Gå til innhold
Hundesonen.no

Måler dere opp mengden fòr?


Mud

Recommended Posts

Bare litt nysgjerrig... måler dere opp mengden fòr med de målebegerene som følger med fòret eller ved hjelp av vekt? Sist jeg gjorde det hadde jeg en liten tollervalp, men den vokste så altfor altfor fort at både målebeger og valpefòr forsvant ut døra :)

På alle hundene (og kattene ) mine har jeg rett og slett bare synset og følt meg frem ved hjelp av å observere hvor fort de spiser maten og hvilket hold de er i... Loke har nå endelig begynt å bygge kropp og faktisk legge på seg av fòret så nå får han akkurat så mye som han spiser opp fort og slik at han samtidig fortsetter å bygge seg opp. Før fikk han så mye at han noen ganger lot noen fòrkuler ligge igjen i skålen fordi han var for tynn..

Fikk valpefòret i dag og valpesyk og full av lengsel som jeg er måtte forpakningen og alt studeres og der sto det klart og tydelig hvor mye min lille valp skulle ha.. hmm... målebegeret som fulgte med fòrsekken til Loke en gang er tygd i filler og vekt eier jeg ikke.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Følger ikke målene som står på sekken, fant fort ut at det ble for lite. Men måler opp hver dag ja så jeg vet hvor mye for han får, liker å ha kontroll på det - også justerer jeg selvsagt av og til hvis jeg merker at det trengs. Da er det også lettere hvis det skulle bli sånn at noen andre skal gi ham mat en gang av en eller annen grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jeg helt nødt til. Får hun for mye så er det gjort på to uker å bli smellfeit (og to måneder å få henne ned igjen...). Har merka av på begeret hvor mye hun skal ha, så slipper jeg å stå og lese av på tallene (som slites bort etter hvert forøvrig). Dessuten er vi jo fire stykker som bytter på å gi henne mat, så det er greit slik at det ikke blir misforståelser.

Tinka får jo en del godbiter utenom tørrfôret, så hun får ca 100 gram mindre per dag enn det står anbefalt på pakken at hun skal ha.

Men først og fremst ser jeg selvsagt på hunden om hun bør få mer eller mindre. Tinka går på sin sjette fôrtype nå, så tabellen på pakningen bruker jeg litt som en veiledning for å se om fôret er i "200-gramskategorien" eller "300-gramskategorien" sånn at jeg ikke bommer totalt. Det er jo egentlig nokså individuelt hvor mye de trenger, avhengig av hvor aktive de er og om de har lett for å forbrenne eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leser aldri på forpakka, men bruker alltid målebeger.

Har en hund som fort legger på seg så uten målebeger hadde det vært vanskelig.

Hun får 1 normal forkopp om dagen ( 1/2 til hvert måltid ). Oppdaget at det fort ble litt over 1/2 til hvert måltid og fant en forkopp som er 1/2 av normal str og da er det mye lettere å gi henne mat uten at det føles så lite ( siden hun får en"hel" liten kopp til hvert måltid :icon_redface: )

Brukte alltid målebeger på gamlehunden min også.

Men mest fordi det var enklest å bruke koppen til å helle foret i skåla, samt at jeg hadde kontroll på hvor mye han spiste.

Så her i huset har jeg forkopper i masse ulike str.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi måler alltid opp, man kan nesten se om de har fått bare litt får mye eller får lite på disse boxerne våres.

Så der er jeg super nøye! Mens den lille Yorken hjemme hos mamma og pappa som blir fora med vom og hundemat, deler vi pølsa bare opp i 5. Hehe er ikke mye mat han skal ha lille Oliver på 3 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forer med vogh og da er det lett å se på øyemål hvor pølsa skal deles, mengden varierer litt etter hvordan hunden ser ut og etter hvor mye mosjon han får. Oksehaler, ribber og annet rått kjøtt blir veiet slik at han får ca samme mengde som med vogh. Ser nå at jeg må gi mer nå på denne årstiden for han har tatt av litt i det siste, tror han bruker en del energi på å holde varmen for han blir sjeleglad når han ser fleecedekkenet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* når jeg tenker etter så bruker jeg aldri desilitermål når jeg koker ris eller annet heller.. og jeg når jeg koker kaffe så bare dæsjer jeg passelig mengde oppi filteret.. Alt går på øymål og "sånn ca"....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måler opp mengden, men følger ikke tabellen på forsekken :icon_redface:

Tar ikke hensyn til at det blir mye godbiter i perioder heller, blir hunden rundere, får den mindre mat, blir den tynnere får den mer.. Enkelt og greit, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar ikke å forer på øymål enda. Har nettopp begynt å fore på vom og hundemat, og bruker blokk. Hiver de foreløpig en kjapp tur på vekta, men etterhvert som jeg blir mer vant med foret blir det å gå mer på øyemål. Når vi foret på bare tørrforr brukte jeg målebeger, men trengte ikke se så nøye for han skulle ha to stappfulle målebeger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...