Gå til innhold
Hundesonen.no

Nye hjelpemidler dukker stadig opp


Recommended Posts

Sitter og ser på finn.no og ser på disse nymotens hjelpemidlene som man nå får kjøpt til hunder. En ting er peilerbånd til jakthunder, men så har man da følgende:

Antibjeffebånd

Dressurhalsbånd

Bjeffehalsbånd

Usynlig hundegård

m.fler

Er dette utstyr vi har bruk for når det gjelder dressur av våre hunder, eller er det for late uvitende mennesker som ikke gidder trene hundene sine?

Ville du brukt noen av disse "metodene" på din/dine hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart, alt lages jo for at det skal være mest mulig lettvindt for mennesker. Også ser man dette på hundedressur også. Tror folk vil bruke disse tingene, istedet for å forbygge og trene, og det er synd. DA blir det mer latskap fre eiers side. Men at folk plages med noe selv med lang tids trening, så kan dette være et brukbart hjelpemiddel. jeg har ingen erfaring med noen av disse nevnt ovenfor, kun sprutehalsbånd med sprut. jeg har ikke noe imot hjelpemidler til hund, og jeg kunne muligens ha vurdert noe av det selv. Litt vanskelig å si. Men ikke nå uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil aldri bruke noen av disse hjelpemidlene til mine hunder, for det første man har ingen garanti for at de funker for det andre har jeg ett så sinnsykt problem med hundene så tar jeg heller en tur til instruktør med hund og meg selv for det er som regel ikke bare hunden som må trenes men også eier :D

Tja jeg vet ikke om jeg vil kalle dette latmannskap, for jeg regner med at den dagen eier kjøper bjeffehalsbånd så har hunden og eier allerede ett problem.

Men jeg vet om hunder som har blitt puttet i bur fra dag 1 i bur uten at de har gjort noe galt, bare for at eier ikke gidder det ene å det andre, slike ting kaller jeg latmannskap.

dette er ingen start på noen bur diskusjon bare ett eksempel på ett populært hjelpemiddel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri ha brukt det på hunden min. Jeg tror ikke hun hadde taklet det, spesielt ikke den "usynlige hundegården". Jeg ser for meg at hun hadde blitt utrolig usikker og nervøs, og det er jo klart - når hunden ikke har noen aning om hvor den kan gå.

Jeg tror det er få hunder som tør å springe løs på eiendommen dersom den vet at den kan motta en betinget aversiver når som helst. Nei, jeg vet at tispen min hadde krøllet seg sammen i en krok for å gjøre minst mulig .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns usynlig hundegård hørtes litt vilt ut... men bjeffehalsbånd er fint for den som trenger det. Og ellers er sprutehalsbånd et kjekt hjelpemiddel. Selv har jeg ikke brukt det mer enn en gang og det var supereffektivt. Full virkning med en eneste gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stortingsmelding (nummer 6?):

"På markedet finnes også elektriske halsbånd som automatisk gir støt dersom hunden bjeffer, og nedgravde kabler rundt hagen som fungerer som et usynlig gjerde og gir hunden støt om den kommer for nær. Disse hjelpemidlene er av departementet tolket å være i strid med dyrevernloven."

Dette står ganske langt nede på siden, men trykk ctrl+f og søk på "6.2.19.6", så finner du det.

http://odin.dep.no/lmd/norsk/dok/regpubl/s.../hov006-bn.html

Jeg synes det er totalt uakseptabelt å bruke såkalte usynlige hundegårder. Hunden må teste ut hvor grensa går, hele veien langs kabelen, og den risikerer å havne på gal side av "gjerdet" som følge av støt, og så ikke tørre å gå inn igjen, og få nytt støt om den faktisk våger seg på å gå inn igjen. Det er ikke bare utrolig dårlig gjort, det er også å straffe hunden for å gjøre det riktige. Disse båndene skal si ifra når hunden nærmer seg grensa, og man trenger ikke være veldig smart for å skjønne at hunden kan velge å løpe for livet, når den vet hva lyden varsler. Den vet bare at etter lyd kommer støt, den vet ikke hvorfor. Om den så lærer at lyd betyr at man nærmer seg grensa, hvordan skal den vite hvilken vei den skal gå? Befinner deg seg på "riktig" sted, får den jo støt likevel om den bestemmer seg for å løpe til siden. Tanken er kanskje at hunden skal leke "tampen brenner", bare sånn for moro skyld?

Jeg tror man kan få mange hunder som ikke bare overholder grensa, men som holder seg laaangt unna den, ved å holde på på denne måten. Og folk har som regel ikke svære området til bikkjene sine, så da blir verdien av uteplassen ganske liten.

Forkastelig, og demonstrerer manglende kunnskap om hund, dens atferd, og læringsmønster, og ikke minst dens nivå av forståelse for ting.

Antibjeffebånd signaliserer for meg latskap eller manglende kunnskap (og isåfall manglende vilje til å skaffe seg sådan).

Som det står rett før den andre teksten jeg siterte:

"Både dyr og mennesker oppfatter strømstøt som sterkt ubehagelig. Forsiktige hunder kan bli generelt engstelige av en avstraffelse de ikke vet hvor kommer fra. Hunden kan også assosiere støtet med annet enn den uønskede atferden, og eventuell «feillæring» kan være svært vanskelig å rette opp."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig bra innlegg Argyros, og jeg er helt enig med deg.

Ikke bare er jeg uenig med hvordan dette gjøres på (sende støt til hunden), men det er jo galskap at enhver hundeeier kan kjøpe dette på finn.no ! Veldig mange har ikke peiling på hva de driver med, og kan tenke seg å bruke disse "hjelpemidlene" på en hund med veldig dårlig psyke. Kanskje det ender med at hunden ikke tør å gjøre fra seg når den blir sluppet ut i hagen engang, i redsel for å komme over grensen, som den mest sannsynlig ikke har peiling på hvor er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri prøvd det på mine hunder og det vil nok ALDRI skje heller.

Ikke bare er jeg uenig med hvordan dette gjøres på (sende støt til hunden), men det er jo galskap at enhver hundeeier kan kjøpe dette på finn.no ! Veldig mange har ikke peiling på hva de driver med, og kan tenke seg å bruke disse "hjelpemidlene" på en hund med veldig dårlig psyke. Kanskje det ender med at hunden ikke tør å gjøre fra seg når den blir sluppet ut i hagen engang, i redsel for å komme over grensen, som den mest sannsynlig ikke har peiling på hvor er.

Veldig enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri ha brukt det på hunden min. Jeg tror ikke hun hadde taklet det, spesielt ikke den "usynlige hundegården". Jeg ser for meg at hun hadde blitt utrolig usikker og nervøs, og det er jo klart - når hunden ikke har noen aning om hvor den kan gå.

Jeg tror det er få hunder som tør å springe løs på eiendommen dersom den vet at den kan motta en betinget aversiver når som helst. Nei, jeg vet at tispen min hadde krøllet seg sammen i en krok for å gjøre minst mulig .

Jeg er i USA naa og her er det MANGE som har usynlige hundegaarder, og ingen av de hundene jeg har moett som har det har helt normale hunder. De er ikke redd for aa gaa noen steder paa eiendommen fordi de vet hvor de skal gaa. Saa lenge du gjoer det fra de er unge gaar det greit, du kan liksom ikke plutselig sette det opp naa. :D

Personlig synes jeg det er latskap aa bruke noen av disse hjelpemidlene. Trening er sunt for baade hun og eier :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig bra innlegg Argyros og labbis, helt enig!

Jeg ville aldri ha brukt noen av disse "hjelpemiddlene" på min hund. Jeg vet at hun ikke hadde taklet noen av dem, hvertfall ikke det usynlige gjerdet. Alle hunder kan bli trent opp på andre måter enn med disse "hjelpemiddlene". Jeg syns ikke noe om dem, og jeg syns det er latskap å bruke disse "hjelpemiddlene".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i USA naa og her er det MANGE som har usynlige hundegaarder, og ingen av de hundene jeg har moett som har det har helt normale hunder.[......] Saa lenge du gjoer det fra de er unge gaar det greit,

Men har du tall på hvor mange hunder som ikke har taklet dette "hjelpemiddelet"? Jeg tror faktisk det er en del, og det gjør absolutt ikke saken bedre at hundene er unge/valper. Det er jo når hundene våre er unge at vi "former dem". De er veldig mottakelig for sosialisering og miljøtrening, og dette påvirker såklart hunden når den er voksen. Å bli sluppet ut i en hage med slike "minefelt" (ja, det er faktisk det jeg vil kalle det !) tror jeg absolutt kan påvirke en del unge hunder og gjøre dem usikre. Jeg mener hjemmet skal være en trygg plass for hunden.

De er ikke redd for aa gaa noen steder paa eiendommen fordi de vet hvor de skal gaa.

Hvor mange ganger må hunden "feile" (altså gå inn i strøm-sonen) før de lærer hvor de ikke skal gå? Og jeg tror en del hunder ikke har stor nok psyke til å teste ut hvor strømgrensen går.

Se for deg at du monterer dette gjerdet i hagen til en unghund, og hunden løper direkte ut mot gjerdet og får strøm. Den hopper unna og prøver å løpe en annen vei, men etter noen meter får den støt igjen (eller mottar en betinget aversiver). Jeg tror det er stor sjanse for at hunden kryper tilbake til huset og gjemmer seg der, for der er den i hvert fall trygg! Om hunden hadde visst hvor grensen var , så tror jeg allikevel at den ikke våger å løpe fritt i hagen. Det fins fortsatt en liten sjans for den å få støt, og den vil den helst unngå.

Det største problemet er i grunn at gjerdet er usynlig. Det blir da utrolig vanskelig for hunden å forstå hvor grensen går. I innhegningene til hester/kyr/sauer o.l er det jo et markert gjerde, og det er lettere for dyret å forstå hva støtet kommer av.

du kan liksom ikke plutselig sette det opp naa. :)

Det er nettopp det folk kan gjøre, jo! Når det selges fritt på finn.no er det nok mange som tenker "åh, nå har hunden stukket av fra hagen i alle år, men nå skal vi få slutt på det".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Og hva om hunden får øye på f.eks en unge eller en hund i det den strømmes?

Eller forbinder et familiemedlem med strømmen..

Nei, jeg kommer aldri til og bruke noe sånnt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne ikke tenkt meg på benytte dette på egen hund.

Faren for misbruk er stor, men ved rett bruk kan det være et hjelpe middel.

Om man har en hage og eks en hekk eller noe som viser at tomten/hagen slutter her og lærer hunden at utenfor der skal den aldri gå + har et usynlig gjerde så tror jeg dette vil fungere fint. Men det er forutsatt at hunden har lært hvor den kan gå/ikke gå og prøver den likevel å krysse grensen så får den en smekk.

Man har jo hunder som hopper over gjerder, da kan man kanskje bruke dette i tillegg.

Men igjen, det kan misbrukes ( som alt annet ) og da kan det skje store feil.

Har hørt om bikkjer som ikke takler/slutter å bjeffe med bjeffebånd, mens andre igjen har positive opplevelser med dette.

De fleste ting fungerer greit når man vet hva man driver med, men mannen i gata har dessverre ikke nok kunnskap og da blir det som regel feil .....

Og det er trist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har du tall på hvor mange hunder som ikke har taklet dette "hjelpemiddelet"? Jeg tror faktisk det er en del, og det gjør absolutt ikke saken bedre at hundene er unge/valper. Det er jo når hundene våre er unge at vi "former dem". De er veldig mottakelig for sosialisering og miljøtrening, og dette påvirker såklart hunden når den er voksen. Å bli sluppet ut i en hage med slike "minefelt" (ja, det er faktisk det jeg vil kalle det !) tror jeg absolutt kan påvirke en del unge hunder og gjøre dem usikre. Jeg mener hjemmet skal være en trygg plass for hunden.

Hvor mange ganger må hunden "feile" (altså gå inn i strøm-sonen) før de lærer hvor de ikke skal gå? Og jeg tror en del hunder ikke har stor nok psyke til å teste ut hvor strømgrensen går.

Se for deg at du monterer dette gjerdet i hagen til en unghund, og hunden løper direkte ut mot gjerdet og får strøm. Den hopper unna og prøver å løpe en annen vei, men etter noen meter får den støt igjen (eller mottar en betinget aversiver). Jeg tror det er stor sjanse for at hunden kryper tilbake til huset og gjemmer seg der, for der er den i hvert fall trygg! Om hunden hadde visst hvor grensen var , så tror jeg allikevel at den ikke våger å løpe fritt i hagen. Det fins fortsatt en liten sjans for den å få støt, og den vil den helst unngå.

Det største problemet er i grunn at gjerdet er usynlig. Det blir da utrolig vanskelig for hunden å forstå hvor grensen går. I innhegningene til hester/kyr/sauer o.l er det jo et markert gjerde, og det er lettere for dyret å forstå hva støtet kommer av.

Det er nettopp det folk kan gjøre, jo! Når det selges fritt på finn.no er det nok mange som tenker "åh, nå har hunden stukket av fra hagen i alle år, men nå skal vi få slutt på det".

Jeg sier bare hva jeg har sett. De hundene jeg har møtt og sett med et sånt type gjerde har ikke akkurat vært redde å krøpet seg sammen med huset. De har som oftest ligget helt ved enden av strøgjerdet og sett på alle som går forbi. Og de har ikke virket redde i det hele tatt.

Jeg tror nok at når hundene finner ut hvor det er vil de oppføre seg som hester og sauer i en innhenging. Men jeg sier fortsatt ikke at det er noe jeg er for og selfølgelig er det unntak av hunder som ikke takler det, men da håper jeg eieren er smart nok til å ta det vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sånne gjerder kjenner jeg ikke til. Og jeg ville nok ikke brukt det. Men tror ikke alle hunder blir så redde og nærvøse som mange skal ha det til. (selvfølgelig vil det være noen som tåler lite), Men tror at om det havner i rette hender så KAN det funke. Men det må startes med i rett tid og brukes riktig, Evt sette opp noe så hunden skjønner at "her skal det ikke krysses". Og man må starte tidlig med å lære hvor grensa går. FOR den gangen hunden for første gang vil stikke så vil den få strøm, og det kan være nok med den ene gangen om man har lært hvor grensene går.

Strømhalsbånd er jeg ikke sånn super i mot, OM de brukes riktig. Det skal ikke misbrukes, og gi hunden strøm for hver minste ting. For noen hunder så kan dette være det som er nødvendig. Mener nå jeg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånt bjeffehalsbånd prøvde vi på forrige hunden vår. Han var ekstrem på området. Det fungerte ikke på han, så det droppet vi. Prøvde alt for å få han til å tie, men ikke noe fungerte. Så det endte med at hver gang han skulle ut, måtte en av oss være med han netsen hele tiden for ikke å plage naboene for mye.

Kunne ikke stå ute heller, da lagde han et spetakkel uten like...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal nok mye til før jeg setter et strømhalseband på en av mine hunder. Er ikke akkurat fan av den type hjelpemidler. Skal man bruke det, så skal det være av noen som kan dette, og at det hunden gjør, er av litt mer alvorlig karrakter, enn bare småirriterende...

Gjerdet hadde jeg aldri satt opp, selv om jeg fikk betalt for det. Synes egentlig det er bare latskap, fordi man ikke gidder å sette opp gjerde til hunden, eller passe på den.

En ting er at hunden kan assossiere støtet med noe som går forbi, en annen ting er jo at om hunden har først passert, og så kommer tilbake på innkalling, så har man jo skaffet seg en fin metode for å avlære hunden det i hvert fall. Trur ikke noen av mine hunder hadde giddi og kommet om de fikk et støt i tillegg...

Dessuten er det ikke tillatt brukt i Norge, så jeg skjønner egentlig ikke hvorfor det kan være lov og selge det da. Håper det blir fulgt opp, og at folk som bruker disse gjerdene faktisk blir bøtelagt...

Bjeffehalseband har jeg testa ut på Bogar. Han bjeffer nemlig ekstremt i bilen, og jeg hadde håpet på at dette skulle hjelpe. Men det var bare en vits egentlig. Han borra ansiktet ned i madrassen, og boffa det tomt, og satte i gang igjen for full hals.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...