tm100008

Har dere varme i de fellene? Kan trygt bruke f eks et loddent pledd, og legge i en varmepute med varmtvann inni. En slik pute kjøpes billig og bra hos bl a apotek. Bytt den ut med nytt varmt vann så ofte som dere kan. Hunden søker gjerne både mat og varme på et sted som den mener virker som en trygg plass. Jeg kunne ønske så inderlig at jeg kunne deltatt direkte i letingen, men jeg sender dere gode tanker og gjøre det lille jeg kan som da blir å spre budskapet blant venner og kjente som bor i Trondheim. Dette var veldig trist å lese. Stakkar lille. Dette ordner seg! Tro flytter fjell!

På en tur på 8 timer i bil, så er min hund meget godt luftet på forhånd. Den skal ha et bur som passer overens med hunden og dens vaner i bur. Slik som å skifte liggestillinger, drikke vann og rulle seg sammen. Hunden er da avslappet og har det så behagelig i buret sitt at den ikke trenger å luftes hver time på kjøreturen. Istedet kan man konsentrere seg om å få lagt milene bak seg og planlegge en vanlig biltur. En pause eller to kommer naturlig inn både for to- og firbeinte på en 8-timers kjøretur uansett. Å skvise en hund inn i et minst mulig bur er overhodet ikke min stil som hundeeier.

Hvis du har en normalt frisk hund og et godt grunnkosthold på dyret, så skal ikke små mengder i form av hverken hundegodis eller dagligvare i form av eks ost, skinke, pølser osv gi utslag i å nedsette helse og form. Heller ikke tenner eller tannkjøtt skal lide av det overnevnte hos en normalt frisk hund.

Wow! Jeg klager absolutt ikke på dette utseende om 20 år fra nå :

Ikke skyt hunden?

Boka "Læringspsykologi" er for mange som ikke er over middels interessert eller har et utgangspunkt - ganske tunglest. Jeg liker virkelig denslags faglitteratur, men jeg vet rekka er lang over de som ikke gidder å lese seg gjennom en slik type fagbok.

Hvis du mener at hunder blir usikre fordi man ikke "tar" de, så rister jeg bare på hodet over uttalelsen din. Å ikke "ta" hunden betyr ikke det samme som fri hundeoppdragelse. Langt ifra.

Ut fra min erfaring, så er det noen hundeeiere som selv ber om snutebånd på hunden sin hos veterinæren. Så det er nok ikke bare deg Vetten jeg arbeidet for brukte sjeldent snutebånd, og sa ofte at "vi ser" hvis hundeeieren virket engstelig ovenfor dyrets reaksjoner. Denne vetten var nok også langt over middels flink med å finne alternativer for å få viljen sin uten å sette hunden i en fryktsituasjon, mens en kiropraktortime med knekking på ondter er jo noe annet enn flere av de tingene som vanligvis foregår hos veterinæren også - bare sånn at det er presisert.

Hmm.. Jeg har jobbet som veterinærassistent, og på den smådyrsklinikken der jeg var ansatt ble kun snutebånd brukt på hunder med historie som tilsier at det var nødvendig - eller når veterinæren som da faktisk var flink på HUND kunne se at her gikk det mot ublid situasjon som ikke kunne tilpasses på noe annet vis ut fra hundens reaksjonsmønster. I alle de årene har aldri vetten jeg assisterte blitt bitt gjennom hud av hund, nettopp fordi denne var flink på vurderinger, hund og atferd. Kattene derimot... Tilført: Jeg kan heller ikke huske at vetten spurte eier noe særlig markant, for denne leste kundene sine langt over middels bra

Haha.. okey da. Hva sier instruktørene som er på treningen deres da? De ser dere jo Hvordan reagerer hun hvis et annet menneske trener med henne da? Jeg har sett nok av hunder som kvikner til når noen andre er hundefører og kan by på noe utenom "vanene", er mer uforutsigbare og lekne. At de er rett og slett mer spennende å jobbe for, og dermed enkelt øker motivasjonen hos hunden. Det gir jo også et godt hint om den vanlige hundeføreren og hundens syn der Slik du forteller, så høres hun ganske passiv ut. Har du prøvd en annen type hundesport enn lydighet med hunden? Det kan være hunden din ikke helt ser greia med lydighetsøvelser, men den kan være en kløpper på eks spor eller trening med mer fart i. På den måten får hun også en pause fra det som ikke fungerer så bra, du får en ny innfallsvinkel med samarbeid med hunden - og så kan dere gå tilbake på lydigheten med ny giv fra dere begge.

Hvis det er generelt ment, så har jeg jo allerede skrevet noe om det. Jeg spurte, fordi det kunne virke som om du hadde noe du ønsket å forbedre på din egen hund sånn helt spesifikt i tillegg til temaet. Motivasjon påvirker konsentrasjonen, ja så absolutt. Motivasjon og konsentrasjon er ikke det samme. Det er for meg bare å se på når min egen hund som gjerne blir for motivert og ivrig, da gjør han jo ofte feil - fordi han prøver alt for hardt og det går på bekostning av konsentrasjonen hans Da må jeg gå inn og tilpasse, slik at han kommer på et godt nivå for han for å både lære og arbeide på. Tilført: Du har endret startinnlegget ditt siden jeg svarte (?)

Mange ting spiller inn her. Rase, egenskaper, alder, kjønn og syklus, vaner, interesse for trening (og din tilrettelegging for mestring, motivasjon og aktivitet) og stress. Konsentrasjon i seg selv er også noe som kan trenes og generaliseres til å bedres. Er hunden din ukonsentrert under absolutt hele treningen? Hva gjør eller ønsker hunden heller? Det kan være at du har for høy eller lav vanskelighetsgrad av øvelser, lite variasjon, for lite godt luftet hund i forkant, for nære andre forstyrrelser mm. Hvis du er mer spesifik så kan sikkert mange her komme med gode råd til deg og hunden din

Jeg synes heller ikke du er sær. Selv har jeg alltid planlagt valp med ferie og mulighet til å ta ut avspasering etterpå slik at man gradvis i takt med valpen får en overgang. Jeg hadde også valpepasser som et kort i armen da den siste var valp. Jeg hadde også avtale med arbeidsgiver med den ene valpen, slik at den ble med på jobb i en overgangsperiode også. En selvstendig valp vil ha et helt annet forhold til dette med alenetrening enn en mer forsiktig og avhengig tass. Med å gå fra den sistnevnte på et tidlig stadie over hele arbeidsdager, da har man jo den perfekte oppskriften på å fremme seperasjonsangst og andre stressmomenter. Det er slemt ja. Har man ikke mulighet til å legge tilrette for en valp, så finnes det muligheter med å overta omplasseringshunder. De trenger oftest ikke så lang tid på å bli husvarme med forutsetning av at de ikke fra tidligere har hatt alene-problemer da.

Ehm. Den påstanden synes jeg var jo litt drøy Jeg vet om flere hunder som er så engstelige hos veterinæren at når de presses uten fluktmulighet at de kan prøve en fight for å komme unna. Det gjelder ikke heller nødvendigvis at det situasjonsmessig bare hos veterinæren... Det understreker hvor viktig det er med håndteringstrening, riktig sosialisering og en kjekk dyrlege. Når mine hunder har vært valper har vi vært hos kjekke veterinærer som er fullt klar over at valper må gjøres trygge hos også dem, og at de som småtroll har fått ekstra mye positiv oppmerksomhet av veterinæren og blitt behandlet på en slik måte at de ikke har blitt redde og utrygge. Dette er en kjempetjeneste som en god del veterinærer bevisst gjør (som et tillegg til ditt eget arbeid med tilvenning av stell og undersøkelser) - og som kommer de selv så absolutt tilgode når valpen kommer tilbake i voksen størrelse. Jeg er utrolig glad jeg har hatt disse kjekke dyrlegene altså

Men konsekvensene av å feilaktig eller utstrakt bruk av positiv straff gir en helt annen (og ofte vanskeligere) problemstilling(-er) å forholde seg til. Interessant artikkel: http://www.fjellange...mid=128&lang=nb

Sjekk på bibloteket? Her jeg bor er den til utleie også.. ifølge de som tipset om hundebøker på bibloteket.

Det finnes ikke noe fasitsvar for alle valper, for de er så forskjellige. Noen er mer selvstendige og trygge i sin nye bosituasjon, mens andre trenger mer tid på å bli trygg og husvarm. Mitt råd er å se an valpen, og når denne ser ut til å roet seg helt ned, blitt husvarm og trygg i sitt nye hjem - da kan man gradvis starte alenetrening. Lykke til med valp

Den kontakt-boken har ett kapittel jeg har hoppet over (du vil vite hvilken når du sitter der med boka), men resten av boken har jeg hentet noen kongetips fra den gangen den kom ut Jeg ble mer bevisst på ett par plan som omhandler nettopp dette med kontakten mellom meg og hunden i hverdagslige situasjoner. For folk som ønsker å trene positivt (uten at det blir "klikkersk") og som ønsker seg èn eneste hundebok, så anbefaler jeg gjerne den. Kontakt og samspill er jo også en solid grunnstein i hundeholdet, og den boken fremhever akkurat det

Enig. Selvfølgelig kan man velge seg på forhånd hvilken metode du ønsker å lære mer om. Man er ikke ferdig utlært på en dag, så hvis noen ønsker å ta et dykk i treningsmetodene på forhånd så klarer jeg å se noe annet enn rene fordeler med det. Uansett hva du nå skulle velge etterpå eller når valpen kommer i hus - og ikke minst underveis mens du har hunden. Folk flest er da dynamiske - vi lærer, erfarer og utvikler oss. Det er bare å begynne

Siden det er en god stund til du får hunden, så har du jo god tid til å lese hundebøker av forskjellige slag, og dermed få et supert grunnlag og utgangspunkt for å finne din egen lille sti innen trening samtidig som du lærer en hel haug om hund og hundetrening sånn i teorien Samtidig blir du jo oppdatert, forberedt og all ting jo Bøker jeg anbefaler til noen som ønsker et dykk i positiv hundetrening (og andre relevante hundebøker) er blant annet disse: 100% positiv hundetrening Kontakt - samspillet mellom hund og hundeier Klikkertrening for din hund Ikke skyt hunden På talefot med hunden og de dempende signalene Et tips jeg har hørt om er å se på bibloteket ditt, det er visst ikke sjeldent at de har flere av slagerne til utleie. Ellers så synes jeg det er kjempeflott at du forbereder deg tidlig til at du får valpen i hus. Det gjør du lurt i, for når du får en valp i hus så er det utrolig mye du kan legge til rette med en gang du får valpen, og dermed får mye gratis med å kunne litt ekstra i forkant. Ellers så anbefaler jeg virkelig valpekurs. Hvilket du velger kan du jo ta stilling til etter du har lest og hørt deg litt mer rundt slik at du får et kurs som har en treningsform som ligger nærmest mulig det du etter hvert ønsker å lære mer om.

Jeg tror det er en god idè det å holde på gode veterinærer, absolutt Jeg tror også at man kan komme til å måtte kysse noen frosker innimellom også med disse veterinærene, og jeg tok selv valget med å gå til en annen veterinær basert på at en veterinær ba meg ta snutebind på dyret straks denne så hunden komme inn døra, dette var med min forrige Riesen ved en rutinekontroll, en gedigen koseklump som bare eeelsket veterinærer (på en bra måte altså). Snutebånd fnyste jeg av, og etterpå ble det ny og kjekk veterinær på oss igjen Jeg synes det fungerer dårlig med en veterinær som er redd hunden min basert på null grunn. Jeg forventer også at de er flinke til å håndtere forskjellige småproblemer som KAN oppstå de gangene du kommer med hund som kanskje må avledes, lures, roes eller bare MÅ - dette ser jeg ikke for meg at en veterinær som er redd hunden klarer å gjøre hvis den dagen kommer at man trenger noe "lureri" for å få til en blodprøve eller noe annet som hunden helst ikke vil. Slike ubehagelige ting går så mye bedre hos en dreven og selvsikker veterinær

Dere er slettes ikke alene Jeg klarte å irritere meg over alle oppslagene i media med at damer nå kjøper seg overfallsalarm, fargespray osv - for da er jo overgriperne også mer forberedte på den delen når de kan lese om det i media. Da jeg så videoene på vgnett med slike snutter med hvordan du kan forsvare deg, så klarte jeg jammen å tenke at det også er til overgriperen fordel. Når jeg til slutt så en film om hvor lett det var å dra en dame fra en belyst sti til en mørk kant, ja da tenkte jeg at det var jo rene overgrepsskolen. Hmm.. Konklusjonen må bli at alt kan utnyttes, og at man ikke må la frykten stoppe oss fra å gjøre gode gjerninger som kan hjelpe mange mennesker.

Jeg ble glad for svaret! Det finnes nok av den typen som stikker fingrene inni, og lager stort drama av det i etterkant når hundene glefser til hendene i kampens hete.

Hva skjedde så videre etter denne episoden da? Boxer er ikke "min" rase, men jeg kjenner til tre Boxere som veldig gjerne starter showet (?) Men resten av gjengen er trivelige og artige hunder som jeg har sansen for. Okey da, jeg har veldig sansen for den tispa selv om hun gjerne moser alt hun vurderer som mulig å få overtaket på. Er det en selvsikker eller stor hund hun møter, da er hun rene engelen da men.. (pyse, egentlig) Bortsett fra det der, så er hun en dritkul Boxer

Hahahaha!! Den der var jo bedre (eh.. heter det verre, kanskje) enn de som går rundt og tror hannhunden sin sørger over at den er jomfru, og derfor synes det er bedre å kastrere den siden den aldri skal få seg noe.