Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du forsikret hunden din?


Sirup

Forsikring eller ei?  

75 stemmer

  1. 1.

    • Nei, det har jeg ikke vurdert en gang!
      2
    • Nei, men jeg legger penger til side i tilfelle rottefelle
      2
    • Nei, hunden er for gammel til at det er lønt
      2
    • Ja, men jeg har heldigvis ikke hatt bruk for den ennå.
      37
    • Ja, og det har spart meg penger!
      15
    • Ja, men det har vært mer pes enn det er verdt.
      2
    • Ikke ennå, jeg er i ferd med å undersøke alternativene.
      15


Recommended Posts

Skrevet

Tinka er forsikret, hos Gjensidige NOR. Har heldigvis ikke hatt bruk for den enda, men det er godt å vite at kommer det en dyr og uforutsett veterinærutgift så vil hun kunne gå gjennom behandlingen selv om vi i utgangspunktet ikke har penger til den.

Skrevet

Eso er forsikret i Sparebank 1 forsikring (logisk nok når pappa jobber der..) Pappa som har ordnet dette, så jeg vet ikke stort *ler* Men jeg skal få han til å skrive ut noe papirer på det, så jeg har de liggende.

Skrevet

Gjensidige her alle tre hundene.

Har kun hatt bruk for Tinka sin en gang da hun tok keisersnitt når fødselen ikke kom i gang etter 68 dager da turde ikke dyrelegen vente lengre.

Skrevet

Etter å ha oppdaget hvor svinnende lite penger 10 000 er når hunden først er syk så gikk jeg over til Agria.De har liksom skjønt at 10 000 er lommerusk når det først er alvor.

Skrevet

Jeg valgte Agria, når Nadia skulle forsikres. Hun hadde valpeforsikring der fra opdretters side, så jeg videreførte den forsikringen.

Skrevet

Hadde Gjensidige, men fant ut at 10000,- var "nadda" når to oprasjoner kom på 30000,-...... Hunden jeg har nå er forsikret i Agria.

Skrevet

Vi har forsikret Chessea i jernbanens ett eller annet. Der har man en egenandel på 500 kroner.. :)

Jeg er glad vi hadde forsikring da Chessea skadet foten sin, for da ble det noen tusen i løpet av et par dager.

Skrevet

Tinka er forsikret, hos Gjensidige NOR. Har heldigvis ikke hatt bruk for den enda, men det er godt å vite at kommer det en dyr og uforutsett veterinærutgift så vil hun kunne gå gjennom behandlingen selv om vi i utgangspunktet ikke har penger til den.

samme her :) syns forsikring er en selfølge egentlig.

Skrevet

Nirm er i IF og Vida i Agria. Har ikke hatt bruk for den på Vida enda, men Nirm har hatt en operasjon, samt noe "småting" her og der som fort koster en del penger.

Bogar er ikke forsikret noe mer, for egenandelen hans ble så høy. Den hadde gått opp til 3000 da han fylte 9 år. Men IF har ikke akkurat tjent så mye på å ha ham forsikret hos seg. Han har vært mye syk, og mye inne til diverse behandlinger hos veterinær.

Skrevet

Ero er forsikret hos Agria og jeg har heldigvis ikke fått bruk for forsikringen ennå. Synes det er betryggende å vite at han er forsikret i tilfelle noe skulle hende

Skrevet

Jeg fikk en kraftig lærepenge da jeg fikk min første boxer, Toya :lol: Hun fikk allergi og/eller stoffskifteproblemer da hun var 6 mndr, legene her i byn ble ikke helt enige om hva det var.. <_< Så når jeg ringte forsikringsselskapene, fikk jeg beskjed om at det var for seint å forsikre henne siden hun allerede var blitt syk.. <_< Jaja, tenkte jeg, dette skal ikke stoppe oss. Dessverre var Toya myyye syk opp igjennom årene, det gikk liksom i bølgedaler, og ingen av dyrelegene ble enig om hva som feilte henne. Vi prøvde alt, fra spesialfor, speialshampoo, naturmedisiner osv. Vi hadde til og med en spesialist fra USA til å se på henne, og han mente hun bare var en gammel dame med gikt..? Hallo? :wallbash: Så den absolutt verste avgjørelsen jeg har tatt i mitt liv, tok jeg da Toya var 7 år. Legene mente hun kunne levd lengre, men jeg syntes ikke akkurat at de var så troverdige på det tidspunktet..

Så forsikring er en meeget lur ting å ha, vi brukte ca 150,000 kr på Toya gjennom livet hennes, men det var absolutt verdt det!

Så Box er forsikret, men vi har heldigvis ikke hatt bruk for den enda :D Bank i bordet :P

Skrevet

Jepp. min hund er forsikret i Agria, og det har han vært siden han kom i hus. Heldigvis har det bare vært "småtteri" med han, men min forrige hund hadde jeg en del trøbbel med, bl.a en øyeoperasjon, så jeg har fått igjen mange ganger det jeg betalte i forsikring for henne.

Skrevet

Gjett om han er, han er forsikret via Agria! Har ikke hatt behov for det enda heldigvis, men utrolig deilig å vite at "alt er i orden" hvis uhellene først skulle komme!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...