Gå til innhold
Hundesonen.no

Finsk lapphund


Frekja
 Share

Recommended Posts

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Luma av vintervidda var med å spille monopol

God-dag sier tjukken

Tjukken du liksom! Kjekken tenker jeg vi sier. Kua har prøvd nyselen i dag i nysnøen..Heldige han som fant noen strå å tygge på likevel.

Posted Images

Den finske lapphunden er en livlig og artig hund.

Opprinnelig har den vært brukt av samene til mange forskjellige gjøremål. som gjeting av reinsdyr, jakt og vokting av leir og buskap.

Dette er egenskaper som er inntakt hos de fleste lapphunder, selv om det kan variere hvor mye av de forskjellige egenskapene de har tatt med seg.

Det er mye lyd i en lapphund. Den skal bruke bjeffing i de fleste oppgavene den har hatt: Gjeting, vokting og til dels jakt. Dette betyr ikke den skal være en hund som bjeffer hele tiden, men den har lett for det fra den er liten, og en bør passe på fra den er liten, slik at denne adferden ikke får utvikle seg.

Som tidligere nevnt, den fisnke lapphunden er en livlig og artig hund.

Den er som poteta, kan brukes til alt. Gjeting av sau (da gjerne flokker med litt størrelse på), storfe og reinsdyr, den kan benyttes til jakt på elg og storfugl, og jeg har også hørt om en som hadde trent en opp en lapphund som stående fuglehund! Lapphunden er representert i de forskjellige bruksgrenene, og det er noen som godkjente redningshunder. Du er oftere og oftere lapphunden sees både inne lydighet og agility.

Ofte kan lapphunden virke litt "treg", bl.a. i agility. Det er fordi den er avlet til å spare på energien når den jobber, den skal holde ut over lange strekninger. Lapphunden er egentlig ekstremt raskt, og kan lage utrolig krappe svinger. Derfor er rett motivasjon riktig under trening, og så må man passe på å ikke pushe for hardt, slik at den blir stresset. En stresset lapphund reagerer som regel med masse bjeffing!

Kan høres ut som en vanskelig hund å jobbe med, men det er den egentlig ikke, bare man har ovennevnte ting i bakhodet. Da forstår man lettere hvorfor eventuelle ting oppstår.

Lapphunden er en selvstendig hund, og man får mest ut av den om man unngår bruk av ubehag i trening. Da kan man fort trigge stahet og liten vilje til å samarbeide. Det går bedre når den har en grunn til å gjøre tingene du ønsker, en når den må gjæøre det.

Den finske lapphunden har mye pels, men den er en lettstelt. Den skal tross alt kunne jobbe på vidda i både lyng og snø. Det skal vel sies at enkelte finske lapphunder kan utvikle litt vel mye pels som ikke alltid er lett å håndtere. Det er nok ikke disse du vil finne på jobb på vidda, men er heller avlet mer for å se bra ut i utstillingsringen.

Det finnes en egen gjeterhundlinje, Lapinporokoira, hvor man avler mer på disse egenskapene, enn de vanlige finske lapphundene, hvorutseende og helse teller. Disse har mye kortere pels.

Av de tre lapphundrasene vi har, finsk og svensk lapphund, og lapsk vallhund, sies det at en finske er den enkleste. Skal man velge en familiehund ut av disse 3 rasene, bør valget falle på den finske.

Personlig har jeg opplevd den fisnke lapphunden som en tilpassningsdyktig hund.

Den tåler utrolig mye, men den krever det ikke.

Som eier av en finsk lapphund bør man være forberedt på å få en hund som gir deg mang en god latter, en lojal venn som gjerne beskytter huset og deg. Du får en hund som meget gjerne er i nærheten av deg, en god fotvarmer. Du får en vakker hund, som med sine meget sjarmerende brune øyne, som kan smelte mange hjerter. En bør være forberedt på å få mye oppmerksomhet fra forbipasserende, som blir sjarmert i seng av denne vakre hunden med krøllhale. Skal man eie en lapphund, så kan du ikke være en person som krever absolutt stillhet, og du bør ha sans for humor!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
  • 3 months later...
  • 3 months later...
  • 2 years later...
  • 6 months later...

Vi har en Finsk Lapphundgutt fra Fjällfarmens z-kull født i desember 2010 og lurer på om noen av kullsøsknene hans er her også? Hadde vært utrolig moro å følge med på de andre i kullet for å se hvordan de utvikler seg alle sammen.

Det er 1 tispe og 6 hanner i kullet, og jeg vet at tispa og ihvertfall 1 av hannene havnet i Sverige, men jeg vet også at en hann havnet i Trøndelag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 1 month later...

Kan noen hjelpe meg med linker til seriøse oppdrettere av rasen i Norge, Sverige og Finland?

Har en venninne som vurderer rasen, men hun synes det er vanskelig å finne den rette oppdrettern som ny i gamet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi hentet hjem vår finske lapphund fra Fjelldronningen kennel i går. Vi føler hvertfall at de er seriøse både i avl og hvem de velger å selge hunder til. Vi var også i kontakt med Mallalasse, fikk et godt inntrykk av de også. :)

edit: linker :ahappy:

fjelldronningen

mallalasse

Endret av Larsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare hatt egen kontakt med mallalasse, og har da valp derfra selv og ikke opplevd noe som helst annet enn gode erfaringer. Valpen var i skjønneste form, de hadde mye plass ute og på punktet var det to kull der så jeg forventa kaos, noe det ikke var.

Har også bare hørt positivt om fjelldronningen, og møtt en hund derfra og den var nydelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Kan noen hjelpe meg med linker til seriøse oppdrettere av rasen i Norge, Sverige og Finland?

Har en venninne som vurderer rasen, men hun synes det er vanskelig å finne den rette oppdrettern som ny i gamet.

Jeg vil anbefale kennel Woodshine - de driver ikke stort med rasen, men har holdt på i mange år. Driver også oppdrett av belgere.

Hun venter forøvrig valper nå i disse dager. Mor er Svensk import - Black Blossom Miss Zanta og far er Fjällfarmens Uule Brumm. Begge foreldre er supertrivelige. Mor hadde ett herlig kull i fjor hvor valpene ble ekstremt sosiale og trivelige.

Som oppdretter er hun ærlig og rett frem. Gir full oppfølging, og veldig gode garantier.

Bilder fra fjorårets kull

aIMG_5117.jpg

217680_1555174414335_1684459348_994047_816678_n.jpg

En av fjorårsvalpene - Tila - 12 måneder gammel. Har allerede 3 cert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan noen hjelpe meg med linker til seriøse oppdrettere av rasen i Norge, Sverige og Finland?

Har en venninne som vurderer rasen, men hun synes det er vanskelig å finne den rette oppdrettern som ny i gamet.

Ta en titt på kennel vintervidda!

Han skal ha sitt første kull til høsten. Veldig seriøs og engasjert.

http://www.vintervidda.net/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler at Aiko trenger en liten introduksjon her jeg :)

Min lille FL-valp, på snart 12 uker (Guri, hvor blir tida av egentlig??)! Kom til meg 8.5 uker gammel, og vi har kost oss kjempemasse. Han er ikke fra en registrert oppdretter.

225511_10150259025551427_561011426_9261800_7078179_n.jpg

Nesten 12 uker gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

*dytt*

Savner aktive lapphundfolk her! ;)

Jeg har en gutt på snart 9 mnd som er helt herlig. Kommer fra Kennel Hakasitas :) Han har et gjennomført trivelig gemytt, miljøsterk og stabil, og ålreit og leken med andre hunder. Han skal forhåpentligvis bli terapihund når han blir stor, også står det mer om ham i tråden hans som det er link til i signaturen min. Kunne virkelig ikke vært mer fornøyd med hunden min, og har et godt inntrykk av rasen generelt :)

IMG_3816utsnitt.jpg

392199_10151144387750341_752455340_22715369_214021857_n.jpg

:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...