Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan går hunden din i bånd?


Maria

Recommended Posts

Skrevet

Ike kan dra litt i begynnelsen av turen,eller når det er noe spennende som han girer seg opp for. Men jeg lar han dra de gangene han gjør det,for jeg synes ikke det er et problem.

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Tja, hun kan være kjempe flink noen dager og andre dager er hun helt forferdelig.

Hvis vi møter på hunder eller mennesker så kan hun dra veldig, og nærmest krype bortober bakken for å komme seg til de. Når vi går med andre hunder klarer vi knapt å komme oss avgårde for hun aldri blir ferdig med å hilse(gjelder spesielt hunder vi kjenner fra før).

Skrevet

Før jeg sendte han på hytta med pappa var han himmelsk på å gå i bånd.. Når han kom tilbake var det som om han hadde returnert fra *******... Men nå er han sitt normale seg;)

Skrevet

På begynnelsen på turene drar han endel. Men roer seg etterhvert. Kunne vært bedre ja synes jeg, men det kommer seg bra. Om det går forbi noen eller han lukter noe godt, så drar han ekstremt da er han umulig :) Men det har kommet seg litt det og, sakte men sikkert :D

Skrevet

Sele er en befrielse for en med hund som ikke går alt for pent i bånd. I sela får Ero dra så mye han vil(selv om han ikke gjør det hele tiden) mens med halsbåndet må han gå pent, noe han er ganske flink til. Vet jeg at vi kommer opp i situasjoner hvor han kommer til å dra, ja da hekter jeg han fast i sela og lar han få dra, det fører uansett ikke til noe gått at Ero blir sint for at han må gå pent og jeg blir irritert fordi han ikke går pent. Men vi trener...

Skrevet

Pipsen drar som et uvær, iallfall av og til. Men som andre også sier, så roer han seg etter en stund, etter et par hundre meter kanskje, når de første tisseskvettene er unnagjort. Men jeg synes det verste er når han plutselig rykker til så jeg får helt vondt i arma, det kan være når han plutselig kjenner en spennende duft f.eks. Noen ganger går han som en liten engel, men det skjer selvfølgelig bare når vi går alene, ikke når jeg går sammen noen som jeg vil vise fram den snille og flinke hunden min til! (Jeg er ikke helt sikker på om engler går i bånd noen gang forresten).

Jeg har av og til lurt på hvordan det er mulig i det hele tatt å gå tur med en leonberger eller st. bernhard? Må alle store hunder gjennomgå veldig streng oppdragelse når det gjelder å gå i bånd? Hvis en stor og tung hund hadde rykket sånn i båndet som Pippin gjør noen ganger, så hadde jo arma falt av!

Skrevet

Oi, det er veldig opp og ned.. Noen ganger går hun som en gud hele turen (som da vi gikk med Annette og Loke), mens andre ganger kan hun dra i over en time, og fremdeles dra like mye når vi går hjemover igjen..

Det hun sa.

Har ikke noe imot at han drar som oftest. Drar spesielt om eg går på tur med andre hunder eller det er nettop vært hunder/katter i nærheten.

Skrevet

Når vi starter turen drar Goshi en del. Hun stresser da. Men det går fort over heldigvis.

Med Chanita er det veldig variabelt. Men for det meste går hun fint ved siden av meg.

Skrevet

Har to hunder. Dene ene drar som en schäfer, den andre går rett i hælene på meg. Forstår ikke hvordan mor og datter har blitt så forskjellige.

Hilsen Lene Kristin, Lily (draeren) og Lucie (mora)

Skrevet

*Rekker hånden i været* Magebelte og strikkline!

Har også en hund som trekker mye på tur. Kan gå pent på komando, men jeg ser på henne at hun ikke syns det er noe kult å gå på tur slik (går i passgang med ørene flatt bakover).

Når hun da ikke er i bølle humør eller "se på meg mutteren jeg er flink og så kan jeg belønne meg selv med i ha dra kamp i linen eller i armen din* :) Div da går hun en nydelig fri ved fot også sier jeg at hun er flink, men nå går vi tur. Så starter hun sin egen lille dra kamp. Kjekt med hunder og eier som er trenings narkomaner :mellow:

Har aldri hatt en hund som har kunnet gå pent i bånd jeg... har bare lært dem alt annet rart....

Skrevet

Hmm.. Jeg har en som går pent i bånd, og en som går veldig pent i bånd jeg ;)

- Men så er jeg ikke veldig bortskjemt på den fronten, etter 12 år med Gubbelille som aldri helt forsto konseptet med "slakk line" samme hvor lang turen var, og Herverket var ikke akkurat noen drømmehund å ha i bånd han heller.. Så jeg regner med at visse (nevner ingen navn, Belgerpia) syns at Zarten kanskje burde ha gått penere i bånd :rolleyes: Dinersen merker man knapt at man har i bånd.. Flinke Dinersen ;)

Syns forøvrig at sele, magebelte og strikkbånd er en utmerket måte å gå tur med hunder som trekker i båndet på.. Bedre for hunden, og helt klart bedre for mennesket som holder dyret.. ;)

Kanskje bortsett fra om man har f.eks 2 hunder, og hundene plutselig ser en katt, som du ikke ser.. Da er det kanskje ikke noe sjakktrekk å være bundet fast i hundene sine? Artig for oss som ikke lå loddrett i lufta før man havnet i grøfta, men muligens ikke så artig for hun som fikk seg en liten flyvetur? hehe :)

Skrevet

Alle 3 kan gå fint i båndet sammen med meg(alle 3 samtidig) men vanlighvis bruker jeg seler på dem og da bryr jeg meg ikke om trekkingen for har de sele på så har de også lov til å trekke.

Aiwa stakkar som alltid har fått lov til å dra i båndet også får vi beskjed om at hun har sterk hd ;) og da skal jo ikke hunden trekke så vi prøver jo å få henne til å gå fint da men det er ikke lett når hunden nå er fire år og bare går fint hvis vi har godbiter med(og ikke minst så stammer hun fra foreldre som er meget aktive trekkhunder). :o

Skrevet

Yaris og Emma går veldig pent så lenge jeg har dem i hvert sitt bånd,men kobler jeg de sammen drar de som bare rakkern .Legger alle kreftene på virker det som ;) Men er kosekvent med å bruken av sele/bånd. Har de på sele får de dra så mye de vil,har de på vanlig halsbånd skal de gå pent,men har de på "treningshalsbåndet" skal det være helt kontakt.-hele tiden(har ikke på det på tur da)

Ellers har jeg merket meg at begge går innmari fint uten bånd,liksom som de tenker at,jaja har vi fått friheten til å gå uten bånd så får vi hvertfall passe på å gå fint da :o (eller kanskje de tenker på no helt annet ;) )

Skrevet

Tini er flink til å gå pent i bånd og flink til å dra i bånd.

Når hun leter etter et sted å gå på do så drar hun veldig.

Skrevet

Lassie går nesten alltid i sele, men trekker lite for det. Bortsett fra hvis det er noen veeldig spennende hunder i nærheten...

Skrevet

Pipsen drar som et uvær, iallfall av og til. Men som andre også sier, så roer han seg etter en stund, etter et par hundre meter kanskje, når de første tisseskvettene er unnagjort. Men jeg synes det verste er når han plutselig rykker til så jeg får helt vondt i arma, det kan være når han plutselig kjenner en spennende duft f.eks. Noen ganger går han som en liten engel, men det skjer selvfølgelig bare når vi går alene, ikke når jeg går sammen noen som jeg vil vise fram den snille og flinke hunden min til! (Jeg er ikke helt sikker på om engler går i bånd noen gang forresten).

Jeg har av og til lurt på hvordan det er mulig i det hele tatt å gå tur med en leonberger eller st. bernhard? Må alle store hunder gjennomgå veldig streng oppdragelse når det gjelder å gå i bånd? Hvis en stor og tung hund hadde rykket sånn i båndet som Pippin gjør noen ganger, så hadde jo arma falt av!

Armene sitter altfor godt fast, det er sener og sånt.. ;) Ut av ledd kan de hoppe, og plutselig kan du ha kjeften full av jord, men armen henger der enda.. Hugo har aldri fått noe særlig streng oppdragelse, han gikk omtrent ikke i bånd før han var ni måneder, men vi har alltid hatt en forståelse for at båndet skal være slakt. Hvis han MÅ lukte på en ting, så stopper han som regel opp og ser på tingen til jeg sier fri. Men det hender jo at han plutselig skal, særlig nå som han har skjønt løpetid og sånne fine ting.. Han er en tålmodig sjel, og det går som regel fint, men jeg bruker strupebånd og tar det opp under ørene hvis han blir stressa. da kan jeg styre hodet i den veien jeg vil, og da følger kroppen etter. Da tar jeg av kvelefunksjonen da.. Hvis jeg hadde rykket eller herjet så ville han gått den andre veien. Og tross alt så veier han førti kilo mer enn meg...

Skrevet

Etter nærmere to år med knallhard selvbeherskelse er Molly endelig ganske flink til å gå fint i bånd. Hun har aldri vært en "draer" i den betydning at hun går rett fram i stramt bånd - men mer en "rykker" som kan gå fint i 50 meter, for så å hive seg ut til sida med all sin muskelkraft dersom en spennende lukt river i nesa.

Fortsatt er det på to bein i enden av båndet dersom vi er på et helt nytt sted med masse hunder, folk og lukter (utstilling f. eks), men på våre vanlige turer går hun som en prest.

Skrevet

Vida går pent og pyntelig når hu går alene. Men så er det ikke jeg som har lært henne det heller da. He he.

Nirm kan ikke gå i band rett og slett. Og nå som han bruker for det meste sele (og elsker å trekke), går som oftest jeg bare bakerst på slep.

Bogar går veldig pent i band. Har egentlig alltid gjort det, og er uansett ikke så sterk, så det bryr meg ikke om han trekker litt i det. Nå som han er gammel, går han nå med 4 bein på bakken. Men som ung energibunt av en mudi, så var han litt mer "sprettball" aktig, og gikk og hoppa opp og ned av glede. Altså litt typisk mudi...

Skrevet

Hera, naboens labrador som jeg går turer med innimellom, er det veldig mye opp og ned med. Hvis jeg er i god form slik at jeg kan være oppmerksom og jeg dessuten har med godbiter jeg gir henne innimellom, kan hun gå veldig pent. Men hvis jeg er for dårlig (har en sykdom som gjør at jeg har lite med energi) en dag og dessuten ikke har med noen godbiter eller andre ting hun kan jobbe for, kan hun dra en del og "vimse" rundt. Det kommer dessuten an på om det er lenge siden sist jeg har gått med henne, og om eierne har gitt henne nok mosjon i det siste.

Hun har evnen til å kunne gå pent, men har dessverre ikke blitt godt nok trent. Hun er jo egentlig en lærevillig og smart hund!

Skrevet

sean er blid veldig flink å gå i bånd (mye trening) men går jeg med han og birk blir det mye treking

Skrevet

Mine går fint i bånd når vi går bare med en hund av ganga,men går vi tur med alle tre på en gang,så drar de litt..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...