Gå til innhold
Hundesonen.no

Måler dere opp mengden fòr?


Mud

Recommended Posts

Bare litt nysgjerrig... måler dere opp mengden fòr med de målebegerene som følger med fòret eller ved hjelp av vekt? Sist jeg gjorde det hadde jeg en liten tollervalp, men den vokste så altfor altfor fort at både målebeger og valpefòr forsvant ut døra :)

På alle hundene (og kattene ) mine har jeg rett og slett bare synset og følt meg frem ved hjelp av å observere hvor fort de spiser maten og hvilket hold de er i... Loke har nå endelig begynt å bygge kropp og faktisk legge på seg av fòret så nå får han akkurat så mye som han spiser opp fort og slik at han samtidig fortsetter å bygge seg opp. Før fikk han så mye at han noen ganger lot noen fòrkuler ligge igjen i skålen fordi han var for tynn..

Fikk valpefòret i dag og valpesyk og full av lengsel som jeg er måtte forpakningen og alt studeres og der sto det klart og tydelig hvor mye min lille valp skulle ha.. hmm... målebegeret som fulgte med fòrsekken til Loke en gang er tygd i filler og vekt eier jeg ikke.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Følger ikke målene som står på sekken, fant fort ut at det ble for lite. Men måler opp hver dag ja så jeg vet hvor mye for han får, liker å ha kontroll på det - også justerer jeg selvsagt av og til hvis jeg merker at det trengs. Da er det også lettere hvis det skulle bli sånn at noen andre skal gi ham mat en gang av en eller annen grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er jeg helt nødt til. Får hun for mye så er det gjort på to uker å bli smellfeit (og to måneder å få henne ned igjen...). Har merka av på begeret hvor mye hun skal ha, så slipper jeg å stå og lese av på tallene (som slites bort etter hvert forøvrig). Dessuten er vi jo fire stykker som bytter på å gi henne mat, så det er greit slik at det ikke blir misforståelser.

Tinka får jo en del godbiter utenom tørrfôret, så hun får ca 100 gram mindre per dag enn det står anbefalt på pakken at hun skal ha.

Men først og fremst ser jeg selvsagt på hunden om hun bør få mer eller mindre. Tinka går på sin sjette fôrtype nå, så tabellen på pakningen bruker jeg litt som en veiledning for å se om fôret er i "200-gramskategorien" eller "300-gramskategorien" sånn at jeg ikke bommer totalt. Det er jo egentlig nokså individuelt hvor mye de trenger, avhengig av hvor aktive de er og om de har lett for å forbrenne eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leser aldri på forpakka, men bruker alltid målebeger.

Har en hund som fort legger på seg så uten målebeger hadde det vært vanskelig.

Hun får 1 normal forkopp om dagen ( 1/2 til hvert måltid ). Oppdaget at det fort ble litt over 1/2 til hvert måltid og fant en forkopp som er 1/2 av normal str og da er det mye lettere å gi henne mat uten at det føles så lite ( siden hun får en"hel" liten kopp til hvert måltid :icon_redface: )

Brukte alltid målebeger på gamlehunden min også.

Men mest fordi det var enklest å bruke koppen til å helle foret i skåla, samt at jeg hadde kontroll på hvor mye han spiste.

Så her i huset har jeg forkopper i masse ulike str.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi måler alltid opp, man kan nesten se om de har fått bare litt får mye eller får lite på disse boxerne våres.

Så der er jeg super nøye! Mens den lille Yorken hjemme hos mamma og pappa som blir fora med vom og hundemat, deler vi pølsa bare opp i 5. Hehe er ikke mye mat han skal ha lille Oliver på 3 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forer med vogh og da er det lett å se på øyemål hvor pølsa skal deles, mengden varierer litt etter hvordan hunden ser ut og etter hvor mye mosjon han får. Oksehaler, ribber og annet rått kjøtt blir veiet slik at han får ca samme mengde som med vogh. Ser nå at jeg må gi mer nå på denne årstiden for han har tatt av litt i det siste, tror han bruker en del energi på å holde varmen for han blir sjeleglad når han ser fleecedekkenet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*ler* når jeg tenker etter så bruker jeg aldri desilitermål når jeg koker ris eller annet heller.. og jeg når jeg koker kaffe så bare dæsjer jeg passelig mengde oppi filteret.. Alt går på øymål og "sånn ca"....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måler opp mengden, men følger ikke tabellen på forsekken :icon_redface:

Tar ikke hensyn til at det blir mye godbiter i perioder heller, blir hunden rundere, får den mindre mat, blir den tynnere får den mer.. Enkelt og greit, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tar ikke å forer på øymål enda. Har nettopp begynt å fore på vom og hundemat, og bruker blokk. Hiver de foreløpig en kjapp tur på vekta, men etterhvert som jeg blir mer vant med foret blir det å gå mer på øyemål. Når vi foret på bare tørrforr brukte jeg målebeger, men trengte ikke se så nøye for han skulle ha to stappfulle målebeger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...