Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du forsikret hunden din?


Sirup

Forsikring eller ei?  

75 stemmer

  1. 1.

    • Nei, det har jeg ikke vurdert en gang!
      2
    • Nei, men jeg legger penger til side i tilfelle rottefelle
      2
    • Nei, hunden er for gammel til at det er lønt
      2
    • Ja, men jeg har heldigvis ikke hatt bruk for den ennå.
      37
    • Ja, og det har spart meg penger!
      15
    • Ja, men det har vært mer pes enn det er verdt.
      2
    • Ikke ennå, jeg er i ferd med å undersøke alternativene.
      15


Recommended Posts

Vi har forsikret Chessea i jernbanens ett eller annet. Der har man en egenandel på 500 kroner.. :)

Jeg er glad vi hadde forsikring da Chessea skadet foten sin, for da ble det noen tusen i løpet av et par dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka er forsikret, hos Gjensidige NOR. Har heldigvis ikke hatt bruk for den enda, men det er godt å vite at kommer det en dyr og uforutsett veterinærutgift så vil hun kunne gå gjennom behandlingen selv om vi i utgangspunktet ikke har penger til den.

samme her :) syns forsikring er en selfølge egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nirm er i IF og Vida i Agria. Har ikke hatt bruk for den på Vida enda, men Nirm har hatt en operasjon, samt noe "småting" her og der som fort koster en del penger.

Bogar er ikke forsikret noe mer, for egenandelen hans ble så høy. Den hadde gått opp til 3000 da han fylte 9 år. Men IF har ikke akkurat tjent så mye på å ha ham forsikret hos seg. Han har vært mye syk, og mye inne til diverse behandlinger hos veterinær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk en kraftig lærepenge da jeg fikk min første boxer, Toya :lol: Hun fikk allergi og/eller stoffskifteproblemer da hun var 6 mndr, legene her i byn ble ikke helt enige om hva det var.. <_< Så når jeg ringte forsikringsselskapene, fikk jeg beskjed om at det var for seint å forsikre henne siden hun allerede var blitt syk.. <_< Jaja, tenkte jeg, dette skal ikke stoppe oss. Dessverre var Toya myyye syk opp igjennom årene, det gikk liksom i bølgedaler, og ingen av dyrelegene ble enig om hva som feilte henne. Vi prøvde alt, fra spesialfor, speialshampoo, naturmedisiner osv. Vi hadde til og med en spesialist fra USA til å se på henne, og han mente hun bare var en gammel dame med gikt..? Hallo? :wallbash: Så den absolutt verste avgjørelsen jeg har tatt i mitt liv, tok jeg da Toya var 7 år. Legene mente hun kunne levd lengre, men jeg syntes ikke akkurat at de var så troverdige på det tidspunktet..

Så forsikring er en meeget lur ting å ha, vi brukte ca 150,000 kr på Toya gjennom livet hennes, men det var absolutt verdt det!

Så Box er forsikret, men vi har heldigvis ikke hatt bruk for den enda :D Bank i bordet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp. min hund er forsikret i Agria, og det har han vært siden han kom i hus. Heldigvis har det bare vært "småtteri" med han, men min forrige hund hadde jeg en del trøbbel med, bl.a en øyeoperasjon, så jeg har fått igjen mange ganger det jeg betalte i forsikring for henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjett om han er, han er forsikret via Agria! Har ikke hatt behov for det enda heldigvis, men utrolig deilig å vite at "alt er i orden" hvis uhellene først skulle komme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...