Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene Nordenstam? Vicky?


LiLi

Recommended Posts

jeg ser ikke på det som straff. ser på det som en pekepinn på at dette var feil.  :)  Hunden ser ikke på det som ille gjør man det riktig :D

Seriøst? Du tror at hunden ikke synes det er noe ille å bli klypt i øret, hvis det gjøres "riktig"? For å si det sånn: En ørefik er like vond selv om du får en eventyrsjokolade et par sekunder etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 189
  • Created
  • Siste svar
Guest Vicky

nei, ser ikke på det som noe ille, og det gjør ikke hunden heller. Gjør du noe uakseptabelt i en ulveflokk kan du risikere å bli drept! Det er fakta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nei, ser ikke på det som noe ille, og det gjør ikke hunden heller. Gjør du noe uakseptabelt i en ulveflokk kan du risikere å bli drept! Det er fakta.

Men nå er jo ikke akkurat lydighetstrening mellom hund og eier det samme som en situasjon i en ulveflokk heller, så jeg skjønner ikke helt hva det har med saken å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for hunden er det akkurat det samme. Derfor må man ha lederskapet for å lykkes.  :)

Og det er nettopp derfor jeg og du ikke klarer å bli enige. Jeg opererer ikke med rangstige og lederskap.

Jaja, vi får la den ligge. Jeg mener at korrigering og straff er det samme. Hunden blir korrigert fordi den ikke ble liggende, og den blir straffet fordi den ikke ble liggende. Akkurat det samme for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Ina her i at korrigering og straff ikke er det samme. Dessuten er straff helt feil ord- det FINNES ikke straff i dyreverden. Bedre med f.eks reaksjon/sanksjon/konsekvens.. En korrigering er å rette opp noe. F.eks i hesteverden, hvis du korrigerer en feil så gjør du jo rett og slett øvelsen på nytt, men retter opp det som var feil i første omgang. En korrigering er en liten, kanskje umerkelig, oppretting av noe som ikke ble helt riktig. Det er sånn jeg ser på det da. Gjør hunden noe galt får det en konsekvens, f.eks den blir tatt i øret, eller den blir totalt oversett. En straff er noe som kommer etterpå, å si at du straffer hunden blir jo helt feil..

Sånn som jeg tenker iallefall

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i læringspsykologien har vi negativ straff og positiv straff. ordet straff betyr at en atferd minsker i frekvens. så om vi bruker straff på en atferd, skal atferdet reduseres i frekvens. det er hva straff betyr. straff i seg selv sier ikke hva man gjør praktisk, det er mange straffemetoder. i læringspsykologien skiller vi mellom positiv straff og negativ straff.

Ellers anbefaler jeg alle å lese om det som står om på side 46 -47 i hundesport nr 6/2005 :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit nok det, hva det egentlig betyr, men folk flest tenker vel på straff som en ganske seriøs/kraftig reaksjon som kommer etter hunden har gjort noe galt. Og det blir jo feil, for "straffen" skal isåfall komme mens hunden gjør det gale.. Derfor synes jeg det blir feil å bruke straff som ord, selv omd et kanskje er teoretisk riktig, og mange som trener veldig seriøst bruker det, så kan det gi litt feil signaler.. Straff i den forstand som vi bruker, som en slags hevn, noe som skjer etter du har gjort noe galt finnes ikke i hundeverden.

Så helt greit at man egentlig skal bruke ordet straff fordi det er riktig, jeg bruker det ikke fordi jeg mener det gir helt feil signaler og ikke er dekkende for hva som skjer. Konsekvens er bedre!

Dessuten er jeg enig med Vicky i at et godt lederskap veldig, veldig viktig.. Utifra min "overbevisning" så er det det hunden aller helst vil ha, en god og rettferdig (=konsekvens) sjef som det er fint og alltid trygt å komme til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig Kristina! De må jo straffes i den grad de trenger det AKKURAT da de gjør/er i ferd med å gjøre noe gærent. Det blir som om mamma skal gi meg husarrest tre dager etter at jeg punkterte alle dekkene på bilen med vilje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Ser at denne tråden er veldig lang, og jeg har ikke orket å lese meg gjennom alle 10 sidene :oops: , så mulig mitt svar er smør på flesk. I så fall får dere ha meg unnskyldt!

Da min eldste hund var 7 måneder reiste vi til Trysil på ukeskurs hos Nordenstam. Jeg hadde lest mange ulike bøker om trening og lydighet, og hans metode interesserte meg. Hadde tidligere vært på andre hundekurs som ikke gav oss noenting - bare masse rot :P

Så vi reiste av gårde, og vi ble satt på skolebenken fra første stund for å lære om hundens adferd, opprinnelse, flokkoppførsel, genetikk, treningsmetoder osv. osv. Veldig nyttig!

Og vi trente mye med hundene våre. Det som var essensen var å etablere kontakt med hunden. Det nytter ikke å trene hund dersom den overhodet ikke interesserer seg for deg, men synes alt annet er gøy. Så første oppgave er å etablere en god kontakt. En annen viktig ting ved Nordenstam var at han trente etter prinsippet om at hunden ville gjøre deg til lags. Altså at det er du som er motivasjonsfaktoren/belønningen. Det kan selvsagt diskuteres hvorvidt dette er korrekt, men jeg opplevde i alle fall det som tilfelle. Vi måtte lære å bli skuespillere og bruke både kropp og ikke minst stemmen. Lys stemme ved ros og mørkere stemme ved korreksjon/kommandoord. Har sett endel som trener på banen i nærheten av der jeg bor, og de roper "på plass!" og "bra" og "nei" i samme fistelstemmeleie. Jeg fatter ikke hvordan hunden klarer å differensiere dette??

I alle fall - når Sonny satt ved siden av meg og tittet opp på meg, så vrikket jeg sakte på rumpa mi (logre med halen), og det så sikkert helt sykt ut for uinnvidde :) , men Sonny oppfattet at jeg var fornøyd med henne. Samme når vi gikk lineføring fri ved foten 20 bikkjer tett i tett allerede dag 2 - hunden var fullt fokusert på meg, og jeg brukte stemmen mye for å fortelle at jeg var fornøyd. Tror knapt nok jeg brukte ordet nei på kurset...

Ved innlæring av apport, satt jeg ved siden av henne med apportbukken i munnen hennes og roste masse så lenge hun satt stille og ikke tygget på den. Med det samme hun begynte å bite, sa sa jeg "nei" med mørkere stemme og all ros opphørte. Straks hun gjorde det, så fortsatte jeg å rose. Sonny oppfattet tegningen utrolig kjapt, og på denne måten lærte hun sitt, dekk, bli, kontakt, stå, fri ved foten, hopp, stå og ligg under marsj, innkalling, gå fint i bånd osv på 5 dager. Dette er 10 år siden nå, og hun er fremdeles like lydig.

Det var aldri snakk om kadaverdisiplin som jeg vet flere nevner i samme åndedrag som Nordenstam (men de har bare hørt om ham - aldri verken lest bøkene eller gått kursene), og ingen hunder gikk ut av kursene kuete eller nervøse eller usikre. Tvert imot - det var glade og selvsikre hunder og ikke minst eiere som lærte seg å kommunisere på hundens nivå. For det nytter etter min mening ikke å menneskeliggjør en hund - den har ikke samme reaksjonsmønster eller talemåte som oss. Det er en feil vi ofte gjør, og det gjør meg trist. For jeg mener hunden har best av å få være hund, og å vite hvor i flokken den står.

Puh, dette ble visst forferdelig langt - det må være det at det er min første feriedag i dag som gjør det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig fint innlegg! Jeg er, som IW, en fake Nordenstammer. Hittil har jeg brukt mye godbiter, da eneste andre belønning for min setter måtte være å slippe henne løs. Og da ser jeg henne ikke på noen timer:D :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det MÅ du innrømme Vicky, at det er stor forskjell på hunder. Frøya tar IKKE noe annet som belønning, uansett, ikke engang når mamma har henne (og mamma er yndlingsperson numero uno). Så hva skal man gjøre da? Belønning nummer en hadde vært å løpe fritt, men det går jo ikke.. Hvis du ikke hadde hatt en så kontaktsøkende hund som (tross alt) de fleste opprinnelige gjeterhundene er, hva hadde du gjort da? Hvis du hadde hatt en hund som er totalt uinteresert i alt annet en fugler og å løpe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

alle hunder er forskjjellige derfor må man tilrettelegge en god IOP. Instruktør og familie burde være med på tilretteleggingen :) Jeg lager allltid IOP på mine kurs

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...