Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp utenom ferier


Wanderlust

Recommended Posts

Mange får jo valp om dagen ;) Og lurte da på hvordan dere gjør det den første perioden. dere som går på skole/jobber?

Tar dere dere fri? eller har dere mulighet til å ta den med (de som jobber)?

Håper jeg får noen svar. Selvom jeg kanskje ikke forklarte det godt nok :P men vi prøver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine valper har vært med på jobb den første tiden, har vært så heldig at alle mine arbeidsgivere (3 til nå) har vært hundevennlige...

Dager det ikke har passet med en valp på kontoret, har jeg ordnet i stand til han i bilen, og tatt mange pauser hvor jeg lufter, leker og trener.

Helger og ettermiddager går med til hjemme-alene trening, og etter hvert som valpen har blitt større har han fått gradvis lenger alene-tid hjemme. (Bor nærme jobb, så jeg har hentet han i lunsjen etc.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok fri fra jobb i 2-3 dager, så ble det helg, og så tok samboer fri 2-3 dager etter der igjen. Så etter det, tok jeg hunden med på jobb en stund. Og siden da har vi jobbet skift, slik at hunden så og si aldri er alene hjemme. Men ja, det er en fordel med ihvertfall en ukes fri i begynnelsen til valpen er husvarm. Syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp er leveringsklar i mai. Når jeg henter henne hjem da, så skal jeg ha "passepike" til henne. Det har jeg jo til hundene mine nå også(mens jeg er på skolen). Det er jo bare en måned hun trenger dette. I skoleferien skal jeg selvfølgelig ha henne hele dagene selv. Til høsten skal jeg bare gå på skolen 1,5 dag i uken. Det er derfor jeg har valgt å få valp dette året, for jeg synes det er viktig at man har masse tid det første året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk på skole da jeg fikk Simba, mamma passet han i to uker mens jeg var på skolen, og deretter var det sommerferie så jeg hadde fri med han i to mnd, da trente vi på å være alene hjemme! Når sommerferien var over var han alene hjemme men hadde lange dager så mamma luftet han ca. 1-2 ganger om dagen! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått valp nå, og jeg har tatt "mammapermisjon" fra skolen :P

Etterhvert skal hun være hjemme med de andre hundene. Jeg har veldig grei timeplan slik at hun aldri er mer alene enn 3-4 timer...

Og skjærer alt seg så har jeg en selvutnevnt valpepasser i etasjen under ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg og samboeren min fikk Mike på en fredag, så vi fikk heøe helgen med han, hadde ingen mulighet til å ta fridager eller ferier, så Mike ble med på jobb, han sov veldig mye på jobben og alle syns det var koselig med valp på jobben. dette gjorde i vi i 1,5 månede samtidig som vi trente på alene hjemme trening, Kjørte han hjem i lunsjen noen ganger og andre ganger hentet jeg han i lunsjen, men nå er han 10 måneder og vi har hundelufter som kommer kl 10 og har han ute sammen andre hunder til kl 13 hver dag. De dagene jeg jobber sent, så har jeg ei søt liten nabojente som lufter Mike.

Så er fullt mulig å skaffe seg hund utenom ferie :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber skift så jeg hentet valpen rett etter siste nattevakt. og var hjemme med han i en uke. Det var bur trening med en gang. Han var da 6 1/2 uke.Så han og den store er i hvert sitt bur i bilen. Er det ikke for varmt eller kaldt står bilen ute med bakluka åpen. men om natta og når det er for kaldt, varmt står bilen i en garage på jobben. Der blir de også luftet av sjefen og de andre arbeidskoll. Så de for ikke noe "selskapsblære". hender de også er inne på oppholdsrommet, og blir bortskjemte! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er uføretrygdet, så denne valpen vi venter på nå; Peico blir min lille hjertevenn og terapihund.

Jeg er som sagt hjemme hele dagen, så han slipper å bli så mye alene.

Men vi ska øve på hjemme alene trening fordet om.

Den andre hunden jeg hadde, før jeg ble syk, den var med på jobb, eller jeg hadde ei jente som luftet de for meg. De var alene 3-4 timer toppen.

Så jobbet jeg nattevakt så da hadde jeg den med meg.

Det gikk veldig bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber skift så jeg hentet valpen rett etter siste nattevakt. og var hjemme med han i en uke. Det var bur trening med en gang. Han var da 6 1/2 uke.Så han og den store er i hvert sitt bur i bilen. Er det ikke for varmt eller kaldt står bilen ute med bakluka åpen. men om natta og når det er for kaldt, varmt står bilen i en garage på jobben. Der blir de også luftet av sjefen og de andre arbeidskoll. Så de for ikke noe "selskapsblære". hender de også er inne på oppholdsrommet, og blir bortskjemte! :P

Hæ?!6 1/2?!Sitter hundene i bilen hele tiden?!;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel vel, hva mener du med OMG, Sonja? Oh My God? Hvis det er tillfelle, hvorfor? Du kjenner ikke til hvorfor jeg fikk minsten så tidlig. Så istedet for å "håne" kunne du ikke heller spørre meg hvorfor jeg hentet han så tidlig? Men her ser det ut til at man blir "dømt" før man for fortalt historien. Men her er grunnen: Valpene ble tatt i et haste keisersnitt. Og da mor våknet av narkosen og kom til seg selv, så skjønte hu ikke hva de små "var" fornoe. Ikke fikk hu igang melkeproduksjonen, ikke selv med medisiner. Og nyfødte dyr er HELT avhenging av morsmelka får å få immunforsvar. Oppdretteren måtte da trå til som "mor" og mate de små hele døgnet. de som har opplevd det vet hvor slitsomt det er. Har selv hatt flere kull, både mine og andres. Men valpene fikk lungebet. og ble veldig dårlige da de var en uke. Tispa ville ikke ha noe med de små, noe som er naturlig ved keisersnitt og det var hennes første kull. Etter noen uker med døgn uten søvn, så blir man sliten. Oppdretteren fikk til slutt tak i ei tispe som kunne gi de små mat, men der fikk de E-colli. Og da var det å begynne på nytt med veldig dårlige valper. Flere av valpene døde og flere var "dødsdømte" av vet. Men et par klarte seg såvidt. Da oppdr. spurte om jeg ville ha den valpen jeg hadde holdt liv i. Så tok jeg med meg han hjem.Og han har ikke tatt noen skade av å bli tatt ifra moren sin tidlig, da han så på meg som "mor". Han lå på hodeputa mi om natten. sånn at han var hele tiden i nærheten av meg. jeg var hjemme i 14 dager for å være med minsten. Og da han ble 8 uker, fikk han en "kasse" ved siden av senga mi om natten. Han var da nattren!! Han sa ifra når han måtte gjøre i fra seg. For når han lå på puta mi så merker man at valpen blir urolig, og de gjør ikke ifra seg der de sover så han var da vant til at jeg lot han få tisse et annet sted. Har enda ikke hatt noe uhell inne. Her er den historien om hvorfor jeg fikk han så tidlig. Så neste sak da: Som jeg skrev til henne som startet dette emnet, så stod det kanskje: at de ble luftet også av kollegaer og sjefen. Og at de ofte var inne på oppholdsrommet. De sitter ikke i BILEN HELE TIDEN! Men det er ikke så lett å ha dem med i ambulansen, som er min arbeidsplass. Der stod det vel også at de blir luftet ofte så de ikke for selskapsblære, og at de blir skjemt bort av kollegaer. Stemmer ikke det? Rottisene har vært sitt bur som fungerer som hi. Dørene er alltid åpne med et teppe over "taket". Der var de også inne i på nyttårsaften og de var ikke redde i det hele tatt. Jeg var inne for å passe på minsten, men han tittet bare på lysglimtene i et par min. så la han seg til å sovna mitt i bråket. Men litt om min bakrund også da så har jeg gjort det også. i millitæret så var jeg i forsvaretshundeskole, var der i 1 1/2 år. fikk der en shæferhann på 13mnd. Så da jeg var "ferdig " der så begynnte jeg med lavinehundtrening. Med rottisen min, vi hoppet i fallskjerm og det var vel mest stas for han. han ble helt på "styr" når vi nærmet oss hellikopteret. Så begynnte jeg å jobbe med innstr. til politietshundepat. var der i 5 år. trente så opp hunder til de som er stumme og døve, på tegnspråk. Det var veldig intr. Mye glede fra de som da endelig kunne ha en vel dressert hund på kun å bruke fingerene. Dette er noe av det jeg har drevet med når det gjelder hunder. Håper nå at jeg har fått vekk dette OMG. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det høres ut som hundene har det helt topp hos deg jeg, Kennern! Absolutt! Den lille fyren må bety noe spesielt for deg med den bakgrunnen han har og..

--------

Her fikk jeg Fix en uke før skolen sluttet. Hadde han med i klasserommet og, satt for det meste og leste til eksamen (internatskole). Veldig greit. Så begynte jeg på jobb, og han var alene hjemme i en fem timer av gangen, noen dager i uka. Han var fullstendig trygg, og også renslig når han var alene fra han var tre mnd (fikk han da han var 12 uker). Deretter var han endel dager med sambo på jobb som avløser på gård, fikk være med å hente kyr og sauer på beite (stor stas for liten bc-gutt), og lå i bilen. Dette har fungert supert her, men Felix har alltid vært supertrygg på å være alene i alle situasjoner..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Aya, Ja han betyr mye for meg, men det gjør alle hundene jeg har hatt, men det er noe spes. med minsten da. Fra å være "dødsdømt" av vet. til å være den han er i dag. Han og den store er så gode venner at de drikker av samme vannskål samtidig, ligger nesten oppå hverandre når de får bein, han store "bløter opp" et og "gir det fra seg til minsten før han tar det andre. De to er veldig gode venner. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk Ero et par uker før skolen var ferdig. Dette løste jeg med at broren min passet han til jeg kom hjem fra skolen, og mamma og pappa hadde ham om ettermiddagene jeg var på jobb. Hadde også mulighet å ta han med på skolen de siste dagene hvis det ble nødvendig. Hadde da hele sommerferien på å venne han til å være alene hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...