Gå til innhold
Hundesonen.no

Måler dere opp mengden fòr?


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Bare litt nysgjerrig... måler dere opp mengden fòr med de målebegerene som følger med fòret eller ved hjelp av vekt? Sist jeg gjorde det hadde jeg en liten tollervalp, men den vokste så altfor altfor fort at både målebeger og valpefòr forsvant ut døra :)

På alle hundene (og kattene ) mine har jeg rett og slett bare synset og følt meg frem ved hjelp av å observere hvor fort de spiser maten og hvilket hold de er i... Loke har nå endelig begynt å bygge kropp og faktisk legge på seg av fòret så nå får han akkurat så mye som han spiser opp fort og slik at han samtidig fortsetter å bygge seg opp. Før fikk han så mye at han noen ganger lot noen fòrkuler ligge igjen i skålen fordi han var for tynn..

Fikk valpefòret i dag og valpesyk og full av lengsel som jeg er måtte forpakningen og alt studeres og der sto det klart og tydelig hvor mye min lille valp skulle ha.. hmm... målebegeret som fulgte med fòrsekken til Loke en gang er tygd i filler og vekt eier jeg ikke.. :icon_redface:

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Følger ikke målene som står på sekken, fant fort ut at det ble for lite. Men måler opp hver dag ja så jeg vet hvor mye for han får, liker å ha kontroll på det - også justerer jeg selvsagt av og til hvis jeg merker at det trengs. Da er det også lettere hvis det skulle bli sånn at noen andre skal gi ham mat en gang av en eller annen grunn.

Skrevet

Ja, det er jeg helt nødt til. Får hun for mye så er det gjort på to uker å bli smellfeit (og to måneder å få henne ned igjen...). Har merka av på begeret hvor mye hun skal ha, så slipper jeg å stå og lese av på tallene (som slites bort etter hvert forøvrig). Dessuten er vi jo fire stykker som bytter på å gi henne mat, så det er greit slik at det ikke blir misforståelser.

Tinka får jo en del godbiter utenom tørrfôret, så hun får ca 100 gram mindre per dag enn det står anbefalt på pakken at hun skal ha.

Men først og fremst ser jeg selvsagt på hunden om hun bør få mer eller mindre. Tinka går på sin sjette fôrtype nå, så tabellen på pakningen bruker jeg litt som en veiledning for å se om fôret er i "200-gramskategorien" eller "300-gramskategorien" sånn at jeg ikke bommer totalt. Det er jo egentlig nokså individuelt hvor mye de trenger, avhengig av hvor aktive de er og om de har lett for å forbrenne eller ikke.

Skrevet

Leser aldri på forpakka, men bruker alltid målebeger.

Har en hund som fort legger på seg så uten målebeger hadde det vært vanskelig.

Hun får 1 normal forkopp om dagen ( 1/2 til hvert måltid ). Oppdaget at det fort ble litt over 1/2 til hvert måltid og fant en forkopp som er 1/2 av normal str og da er det mye lettere å gi henne mat uten at det føles så lite ( siden hun får en"hel" liten kopp til hvert måltid :icon_redface: )

Brukte alltid målebeger på gamlehunden min også.

Men mest fordi det var enklest å bruke koppen til å helle foret i skåla, samt at jeg hadde kontroll på hvor mye han spiste.

Så her i huset har jeg forkopper i masse ulike str.

Skrevet

Vi måler alltid opp, man kan nesten se om de har fått bare litt får mye eller får lite på disse boxerne våres.

Så der er jeg super nøye! Mens den lille Yorken hjemme hos mamma og pappa som blir fora med vom og hundemat, deler vi pølsa bare opp i 5. Hehe er ikke mye mat han skal ha lille Oliver på 3 kg.

Skrevet

Ja, jeg bruker et målebeger fra Eukanuba.. Hun får ett om morran, og ett om kvelden. Så har jeg litt styring på hvor mye hun får i seg.

Skrevet

Bruker en skje til å ha for i skålen, så her går det på ca mål. Vet hvor mange skjeer han skal ha(målt og observert), men skjeene blir aldri like store/fulle.

Skrevet

Jeg følger ikke etter det som er anbefalt, for det er alt for mye (Raja spiser bare halvparten, kanskje litt mer), men jeg har en fast menge fôr til henne.

Skrevet

Jeg har tegna av med tusj på målebegeret. Pippin spiser akkurat så mye som han skal. Hvis han får mye godbiter en dag så spiser han ikke opp alt tørrforet, regulerer selv med andre ord.

Skrevet

Jeg forer med vogh og da er det lett å se på øyemål hvor pølsa skal deles, mengden varierer litt etter hvordan hunden ser ut og etter hvor mye mosjon han får. Oksehaler, ribber og annet rått kjøtt blir veiet slik at han får ca samme mengde som med vogh. Ser nå at jeg må gi mer nå på denne årstiden for han har tatt av litt i det siste, tror han bruker en del energi på å holde varmen for han blir sjeleglad når han ser fleecedekkenet.

Skrevet

*ler* når jeg tenker etter så bruker jeg aldri desilitermål når jeg koker ris eller annet heller.. og jeg når jeg koker kaffe så bare dæsjer jeg passelig mengde oppi filteret.. Alt går på øymål og "sånn ca"....

Skrevet

Jeg følger ikke det som står på sekken. Det står at hun egentlig skal ha en hel målekopp, men hun får bare en halv. Eller så blir hun feit.

Skrevet

Måler opp mengden, men følger ikke tabellen på forsekken :icon_redface:

Tar ikke hensyn til at det blir mye godbiter i perioder heller, blir hunden rundere, får den mindre mat, blir den tynnere får den mer.. Enkelt og greit, liksom..

Skrevet

Tar ikke å forer på øymål enda. Har nettopp begynt å fore på vom og hundemat, og bruker blokk. Hiver de foreløpig en kjapp tur på vekta, men etterhvert som jeg blir mer vant med foret blir det å gå mer på øyemål. Når vi foret på bare tørrforr brukte jeg målebeger, men trengte ikke se så nøye for han skulle ha to stappfulle målebeger.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...