Gå til innhold
Hundesonen.no

Finsk lapphund


Frekja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Luma av vintervidda var med å spille monopol

God-dag sier tjukken

Tjukken du liksom! Kjekken tenker jeg vi sier. Kua har prøvd nyselen i dag i nysnøen..Heldige han som fant noen strå å tygge på likevel.

Posted Images

Den finske lapphunden er en livlig og artig hund.

Opprinnelig har den vært brukt av samene til mange forskjellige gjøremål. som gjeting av reinsdyr, jakt og vokting av leir og buskap.

Dette er egenskaper som er inntakt hos de fleste lapphunder, selv om det kan variere hvor mye av de forskjellige egenskapene de har tatt med seg.

Det er mye lyd i en lapphund. Den skal bruke bjeffing i de fleste oppgavene den har hatt: Gjeting, vokting og til dels jakt. Dette betyr ikke den skal være en hund som bjeffer hele tiden, men den har lett for det fra den er liten, og en bør passe på fra den er liten, slik at denne adferden ikke får utvikle seg.

Som tidligere nevnt, den fisnke lapphunden er en livlig og artig hund.

Den er som poteta, kan brukes til alt. Gjeting av sau (da gjerne flokker med litt størrelse på), storfe og reinsdyr, den kan benyttes til jakt på elg og storfugl, og jeg har også hørt om en som hadde trent en opp en lapphund som stående fuglehund! Lapphunden er representert i de forskjellige bruksgrenene, og det er noen som godkjente redningshunder. Du er oftere og oftere lapphunden sees både inne lydighet og agility.

Ofte kan lapphunden virke litt "treg", bl.a. i agility. Det er fordi den er avlet til å spare på energien når den jobber, den skal holde ut over lange strekninger. Lapphunden er egentlig ekstremt raskt, og kan lage utrolig krappe svinger. Derfor er rett motivasjon riktig under trening, og så må man passe på å ikke pushe for hardt, slik at den blir stresset. En stresset lapphund reagerer som regel med masse bjeffing!

Kan høres ut som en vanskelig hund å jobbe med, men det er den egentlig ikke, bare man har ovennevnte ting i bakhodet. Da forstår man lettere hvorfor eventuelle ting oppstår.

Lapphunden er en selvstendig hund, og man får mest ut av den om man unngår bruk av ubehag i trening. Da kan man fort trigge stahet og liten vilje til å samarbeide. Det går bedre når den har en grunn til å gjøre tingene du ønsker, en når den må gjæøre det.

Den finske lapphunden har mye pels, men den er en lettstelt. Den skal tross alt kunne jobbe på vidda i både lyng og snø. Det skal vel sies at enkelte finske lapphunder kan utvikle litt vel mye pels som ikke alltid er lett å håndtere. Det er nok ikke disse du vil finne på jobb på vidda, men er heller avlet mer for å se bra ut i utstillingsringen.

Det finnes en egen gjeterhundlinje, Lapinporokoira, hvor man avler mer på disse egenskapene, enn de vanlige finske lapphundene, hvorutseende og helse teller. Disse har mye kortere pels.

Av de tre lapphundrasene vi har, finsk og svensk lapphund, og lapsk vallhund, sies det at en finske er den enkleste. Skal man velge en familiehund ut av disse 3 rasene, bør valget falle på den finske.

Personlig har jeg opplevd den fisnke lapphunden som en tilpassningsdyktig hund.

Den tåler utrolig mye, men den krever det ikke.

Som eier av en finsk lapphund bør man være forberedt på å få en hund som gir deg mang en god latter, en lojal venn som gjerne beskytter huset og deg. Du får en hund som meget gjerne er i nærheten av deg, en god fotvarmer. Du får en vakker hund, som med sine meget sjarmerende brune øyne, som kan smelte mange hjerter. En bør være forberedt på å få mye oppmerksomhet fra forbipasserende, som blir sjarmert i seng av denne vakre hunden med krøllhale. Skal man eie en lapphund, så kan du ikke være en person som krever absolutt stillhet, og du bør ha sans for humor!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
  • 3 months later...
  • 3 months later...
  • 2 years later...
  • 6 months later...

Vi har en Finsk Lapphundgutt fra Fjällfarmens z-kull født i desember 2010 og lurer på om noen av kullsøsknene hans er her også? Hadde vært utrolig moro å følge med på de andre i kullet for å se hvordan de utvikler seg alle sammen.

Det er 1 tispe og 6 hanner i kullet, og jeg vet at tispa og ihvertfall 1 av hannene havnet i Sverige, men jeg vet også at en hann havnet i Trøndelag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 1 month later...

Kan noen hjelpe meg med linker til seriøse oppdrettere av rasen i Norge, Sverige og Finland?

Har en venninne som vurderer rasen, men hun synes det er vanskelig å finne den rette oppdrettern som ny i gamet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi hentet hjem vår finske lapphund fra Fjelldronningen kennel i går. Vi føler hvertfall at de er seriøse både i avl og hvem de velger å selge hunder til. Vi var også i kontakt med Mallalasse, fikk et godt inntrykk av de også. :)

edit: linker :ahappy:

fjelldronningen

mallalasse

Endret av Larsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare hatt egen kontakt med mallalasse, og har da valp derfra selv og ikke opplevd noe som helst annet enn gode erfaringer. Valpen var i skjønneste form, de hadde mye plass ute og på punktet var det to kull der så jeg forventa kaos, noe det ikke var.

Har også bare hørt positivt om fjelldronningen, og møtt en hund derfra og den var nydelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Kan noen hjelpe meg med linker til seriøse oppdrettere av rasen i Norge, Sverige og Finland?

Har en venninne som vurderer rasen, men hun synes det er vanskelig å finne den rette oppdrettern som ny i gamet.

Jeg vil anbefale kennel Woodshine - de driver ikke stort med rasen, men har holdt på i mange år. Driver også oppdrett av belgere.

Hun venter forøvrig valper nå i disse dager. Mor er Svensk import - Black Blossom Miss Zanta og far er Fjällfarmens Uule Brumm. Begge foreldre er supertrivelige. Mor hadde ett herlig kull i fjor hvor valpene ble ekstremt sosiale og trivelige.

Som oppdretter er hun ærlig og rett frem. Gir full oppfølging, og veldig gode garantier.

Bilder fra fjorårets kull

aIMG_5117.jpg

217680_1555174414335_1684459348_994047_816678_n.jpg

En av fjorårsvalpene - Tila - 12 måneder gammel. Har allerede 3 cert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan noen hjelpe meg med linker til seriøse oppdrettere av rasen i Norge, Sverige og Finland?

Har en venninne som vurderer rasen, men hun synes det er vanskelig å finne den rette oppdrettern som ny i gamet.

Ta en titt på kennel vintervidda!

Han skal ha sitt første kull til høsten. Veldig seriøs og engasjert.

http://www.vintervidda.net/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler at Aiko trenger en liten introduksjon her jeg :)

Min lille FL-valp, på snart 12 uker (Guri, hvor blir tida av egentlig??)! Kom til meg 8.5 uker gammel, og vi har kost oss kjempemasse. Han er ikke fra en registrert oppdretter.

225511_10150259025551427_561011426_9261800_7078179_n.jpg

Nesten 12 uker gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

*dytt*

Savner aktive lapphundfolk her! ;)

Jeg har en gutt på snart 9 mnd som er helt herlig. Kommer fra Kennel Hakasitas :) Han har et gjennomført trivelig gemytt, miljøsterk og stabil, og ålreit og leken med andre hunder. Han skal forhåpentligvis bli terapihund når han blir stor, også står det mer om ham i tråden hans som det er link til i signaturen min. Kunne virkelig ikke vært mer fornøyd med hunden min, og har et godt inntrykk av rasen generelt :)

IMG_3816utsnitt.jpg

392199_10151144387750341_752455340_22715369_214021857_n.jpg

:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei,  Vi har en cocker spaniel hannhund på litt over ett år. Fra han var liten, slet han med periodevis diaré - som viste seg å være bukspyttkjertelbetennelse. Vi har siden dette gått på for med lavt fettinnhold (7%) og han får bare godbiter med lite fett. Vi har likevel stadig episoder hvor han er litt dårlig i magen, typisk slimete avføring. Det kan ikke måle seg med perioden hvor han var skikkelig dårlig, men det er kjedelig at det ikke blir helt 100% bra selv om vi går på diettfor. Har selvsagt vært hos dyrlegen, som tok blodprøver en gang han var "frisk" som ikke viste tegn til kronisk bukspyttkjertelbetennelse.  Jeg har lest om mulighetene for å tilføre tørket bukspyttkjertel i maten, også nevnt av dyrlegen, for å "bøte" på svikten i bukspyttkjertelen. Har noen erfaringer med dette?  
    • Jeg hadde to veldig dyre runder med min. Først fikk hun livmorbetennelse, og det kom på godt over 100k. Deretter fikk hun kreft, og det ble en god sum der også med CT, operasjon, rehab osv. Jeg har tatt ut mye mer på forsikringen enn jeg betalte inn i løpet av hundens levetid. Det sagt, så kommer du knapt inn døra i en akutt situasjon med 20-30k. Jeg ville gått for høyest mulig dekning, og heller valgt høy egenandel for å få ned prisen. Jeg tenker at forsikring er for de tilfellene det virkelig går til h*lvete, ikke for "småting".
    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...