Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan går hunden din i bånd?


Maria

Recommended Posts

Satt her og tenkte litt på det at; Jammen har jeg en hund som alltid har gått fint i bånd. Chessea har aldri dratt noe særlig i båndet på tur, og går så og si alltid veldig pent. Er det bare meg som er heldig eller?

Hvordan er din hund i bånd? Drar den mye/lite?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Ask kan dra en del, spesielt om det er en stund siden han har vært ute og det haster med å gå på do. Andre turer igjenn drar han ikke i det hele tatt. Må av og til lure på om det er trekkhund i han alikevell, slik som han drar på hundetreff osv. :) Men som regel går han veldig fint, ikke ved foten, men båndet er nesten alltid slakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå gikk jeg nettopp rundt kvartale det tar ca 15 min og de dro ingenting :D:D:) weee... :D

Kanskje det har hjulpet etter at jeg har jobbet mye med det:P

Har ikke vært hjemme på en stund og har ikke gått rundt det kvartale på en stund og når vi har vært borte så har de heller ikke gått i bånd. De har bare gått løse.

Håper dette varer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

toya kan sakene sine hvis hu gidder

dvs hu kan gå pent i bånd, men det er ikke alltid hu gidder det...

men da hu var valp så var hu mammadalt deluxe, dro ikke i båndet med mindre hu så noe intresant lengre fremme, og gikk for det meste fot..

men nå...

må jeg trene masse masse masse på det..

men hu går da fint med sambo.. så :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte du spørre...:D

Helt ærlig:han trekker som en idiot og han får lov.. Jeg har lært alle mine tidligere hunder å gå pent i bånd men med Loke gidder jeg bare ikke.Han er en hund med veeeeeldig mye krutt i tillegg til at han lett blir engasjert av ting så å få han til å gå pent i bånd i enhver situasjon er et par års prosjekt.Han kommer bare til å glemme seg bort med en gang han får øye på noe og jeg gidder bare ikke det maset.Det er så altfor mye annet å fokusere på og turer går jeg for at vi skal kose oss.

Så istedet for at turene skal bli utrivelige for både meg og bikkja bruker jeg sele, strikk og magebelte.

Helt himmelsk! Jeg kommer aldri mer til å gå tur med hund i hånda, jeg får en helt annen frihet :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

magebelte og strikk? hor har du fått tak i det?

trur kanskje jeg kunne trengt :)

I dyrebutikk vel:P Sånn belte du har rundt hoftene (det skal ikke festes rundt magen til tross for navnet) og et fleksibelt strikkbånd.. Brukes mye til snørekjøring eller skogsturer under båndtvangen.

Anbefales for de som har hunder som har litt vanskligere for å beherske seg enn andre og som er lei av å være irritert på tur :love2:

Det er faktisk flere og flere som bruker det ifølge venninen min som jobber i dyrebutikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Odin drar ikke så veldig mye, med mindre han er på tur med masse nye folk.. (helt hyper).

Av og til kan han dra litt, men han roer seg etter noen hundre meter, men om han da ser en katt, fugl, elns, blir han litt hyper igjen.

på returen, er han EKSEMPLARISK, da går han så utrolig fint (slakkt bånd).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanligvis så går han pent i bånd, men i begynnelser av turer, og da særlig med andre, så drar han litt. Men generelt så er han flink, han bare glemmer seg litt inninellom. Belte å strikk gidder jeg ikke når jeg ikke har ski på meg. Syns det er ubehagelig å gå etter han når han drar sånn, det er himla tungt å holde igjen 40kgs hund på lange turer. På korte turer rundt nabolaget er det ikke noe problem å gå med belte å strikk, men på lengre turer blir det fort ubehagelig å tungt. Men jeg trenger det ikke siden vi stort sett har en hund som går eksemplarisk i bånd, bortsett fra at han kan finne på å bråstoppe hvis han oppdager en interessant flekk. Å siden jeg holder båndet i høyre hånd å han går på venstre siden har det vært endel morsomme episoder :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun drar lite. På starten av hundetreffene går hun ofte nokså langt fram i båndet, men det har bedret seg betraktelig. Ellers drar hun vel ingenting. Hun har noen perioder hvor hun drar litt, men det er ikke noe vedvarende. Jeg syns hun er behagelig å gå på tur med - enten går hun og rusler litt for seg selv, lukter litt her og der, eller så går hun på venstresida mi og følger med på hva jeg gjør. Når det er sagt så bør jeg kanskje nevne at hun går mer uten bånd enn med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hera går sånn passelig. Hun må kjenne litt motstand i båndet og strupen henger ikke løst, men strammer litt. Går vi på fremmede steder, eller er sammen med andre, dra hun mer.. Da kan det hende hun hoster og harker litt fordi strupen strammer litt hardere. Da pleier jeg somregel å bruke grime på henne, så jeg slipper å bli irritrert. Men båndgåingen kunne ha vært bedre ja.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun gikk veldig dårlig i bånd før, men har blitt litt bedre siden jeg har trent mye med henne. Men hun drar fremdeles veldig mye hvis det går noen forran oss, hvis noen kommer mot oss, eller hvis hun ser en annen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, det er veldig opp og ned.. Noen ganger går hun som en gud hele turen (som da vi gikk med Annette og Loke), mens andre ganger kan hun dra i over en time, og fremdeles dra like mye når vi går hjemover igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Timon drar også litt men har jeg langlina ute så venter han faktisk mye på meg! å viss jeg gallrer han opp med å si "hvor er vi nå, hvem er det nå vi skal til" å han kjenner igjen plassen så drar han ekstremt da! Lærer han å gå fot jeg også, men har en litt sta og bestemt hund! hehe! :)

De er fine de hundene! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...