Gå til innhold
Hundesonen.no

Jaktprøver med retriever


Wanderlust

Recommended Posts

Som sikkert flere har fått med seg så har jeg veldig lyst på Toller som hund nr to, og da kan det fort bli fristende å teste ut litt jakt(jaktprøve). Men vil gjerne vite litt om det på forhånd.

Krever dette at du jakter selv? :P

Hva gjøres på en sånn jaktprøve?

Finnes det noen kurs for dette?

Hvilke personer passer denne "sporten" for (dumt spm)? Hva krever det av deg som person?

Håper noen kan svare meg på dette. Det gjelder altså Retrieverjakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.nkk.no/cmnkk/file/download/file..._retrievere.pdf

Der ligger reglene for jaktprøver med retrievere.

Du trenger ikke å jakte selv. Det finnes jaktkurs, det er vel stort sett kun retrieverklubben som arrangerer dem, og de har det med jevne mellomrom (i alle fall her i Trondheim). Ellers så kommer man langt på egenhånd også (ved hjelp av reglement og en bok eller to).

Hvem retrieverjakt passer for - altså jaktprøver og ikke praktisk jakt? Folk som liker å ha det moro med hunden sin. Folk som liker å oppholde seg utendørs. Folk som liker å få brukt de opprinnelige egenskapene til hunden sin. Folk som liker å bli fascinert over hva man kan få til sammen med hunden sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.nkk.no/cmnkk/file/download/file..._retrievere.pdf

Der ligger reglene for jaktprøver med retrievere.

Du trenger ikke å jakte selv. Det finnes jaktkurs, det er vel stort sett kun retrieverklubben som arrangerer dem, og de har det med jevne mellomrom (i alle fall her i Trondheim). Ellers så kommer man langt på egenhånd også (ved hjelp av reglement og en bok eller to).

Hvem retrieverjakt passer for - altså jaktprøver og ikke praktisk jakt? Folk som liker å ha det moro med hunden sin. Folk som liker å oppholde seg utendørs. Folk som liker å få brukt de opprinnelige egenskapene til hunden sin. Folk som liker å bli fascinert over hva man kan få til sammen med hunden sin.

Ja kun jaktprøve foreløbig. Men hvem vet, jeg har vokst opp med en far, og to brødre som jakter, og ja jeg kunne tenkt meg å begynt med det en gang også. MEN det blir ikke med det første :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarer selv om jeg ikke har retriever og ikke kan så mye om den type jakt.

Uansett, det som er mest morsomt med jakt/jakt trening er nettopp å trene/jobbe med hunden.

Å jobbe med hunden på den måten er utrolig fasinerende og gøy ( min subjektive mening selvsagt ).

Man opplever naturen på helt andre måter ( mye flott natur ) og det er noe helt eget å se fremgangen på sin egen hund.

Før trodde jeg at jakt handlet om å skyte, men det er så mye mer. Og man trenger ikke jakte/skyte. Men det å trene hunden - det er gøy :imrgreen:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarer selv om jeg ikke har retriever og ikke kan så mye om den type jakt.

Uansett, det som er mest morsomt med jakt/jakt trening er nettopp å trene/jobbe med hunden.

Å jobbe med hunden på den måten er utrolig fasinerende og gøy ( min subjektive mening selvsagt ).

Man opplever naturen på helt andre måter ( mye flott natur ) og det er noe helt eget å se fremgangen på sin egen hund.

Før trodde jeg at jakt handlet om å skyte, men det er så mye mer. Og man trenger ikke jakte/skyte. Men det å trene hunden - det er gøy :imrgreen:

Det er bra å høre :P Jeg blir nok ingen jeger selv med det første (ikke at det blir hund med det første heller), men jeg syns det er fasinerende å se en hund jobbe, og gjøre noe den er født til, det viser så mye av hva som ligger bak. Og jeg tar gjerne med meg hunden i skogen for å trene, liker naturen godt. Men må bare vite åssen jeg skal gjøre det og hva jeg skal trene på først. Men har jo god tid til å finne ut av det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig mange retrievereiere som ikke bruker hunden sin i praktisk jakt i det hele tatt, men som stiller på jaktprøver og working tester ( og evt. tolling-prøver). Det er moro og lærerikt uansett som man skyter eller ikke, det er samværet med hunden og utnyttelse av dens egenskaper som er moro. Ikke å få flest mulig ender på et andedriv. Synes jeg da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig mange retrievereiere som ikke bruker hunden sin i praktisk jakt i det hele tatt, men som stiller på jaktprøver og working tester ( og evt. tolling-prøver). Det er moro og lærerikt uansett som man skyter eller ikke, det er samværet med hunden og utnyttelse av dens egenskaper som er moro. Ikke å få flest mulig ender på et andedriv. Synes jeg da :P

Hva går en tolling-prøve ut på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva går en tolling-prøve ut på?

Jeg har aldri vært på en tolling prøve, men de skal i hvertfall gjøre sin spesial manøver som har gitt rasen navnet sitt. De skal vel leke i vannkanten for å lokke anda inn i skuddhold, altså gjør de forarbeid før de skal apportere viltet. De andre retrieverne jobber kun etter skudd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri vært på en tolling prøve, men de skal i hvertfall gjøre sin spesial manøver som har gitt rasen navnet sitt. De skal vel leke i vannkanten for å lokke anda inn i skuddhold, altså gjør de forarbeid før de skal apportere viltet. De andre retrieverne jobber kun etter skudd.

Oki, takk :P tror jeg forstår, men bare tror :o hehe.

Finnes det noen bøker du kan anbefale som handler om jaktprøver for retriever? Står det noe om dette i den retriever håndboken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finnes det noen bøker du kan anbefale som handler om jaktprøver for retriever? Står det noe om dette i den retriever håndboken?

Det står ikke særskilt om jaktprøver der - men i boka jeg stadig vekk anbefaler (hehe) står det om hvordan man kan lære inn atferdene som behøvs i retrieverjakt. Boka er svensk, og heter Retrievern som apportör. Jeg veit Canis har den, det samme gjelder en god del bokhandlere. Om du vil låne den på biblioteket og de ikke har den, kan du alltids spørre om de kan få den inn for deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...