Hvor går grensen hos dere for å ta hunden til vet.?

[Wheaten terrier]

Hvor går grensen hos dere for å ta hunden til vet.? Om den er slapp en dag? Om den er slapp i flere dager?

Om den har diare to dager på rad, eller når den har hatt det i en uke?

Tar du hunden til en sjekk ved det minste sykdomstegn, eller venter du (hvor lenge?) og ser?

[Henriette]

jeg ringer som oftest den dagen jeg merker slaphet, men som oftest får jeg noen råd om hva jeg skal gjøre og venter til dagen etter

[ida]

Noen fordeler skal vi "gamle" ha. Etter noenogtjue år med unger og bikkjer vet jeg stort sett om et sår må sys eller har best av å lege seg selv. Om magesjauen kan være alvorlig eller lar seg kurere med væske, faste og fiskeboller og ris. Om insektsbittet gir unormal eller unormal reaksjon.

Det er også enkelte situasjoner som betyr umiddelbart veterinærbesøk. For eksempel: Huggormbitt, påkjørsel, tjuvparring . Tror enda ikke jeg har angret på en tur til veterinæren, nei!

[Lemen]

Som førstegangseier merker jeg at terskelen faktisk har blitt littegranne høyere over de siste årene, men det er nok relativt lav ja. Min leveregel når det gjelder hund er: Jeg ringer gjerne en gang for mye til veterinær enn en gang for lite.

Takk og lov jeg har en forståelsesfull veterinær og veterinærassistent. Ofte ringer jeg kun for å få råd (som når Sophus har spist noe rart), og selvfølgelig om han virker syk, da drar jeg fortere enn svint! Mage og øyeproblemene hans er jeg blitt vandt til å måtte takle, mens feber og øreverk er ting jeg drar rett til veterinær med.

[Guest Jonna]

Etter å ha jobbet som vet.assistent i 1år og er sykepleier student nå så føler jeg selv at jeg vet hvor grensen går når det gjelder sår og sårbehandling. Meste parten klarer jeg selv å behandle der.. må det sys eller jeg er i tvil pga sårets plassering så drar jeg selvsagt til vet.

Når det gjelder hund med feber så drar jeg kjapt til vet. Også om hunden har fått sterkt nedsatt allemtilstand over kort tid.

Jeg klarer selv å ta en generell sjekk på hunden min ved hjelp av puls, temp, stetoskop og sjekk av lymfekjerteler. Men jeg vet også hvor grensen for hva jeg kan om hund og diagnose går. Deter egentlig litt vanskelig å forklare.... mye går på hvordan jeg kjenner hund min og hvordan den er i "frisk" tilstand både fysisk som mentalt.

Var faktisk senest til vet i dag pga lav feber på hunden i går kveld og litt sporadisk "nysing" dem siste dagene. Infeksjon i øvre luftveier var diagnose.. Antaglivsi merket tidlig pga jeg tar dem sjekkene på hunden hjemme. (Sjekker ukentlig dem større lymfekjertler og har oversikt over normal temp på hunden) Resultat= antibiotika.

[belgerac]

Er så velsignet med en hund som aldri har vært ordentlig syk (hun er snart 3 år) *bank-bank* Derfor føler jeg at terskelen for å dra til vet. er rimelig høy, generelt sett.

Men, rett før påske (onsdagen før skjærtorsdag) reiste jeg til vet for å få sjekket opp ørene til Heidi. Tirsdagen klødde hun seg fælt i ørene og hun ristet mye på hodet, så jeg ble usikker på om "noe" var i gjære. Betennelser og slikt er både smertefullt, og ikke så heldig å gå med over flere dager. Så med tanke på begynnende ørebetennelse tenkte jeg at det var best å få henne sjekket før helligdagene satte inn. Det kan være både vanskelig og dyrt å få hjelp på helligdager, så jeg bestilte likesågodt en time på onsdagen som tross alt var vanlig arbeidsdag.

Følte meg litt teit og hønemor, og fortalte vetten dette, men fikk forståelse for mitt initiativ. Normalt hadde jeg latt det gå en dag eller to, for å se an utviklingen (hunden var ellers svært frisk og rask). Men fordi det var helligdag dagen etter valgte jeg likevel å dra til vet med "lettere irriterte ører". Ørene ble renset og fiskemeldt, men fikk med en salve for lettere irritasjoner (vetten syntes vel å måtte gi litt valuta tilbake for penger&bryderi, liksom;) )

Vetten er til for å hjelpe hundene våre. Vi betaler dem i dyre dommer! Gå heller en gang for mye om du merker at det er noe som ikke er som det skal

[Symra&Pippin]

For noen år siden hadde jeg en katt som ble dårlig. Jeg "skulle bare vente og se til neste dag", og neste dag døde katten. Jeg fikk mye skyldfølelse, ikke bare fordi den døde, kanskje like mye for at den må ha hatt smerter (den døde av urinveisinfeksjon). Pippin har aldri vært dårlig, lett diaré en dag regnes ikke, men jeg tror ikke det skal mye til før jeg tar en tur nei. Aldri mer skyldfølelse for å ha ventet for lenge!

[Mirai]

Jeg er vel ikke den mest hysteriske tror jeg Men jeg klarer jo å se an tilstanden på min egen hund, og jeg ringer og hører, og så drar jeg om dyrlegen mener det er nødvendig.

Er det noe veldig alvorlig (f.eks bli sparket halvt ihjel av en morderisk, frekk gamp) så kjører vi selvfølgelig så fort vi kan. Men et lite kutt er ikke sånt jeg går og bekymrer meg over.

[Guest Vicky]

Jeg reiser ikke hvis ikke det er nødvendig men lurer jeg på noe er jeg ikke redd for å stikke innom. Har en utrolig grei og flink dyrlege Ellers går jeg også til alternativ vet.

[Taz]

Kjenner Diego ganske godt, så vet jo egentligt når jeg burde ta han med til vet'en og når jeg kan se det litt an.

Skulle jeg tatt han med til Veterinæren hver gang han får dårlig mage så hadde det blitt sinnsykt dyrt.

Det første året hans ble det mye Veterinærbesøk, men har roet seg nå.

Magen hans begynner å bli bedre, så lenge jeg kun gir han VogH og ingenting annet. Ikke plaq off, ikke tyggebein, ingenting annet, så er han normalt sett fin i magen.

Blir han dårlig vet jeg at han har fått i seg noe han ikke skulle hatt.

Men heller en gang for mye enn en gang for lite.

[molly]

Jeg har ganske lav terskel for å dra til vet, men har vel forbedret meg litt de senere årene, etter hvert som jeg har fått mer erfaring.

En gang dro jeg til vet svettende pga en kul på hundens rygg, som viste seg å være ett myggstikk. Det var vel da jeg skjønte at jeg var litt vel hønemor.

Men på den annen side, heller en gang for mye enn en gang for lite.

[Betty]

Jeg har forholdsvis høy terskel for å dra til veterinæren. Buster har heldigvis aldri vært syk, og heller aldri vært skadet (og er snart 4 år så jeg har vært utrolig heldig). Det er kun en gang jeg har snakket med veterinær å vurdert å ta med Buster dit. Da var han 3-4 måneder gammel å hadde falt mens han lekte i fjæra. Jeg var ikke der selv, men tre av "tantene" hans var der. Hysterisk som jeg ble ringte jeg både mamma og veterinær, men jeg fikk beskjed om å se det an, for han hadde jo ikke vondt noe sted når jeg tok på han, og han gikk helt fint selv. Jeg drar ikke til vet om han er slapp en dag, men hvis han fortsatt er det dagen etterpå og har antydning til feber ville jeg dratt.

[Djervekvinnen]

Jeg er ikke hysterisk når det gjelder sånnt. Jeg venter ofte litt og ser ting an. Har hunden magesjau venter jeg noen dager og ser, og så prøver jeg å behandle selv (kjøpe noe for det, etc) og blir det ikke bedre drar jeg til dyrlege. Alle kan være slapp en dag. Eller i dårlig form. Jeg drar til dyrlegen når jeg ser at det virkelig er noe som er galt, eller ser at det er noe hunden plages med over tid.

[jaktlykke]

Som intensivsykepleier er jeg vant til å vurdere pasientens symptomer og gjerne være i forkant av ting. Dette har jeg nok dradd meg meg inn i dyra mine sin verden, så jeg skiller veldig på når det er nødvendig kontakte veterinær eller ei. Jeg følger med på hvordan de er i det daglige både i form av hvordan almenntilstanden er, matlyst, avføring osv. Er ikke den som springer fortest til veterinæren, men har remedier i hjemmet som jeg kan behandle sår osv. med. Har hunden dårlig mage så venter jeg og ser. Er øynene såre så bruker jeg øyebadevann og går det fremdeles ikke over så har jeg kloramfenikolsalve. Det fikser seg som regel.

Men blir hunden akutt slapp, får høy feber, blir bitt av huggorm, eller får større kutt - så drar jeg med èn gang.

[Guest 2ne]

Må vel si at jeg har en forholdsvis høy terskel for å dra til veterinæren, etter å ha jobbet hos oppdretter i noen år, på karantenestasjon og på veterinærklinikk (samt et år på smådyr yrkeskurs ) så føler jeg at jeg har rimelig god peil på når det er nødvendig og ikke med dyrlegebesøk Eneste jeg er kanskje er litt hysterisk med, er om det kommer en reaksjon på flåttbitt (ekle små beista), jeg har litt noia for borreliavirus Huggormbitt har jeg heldigvis sluppet unna til nå!

Så lenge almenntilstanden er bra, hunden er pigg og seg selv, så sjekker jeg hverken diare, oppkast eller sår (som ikke trenger å sys, selvsagt), da skal det ha gått noen dager.. Oppkast og diare samtidig derimot, har jeg respekt for, da er det fort gjort at hunden blir uttørret og svak, så da sjekker jeg forholdsvis fort.. Sår, eksem, rennende øyne og betente ører steller jeg selv, så sant det ikke er snakk om store sår, mye eksem, svært rennende øyne og veldig betente ører.. Ting som kommer igjen og igjen (som diare, rennende øyne og betente ører) vil jeg vel sjekke etterhvert..

Det er et vanskelig spørsmål å svare på, det kommer an på hunden og sykdommen/skaden..