Gå til innhold
Hundesonen.no

Vet hunden din hva den heter?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Jeg tror ikke Pippin vet hva han heter. Han reagerer når jeg sier Pippin, men han reagerer like mye på Pipsemann, Kosetompen og fire-fem sånne navn til, resten er for fjollete til å nevne her.... Bør man holde seg til ett navn og kutte ut kosenavnene synes dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veeel... Saeta er jo litt pubertal, så det er ikke alltid hun lyder navnet sitt :rolleyes: men tror hun vet hva hun heter ja. Bruker ingen kallenavn på henne, det blir Saeta eller Saet (uttales Saita/Sait). Jóga lyder navnet sitt, så hun vet hva hun heter, til tross for at hun het Jenny før jeg fikk henne (hun lyder ikke Jenny, har prøvd). Hun lyder ett navn til, og det er Joggert (youghurt) :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pito lyder det meste så lenge det er i samme tonefall.

Jeg kan rope på "julesylte" med samme tonefall som Pitofina og hun kommer :icon_redface:

Jeg bruker andre navn veldig masse på Pito. Som "voffen", "Simmen","Pitopit","Fine" og hun lyder dem like bra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjært barn har mange navn...

Her går det i:

Caspertass, Caspersen, tassmus, Jafs (han er sååå glupsk) samt etternavnet til sambo når hunden er rampete... :icon_redface:

Han lyder vel de fleste navnene, egentlig!

På fjellet hender det vi kaller han musehunden siden han innimellom er mer interessert i fjellmus enn han er i fugl, som han aller helst skal interessere seg mest for... <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det. Roper vi på hver vår hund, så går de til den som roper sitt navn. Men selvfølgelig kommer begge løpende hvis vi roper på den ene og det er pølsebiter i lomma. Skal jammen prøve ut dette litt skikkelig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke hunder er så kompliserte at de "veit hva de heter". Derimot tror jeg at de fleste hunder forbinder navnet med noe positivt og at de derfor kommer når man roper og sånne ting.

Min hund reagerer like mye på "grantre" og "Zira" så lenge jeg sier det med en morsom stemme..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yaris høre på navnet sitt, rizzi, rizzen, klumpen og kjukken :D ,han kommer alltid når han hører et av de tingene,emma derimot kommer uansett :D roper jeg Yaris kommer emma, roper jeg emma,em,ma,gullet,osv så kommer hun da å,så tror ikke hun er helt sikker på navnet sitt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
×
×
  • Opprett ny...