Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du forsikret hunden din?


Sirup

Forsikring eller ei?  

75 stemmer

  1. 1.

    • Nei, det har jeg ikke vurdert en gang!
      2
    • Nei, men jeg legger penger til side i tilfelle rottefelle
      2
    • Nei, hunden er for gammel til at det er lønt
      2
    • Ja, men jeg har heldigvis ikke hatt bruk for den ennå.
      37
    • Ja, og det har spart meg penger!
      15
    • Ja, men det har vært mer pes enn det er verdt.
      2
    • Ikke ennå, jeg er i ferd med å undersøke alternativene.
      15


Recommended Posts

Skrevet

Tinka er forsikret, hos Gjensidige NOR. Har heldigvis ikke hatt bruk for den enda, men det er godt å vite at kommer det en dyr og uforutsett veterinærutgift så vil hun kunne gå gjennom behandlingen selv om vi i utgangspunktet ikke har penger til den.

Skrevet

Eso er forsikret i Sparebank 1 forsikring (logisk nok når pappa jobber der..) Pappa som har ordnet dette, så jeg vet ikke stort *ler* Men jeg skal få han til å skrive ut noe papirer på det, så jeg har de liggende.

Skrevet

Gjensidige her alle tre hundene.

Har kun hatt bruk for Tinka sin en gang da hun tok keisersnitt når fødselen ikke kom i gang etter 68 dager da turde ikke dyrelegen vente lengre.

Skrevet

Etter å ha oppdaget hvor svinnende lite penger 10 000 er når hunden først er syk så gikk jeg over til Agria.De har liksom skjønt at 10 000 er lommerusk når det først er alvor.

Skrevet

Jeg valgte Agria, når Nadia skulle forsikres. Hun hadde valpeforsikring der fra opdretters side, så jeg videreførte den forsikringen.

Skrevet

Hadde Gjensidige, men fant ut at 10000,- var "nadda" når to oprasjoner kom på 30000,-...... Hunden jeg har nå er forsikret i Agria.

Skrevet

Vi har forsikret Chessea i jernbanens ett eller annet. Der har man en egenandel på 500 kroner.. :)

Jeg er glad vi hadde forsikring da Chessea skadet foten sin, for da ble det noen tusen i løpet av et par dager.

Skrevet

Tinka er forsikret, hos Gjensidige NOR. Har heldigvis ikke hatt bruk for den enda, men det er godt å vite at kommer det en dyr og uforutsett veterinærutgift så vil hun kunne gå gjennom behandlingen selv om vi i utgangspunktet ikke har penger til den.

samme her :) syns forsikring er en selfølge egentlig.

Skrevet

Nirm er i IF og Vida i Agria. Har ikke hatt bruk for den på Vida enda, men Nirm har hatt en operasjon, samt noe "småting" her og der som fort koster en del penger.

Bogar er ikke forsikret noe mer, for egenandelen hans ble så høy. Den hadde gått opp til 3000 da han fylte 9 år. Men IF har ikke akkurat tjent så mye på å ha ham forsikret hos seg. Han har vært mye syk, og mye inne til diverse behandlinger hos veterinær.

Skrevet

Ero er forsikret hos Agria og jeg har heldigvis ikke fått bruk for forsikringen ennå. Synes det er betryggende å vite at han er forsikret i tilfelle noe skulle hende

Skrevet

Jeg fikk en kraftig lærepenge da jeg fikk min første boxer, Toya :lol: Hun fikk allergi og/eller stoffskifteproblemer da hun var 6 mndr, legene her i byn ble ikke helt enige om hva det var.. <_< Så når jeg ringte forsikringsselskapene, fikk jeg beskjed om at det var for seint å forsikre henne siden hun allerede var blitt syk.. <_< Jaja, tenkte jeg, dette skal ikke stoppe oss. Dessverre var Toya myyye syk opp igjennom årene, det gikk liksom i bølgedaler, og ingen av dyrelegene ble enig om hva som feilte henne. Vi prøvde alt, fra spesialfor, speialshampoo, naturmedisiner osv. Vi hadde til og med en spesialist fra USA til å se på henne, og han mente hun bare var en gammel dame med gikt..? Hallo? :wallbash: Så den absolutt verste avgjørelsen jeg har tatt i mitt liv, tok jeg da Toya var 7 år. Legene mente hun kunne levd lengre, men jeg syntes ikke akkurat at de var så troverdige på det tidspunktet..

Så forsikring er en meeget lur ting å ha, vi brukte ca 150,000 kr på Toya gjennom livet hennes, men det var absolutt verdt det!

Så Box er forsikret, men vi har heldigvis ikke hatt bruk for den enda :D Bank i bordet :P

Skrevet

Jepp. min hund er forsikret i Agria, og det har han vært siden han kom i hus. Heldigvis har det bare vært "småtteri" med han, men min forrige hund hadde jeg en del trøbbel med, bl.a en øyeoperasjon, så jeg har fått igjen mange ganger det jeg betalte i forsikring for henne.

Skrevet

Gjett om han er, han er forsikret via Agria! Har ikke hatt behov for det enda heldigvis, men utrolig deilig å vite at "alt er i orden" hvis uhellene først skulle komme!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...