at der er helt ok å mene at hunder, som kan fungere med riktig trening, ikke skal få leve fordi man er så prinsippfast. Var det vært din hund som hadde utviklet en problematisk atferd, hadde du som siste utvei godtatt at en fagperson tok en Millan på hunden din, eller hadde du tatt snarveien til veterinæren? Jeg bare spør? Det er nemlig lett å sitte i sofakroken å være prinsippfast, men sånn i praksis, tja...

Vel, om en hund sliter med fryktaggresjon så mener jeg den såkalte riktige treningen din mest sannsylig hadde gjort vondt værre, om den består av enkelte av de metodene CM bruker. Nei, hadde min hund fått store adferdsendringer hadde jeg tatt han med til vetrinæren og fått han sjekket før jeg la opp en plan sammen med fagfolk.

Hvis man skal være trygg på at folk ikke gjør dumme ting hjemme, hjelper det ikke med all verdens advarsler. Da burde i så fall Hundehviskeren vært tatt av programmet. Og i samme slengen kan man også fjerne en laaaang rekke andre programmer som kan sette fikse ideer i hodet på folk. Hvilket også kalles sensur. Er det slik vi vil ha det?

Vel, det er tydeligvis ikke innlysende for gud og hver mann at disse metodene ikke bare er å teste ut. Hadde de vist SOS barnevakten med lignende metoder tipper jeg at det hadde blitt rabalder, og jeg tviler på at folk ville fulgt eksemplene der.

Kan jo nevne at ved utarbeidelsen av en sjekkliste for hva man skal se etter for å mistenke psykopati har man fremdeles med barn som er voldelige mot dyr, men ikke voksne nettopp fordi det har vært vanlig å ta hundene i dressurtrening..

Og ja, jeg har sett folk kopiere CM rundt omkring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal prøve å forklare sånn at teskjeen går inn..

Trening av hund bør være basert på logikk. Under logikk kommer etikk og dyrevelferd, med grunnlag i etologi og læringspsykologi. Altså en mer vitenskapelig tilnærming enn hva Milan står for. Denne vitenskapen bør være forankret i erfaring, eller "eksperimenter" om du vil. Læringspsykologien er basert på utallige eksperimenter med dyr, det er slik den ble "oppdaget". Man vet da at når man gjør slik og sånn, blir resultatet sånn og slik. Man prøver seg ikke frem eller kommer med svada om diverse antakelser som man tror fører til det og det resultatet.

Etologi (og evolusjonsbasert atferd) på sin side handler om å forstå dyrene, på dyrs premisser. Man må skjønne at noen ting er slik de er på grunn av at dyret er det dyret det er. Ta redsel; det er en veldig bra ting for et dyr å ha. I naturen bør dyret ha større redsler enn hva vi vil ha når det skal leve i vårt samfunn. Her kommer gener (evolusjon) inn. Man kan forandre noen ting ved hjelp av avl, men da forandrer man arten, og ikke individet. Skal man forandre individet må man benytte seg av læringsteori. Etologi kan også lære oss om hvordan den enkelte art reagerer på ting. Ting som gjelder på tvers av arter er også nyttig å vite om, ting som går på redsel, ting som trigger negative følelser, dvs at dyr blir redde, sinte osv. Dette hjelper oss å vite om vi påfører dyret redsel i vår trening av det, noe jeg mener vi bør unngå.

Dette fører oss over på det generelle synet på dyr, og dyrevelferd. Dyr har en verdi, likevel kan det ikke sammenlignes med et menneske. Man kan som oftest forklare et menneske at noe er kjipt, men at det i det lange løp er bra (BCG-sprøyten man får på ungdomsskolen fx, den gjør vondt, men det er lurt å ta den for ikke å bli syk). Å forklare slike ting til et dyr er ikke mulig. Man kan ikke si til en hund at "jeg kommer til å rykke i båndet ditt når du knurrer til folk som kommer på besøk, fordi du kommer til å etterhvert skjønne at besøk ikke er farlig eller noe å skremme vekk". Hunden skjønner ikke sånt. Den skjønner derimot assosiasjoner; folk kommer inn-hunden knurrer-smerte rundt halsen. Etterhvert vil den jo forhåpentligvis ikke knurre når det kommer folk, men det er ikke nødvendigvis fordi den har skjønt at besøk er så okei, men fordi den er redd for rykket i båndet. Det spørsmålet som da stiller seg, er; hvorfor skal hunden slutte å knurre på besøk, hva vil vi oppnå? Er problemet at hunden knurrer, eller er problemet at hunden er redd/vokter/...? Hvis det er hundens oppfatning av besøk vi vil endre (og det er dette JEG mener vi bør gjøre noe med), så fordrer det at vi gjør ting på en annen måte enn om vi kun er ute etter å endre hundens atferd fordi den plager oss/besøket. Gjør vi det pga sistnevnte har det jo i grunnen ikke noe å si hvordan vi trener bort dette, fordi vi ikke gjør det for hundens del, men for vår egen (egoisme). Dette er det etiske/dyrevelferdsmessige dilemmaet som hundetrening står ovenfor i dag. "De nye lyserosa teoretikerne" (som de gjerne kalles) vil gjøre noe med hundens oppfatning, mens de "tradisjonelle" vil gjøre noe med atferden for menneskenes egen del. Det er her debatten bør gå, og når vi kommer frem til et svar, vil løsningene på treningsproblemet ligge åpent foran oss. For det er uforenelig å si man vil trene hundens oppfatning av besøk (til noe positivt) og samtidig benytte metoder som går ut på å skremme hunden, påføre den smerte eller redsel.

Jeg sier ikke at tradisjonelle metoder ikke virker, for det gjør de såvisst! De endrer hundens atferd. Men det gjør også de "nye" metodene. Jeg er også åpen for at man i noen tilfeller vil bruke mer tradisjonelle metoder, og at det kan forsvares, men dette gjelder veldig spesielle tilfeller. Til slutt må vi spørre oss hvorfor vi har hund. Det er en egoistisk ting å ha hund, mener noen. Vi har valgt å ha hund, og jeg mener at vi derfor skal prøve å ta oss av den så godt som mulig. Dette gjelder også måten vi trener hunden på. Likevel; hundehold er egoistisk, og det finnes utrolig mange hunder i verden. Viser det seg at hunden har så store problemer at den ikke fungerer tilstrekkelig i det samfunnet den er i, mener jeg at avlivning er et greit alternativ. Hvor mye jobb skal man legge ned i en enkelt hund for å få den til å fungere "greit nok"? Er det riktig at den som eier hunden må gå og hele tiden være på vakt ovenfor situasjoner som kan oppstå, passe på, avlede og trene og vedlikeholde den jobben som er lagt ned - og hvor går grensen for hva som er minimum fremgang? Hvor ille kan en hund være før den ikke har livets rett? Dette vil selvsagt variere; hvilken hund er det snakk om (gjør den en samfunnsnyttig jobb, er den kun en familiehund, osv.? Hva slags problem er det snakk om, alvorlighetsgrad), og også eier (hvilke muligheter har eier til å kontrollere miljøet, tid, ork, penger, bosted, er omplassering til mer erfarne en mulighet, osv?). Noen ganger er det bedre å starte på ny med en ny hund som ikke har samme anlegg som problemhunden. Andre ganger er det mer lønnsomt å gå inn med trening og ressurser på en enkelt hund.

Som et lite sleivspark, så synes jeg det er merkelig at vi i den "lyserosa verden" får høre at vi BÅDE skal holde liv i flest mulig problemhunder (menneskeliggjøring og tilknytning til hunder blir da lagt til grunn for dette, i tillegg til antakelsen om at den rosa pølsetreningen ikke fungerer), men også samtidig avlive rubbel og bit som ikke holder Disney-mål ("verden skal forbli lyserosa og vi vil ikke at de tradisjonelle skal få prøve å trene en hund "vi" ikke har fått til"). Bestem dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Feks Marthe som fant ut at Huldra ville avlivet 70 % av omplasseringshundene...

Så hun er da altså en "dere"?

Vel, om en hund sliter med fryktaggresjon så mener jeg den såkalte riktige treningen din mest sannsylig hadde gjort vondt værre, om den består av enkelte av de metodene CM bruker. Nei, hadde min hund fått store adferdsendringer hadde jeg tatt han med til vetrinæren og fått han sjekket før jeg la opp en plan sammen med fagfolk.

Men hør nå her da, du er jammen kjapp til å tolke i hytt og gevær du også, siden du er så sikker på at min form for "riktig trening" vil gjøre fryktaggresjon hos din hund verre. For det første, hva er "min" form for riktig trening? Og for det andre, nevnte jeg i det hele tatt noe som helst om fryktaggresjon? Nei.

Dessuten, tror jeg du kan vinne på å ikke være så kjapp med å rase gjennom diverse poster. I hvert fall min siste, hvor jeg insinuerte at en tur til vet'en fremfor Millans metoder - var i mitt hode ment som en SISTE tur til vet'en.

Vel, det er tydeligvis ikke innlysende for gud og hver mann at disse metodene ikke bare er å teste ut. Hadde de vist SOS barnevakten med lignende metoder tipper jeg at det hadde blitt rabalder, og jeg tviler på at folk ville fulgt eksemplene der.

Ja, er ikke det fint da, at folket nok ikke ville fulgt disse eksemplene? For øvrig mener jeg at i likhet med Hundehviskeren, er SOS barnevakten også et tv-show for underholdningens del. Ikke nødvendigvis et program som skal instruere foreldre, og tipse folk om barneoppdragelse. Men for all del, SOS barnevakten har også blitt hetset og omdiskutert på diverse fora. For øvrig blir det litt merkelig å sammenligne fordi det ene programmet handler om mennesker, det andre om dyr.

Kan jo nevne at ved utarbeidelsen av en sjekkliste for hva man skal se etter for å mistenke psykopati har man fremdeles med barn som er voldelige mot dyr, men ikke voksne nettopp fordi det har vært vanlig å ta hundene i dressurtrening..

Mao, Millan viser psykopatiske tendenser, eller hva mener du? Kan du definere en psykopat egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...