Gå til innhold
Hundesonen.no

Når man treffer andre på tur!


hundeboms

Recommended Posts

Hvis jeg møter andre med en hund og de stopper opp pleier vi og la hundene få leke og da kommer det jo ofte spørsmål "Er det en hann eller tispe?" "Hvor gammel er den?" ovs.. Hvis det er samme rase spør jeg ofte hvor den er fra, er retriever generelt spør jeg ofte om det :)

Hvis personen virker interessert i en samtale da selvfølgelig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møter sjeldent folk med basseter, så spør ikke så mye om det.

Men de aller fleste jeg møter spør hvilken rase jeg har, når jeg svarer dem sier dem bare "Aha, den har jeg aldri hørt om før..."

Så spør den om den er brukt til spsielle ting osv:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

min historie fra luftetur 2 i dag:)..

Møtte mange på tur, sikkert fordi det er under 30 grader.. hehe..

Alle dem små hundene får ikke Sunny hilse på nå, for hu synes det er veldig gøy å trampe på dem, og ettersom jeg regner med dem andre eierne ikke liker det holder vi oss unna..

Så møtte jeg en dame med en hannhund som var litt større en Sunny, så dem lekte og sniffa litt..., mens vi stod der og ikke så no, hadde liksom ingenting å snakke om..flaut...

Men, så møtte jeg dem som har hatt Toller i 14 år, med en hunn på 14 år og en tispe på 4 år( mor og datter) Sunny elska dem, lekte masse.. hehe...., og da snakket vi kjempemasse, rundt 15 minutter tror jeg..., om Tollere, Wippet, alt mulig, og da stod vi utenfor noen jeg også kjenner, og da kom hun hjem med en ny valp...., såååå søt da,... sånn prinsesse hund, husker ikke hva det heter( dårlig på raser jeg... sorry).... Men, var en lærerik og kjempekoselig tur iallefall..... Gøy å møte andre som faktisk er intressert i hund og kan slå av en prat, en dem som står der å stammer <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, ja, noen kan det være litt sånn "kremt...*pinlig*" med. Mens med andre flyter praten lett, det være seg om hund eller verden eller livet generelt (jeg er en sånn som tyter om alt med hvem som helst....).

Men altså, av og til, orker jo selv ikke jeg å snakke, så da kan jo det skje hvem som helst :)

Av og til, så er jeg jo ikke så hippen på å prate hund heller, deilig å møte andre hundemennesker som også deler den "interessen"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Det spørs:

Noen sier:

"Er det Milo du har med deg?"

Jeg sier "Ja"

Og da svarer de: "Ja, da må du ha hand i bånd, eller gå din vei" jess da. Hyggelige damer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs:

Noen sier:

"Er det Milo du har med deg?"

Jeg sier "Ja"

Og da svarer de: "Ja, da må du ha hand i bånd, eller gå din vei" jess da. Hyggelige damer...

Haha... Beryktet;)

Derfor jeg ikke går bort til dem med små puddler å sånn (eldre mennesker iallefall) dem er frekke og liv redde for hunden sin..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Haha... Beryktet;)

Derfor jeg ikke går bort til dem med små puddler å sånn (eldre mennesker iallefall) dem er frekke og liv redde for hunden sin..

Ja, Jeg er litt beryktet :)

Slapp Milo med hunden hennes for en god stund siden, også ble det litt krangel om sjefinga osv. Milo oppfører seg agressivt ovenfor enkelte hunder, og begynte å ri på hunden. Neste gang vi møttes så knurra Milo, reiste bust og bjeffa.

Slapp han senere en gang også.Meen da hadde de med seg rokkering og slo hunden. Sparka til han også. + spruta vann på han :P *Hevnen skal bli søt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ute å gikk nå og møtte litt forskjellige folk på tur med hunden.

Pleier dere bare å stå å se at hundene sniffer og leker litt å går videre...

Eller slår dere av en prat?...

Og er det da hundeprat det går i eller sjenerelt?...

Jeg prater nok med mange fler enn Fibi leker med! :P Preiker i vei med de fleste som vil, jeg! Om de har hund med seg, eller ikke... Det ligger nok til familien :P Mora mi prater og Ane prater og jeg prater! Hun minste er litt mer reservert. Som hundene! Men tør opp, bare hun får litt tid på seg. Som hundene! :P

Nei, jeg har liksom to grupper bekjente. Hundeluftevennene og de andre. pluss alle som stopper oss og vil prate toller! Det er så koselig!

Ble forresten kjent med noen som leier ei hytte bortafor vår i helgen! De hadde ikke hund nå, men hadde hatt i mange år. Så etter en fem-minutters tollerhundepreik sa mora mi: "Nei, kom nå heller inn på et lite glass". (Hun er 79 år :) ) Det ble en kjempekoselig kveld med både et og to glass og Cluedo med 11- åringen. (Neida, man blir ikke full av to glass portvin. Det er ikke godt engang! :P ) Fibi tullekosa med mannen uten å "tilte" og Solo lå på beina hans hele kvelden! Så det var et vellykka hundepratetreff, kan man si. Dama vant Cluedoen også!

Sånne hundepratemøter blir gjerne mer allsidige etter som man blir bedre kjent, er min erfaring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje fem eller seks hunder vi av og til møter, og da slår vi av en prat med eierne. Dette er hunder som Pippin liker. Hvis vi møter fremmede folk/hunder, sier vi bare hei. Men hvis vi møter wheatenterriere klarer jeg ikke å la være å skravle, da er det hundre spørsmål jeg bare må ha svar på! Heldigvis har de wheateneierne vi har møtt vært like gira... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Møter ikke så mange på tur (kanskje jeg går på feil sted og tidspunkt, haha). Men de vi møter, så pleier DE å spørre om det er tispe, og så om de kan hilse. Og så snakker vi litt om rasene osv. Det er vel det som er mest vanlig, litt rasesnakk. Så litt om hvor gamle de er og hva man gjør osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Går som oftest bare forbi, ser ikke poenget i at hundene skal hilse på hunder jeg ikke kjenner(og dermed ikke vet hvordan oppfører seg), men møter vi hunder og folk jeg kjenner får hundene hilse og så hender det vi slår av en prat om hund. Møter jeg wheatens lar jeg som regel hundene hilse uansett(spør seff først da...) da jeg vet hvordan gemyttet på rasen er og "liker barn(raser) leker best", dermed går det som regel greit, da babler jeg ganske mye mer enn vanlig om hvor hunden kommer fra etc. B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Går som oftest bare forbi, ser ikke poenget i at hundene skal hilse på hunder jeg ikke kjenner(og dermed ikke vet hvordan oppfører seg), men møter vi hunder og folk jeg kjenner får hundene hilse og så hender det vi slår av en prat om hund. Møter jeg wheatens lar jeg som regel hundene hilse uansett(spør seff først da...) da jeg vet hvordan gemyttet på rasen er og "liker barn(raser) leker best", dermed går det som regel greit, da babler jeg ganske mye mer enn vanlig om hvor hunden kommer fra etc. B)

veldig enig med deg WheatenMali :angry:

Hvis jeg treffer kjente pleier vi å snakke om alt mellom himmel og jord, eller så er det snakk om hvordan det går med villdyrene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for det første så lar jeg ikke han hilse på alle hunder vi ser, kun en sjelden gang (eller ved avtalt møte), og da får di hilse, om det er noen jeg kjenner så KAN di få leke.

Men spør sjeldent om noe spesielt. Bryr meg lite om dem (så lenge det ikke er noe virkelig intressant med den hunden). :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier bare høffelig "Hei" til alle jeg møter..

Om noen ukjente skulle si noe mere så er det

"er det tispe eller hannhund"

og 50% av de igjen

"åja, h*n tåler ikke hannhunder"

Eventuelt

"h*n er redd SORTE hunder uansett"

Men av og til kan det bli en lengre samtale, faktisk skjedd at jeg har gått sammen med noen på tur også etter og ha møtt dem ved parkeringen eller noe, 1-2timer etterpå så er man ferdig med turen og vet fortsatt ikke navnet på personen... :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier bare høffelig "Hei" til alle jeg møter..

Om noen ukjente skulle si noe mere så er det

"er det tispe eller hannhund"

og 50% av de igjen

"åja, h*n tåler ikke hannhunder"

Eventuelt

"h*n er redd SORTE hunder uansett"

Men av og til kan det bli en lengre samtale, faktisk skjedd at jeg har gått sammen med noen på tur også etter og ha møtt dem ved parkeringen eller noe, 1-2timer etterpå så er man ferdig med turen og vet fortsatt ikke navnet på personen... :)

fikk et glimrende tips ang det spm: er det hannhund eller tispe.

Da skal du skrike "vet ikke", og bare gå en helt annen vei :angry:

Jeg ville nok hvertfall ikke latt bikja mi hilse på en sånn hund, med en slik eier

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg treffer titt og ofte på andre hundeeiere på tur, og vi kan bli stående å prate. Hundene får snuse litt, men så er ikke Ero intressert i mer og blir grinete hvis den andre hunden blir for innpåsliten. Men det er koselig å prate hund med andre hundeeiere

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slår som regel av en prat når vi møter andre hunder. Går mye på om det er en ekte labbetuss. Blir litt lei av de som spør hvor mannen inni bikkja mi er blitt av.. (alle tror de er den første som spøker med det). Snakker litt om pelsen, røyter/røyter ikke osv. 99% av alle vi går forbi kommenterer "Se på DEN store hunden".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier bare å prate med de som begynner å prate med meg. Da spør de som regel om det er tispe eller hannhund, hvor gammel han er og hvilken rase. Det er mange som har spurt om Tiko er en chihuahua :angry: Ikke så mange her oppe som har hørt om papillon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

selvfølgelig slår jeg av en prat! snakkes som regel om rasen vi har da.. en jeg traff med en welsh springer spaniel (en slik en jeg vill ha når jeg får meg hus) tror vi snakka i en halvtime om welshen og papillon! noen stopper bare uten og si noe som helst og jeg får inntrykk av at de ikke vill prate heller! men de fleste hundefolk snakker jeg med..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
fikk et glimrende tips ang det spm: er det hannhund eller tispe.

Da skal du skrike "vet ikke", og bare gå en helt annen vei wink.gif

Så fantastisk godt tips! :angry: Det skal jeg huske på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fikk et glimrende tips ang det spm: er det hannhund eller tispe.

Da skal du skrike "vet ikke", og bare gå en helt annen vei :angry:

Jeg ville nok hvertfall ikke latt bikja mi hilse på en sånn hund, med en slik eier

så sinnsykt bra tips :) det skal jeg gjøre neste gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...