Gå til innhold
Hundesonen.no

Å la hunden drikke av søledammer..


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

Får hunden din drikke av søledammer?

Hvorfor / Hvorfor ikke?

I utgansgspunktet får ikke Ask det, men om vi har vært på lange turer, og jeg ikke har med vann, og sølepytten/dammen ser sånn nogenlundre drikkbar ut, får han det. Nekter ikke en tørst hund vann selv om rent vann helt klart er et bedre alternativ. Ask later til å like slike regnpytter svært godt og selv om han netopp har kommet fra husetr der han har rent frisk vann til alle tider, foretrekker han visst ofte sølepytter..

Skrevet

Får hunden din drikke av søledammer?

Hvorfor / Hvorfor ikke?

I utgansgspunktet får ikke Ask det, men om vi har vært på lange turer, og jeg ikke har med vann, og sølepytten/dammen ser sånn nogenlundre drikkbar ut, får han det. Nekter ikke en tørst hund vann selv om rent vann helt klart er et bedre alternativ. Ask later til å like slike regnpytter svært godt og selv om han netopp har kommet fra husetr der han har rent frisk vann til alle tider, foretrekker han visst ofte sølepytter..

Jeg har ingen motforestillinger mot å la hunden min drikke av sølepytter. Jeg unngår selvfølgelig å la ham drikke av dammer langs veier og på steder som er skitne, men i skogen og sånt er det greit. Jeg merker at han foretrekker sølepytter på steder med jordrik bunn og friskt gress, så det er kanskje mineraler i vannet som han liker. Men han holder seg unna stillestående vannpytter og myrvann, så han er ganske spesifikk med hva han vil ha.

Han er forøvrig også blant dem som spiser hestebæsj, men kun hvis den er helt "fersk". Så han er selektiv med hva han tar til seg av vått og tørt i naturen. Jeg lar ham bestemme selv, for han er ikke sånn at han på død og liv skal smake på allverdens ting han finner på bakken. Heldigvis!

Skrevet

Skitne sølepytter med sneiper og dritt i (som i byn) unngår jeg. Da finner jeg heller en fontene (som om det er så mye bedre..) <_< I fjellet/skogen, får hun ikke drikke myrvann, prøver i alle fall å unngå det, og viser henne heller en rennende bekk hvis jeg finner en. En slurk eller to gjør ikke så mye, men hun trenger ikke stå og drikke et halvt minutt. Ikke alt som er i stillestående (og ofte skittent) vann, som hunder tåler like bra. Får fx lett diare av myrvann.

Skrevet

Når vi er i skauen får han drikke det han vil drikke. Har ingen mulighet til å kontrollere hva han drikker når han er på 'jobb', for da er han ofte ganske langt unna. Han har aldri hatt noe behov for å drikke de få metrene vi har tråkket etter asfalten, så det har jeg ikke tenkt på - men tror ikke jeg ville latt ham drikke så mye av en asfaltsølepytt.

Skrevet

Jentene her er ikke så nøye på det de - de drikker det de kommer over om de har behov for å drikke, og jeg hindrer dem vel så og si aldri. Nå går vi aldri i bynære strøk, så problemstillingen med skittens sølevann eksisterer liksom ikke. Det eneste jeg har hindra dem i å drikke er vannet i vanndammer på Ringbanen ved Gardermoen der de oppbevarer tømmer... DET er nok litt for uggent til at JEG vil tillate dem å drikke dette.

Det er forresten et sted langs flystripa på Gardermoen hvor det står ei bøtte i noe buskas. Denne fylles av regnvann, og jentene har brukt å drikke av den av og til dersom det har vært varmt og jeg har gått tom for vann. En gang vi kom dit, stupte Lotta ned i bøtta og drakk... Jeg fikk det for meg at jeg skulle kikke litt i den bøtta - og jeg brakk meg nesten... det stinka død og fordervelse og den var full av råtnende lauv og alskens ugne saker. Jeg var helt sikker på at Lotta ville bli syk av å ha hatt i seg det der - men NEIDA - dama hadde ikke antydning til diarè eller noe sånt hun. Så selv om VI kanskje synes enkelte ting er uappetitlig og ekkelt, så er det ikke nødvendigvis det for en normal hundemage :).

Skrevet

Ja hun får drikke av sølepytter, men ikke fra pytter som er veldig møkkete.

Chicka har også favoritt sølepytter som MÅ drikkes av hver gang det er vann i dem...snåling... :)

Skrevet

zeta får drikke av sølepytter så lenge de ikke ser alt for møkkete ut, nå bor vi på landet da, og går mest på steder det ikke er så mye biler og forurensing, så da er det liksom greit, men er egentlig ikke så ofte hun prøver å drikke av sølepyttene, bare hvis hun er veldig sliten eller varm og da syns jeg hun må få lov:-)

Skrevet

Jeg lar henne drikke av alt hun finner, det ser ikke ut til at sølevann plager henne eller gjør henne syk.

Men som andre også har sagt, vannet på bakken i byen er vel ikke alltid noe særlig. Selv om vi er jo ikke så ofte i byen, så.. Det er ikke en veldig aktuell problemstilling.

Skrevet

han får drikke av det meste i fjellet! han løper ofte løs og da har jeg ikke kontroll over hvilken dam han drikker fra.. ellers får han ikke drikke av en midt i veien i byen der biler forurenser!

Skrevet

Så lenge sølepyttene er langs veien får han drikke det han vil drikke. Han har aldri hatt antydning til diare pga sølevann.

Skrevet

Jeg lar henne drikke av det meste hun finer, så lenge ikke vannet er kjempe brunt.

I byen får hun derimot ikke lov til å drikke av sølepytter...

Skrevet

Jeg lar henne drikke vann fra sølepytter om hun er tørst. Vannet i byen er ikke nødvendigvis så ille, så hun får som oftest drikke av dem også. De er ikke noe særlig reinere enn søledammene på grusveier hvor biler har kjørt oppi.

Skrevet

Jeg bryr meg ikke noe særlig om hva hun drikker, så lenge det ikke er vann som ser forurenset ut, feks pytter med oljelag fra biler. Vi er ikke så ofte på steder hvor det er forurenset vann, men da er hun jo alltid i bånd, så det er lett å kontrollere.

Skrevet

Chica får ikke drikke av sølepytter, det skjer kun en sjelden gang hvis jeg tydelig ser at hun er tørst. Da prøver jeg å finne en sølepytt som ikke ser så ille ut. Dersom vi skal på lang tur, tar jeg alltid med meg vann til henne!

Skrevet

Det varierer.. Når det regner og er vått i boligfeltet/fjellet/skogen lar jeg henne drikke av sølepytter. Det virker som det er det beste vannet noensinne ;)

Har jeg med rent vann til henne i skogen går hun mye heller å drikker av en sølepytt..

Skrevet

Toya får drikke der hun vil.

Nå trasker vi ikke så mye på asfalten, men der har hun heller ikke behov for å drikke, så der drikker hun ikke. Mens i skogen får hun drikke akkurat der hun vil.

Her om dagen løp hun gjennom den stoooooore sølepytten, så ingen skal komme og si at damen er redd for å bli bløt på labbene ;)

( i sånne øyeblikk skulle man harr kamera )

Skrevet

Nei, Nena hadde en periode med mye oppkast og den perioden drakk hun mye av sølepytter så det får hun ikke lenger. Selv om jeg ikke kan stoppe henne i skogen når hun vasser da...

Skrevet

Nært veier og i byer får han ikke drikke av pytter, men ellers på tur får han styre det selv, og han har aldri hatt dårlig mage eller andre problemer pga det.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...