tm100008

Jeg har ikke lest artikkelen, men det er ikke ukjent stoff det du har sitert der. Det er jo bare å se på et par oppbrukte sitater som for eksempel "Som hund så eier" og "Du får den hunden du fortjener" - og så kan man tenke litt på den lille snev av sannhet som ofte ligger bak Hehe Men alvorlig talt, jeg synes det er meget bra og fornufitg at man setter fokus på hundens rolle i familien, og ikke minst den lille tiden hunden kan få lov å være hund uten alle krav, overvåking, stress og høye forventninger. At folk kommer på å tyne inn en hund i tidsklemmen er heller ikke snilt. Det er mange forsømte hunder der ute, og det forferdelig trist at det er så lite empati og selvinnsikt ute å går... for det å ha en hund (eller dyr) synes ikke jeg er en menneskerett. Ellers så sier jeg nesten daglig til andre hundefolk "Gjør flere aktiviteter hvor hunden kan få lov å være HUND"! Med det mener jeg at hund og eier kan drive sammen på fine turer, hvor hunden kan få gå mest mulig frihet til å være nettopp hund. Hva kan jeg si... Jeg er jo enig med artikkelutdraget Jeg har valgt å ha hund, hunden ikke har valgt meg, tenker jeg når jeg må prioritere på gjøremål og tid. Da er det lett å velge rett ovenfor det dyret jeg har tatt på meg ansvaret for.

Jeg hadde laget et helv**** styr hvis det var min hund, også med bruk av facebook for å advare andre hundeeiere. Jeg er fortsatt enig i at det er merkelig at det ikke står i noen nettaviser ennå om disse påstandene.

Reverse Sneezing? Her er en link til youtube (merk at det er et lite utvalg med flere filmsnutter) av forskjellige hunder med sine "versjoner" av reverse sneezing hvis du velger å gå inn på youtube for å se filmen. Denne filmsnutten viser en hund som jobber tilsynelatende hardt med en aldri så liten snott, og hundeeieren hjelper hunden med et nesegrep. Så fremt det ikke er ekstreme greier, så velger jeg å la min egen hund jobbe seg ferdig i fred og ro. Er man litt usikker på hva dette er, så hjelper det litt å se noen filmer av forskjellige hunder som "bakoversnuser", og få litt innsyn i hva dette er. Har du en hund som ofte kjører denne pustingen, da er det greit å ta en samtale med veterinæren for muligens kjøre noen tester for å utelukke eventuelt andre årsaker.

Tja. Legg til stressutslag. Stresspiping er et ******* å få vekk, og jeg har latt meg fortelle at det ikke sjeldent hunden selv ikke er seg bevisst på at den lager lyd. Jeg sier meg enig i at mange hunder i stressete situasjoner (eller generelt høyt stressnivå) kan se ut til at de ikke er klar over pipingen, og at en korrigering retter "hele hunden" (ofte passivisering en kort tid), og pipingen oftest kommer raskt tilbake. Ofte må avledning/endring til. Det kan ofte bli litt som "den søte kløe"....Så jeg tror det er noe i det at enkelte stresspipinger ikke er hunden bevisst. Derfor korrigerer jeg aldri piping (uten gyldig grunn), men tar hunden ut fra situasjonen - på en slik måte at det absolutt ikke oppfattes som en belønning (oppnår noe den ville). Jeg tror også at ren oppmerksomhet/rastløshets-piping hos hunder belønnes RIKELIG av kjefting, uro hos eier, BLIKK (jepp, selv et blikk er nok), kommandoer, sukking, endre sittestilling, nei-ing osv. Piping for oppmerksomhet kan ofte ignoreres vekk, mens "stresspiping" som jeg nesten ser på som en "ventil" for utløp for stress av ett-eller-annet derimot, aaaah... Jeg er så glad jeg ikke har det som daglig kost med monsteret mitt! Piping er noe som skjærer meg langt inn i beinmargen, så.... oppriktig Lykke til, TS!

Jeg er spent på hva deres veterinær sier, og hvordan det gikk med dere hos dyrlegen. Fortell gjerne

Jeg anbefaler dere virkelig Fjellanger Hundeskole. Dere kan sikkert både følge kurs i tillegg til ett par privattimer for å få starthjelp. Det er verdt hver en krone

Og så var det den der valpebitinga : Min hund var en meget ivrig valpebiter som liten, og jeg kan dele mine råd som fungerte bra på pirajaen min, og se om det kan være noe for dere. Min hund er en arbeidsom og pågående fyr, og det så du klare tegn til allerede da den var en liten valp. Den hadde sterk vilje, mye energi og meget utholdende også. Jeg tror dette gjenspeilet seg også i små hverdagsting for valper, og dermed fikk en noe ekstra pågående valpebiting. For meg og dengang valpen, ble løsningen å legge til rette for gode vaner sammen med å se til at valpen forsto grensene den da fikk anledning til å lære. Det ene er at det er viktig for valper som er i tannfelling å få noe som lindrer for kløen, og dermed kan få utløp for dette på måter vi mennesker liker. Derfor var jeg jeg flink til å gi gjenstander som faktisk var GODT for valpen med kløende gap. Jeg ga halvfrossen kong med fyll (utvannet kjøtt- eller kyllingdeig, leverpostei, lever eller bare V&H. Jeg kunne også legge en slik lekefille dynket i kjøttbuljong-vann i frysen, og gi til valpen for å få tygge fra seg. Funket som gull Det andre er at valpen må få lov å lære seg valpebiting. Dette får den med lek med andre valper og hunder, men også vi tobeinte må vise valpen klart at biting er VONDT. Jeg viste klart med å si au på menneskemåte (hvorfor prøve å etterligne valpehyl, når hunder er kløppere på å lære å lese oss mennesker?) og vise klart at dette er VONDT for meg. Jeg trakk til meg hånden, sutret og så bebreidende på det bitende monsteret. Første gangen så jeg valpen ble veldig studerende, og det utnyttet jeg straks. Med EN gang valpen sluttet å bite, da pratet jeg rolig og rosende til den mens jeg gravde fram noe vi kunne leke oss med (som da den kunne overføre bitingen sin til). Ble den ivrig og ville bite på hånden eller genseren, da ble det AU igjen. Jeg kunne også snu ryggen til, og vise klart til den at "er du så kjip at du biter meg, da gidder jeg ikke å være med deg!" Det gjelder også å være snar i å ta tak i den atferden du da ØNSKER, med å straks gi positiv feedback når valpen slutter. Det er ikke lett å ignorere en valp som har bitt tak i hælen din, men det er da ikke verre enn å holde fast det lille trollet som har biteraptuss. Hold tak i halsbåndet og prat rolig til den - helt til den har roet seg helt ned. Hvis man begynner å skrike, kjefte eller puffe, da vil mange driftige valper bare gire seg opp enda mer og du må til med sterke og ødeleggende (for tillit) metoder for å jekke ned valpen. Det hadde aldri falt meg inn å straffe en valp for at den gjør noe så naturlig som valpebite. Jeg bruker belønning på rett adferd, ignorering og negativ straff (ta fra den muligheten til å gjøre det jeg ikke vil = den oppnår INGENTING) En annen ting som er viktig, det er å være i forkant. Energiske valper som nesten strømmer over av energi er å be om vansker på så mange plan, og i hvert fall det å valpebite. Derfor er det viktig å legge til rette for at valpen er godt balansert med ro og aktivitet. Jeg prøvde å være i forkant, og bruke valpens energi til nyttige ting eller at den skulle få utløp for all energien sin. Da dro vi ut, og gikk tur, trente, miljøtrente eller lekte. Vel hjemme brukte jeg så anledningen å legge til rette for at valpen skulle få et godt utgangspunkt for å lære ro. Dette synes jeg også er viktig.

Å ta ting i luften: Det er mange veier til Rom Men du kan f eks begynne med en kjent gjenstand som er god for hunden å holde i munnen. Kanskje er den usikker på nye gjenstander, og ønsker derfor å undersøke de på bakken før den våger seg på å ta den i luften, kanskje er det bare uvant Ikke fortvil, det er lett å trene inn for de aller fleste hunder. Slik gjorde jeg med en hund jeg passet som var MEGET skeptisk til å ta noe rett i munnen uten å undersøke det først. Jeg tok noen kjekke runder på 2-3 minutter per gang, ett par ganger til dagen i kanskje 2-3 dager og så var besøkshunden en hund som tok gjenstander i lufta med stor iver. Veldig morsom trening for hunden var det også Jeg hadde begynt med en gammel ullsokk eller noe annet lett og mykt. Jeg hadde hatt godbiter fra øverste hylle i SMÅ biter. Første gang denne ullsokken kommer fram, så vil valpen din sikkert være nysgjerrig. Straks den hadde gapt lett over sokken (vær rask), så hadde jeg gitt belønningsordet og en mini-godbit. Løft sokken litt opp for hver gang. Gjenta slik at valpen straks tar den gamle sokken i munnen når du tilbyr den. Når valpen straks tar sokken i munnen ved rett høyde, da er du klar for å slippe sokken ned et lite stykke før den når gapet til hunden. Se til at du legger tilrette slik at valpen mestrer ved første gang at den tar den rett i munnen. Si straks belønningsordet og gi ny godbit i bytte¨når valpen tar gjenstanden rett i munnen. Skulle valpen bare se på at sokken daler ned på bakken. Fjern sokken/gjenstanden. Vær passiv i en liten stund. Tilby så ny sjans, og kanskje må du gå litt tilbake i "treninga". Øk gradvis lengden, styrken og stedet dere gjør dette. Varier så med forskjellige gjenstander som valpen skal ta i luften. Du er nok i mål etter dette, og du har sannsynligvis en valp som har blitt trygg(-ere) til å ta ting i luften. Benytt muligheten til å trene på en god slippkommando i samme slengen Kos dere!

Støtter forslaget om valpekurs Angående bjeffingen og "uroen" utendørs: En 5 måneders valp har ikke utviklet særlig til vokterinstinkter, den er jo en halvstor bebis som er på vei inn i pubertet snart, så den bjeffingen er mest sannsynligvis et utslag av usikkerhet. Miljøtren heller på forskjellige ting, men hold deg på en slik avstand at valpen føler seg trygg. Belønn rolig riktig atferd. Ikke noe styr. Se til at valpen føler mestring og kjenner trygghet. Utvid sakte vanskelighetsgraden i takt med at valpen beholder roen og tryggheten sin. Stopp også før det er for mye eller at valpen blir stresset. Du kan også trene inn noe som heter Sladreøvelsen eller kindereggmetoden. Denne krever at du lærer deg teorien bak før du begynner å trene med den ute i praksis. Øvelsen innebærer at du endrer assosiasjonen hos hunden ved spesielle ting, slik som for eksempel joggere, syklister og hunder i visse settinger. Hunden skal da heller tilby å se på deg og "sladre". Kjempeflott øvelse Her har du artikkelen til Arne Aarestad (Siddis Hundeskole) som beskriver kindereggøvelsen i detalj. Les og bli inspirert : Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse er oftest andre hunder, men også mennesker og da særlig barn kan være problematisk. Det å møte joggere, syklister, skatere, hester, sauer og katter m.m., er også store utfordringer for de fleste valper. Denne artikkelen er et utdrag fra boka " 100% positiv hverdagslydighet". Vi anbefaler at du leser denne for å forstå helheten i denne treningen. Bestill boka her Vi skal nå se på en øvelse som kan hjelpe oss i disse situasjonene. Øvelsen har mange effekter, derfor navnet. Med øvelsen ønsker vi å oppnå at hunden skal: Bli værende med eier. Slutte å reagere på nøytrale forstyrrelser. Fjerne eventuell usikkerhet/redsel på stimuli i miljøet. Ta kontakt med eier når spennende forstyrrelser er tilstede. Fremgangsmåten er i hovedsak den samme uansett type forstyrrelse, om det er noe hunden eller valpen vil hilse på, er redd for eller om det er en ubetydelig forstyrrelse. Treningen må alltid gjøres så enkel at den lykkes, det vil si at dere må starte med stor avstand til forstyrrelsene og at du må bruke meget gode og myke godbiter som belønning. Det at du bruker godbiter som hunden ikke tygger på er viktig. Du har ikke kontakt og heller ikke kontroll mens hunden tygger. Godbitene skal helst svelges rett ned. Betingelsen for å starte denne treningen er at du og hunden er flinke på øyekontakt. Hunden må kunne holde denne en del sekunder og dere må være godt trente på "sitt" øvelsene. I tillegg må belønningslyden ("klikket") være godt innlært. Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Den innledende treningen er mest en trening for deg slik at du skal lære deg å belønne (klikke) på rett tidspunkt og å levere godbiten riktig. Når du belønner for øyekontakt skal det være en liten pause mellom belønningslyden og når du starter bevegelsen med godbithånden, mens når du bruker belønningslyden på hundens bevegelse, skal du være rask med godbiten etter "klikket". Slik starter du med kinderegg øvelsen: Det er en stor fordel at du bruker "klikker" som belønningslyd på denne øvelsen. Hundens posisjon skal være i front av deg, den skal sitte med kort avstand, maks en armlengde og den skal ha siden til forstyrrelsen, slik at den må vende hodet ca. 90 grader for å se mot denne. Det blir feil dersom hunden sitter med fronten eller ryggen til forstyrrelsen. Start treningen med at en medhjelper lager nøytrale lyder eller bevegelser som hunden reagerer på, men uten at den reagerer for sterkt. Her er effektiv trening at hunden aldri beveger seg mot forstyrrelsen, kun vender på hodet. Du skal nå belønne øyekontakt og du skal belønne, "klikk" eller "bra", straks hunden begynner å vende hodet mot forstyrrelsen. Når hunden hører klikket, vil den rask se tilbake på deg for å få belønningen, da skal du være rask med å gi godbiten. Du skal ikke belønne dersom hunden sitter og ser på forstyrrelsen, men straks den starter å vende hodet mot. Dersom du er for treg til å klikke, eller glemmer deg ut og hunden blir sittende å se mot forstyrrelsen, venter du bare til den ser tilbake på deg, da belønner du øyekontakt og starter treningen på nytt. Husk at denne innledende treningen er like mye en trening for deg som for hunden. Dersom du "klikker" og hunden blir sittende, men vender ikke hodet tilbake, er du på grensen av det som fungerer, eller hunden er ikke skikkelig trent på klikkeren. Du skal allikevel være rask og gi hunden belønningen, den vil da mest sannsynlig vende hodet tilbake og du kan fortsette. Belønn også øyekontakt når hunden holder kontakten en liten stund. Fortsett med å belønne hver gang hunden begynner å snu seg vekk og av og til skal du også belønne for øyekontakt. Dersom du slurver med å belønne øyekontakt i starten, kan du risikere å lære hunden til å snu hodet tilsides for å få belønning. Det er selvfølgelig uønsket. Ved nøytrale forstyrrelser skal du fortsette med dette inntil hunden slutter å snu seg vekk. Ved forstyrrelser som hunden har lyst til å springe til, skal du fortsette som dette inntil hunden blir roligere, da kan du prøve å ikke "klikke" når hunden snur seg vekk, dersom den da snur seg tilbake til deg, skal du være rask med å "klikke" og så gi godbiten. Etter dette skal du gradvis slutte å belønne inntil du kun belønner øyekontakt og når hunden snur seg tilbake etter å ha sett på forstyrrelsen. Hunden vi nå gradvis miste interessen for forstyrrelsen og du skal gradvis redusere belønningen til et minimum. Dersom interessen for forstyrrelsen øker, har du redusert belønningen for fort, du må da gå tilbake i treningen og det vil si å belønne oftere. Øyekontakt belønnes av og til. Hunden snur på hodet, vær rask med å klikke! Gi raskt godbit. Effekter av treningen De fleste synes det virker litt rart at vi skal belønne hunden for å snu hodet vekk fra oss. Det vil være normalt å tro at vi lærer hunden å vende seg mot forstyrrelsen. Dette er selvfølgelig et mulig resultat, men da har vi trent feil. De forskjellige effektene som vi kan få av denne treningen er: Hunden blir sittende i ro og du har kontroll. Hunden slutter etter kort tid å snu seg mot nøytrale lyder. Den slutter å reagere på forstyrrelsene og konsentrerer seg kun om deg. Dersom den reagerer på forstyrrelsene med usikkerhet, redsel, vil assosiasjonen mellom det som er skremmende og belønningen, føre til at usikkerheten gradvis reduseres. Dette kalles motbetinging. Det som var skremmende for hunden vil over tid forandre mening til å bli et signal om at nå kommer det en belønning, en godbit, og forstyrrelsen som i utgangspunktet var skremmende, vil raskt bli ett ønsket stimulus, noe positiv og da er også usikkerheten fjernet. Det anbefales å bruke på alt som hunden er redd for. Og det er meget anvendelig for valper som skal tilvennes miljøet den skal leve i. Ved trening i forbindelse med redsel er ikke jobben gjort før belønningen er fjernet og hunden har sluttet å reagere på det som ble oppfattet som farlig. En del forstyrrelser vil hunden ikke uten videre slutte å være interessert i. Dette er ting som oppfattes positivt og som hunden har lyst å springe bort til eller springe etter. Ved å bruke denne treningen i forbindelse med slike forstyrrelser vil hunden etter mange repetisjoner få en forventning til at "klikket" (belønningen) kommer hver gang den ser mot forstyrrelsen. Dette medfører at dersom du slutter å klikke når hunden snur seg mot forstyrrelsen, vil denne forventningen føre til at hunden raskt snur seg tilbake mot deg. Da skal du belønne. Når du har kommet så langt, har du en hund som ser på forstyrrelsen, som den i utgangspunktet var meget motivert til å springe bort til, men på grunn av den gjentatte assosiasjonen til belønningen vil den heller vende seg mot deg. Du har nå en hund som du ikke trenger å passe på, den tar selv kontakt når forstyrrelsen oppstår. Det er meget praktisk at hunden tar kontakt med deg istedenfor å springe etter for eksempel en jogger. Hunden vil lære at joggere: Fører til klikk/godbit Blir det samme som klikk/godbit Betyr at, dersom hunden tar kontakt med deg, får den klikk/godbit Når dette er godt innarbeidet, vil den alltid ta kontakt med deg når den ser en jogger. Samtidig vil interessen for joggeren reduseres og etter en stund kan du ofte slutte å belønne helt og hunden vil fortsatt ikke vise interesse for joggeren. Karin og Trofast er klar for trening Dette er en meget enkel trening dersom du tilrettelegger den slik at du har kontroll på vanskelighetsgraden. Det er med dette som med all trening, dersom kravene blir for store vil treningen ikke fungere. Praktisk bruk av kinderegg øvelsen Det er bare fantasien som setter grenser for hva denne øvelsen kan brukes til. Her er noen forslag. Mennesker som passerer i alle mulige varianter. Gående, springende, syklende, skatere o.s.v Barn som leker Hilse fint, sitte i ro med deg istedenfor å hilse på dem dere møter på tur. Ikke løpe etter dyr, sauer o.l. Valpen kan gjøres trygg i alle typer miljø. Hjelp til å trene vekk redsel. Hunder med aggresjonsproblemer. Dette vil i hovedsak være den innledende treningen og alle former for aggresjonsproblemer bør jobbes med i samarbeid med en atferdsterapeut som kun jobber positivt. Hunder som bjeffer. Her kan det også være nødvendig med hjelp for ikke å belønne bjeffingen. Passeringstrening med andre hunder. I alle situasjoner hvor du ikke har kontroll over hunden eller hvor hunden ikke har kontroll over seg selv. Trening med hest, god avstand Og nå, liten avstand Dersom du vil trene på individer, to eller firbente som du treffer på tur i bånd, (du må alltid ha hunden i bånd ved denne treningen, du vil ikke at den skal få belønning av å stikke av), må du alltid starte med å gå tilsides og komme i posisjon for treningen. Det er viktig at du oppnår tilstrekkelig avstand til forstyrrelsen. Etter hvert som dere blir flinke, kan du minske avstanden og til slutt utføre treningen mens dere passerer de to eller firbente. Da er du også avhengig av en hund som kan gå fint i bånd. Satt opp punktvis blir treningen slik: Dere er ute og går tur i bånd Du får øye på en person som kommer i mot dere. Du skal straks få kontakt med hunden ved hjelp av en "kontaktlyd", eller ved hjelp av en godbit. Ved hjelp av denne kontakten/godbiten fører du hunden til siden inntil du har oppnådd tilstrekkelig avstand til den passerende. Hunden skal sitte/stå/ligge med fronten mot veien og du skal stå med fronten mot hunden, så nært som mulig. Begynn straks å belønne kontakt og hver gang hunden vender hodet mot personen. Ha hele tiden 100% fokus på hunden, ikke snu på hodet, da er muligheten stor for at hunden springer til den forbipasserende. Fortsett inntil personen har passert og hunden ikke lenger er interessert i denne. Når du er sikker på at hunden har glemt den passerende og kun er fokusert på deg, kan du gå videre. Dersom hunden viser interesse for personen når dere går videre, har du avsluttet treningen for tidlig til å få full effekt. Avslutt litt senere neste gang. Denne fremgangsmåte kan brukes på det meste som dere passere på de daglige turene, men når det gjelder passering av hunder kan det være vanskelig å få til. De fleste hunder blir veldig fokusert på andre hunder og det kan være vanskelig å få kontakt og tilnærmet umulig å komme i gang med treningen. Fremgangsmåten for å få dette til å fungere er beskrevet i kapittelet "Gå pent i bånd" (side 48). I forbindelse med de fleste forstyrrelser vil du kunne slutte å belønne når treningen er fullført. Det vil si at hunden ikke lenge viser interesse for forstyrrelsen. Når det gjelder forstyrrelser som går på hundens jaktinstinkter vil det være annerledes. I de fleste tilfeller vil det da være nødvendig å fortsette med å belønne at hunden tar kontakt med deg hele livet. Denne treningen vil mest sannsynlig ikke reduserer hundens jaktlyst, men at hunden får kontroll på den og jakter kun når du gir tillatelse. Når hunden ser et vilt, vil den se mot deg og du kan da bestemme om hunden skal få jakte, eller om du skal belønne og hunden avstå fra jakten. Øvelsen er også meget effektivt i forbindelse med å få en rolig hund i forbindelse med apporteringstrening, sportrening og lignende. Når det gjelder bruk i forbindelse med redsel, er det nødvendig å fjerne belønning for å være sikker på at redselen er fjernet. Du kan ikke vite om hunden er helt trygg før den selvstendig takler situasjonen som tidligere påførte redsel. Dette er spesielt viktig når hunden er redd mennesker eller hunder. Hunden må kunne takle fremmede hunder eller mennesker på en fredelig måte uten hjelp fra deg før du kan si at problemet er løst. De fleste vil trenge kyndig hjelp til å løse slike problemer. Trening i forhold til bil, stor avstand Liten avstand Oppsummering Denne øvelsen er som poteten, den kan brukes til det meste. Det som er viktig å vite er at for hver ny forstyrrelse/fristelse du trener på, vil læringen gå raskere. Hunden lærer hvordan øvelsen fungerer og den vil raskt generalisere den til nye stimuli. Det betyr også at dersom du trener mye på forskjellige enkle ting, vil de treningene som i utgangspunktet var vanskelige, ta forholdsvis kort tid. Det raskeste jeg har hørt om er Christin og Robin - Robin har helt klart generalisert øvelsen til det meste. Første gang Robin så sau, sprang den rett tilbake til "mor" for å få belønning. Christin trodde det var en hund eller et menneske som hunden hadde sett, men det var en sau. Robin var blitt "saueren" uten å trene på sau, men ved å bruke denne øvelsen på alt annet som beveger seg.

Jo, du det tenkte jeg også. Men det kan være det nylig har skjedd, og at ingen har varslet media? For å være sikker har jeg i hvert fall videreformidlet budskapet på fb.

Jeg skal på kurs. De studentene som jeg tenker på, de bor i bofellesskap (små rom).. Hunden min hadde sikkert brukt flere dager bare på å roe seg ned skikkelig på den plassen, og det hadde vært mye mer stress for hundepasseren det enn å passe den hjemme hos meg heller.

Åååh, han hadde nok likt å legge inn gode aksjer hos den prinsessebarten du har

Spesifisering: Personen kan gå på skole/jobb og ellers hva denne pleier å gjøre mens denne bor hos meg - bare hunden ikke blir liggende alene alt for mye (cirka vanlig alenetid for en hund hver dag) Jeg kan fint kjøpe inn mat og snacks. Personen skal da gå alle turene, aktivisere litt og kose masse Ellers så kan denne gå på skolen, trene, lese, se tv/film, sitte på pcen eller hva denne hundepasseren velger å gjøre.

Da er jeg med på hva du (og de veterinærene) mente. Til den andre som svarte i tråden som siterte meg nylig: Joda, klart det er snakk om en valp i denne tråden, men man ser jo også at enkelte innlegg er basert på generell og aktuell informasjon. Det går sikkert fint å kommentere det også.

Herlig!

Jeg lurer på om dere har gode forslag for en rettferdig lønn for hundepass i mitt hjem. Jeg ser for meg en student som vil bruke eks en langhelg eller en uke i mitt hjem for skole/lesing samtidig som denne passer hunden min. Hundepasseren må gjerne ha med en egen hund også. Jeg har en stor og aktiv hund, så han krever både en del tur og aktivitet... og masse oppmerksomhet, såklart! Hva ser dere for dere som en grei lønn å gi for dette?

Ifølge andre veterinærer igjen så anbefales det å gi tørrfòret tørt fordi hunden da får brukt tennene sine. Så hvis man gir oppbløtt fòr hver dag, så bør man være enda flinkere med å gi hunden andre ting å tygge på for å gi god tannhygiene - eventuelt tannpuss.

Ja, jeg ble helt allergisk av uttrykket "rotrening" etter å lest på det andre forumet, og desverre har det skjedd en ødeleggelse av uttrykket også for min del (som også noen andre nevner) Rotrening (med annen betydning) er NYTTIG, men ikke i den forstand med binding i kjetting (for å unngå gnaging) som det ble forklart og gjentatt og gjentatt og gjentatt for omtrent alle hundeproblemer på det forumet som jeg tidligere nevnte. Det så ut til at et helt forum lot seg forføre av denne rotreninga som innebar binding som rotrening til å virke som en stressdemper innedørs over lengre "treningsperioder". Rådene ble også oftest gitt uavhenig av rase, problemstiling, aktivitetstilbud og bakgrunn. En riktig universalgreie som svar på omtrent alle hundeproblemer som spredde seg som ild i tørt gress blant brukerne på dette forumet - i større eller mindre grad. Puh.. Jeg måtte rømme forumet! Spesielt provosert ble jeg da jeg leste i en tråd om en unghund av typen aktiv brukshund, som hadde fått flere svar med med råd denne bindetreningen som ROTRENING av diverse ("problem"-) atferder som jeg ofte ser på understimulerte hunder. Jeg måtte da spørre om hvilken aktivitet hunden fikk, og det viste seg så at hunden fikk turer i bånd rundt nullen ett par ganger til dagen. Slikt gir selvfølgelig utslag av rampestreker og unoter - og rotrening med binding er liksom ikke enden man starter når hundeholdet er mangelfullt over hele linja. Jeg ble helt matt av en slik trangsynthet..

Jeg er en avslappet person, og stress og styr viker jeg unna som om det var fanden selv jeg skyr unna. Likevel har jeg levd lenge nok til å vite at mange ting her i livet er det ikke alltid de enkleste løsningene som er den skrevne fasit (eller det beste valget), og derfor beholder jeg meg retten til å få tenke sjøl Klart jeg synes en god del mennesker overanalyserer og styrer opp om de mest selvfølgelige ting her i verden (for meg), men da godskriver jeg folk nok kredit til å ikke dømme de nedom og vest. Folk må få tilstrebe seg kunnskap og erfaring rundt det som engasjerer dem, og jeg er sikker på at det jevnes ut når de får litt mer trygghet i det de gjør.

Jeg har trent inn kloklipp, og i snart seks år har jeg bare trengt å peke på hvilken labb jeg vil ha, og så gir han meg den. Så klippes det. En kloklipp tar under ett minutt her i gården, og det med en velvillig hund som VIL klippe klør. Herlig å se hvordan tidligere innsats gir avkastning Jeg brukte gradvis tilvenning, små skinkebiter (eller annet yndlingssnop fra øverste hylle) og trening basert på hundens egen kontroll. Når jeg tar fram klotangen kommer det en svær monstergutt fykende som deretter sklir ned i dekk foran meg. Klar som et egg for kloklipp bare ved synet av klosaksen.

En kullsort sånnen med ører? Jatakk - Jeg tar to!

Jeg var på et annet forum, og der var svaret på alle problemer denne rotreningen med å binde fast hunden og vente til den resignerer - i ett sett. Jeg håper da inderlig ikke at denne rotreningsbasillen sprer seg hit til sonen også... Urk! Belgerpia, det du skrev her var virkelig musikk for mine ører! LIKER!

Jeg likte svarene jeg har fått. Egentlig er det slik flere sier; å bruke sunn fornuft Det er nettopp den holdningen jeg liker så godt med dette forumet også. Dette med høyden på matskålene leste jeg om på et annet forum for en god stund siden, og da var det flere som uansett hensyn til den enkelte hunden mente at det å ha skålene opp i høyden var meget negativt - samt det at i naturen har man ikke høye matskåler visstnok Jo, men når hunden min spiser på et "kadaver" så ligger han jo å tygger, men er det tørrfòr så... ja... det finnes vel da heller ikke i naturen. Så takk til sonen som er litt rundere i kantene - og ser på helheten på det enkelte individ, og ikke ser seg blind på den ene "O' store sannhet" (som det ofte ikke finnes fasit på likevel)

Hmf! Jeg har fått noen meldinger fra andre her inne, og det kan se ut til at flere hunder kan reagere slik ja. Kanskje spesielt de som blir kastrerte i voksen alder (?) Flere av de som kastreres før eller under pubertet (eventuelt unghund) får gjerne motsatt problem med at de modnes svært mye senere enn normalt.

Jeg har en stor Riesenschnauzerhann som har matskålene sine i et stativ. Jeg har fått med meg at dette har vært noe omstridt om det er bra eller dårlig for hunden å ha matskålene opp i høyden. (Husker blant annet ting som magedreidning ble nevnt) Det stativet jeg har i dag er ikke blant de høyeste, men de er noe forhøyet fra gulvet ja. Nå er det tid for innkjøp av nye skåler, så jeg tenkte å samle inn litt oppdatert info og erfaring her. Når min hund får mat fra skåler som står på gulvet, da HIVER han maten innpå, eller han legger seg ned for å spise. Han kan også komme på å legge seg ned for å drikke vann, noe han også gjør utendørs når han drikker fra bekker og innsjøer. Når han har matskåler som står i stativ som møter han på halvveien, da står han rolig å spiser eller drikker. Jeg har sett det finnes matskåler til å ha på gulvet som har opphøyninger i gropen slik at det skal hindre hunden i å kaste i seg maten, så hvis gulvstående matskåler er valget, så er det jo et alternativ. (Må innrømme at det ser litt ekkelt ut for hunden å spise fra disse matskålene som har opphøyninger nedi fatet da) Spørsmålet mitt blir: Hva er så best for hundekroppen, og hvorfor? Venter i spenning på forskjellige synspunkter