Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trener du hunden din?


tarzan

Recommended Posts

Heisann! ;)

Hvordan trener du hunden din? Mer "Nordenstam" eller "Turid Rugaas"? Eller har du laget deg en "egen" måte?

Jeg liker meg ikke så godt på canis.no , pg.a. det er så mange "Turid Rugaas-tilhengere" der. Ikke at jeg har noe i met de, men når jeg sier min mening, virker det som om de ikke "liker" at jeg sier min mening! Jeg er ikke det minste imot andre treningsmetoder, jeg tror hver enkelt må finne sin egen metode som en føler passer best for seg selv! :D Jeg syns mange av sonefolka er hyggeligere :P

hehe :)

Jeg selv trener mer Nordenstam. Har bare lest bøker av han, "DU er sjefen"-boka, men jeg planlegger å dra på nordenstamkurs snart :P

hilsen Hanne og hundene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korreksjon ( Nei, streng stemme osv. fysisk avstraffelse er veeeldig skjelden :P ) Og MASSE ros og godbit :) Før vi fikk "kjørt oss inn" og begynt skikkelig, var det ofte mer korr. enn ros osv, men det funka jo heller dårlig, :D

Godbiter og at vi begge trives preger treningen vår nå ;) Men om jeg skal plassere treningen kommer vi sikkert nokså nærme jærverud tipper jeg..men som sagt, trener etter min egen sunn(?) fornuft, og grensene jeg vet hunden min har.

EDIT: leeenge siden sist vi så en slik tråd, må si jeg er spent på utviklingen, den har vi jo sett før..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener kun med positiv forsterkning og negativ straff, benytter meg for det meste av å fange atferd og shaping i innlæringen (sjelden hjelp, bortsett fra targetting og tilrettelegging av miljøet, men den hjelpen fjerner jeg raskt) alias klikkertrening.

Jeg har valgt denne metoden fordi jeg tror på teorien bak, og syns alt virker logisk (en del andre metoder har ganske abstrakte forklaringer bak metodene). Når du får en klikkerklok hund syns jeg i tillegg at all innlæring går veldig raskt, og ikke minst sikkert (med tanke på baklengskjeding og at vi alltid holder oss på et nivå hvor hunden lykkes minst 80%). Andre grunner er at det er liten sjanse for at hunden blir hjelpeavhengig, og jeg liker å trene med positiv forsterkning. Jeg finner mange flere negative bivirkninger ved bruk av negativ forsterkning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her trenes det vel mer Nordenstam/Jæverud sine metoder tror jeg.

Jeg mener at man skal avpasse treningsmetoden til hunden, og ikke bruke en metode "fast", bare for at man har bestemt seg for at den er best. Gjør det som er best for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan trener du hunden din? Mer "Nordenstam" eller "Turid Rugaas"?

Ingen av delene - Rugaas-tankegangen blir litt for overbeskyttende for meg (hun er vel også mest fokusert på hverdagslydighet, og har vel ingen definert filosofi for mer konkurranserettet trening?)

Trener i all hovedsak etter klikkerfilosofien, men følger den ikke slavisk i enhver situasjon. Føler at min hund svarer svært godt på denne typen trening, og at den ikke minst føles veldig logisk og riktig for meg.

I hverdagen kan det fort bli litt mer "bestemt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt uplassert :unsure:

Jeg er vell litt midt imellom Jerverüd og Klikker. Jeg starter gjerne med litt hjelp, men fjerner det meget kjapt og lar hunden prøve seg fram etter det.

Krav stiller jeg etterhvert som hunden kan. (når en hund "kan" går litt på magefølesen min) Men krav betyr faktisk ikke juling :rolleyes: Min korrigering går mest på kroppspråk div jeg klarer ikke skjule når jeg er vikelig skuffet over henne ..... og korrigering med "nei" ved feil og hun får mulighet til å rette det opp selv. Korrigering må være riktig (ærlig) og kort for å ha en funksjon. Kjefting har ingen funksjon.

Slik trener jeg :) men jeg tar gjerne imot andre metoder enn det jeg bruker til vandlig så lenge jeg føler at det passer sammen med mine prinsipper.

Jeg trener både bruks og lp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener vel mest likt Jærverud, lokking og luring i starten og øker kravene. Jeg bruker klikkeren som betinget forsterker og bruker gobiter selv når hunden kan øvelsen. Korreksjon kan være i form av å plassere hunden rett, lett trykk på rompa, kroppspråk, nei, fjerne hunden fra siutasjonen osv.

Når dere sier at dere klikketrener i konkurransesammenheng(og andre slike sammenhenger) og mer "normal" trening til hverdags, hvordan fungerer det egentlig? Jeg har bestandig forstått det slik at en hund ikke skiller mellom konkurransetrening og hverdagen, en hund trenes hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok en let blanding, Men heller nok mest mot Nordenstam. (gleder meg til jeg skal tilbake :icon_cry: )

Dvs, Jeg korrigerer (nøye om at når jeg gjør dette så skal det gjøres til rett tid), "forklarer" hunden at: sånn skal du gjøre det, nå har du rett,og nå har du feil.

Og når ting gjøres riktig så er det på med å vise med kroppsspråket at dette var riktig, Samme med stemme også. Og noen ganger velger jeg å bruke godbit også.

Og noen ganger må han settes på plass litt. (ikke slåing, sparking og slikt :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener vel en blanding jeg.

Jeg liker at hunden skal tenke selv og gjøre adferd frivillig.

Så når vi trener er jeg mer rettet mot klikker (men jeg klikkertrener ikke) men i hverdagen så sier jeg klart ifra når hunden gjør noe den ikke får lov til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...