Gå til innhold
Hundesonen.no

Måler dere opp mengden fòr?


Mud

Recommended Posts

Skrevet

Bare litt nysgjerrig... måler dere opp mengden fòr med de målebegerene som følger med fòret eller ved hjelp av vekt? Sist jeg gjorde det hadde jeg en liten tollervalp, men den vokste så altfor altfor fort at både målebeger og valpefòr forsvant ut døra :)

På alle hundene (og kattene ) mine har jeg rett og slett bare synset og følt meg frem ved hjelp av å observere hvor fort de spiser maten og hvilket hold de er i... Loke har nå endelig begynt å bygge kropp og faktisk legge på seg av fòret så nå får han akkurat så mye som han spiser opp fort og slik at han samtidig fortsetter å bygge seg opp. Før fikk han så mye at han noen ganger lot noen fòrkuler ligge igjen i skålen fordi han var for tynn..

Fikk valpefòret i dag og valpesyk og full av lengsel som jeg er måtte forpakningen og alt studeres og der sto det klart og tydelig hvor mye min lille valp skulle ha.. hmm... målebegeret som fulgte med fòrsekken til Loke en gang er tygd i filler og vekt eier jeg ikke.. :icon_redface:

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Følger ikke målene som står på sekken, fant fort ut at det ble for lite. Men måler opp hver dag ja så jeg vet hvor mye for han får, liker å ha kontroll på det - også justerer jeg selvsagt av og til hvis jeg merker at det trengs. Da er det også lettere hvis det skulle bli sånn at noen andre skal gi ham mat en gang av en eller annen grunn.

Skrevet

Ja, det er jeg helt nødt til. Får hun for mye så er det gjort på to uker å bli smellfeit (og to måneder å få henne ned igjen...). Har merka av på begeret hvor mye hun skal ha, så slipper jeg å stå og lese av på tallene (som slites bort etter hvert forøvrig). Dessuten er vi jo fire stykker som bytter på å gi henne mat, så det er greit slik at det ikke blir misforståelser.

Tinka får jo en del godbiter utenom tørrfôret, så hun får ca 100 gram mindre per dag enn det står anbefalt på pakken at hun skal ha.

Men først og fremst ser jeg selvsagt på hunden om hun bør få mer eller mindre. Tinka går på sin sjette fôrtype nå, så tabellen på pakningen bruker jeg litt som en veiledning for å se om fôret er i "200-gramskategorien" eller "300-gramskategorien" sånn at jeg ikke bommer totalt. Det er jo egentlig nokså individuelt hvor mye de trenger, avhengig av hvor aktive de er og om de har lett for å forbrenne eller ikke.

Skrevet

Leser aldri på forpakka, men bruker alltid målebeger.

Har en hund som fort legger på seg så uten målebeger hadde det vært vanskelig.

Hun får 1 normal forkopp om dagen ( 1/2 til hvert måltid ). Oppdaget at det fort ble litt over 1/2 til hvert måltid og fant en forkopp som er 1/2 av normal str og da er det mye lettere å gi henne mat uten at det føles så lite ( siden hun får en"hel" liten kopp til hvert måltid :icon_redface: )

Brukte alltid målebeger på gamlehunden min også.

Men mest fordi det var enklest å bruke koppen til å helle foret i skåla, samt at jeg hadde kontroll på hvor mye han spiste.

Så her i huset har jeg forkopper i masse ulike str.

Skrevet

Vi måler alltid opp, man kan nesten se om de har fått bare litt får mye eller får lite på disse boxerne våres.

Så der er jeg super nøye! Mens den lille Yorken hjemme hos mamma og pappa som blir fora med vom og hundemat, deler vi pølsa bare opp i 5. Hehe er ikke mye mat han skal ha lille Oliver på 3 kg.

Skrevet

Ja, jeg bruker et målebeger fra Eukanuba.. Hun får ett om morran, og ett om kvelden. Så har jeg litt styring på hvor mye hun får i seg.

Skrevet

Bruker en skje til å ha for i skålen, så her går det på ca mål. Vet hvor mange skjeer han skal ha(målt og observert), men skjeene blir aldri like store/fulle.

Skrevet

Jeg følger ikke etter det som er anbefalt, for det er alt for mye (Raja spiser bare halvparten, kanskje litt mer), men jeg har en fast menge fôr til henne.

Skrevet

Jeg har tegna av med tusj på målebegeret. Pippin spiser akkurat så mye som han skal. Hvis han får mye godbiter en dag så spiser han ikke opp alt tørrforet, regulerer selv med andre ord.

Skrevet

Jeg forer med vogh og da er det lett å se på øyemål hvor pølsa skal deles, mengden varierer litt etter hvordan hunden ser ut og etter hvor mye mosjon han får. Oksehaler, ribber og annet rått kjøtt blir veiet slik at han får ca samme mengde som med vogh. Ser nå at jeg må gi mer nå på denne årstiden for han har tatt av litt i det siste, tror han bruker en del energi på å holde varmen for han blir sjeleglad når han ser fleecedekkenet.

Skrevet

*ler* når jeg tenker etter så bruker jeg aldri desilitermål når jeg koker ris eller annet heller.. og jeg når jeg koker kaffe så bare dæsjer jeg passelig mengde oppi filteret.. Alt går på øymål og "sånn ca"....

Skrevet

Jeg følger ikke det som står på sekken. Det står at hun egentlig skal ha en hel målekopp, men hun får bare en halv. Eller så blir hun feit.

Skrevet

Måler opp mengden, men følger ikke tabellen på forsekken :icon_redface:

Tar ikke hensyn til at det blir mye godbiter i perioder heller, blir hunden rundere, får den mindre mat, blir den tynnere får den mer.. Enkelt og greit, liksom..

Skrevet

Tar ikke å forer på øymål enda. Har nettopp begynt å fore på vom og hundemat, og bruker blokk. Hiver de foreløpig en kjapp tur på vekta, men etterhvert som jeg blir mer vant med foret blir det å gå mer på øyemål. Når vi foret på bare tørrforr brukte jeg målebeger, men trengte ikke se så nøye for han skulle ha to stappfulle målebeger.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...