Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor går grensen hos dere for å ta hunden til vet.?


Recommended Posts

Noen fordeler skal vi "gamle" ha. Etter noenogtjue år med unger og bikkjer vet jeg stort sett om et sår må sys eller har best av å lege seg selv. Om magesjauen kan være alvorlig eller lar seg kurere med væske, faste og fiskeboller og ris. Om insektsbittet gir unormal eller unormal reaksjon.

Det er også enkelte situasjoner som betyr umiddelbart veterinærbesøk. For eksempel: Huggormbitt, påkjørsel, tjuvparring :D. Tror enda ikke jeg har angret på en tur til veterinæren, nei! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som førstegangseier merker jeg at terskelen faktisk har blitt littegranne høyere over de siste årene, men det er nok relativt lav ja. :D Min leveregel når det gjelder hund er: Jeg ringer gjerne en gang for mye til veterinær enn en gang for lite.

Takk og lov jeg har en forståelsesfull veterinær og veterinærassistent. Ofte ringer jeg kun for å få råd (som når Sophus har spist noe rart), og selvfølgelig om han virker syk, da drar jeg fortere enn svint! :P Mage og øyeproblemene hans er jeg blitt vandt til å måtte takle, mens feber og øreverk er ting jeg drar rett til veterinær med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Etter å ha jobbet som vet.assistent i 1år og er sykepleier student nå så føler jeg selv at jeg vet hvor grensen går når det gjelder sår og sårbehandling. Meste parten klarer jeg selv å behandle der.. må det sys eller jeg er i tvil pga sårets plassering så drar jeg selvsagt til vet.

Når det gjelder hund med feber så drar jeg kjapt til vet. Også om hunden har fått sterkt nedsatt allemtilstand over kort tid.

Jeg klarer selv å ta en generell sjekk på hunden min ved hjelp av puls, temp, stetoskop og sjekk av lymfekjerteler. Men jeg vet også hvor grensen for hva jeg kan om hund og diagnose går. Deter egentlig litt vanskelig å forklare.... mye går på hvordan jeg kjenner hund min og hvordan den er i "frisk" tilstand både fysisk som mentalt.

Var faktisk senest til vet i dag pga lav feber på hunden i går kveld og litt sporadisk "nysing" dem siste dagene. Infeksjon i øvre luftveier var diagnose.. Antaglivsi merket tidlig pga jeg tar dem sjekkene på hunden hjemme. (Sjekker ukentlig dem større lymfekjertler og har oversikt over normal temp på hunden) Resultat= antibiotika.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så velsignet med en hund som aldri har vært ordentlig syk (hun er snart 3 år) *bank-bank* ;) Derfor føler jeg at terskelen for å dra til vet. er rimelig høy, generelt sett.

Men, rett før påske (onsdagen før skjærtorsdag) reiste jeg til vet for å få sjekket opp ørene til Heidi. Tirsdagen klødde hun seg fælt i ørene og hun ristet mye på hodet, så jeg ble usikker på om "noe" var i gjære. Betennelser og slikt er både smertefullt, og ikke så heldig å gå med over flere dager. Så med tanke på begynnende ørebetennelse tenkte jeg at det var best å få henne sjekket før helligdagene satte inn. Det kan være både vanskelig og dyrt å få hjelp på helligdager, så jeg bestilte likesågodt en time på onsdagen som tross alt var vanlig arbeidsdag.

Følte meg litt teit og hønemor, og fortalte vetten dette, men fikk forståelse for mitt initiativ. Normalt hadde jeg latt det gå en dag eller to, for å se an utviklingen (hunden var ellers svært frisk og rask). Men fordi det var helligdag dagen etter valgte jeg likevel å dra til vet med "lettere irriterte ører". Ørene ble renset og fiskemeldt, men fikk med en salve for lettere irritasjoner (vetten syntes vel å måtte gi litt valuta tilbake for penger&bryderi, liksom;) )

Vetten er til for å hjelpe hundene våre. Vi betaler dem i dyre dommer! Gå heller en gang for mye om du merker at det er noe som ikke er som det skal :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen år siden hadde jeg en katt som ble dårlig. Jeg "skulle bare vente og se til neste dag", og neste dag døde katten. Jeg fikk mye skyldfølelse, ikke bare fordi den døde, kanskje like mye for at den må ha hatt smerter (den døde av urinveisinfeksjon). Pippin har aldri vært dårlig, lett diaré en dag regnes ikke, men jeg tror ikke det skal mye til før jeg tar en tur nei. Aldri mer skyldfølelse for å ha ventet for lenge!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vel ikke den mest hysteriske tror jeg ;) Men jeg klarer jo å se an tilstanden på min egen hund, og jeg ringer og hører, og så drar jeg om dyrlegen mener det er nødvendig.

Er det noe veldig alvorlig (f.eks bli sparket halvt ihjel av en morderisk, frekk gamp) så kjører vi selvfølgelig så fort vi kan. Men et lite kutt er ikke sånt jeg går og bekymrer meg over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg reiser ikke hvis ikke det er nødvendig ;) men lurer jeg på noe er jeg ikke redd for å stikke innom. Har en utrolig grei og flink dyrlege :P Ellers går jeg også til alternativ vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner Diego ganske godt, så vet jo egentligt når jeg burde ta han med til vet'en og når jeg kan se det litt an.

Skulle jeg tatt han med til Veterinæren hver gang han får dårlig mage så hadde det blitt sinnsykt dyrt.

Det første året hans ble det mye Veterinærbesøk, men har roet seg nå.

Magen hans begynner å bli bedre, så lenge jeg kun gir han VogH og ingenting annet. Ikke plaq off, ikke tyggebein, ingenting annet, så er han normalt sett fin i magen.

Blir han dårlig vet jeg at han har fått i seg noe han ikke skulle hatt.

Men heller en gang for mye enn en gang for lite. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ganske lav terskel for å dra til vet, men har vel forbedret meg litt de senere årene, etter hvert som jeg har fått mer erfaring.

En gang dro jeg til vet svettende pga en kul på hundens rygg, som viste seg å være ett myggstikk. ;) Det var vel da jeg skjønte at jeg var litt vel hønemor.

Men på den annen side, heller en gang for mye enn en gang for lite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forholdsvis høy terskel for å dra til veterinæren. Buster har heldigvis aldri vært syk, og heller aldri vært skadet (og er snart 4 år så jeg har vært utrolig heldig). Det er kun en gang jeg har snakket med veterinær å vurdert å ta med Buster dit. Da var han 3-4 måneder gammel å hadde falt mens han lekte i fjæra. Jeg var ikke der selv, men tre av "tantene" hans var der. Hysterisk som jeg ble ringte jeg både mamma og veterinær, men jeg fikk beskjed om å se det an, for han hadde jo ikke vondt noe sted når jeg tok på han, og han gikk helt fint selv. Jeg drar ikke til vet om han er slapp en dag, men hvis han fortsatt er det dagen etterpå og har antydning til feber ville jeg dratt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke hysterisk når det gjelder sånnt. Jeg venter ofte litt og ser ting an. Har hunden magesjau venter jeg noen dager og ser, og så prøver jeg å behandle selv (kjøpe noe for det, etc) og blir det ikke bedre drar jeg til dyrlege. Alle kan være slapp en dag. Eller i dårlig form. Jeg drar til dyrlegen når jeg ser at det virkelig er noe som er galt, eller ser at det er noe hunden plages med over tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som intensivsykepleier er jeg vant til å vurdere pasientens symptomer og gjerne være i forkant av ting. Dette har jeg nok dradd meg meg inn i dyra mine sin verden, så jeg skiller veldig på når det er nødvendig kontakte veterinær eller ei. Jeg følger med på hvordan de er i det daglige både i form av hvordan almenntilstanden er, matlyst, avføring osv. Er ikke den som springer fortest til veterinæren, men har remedier i hjemmet som jeg kan behandle sår osv. med. Har hunden dårlig mage så venter jeg og ser. Er øynene såre så bruker jeg øyebadevann og går det fremdeles ikke over så har jeg kloramfenikolsalve. Det fikser seg som regel.

Men blir hunden akutt slapp, får høy feber, blir bitt av huggorm, eller får større kutt - så drar jeg med èn gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må vel si at jeg har en forholdsvis høy terskel for å dra til veterinæren, etter å ha jobbet hos oppdretter i noen år, på karantenestasjon og på veterinærklinikk (samt et år på smådyr yrkeskurs :rolleyes: ) så føler jeg at jeg har rimelig god peil på når det er nødvendig og ikke med dyrlegebesøk :P Eneste jeg er kanskje er litt hysterisk med, er om det kommer en reaksjon på flåttbitt (ekle små beista), jeg har litt noia for borreliavirus ;) Huggormbitt har jeg heldigvis sluppet unna til nå!

Så lenge almenntilstanden er bra, hunden er pigg og seg selv, så sjekker jeg hverken diare, oppkast eller sår (som ikke trenger å sys, selvsagt), da skal det ha gått noen dager.. Oppkast og diare samtidig derimot, har jeg respekt for, da er det fort gjort at hunden blir uttørret og svak, så da sjekker jeg forholdsvis fort.. Sår, eksem, rennende øyne og betente ører steller jeg selv, så sant det ikke er snakk om store sår, mye eksem, svært rennende øyne og veldig betente ører.. Ting som kommer igjen og igjen (som diare, rennende øyne og betente ører) vil jeg vel sjekke etterhvert..

Det er et vanskelig spørsmål å svare på, det kommer an på hunden og sykdommen/skaden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...