Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du lært hunden "Nei!"


Wheaten terrier

Recommended Posts

Bruker ikke mye "nei",nei. Det er en kommando vi bruker så mye i dagligtale at jeg er redd det ikke har den effekten jeg ønsker. Som grensesetting har jeg "stopp" eller et skarpt e - e. (Sånn som hun engelske hundedamen på TV-Norge). Hvis nødvendig bruker jeg samtidig et dominerende kroppsspråk. Lener meg litt frem, tar et skritt frem el. Har lært det på kurs!

Ellers er det heldigvis ikke så ofte jeg setter grenser. Bruker mye avledning oa preventiv jobbing!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du lært hunden din hva "Nei!" betyr?

I hvilke sammenhenger bruker du det og hvordan reagerer hunden da?

Og hvordan har du lært hunden det?

Synes du man bør lære inn "nei" uansett?

Ero vet godt hva nei betyr, at han skal stoppe med en gang det han gjør. Jeg lærte det inn på litt forskjellige måte: La mat på bakken og når Ero skulle gå å ta den uten at jeg ga lov sa jeg nei og tok vekk maten. Sa også nei når han gjorde noe ulovlig og tok Ero vekk fra det. Om man vil lære inn Nei bør være opp til den enkelte å bestemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har egentlig ikke lært inn nei på Tulla, men Casper kunne det godt. Jeg lærte han det ved å ta godbiter i ene hånden, og holdt frem begge, slik at han fikk snuse på de. Når han snuste på den uten godbiter, sa jeg nei, åpnet og viste han at det ikke var godbiter der. Så snuste han på den andre, da sa jeg ja, åpnet den, og han fikk godbiter. Det ble altså lært inn med negativ straff/positiv forsterkning. :icon_redface: Jeg brukte mye advarende kremt og a-a til han i tillegg, og det skjønte han utmerket. Med Tulla har jeg brukt a-a, og hun skjønner det fryktelig godt, selv om jeg aldri har lært henne det. I det siste har Tulla blitt mer og mer vàr på mine a-a enn hva hun var da hun var valp, selv om jeg ikke har trent på det. Jeg har heller aldri tatt i henne fysisk for å korrigere henne på noe vis. Jeg sier aldri nei eller a-a i forbindelse med andre mennesker eller hunder. Som oftest holder det bare med en "a", eller en "nølende" lyd i fra meg. Dette gjelder inne. Ute bruker jeg det lite, og derfor har verken Casper eller Tulla egentlig kunnet det ute.

Hundene reagerer på mine "advarselsord" ved å stoppe den adferden de holder på med/skal til å begynne med. Jeg har merket at i forhold til mat, hvis de ikke har spurt om lov for å spise, og bare går rett frem, og jeg har sagt a-a, så tar det laaang tid før de endelig "tør" å gå frem til maten igjen, selv etter utallige fri. Er det noen som har tips til dette? Vil jo ikke vanne ut fri'en min.. Ofte har jeg bare kremtet også, og da har de blitt litt tilbakeholdende til maten. Jeg har aldri tatt i de i forbindelse med mat, men dette har de begge hatt stor respekt for..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke har lært "nei" av sine tidligere eiere..men jeg bruker det sjelden og da mer eller mindre ubevisst.Han bryr seg ikke så mye om det ordet lenger for jeg har vannet det ut :o Men selvfølgelig drar jeg noen ganger fordeler av at han har lært det "negativt", nå som han ikke blir straffet har han blitt mykere på en måte og veldig vàr for sinnelaget mitt.Så jeg trenger stort sett bare å bli irritert i stemmen eller holdning før han tar seg sammen.Jeg har lært han "kutt" som betyr at han skal slutte å bite i hendene eller klærne til folk, den er også lært inn negativt ved at jeg har gitt han timeout. Jeg har egentlig ikke noe signal som betyr at han skal slutte med hva enn det er han driver med.Har ikke hatt behovet .Ikke at han ikke har vært rampete, men det har liksom holdt med å fjerne han fra situasjonen etc..

Pan lærte Nei slik som Nina lærte Ero det :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vel egentlig aldri lært henne at nei betyr noe, når jeg tenker meg om. Allikevel stopper hun av en eller annen grunn opp om jeg sier "nei" (i ca samme tonefall som en hvilken som helst kommando) når hun nå en sjelden gang begynner å ri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei er en av de første ordene jeg lærte hunden. Jeg syns Nei er veldig viktig å lære. Nei= ikke lov. Jeg bruker Nei hvis hunden hopper opp, eller gjør andre ting jeg syns er uønsket. Somregel reagerer hun med å slutte å gjøre det.

samme her :D Mener også at det er viktig og lære inn nei, eller hvertfall en nekte kommando som sier at det du gjør nå er det ikke lov til å gjøre. Bruker mye nei, også i trening, om det han gjør ikke er det jeg vil han skal gjøre. skal prøve å lære inn feil der da, så det blir to forskjellige meninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du lært hunden din hva "Nei!" betyr?

I hvilke sammenhenger bruker du det og hvordan reagerer hunden da?

Og hvordan har du lært hunden det?

Synes du man bør lære inn "nei" uansett?

He he jeg tror ganske mange hunder i Norge tror at de heter nei. Når de gjør noe galt (at det er galt vet ikke hunden) så hører de ordet nei. To tings skjer da..Hunden lærer at det den gjør..heter nei og at den selv heter nei. Så i neste sekvens straffes den for at den gjorde rett som vi ba den om. Ikke lett å være hund..nei. Så i tillegg vanker det straff for at den lyder navnet sitt også..nei

Jeg bruker nei som en opplysning til hunden at nå vanker det ingen belønning..rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva ville du da gjort om du var et stykke unna hunden og skulle hindre hunden straks i å gjøre noe, som å krysse en motorvei?

Da ville jeg skreket et eller annet, eller hylt "dekk" eller "cita!!". Hvorfor må man lære inn "nei" for å benytte seg av brannslukking?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he jeg tror ganske mange hunder i Norge tror at de heter nei.

Den har jeg hørt "noen" ganger nå, og jeg mener det er det reneste vås.

Som regel sier man nei til hunden i et visst tonefall, og hunden oppfatter da at noe er galt, ser kanskje på eieren sin, og - om det er en valp eller en hund som ikke "forstår" dette enda - fortsetter med sitt. Nytt nei - hunden kobler at om den gjør slik, får den et "nei" i negativt tonefall, og forstår dermed at det ikke var lov. Når dette repeteres, vil ikke hunden trenge å høre det mer enn en gang, fordi den har lært hva det betyr.

Man bruker normalt ikke samme tonefall når man forteller hunden at noe ikke er lov, som når man roper på den eller snakker med/til den.

Og dette med at "nei" brukes i vanlige samtaler, må være et problem kun for dem som insisterer på å si "nei" til hunden i et hyggelig eller nøytralt tonefall. Jeg har iallefall ingen problemer med å svare nei på et spørsmål uten at noen av hundene reagerer.

Jeg merker meg forøvrig at misfornøyde lyder av varierende type har nøyaktig samme effekt her selv om "nei" er det som er lært inn. Dermed tror jeg ikke det er ordet i seg selv som betyr mest, men budskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den har jeg hørt "noen" ganger nå, og jeg mener det er det reneste vås.

Som regel sier man nei til hunden i et visst tonefall, og hunden oppfatter da at noe er galt, ser kanskje på eieren sin, og - om det er en valp eller en hund som ikke "forstår" dette enda - fortsetter med sitt. Nytt nei - hunden kobler at om den gjør slik, får den et "nei" i negativt tonefall, og forstår dermed at det ikke var lov. Når dette repeteres, vil ikke hunden trenge å høre det mer enn en gang, fordi den har lært hva det betyr.

Man bruker normalt ikke samme tonefall når man forteller hunden at noe ikke er lov, som når man roper på den eller snakker med/til den.

Og dette med at "nei" brukes i vanlige samtaler, må være et problem kun for dem som insisterer på å si "nei" til hunden i et hyggelig eller nøytralt tonefall. Jeg har iallefall ingen problemer med å svare nei på et spørsmål uten at noen av hundene reagerer.

Jeg merker meg forøvrig at misfornøyde lyder av varierende type har nøyaktig samme effekt her selv om "nei" er det som er lært inn. Dermed tror jeg ikke det er ordet i seg selv som betyr mest, men budskapet.

Jeg mener at det du sier er det reneste vås. Da er vi uenige om det der. Noe skal vi jo være uenige om :icon_redface: Hunder kobbler ordet til hva den gjør i øyeblikket, så det blir en omvei i læringen. Kanskje du burde sette deg litt inn i læringsprinsippene? Hører hunden ordet nei mens den er i full gang med å tygge tøffel, vil den lære at å tygge tøffel heter nei. Siden blir den straffet for å tygge tøffel sammtidig som man forstsetter å si nei som for hunden betyr "tygg tøffel" Klart hunden lærer etterhvert, men en lang omvei
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. NEI er noe av det første de lærer hos meg. Et nei,med en påfølgende konsekvens(et klyp i øret,dask på snuta el). For meg og mine hunder betyr NEI stopp med det du gjør/har tenkt å gjøre.Når" NEIET" er "inne" å de forstår det -hver gang,holder det med å bare si Nei,-før det, får det alltid en konsekvens!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva ville du da gjort om du var et stykke unna hunden og skulle hindre hunden straks i å gjøre noe, som å krysse en motorvei?

Da ville jeg ropt stå!(Forutsettningen er jo da at hunden kan "stå")Grunnen til at jeg ville valgt stå er fordi mine hunder synes det er et av det morsomste momentet i hele verden så det gjør de- alltid!Med nei hadde jeg ikke vært helt sikra liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, her er og nei lært inn. Det betyr stopp med det du gjør. Lærte det inn ved å legge en godtbit fram å sa nei, holdt foten over å roste når han så på meg å så fikk han godbiten, eller sa nei når han holdt på med noe ulovligheter å roste å belønnet med en gang han kikket på meg (kort fortalt :icon_redface: ) . Jeg syns det er veldig greit å ha det forbudsordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at det du sier er det reneste vås. Da er vi uenige om det der. Noe skal vi jo være uenige om :icon_redface: Hunder kobbler ordet til hva den gjør i øyeblikket, så det blir en omvei i læringen. Kanskje du burde sette deg litt inn i læringsprinsippene? Hører hunden ordet nei mens den er i full gang med å tygge tøffel, vil den lære at å tygge tøffel heter nei. Siden blir den straffet for å tygge tøffel sammtidig som man forstsetter å si nei som for hunden betyr "tygg tøffel" Klart hunden lærer etterhvert, men en lang omvei

Dette skjønte jeg rett og slett ikke. Kanskje det er grunnen til at jeg prøver å holde meg unna alle disse fagtermene, og heller bruke fornuften?

Hunder er ikke dumme. Og jeg tror ikke hunden oppfatter "nei" når den tygger tøffel som "åja, dette er en nei, kjekt å vite". Jeg tror mye heller den oppfatter "nå er mor/far sur, hvorfor det?", og så tygger den litt mer tøffel. Når mor/far så blir sure igjen, kobler den tøffelen med den sure tonen, og skjønner at det er lurt å la være å tygge tøffel hvis man vil ha en blid eier.

Etter ganske få repetisjoner, med tøfler, bordben, eierens tær og hvemvet, blir det klart at "nei" ikke bare gjelder tøfler, men er en beskjed om å finne på noe annet.

Hvordan er dette tungvindt?

At den kobler "nei" til tygging av tøfler, betyr jo bare at den husker at det ikke er lov.

Etter din anvendelse av læring, skulle man jo tro at hunden måtte lære seg alle kommandoer på nytt i nytt miljø, fordi den koblet "sitt" til matskåla si? Eller hadde jeg rett i at jeg ikke skjønte hva du mente?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Apropo nei og sånt...På vei opp til treningen i går klarte Loke å vikle seg til med selen rundt en bom sånn at han var på full fart på vei ut av den.Det var en trafikkert vei rett ved og jeg så for meg flat hund og ropte: "nei, nei, nei!".

Han sto brått som en statue, helt til jeg fikk rettet på selen.Det er såpass sjelden jeg hever stemmen til pjuskelusk at jeg tror jeg kunne har ropt "ku, ku, ku!"med samme virkning. "Nei" i seg selv betyr svært lite for han tydligvis, men tonefallet til hu mor når det er krise får selv en belgergutt med anløp til "sitter-fast-med-selen-over-ansiktet-panikk" til å stå pent og behersket.Det er for meg et godt argument for å ikke fly rundt å kjefte på dyret til daglig: når det først gjelder så virker det så mye bedre.. Hva med dere som sier "nei" morskt eller høyt til hunden ofte? Hva gjør dere hvis den løper mot en vei og ikke hører ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
×
×
  • Opprett ny...