Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp utenom ferier


Wanderlust

Recommended Posts

Mange får jo valp om dagen ;) Og lurte da på hvordan dere gjør det den første perioden. dere som går på skole/jobber?

Tar dere dere fri? eller har dere mulighet til å ta den med (de som jobber)?

Håper jeg får noen svar. Selvom jeg kanskje ikke forklarte det godt nok :P men vi prøver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle mine valper har vært med på jobb den første tiden, har vært så heldig at alle mine arbeidsgivere (3 til nå) har vært hundevennlige...

Dager det ikke har passet med en valp på kontoret, har jeg ordnet i stand til han i bilen, og tatt mange pauser hvor jeg lufter, leker og trener.

Helger og ettermiddager går med til hjemme-alene trening, og etter hvert som valpen har blitt større har han fått gradvis lenger alene-tid hjemme. (Bor nærme jobb, så jeg har hentet han i lunsjen etc.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok fri fra jobb i 2-3 dager, så ble det helg, og så tok samboer fri 2-3 dager etter der igjen. Så etter det, tok jeg hunden med på jobb en stund. Og siden da har vi jobbet skift, slik at hunden så og si aldri er alene hjemme. Men ja, det er en fordel med ihvertfall en ukes fri i begynnelsen til valpen er husvarm. Syns jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min valp er leveringsklar i mai. Når jeg henter henne hjem da, så skal jeg ha "passepike" til henne. Det har jeg jo til hundene mine nå også(mens jeg er på skolen). Det er jo bare en måned hun trenger dette. I skoleferien skal jeg selvfølgelig ha henne hele dagene selv. Til høsten skal jeg bare gå på skolen 1,5 dag i uken. Det er derfor jeg har valgt å få valp dette året, for jeg synes det er viktig at man har masse tid det første året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk på skole da jeg fikk Simba, mamma passet han i to uker mens jeg var på skolen, og deretter var det sommerferie så jeg hadde fri med han i to mnd, da trente vi på å være alene hjemme! Når sommerferien var over var han alene hjemme men hadde lange dager så mamma luftet han ca. 1-2 ganger om dagen! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fått valp nå, og jeg har tatt "mammapermisjon" fra skolen :P

Etterhvert skal hun være hjemme med de andre hundene. Jeg har veldig grei timeplan slik at hun aldri er mer alene enn 3-4 timer...

Og skjærer alt seg så har jeg en selvutnevnt valpepasser i etasjen under ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg og samboeren min fikk Mike på en fredag, så vi fikk heøe helgen med han, hadde ingen mulighet til å ta fridager eller ferier, så Mike ble med på jobb, han sov veldig mye på jobben og alle syns det var koselig med valp på jobben. dette gjorde i vi i 1,5 månede samtidig som vi trente på alene hjemme trening, Kjørte han hjem i lunsjen noen ganger og andre ganger hentet jeg han i lunsjen, men nå er han 10 måneder og vi har hundelufter som kommer kl 10 og har han ute sammen andre hunder til kl 13 hver dag. De dagene jeg jobber sent, så har jeg ei søt liten nabojente som lufter Mike.

Så er fullt mulig å skaffe seg hund utenom ferie :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber skift så jeg hentet valpen rett etter siste nattevakt. og var hjemme med han i en uke. Det var bur trening med en gang. Han var da 6 1/2 uke.Så han og den store er i hvert sitt bur i bilen. Er det ikke for varmt eller kaldt står bilen ute med bakluka åpen. men om natta og når det er for kaldt, varmt står bilen i en garage på jobben. Der blir de også luftet av sjefen og de andre arbeidskoll. Så de for ikke noe "selskapsblære". hender de også er inne på oppholdsrommet, og blir bortskjemte! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er uføretrygdet, så denne valpen vi venter på nå; Peico blir min lille hjertevenn og terapihund.

Jeg er som sagt hjemme hele dagen, så han slipper å bli så mye alene.

Men vi ska øve på hjemme alene trening fordet om.

Den andre hunden jeg hadde, før jeg ble syk, den var med på jobb, eller jeg hadde ei jente som luftet de for meg. De var alene 3-4 timer toppen.

Så jobbet jeg nattevakt så da hadde jeg den med meg.

Det gikk veldig bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber skift så jeg hentet valpen rett etter siste nattevakt. og var hjemme med han i en uke. Det var bur trening med en gang. Han var da 6 1/2 uke.Så han og den store er i hvert sitt bur i bilen. Er det ikke for varmt eller kaldt står bilen ute med bakluka åpen. men om natta og når det er for kaldt, varmt står bilen i en garage på jobben. Der blir de også luftet av sjefen og de andre arbeidskoll. Så de for ikke noe "selskapsblære". hender de også er inne på oppholdsrommet, og blir bortskjemte! :P

Hæ?!6 1/2?!Sitter hundene i bilen hele tiden?!;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel vel, hva mener du med OMG, Sonja? Oh My God? Hvis det er tillfelle, hvorfor? Du kjenner ikke til hvorfor jeg fikk minsten så tidlig. Så istedet for å "håne" kunne du ikke heller spørre meg hvorfor jeg hentet han så tidlig? Men her ser det ut til at man blir "dømt" før man for fortalt historien. Men her er grunnen: Valpene ble tatt i et haste keisersnitt. Og da mor våknet av narkosen og kom til seg selv, så skjønte hu ikke hva de små "var" fornoe. Ikke fikk hu igang melkeproduksjonen, ikke selv med medisiner. Og nyfødte dyr er HELT avhenging av morsmelka får å få immunforsvar. Oppdretteren måtte da trå til som "mor" og mate de små hele døgnet. de som har opplevd det vet hvor slitsomt det er. Har selv hatt flere kull, både mine og andres. Men valpene fikk lungebet. og ble veldig dårlige da de var en uke. Tispa ville ikke ha noe med de små, noe som er naturlig ved keisersnitt og det var hennes første kull. Etter noen uker med døgn uten søvn, så blir man sliten. Oppdretteren fikk til slutt tak i ei tispe som kunne gi de små mat, men der fikk de E-colli. Og da var det å begynne på nytt med veldig dårlige valper. Flere av valpene døde og flere var "dødsdømte" av vet. Men et par klarte seg såvidt. Da oppdr. spurte om jeg ville ha den valpen jeg hadde holdt liv i. Så tok jeg med meg han hjem.Og han har ikke tatt noen skade av å bli tatt ifra moren sin tidlig, da han så på meg som "mor". Han lå på hodeputa mi om natten. sånn at han var hele tiden i nærheten av meg. jeg var hjemme i 14 dager for å være med minsten. Og da han ble 8 uker, fikk han en "kasse" ved siden av senga mi om natten. Han var da nattren!! Han sa ifra når han måtte gjøre i fra seg. For når han lå på puta mi så merker man at valpen blir urolig, og de gjør ikke ifra seg der de sover så han var da vant til at jeg lot han få tisse et annet sted. Har enda ikke hatt noe uhell inne. Her er den historien om hvorfor jeg fikk han så tidlig. Så neste sak da: Som jeg skrev til henne som startet dette emnet, så stod det kanskje: at de ble luftet også av kollegaer og sjefen. Og at de ofte var inne på oppholdsrommet. De sitter ikke i BILEN HELE TIDEN! Men det er ikke så lett å ha dem med i ambulansen, som er min arbeidsplass. Der stod det vel også at de blir luftet ofte så de ikke for selskapsblære, og at de blir skjemt bort av kollegaer. Stemmer ikke det? Rottisene har vært sitt bur som fungerer som hi. Dørene er alltid åpne med et teppe over "taket". Der var de også inne i på nyttårsaften og de var ikke redde i det hele tatt. Jeg var inne for å passe på minsten, men han tittet bare på lysglimtene i et par min. så la han seg til å sovna mitt i bråket. Men litt om min bakrund også da så har jeg gjort det også. i millitæret så var jeg i forsvaretshundeskole, var der i 1 1/2 år. fikk der en shæferhann på 13mnd. Så da jeg var "ferdig " der så begynnte jeg med lavinehundtrening. Med rottisen min, vi hoppet i fallskjerm og det var vel mest stas for han. han ble helt på "styr" når vi nærmet oss hellikopteret. Så begynnte jeg å jobbe med innstr. til politietshundepat. var der i 5 år. trente så opp hunder til de som er stumme og døve, på tegnspråk. Det var veldig intr. Mye glede fra de som da endelig kunne ha en vel dressert hund på kun å bruke fingerene. Dette er noe av det jeg har drevet med når det gjelder hunder. Håper nå at jeg har fått vekk dette OMG. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det høres ut som hundene har det helt topp hos deg jeg, Kennern! Absolutt! Den lille fyren må bety noe spesielt for deg med den bakgrunnen han har og..

--------

Her fikk jeg Fix en uke før skolen sluttet. Hadde han med i klasserommet og, satt for det meste og leste til eksamen (internatskole). Veldig greit. Så begynte jeg på jobb, og han var alene hjemme i en fem timer av gangen, noen dager i uka. Han var fullstendig trygg, og også renslig når han var alene fra han var tre mnd (fikk han da han var 12 uker). Deretter var han endel dager med sambo på jobb som avløser på gård, fikk være med å hente kyr og sauer på beite (stor stas for liten bc-gutt), og lå i bilen. Dette har fungert supert her, men Felix har alltid vært supertrygg på å være alene i alle situasjoner..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Aya, Ja han betyr mye for meg, men det gjør alle hundene jeg har hatt, men det er noe spes. med minsten da. Fra å være "dødsdømt" av vet. til å være den han er i dag. Han og den store er så gode venner at de drikker av samme vannskål samtidig, ligger nesten oppå hverandre når de får bein, han store "bløter opp" et og "gir det fra seg til minsten før han tar det andre. De to er veldig gode venner. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk Ero et par uker før skolen var ferdig. Dette løste jeg med at broren min passet han til jeg kom hjem fra skolen, og mamma og pappa hadde ham om ettermiddagene jeg var på jobb. Hadde også mulighet å ta han med på skolen de siste dagene hvis det ble nødvendig. Hadde da hele sommerferien på å venne han til å være alene hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...