tm100008

Jeg har fått utviklet noen veldig gode føre-var-reflekser Jeg er også veldig informerende til f eks besøkende i forhold til hunden. Jeg har lært på den harde måten, så ja, jeg har opplevd at andre korrigerer hunder de ikke kjenner som om det er alle menneskers oppgave å blande seg inn på den måten. Jeg synes det er langt over grensen frekt å ta seg slike friheter på min hund, og jeg reagerer med mitt temperament under sterk selvbeherskelse hehe!

Jeg blir så glad når jeg hører om slike engasjerte hundevenner som deg! Fra meg får du stjerne i boka for at du bryr deg om hundens beste og for at du har gått inn aktivt for å få en bedring for hunden sin del. Den jenta som har hunden høres ut som noen som mangler både empati og selvinnsikt. Det er forferdelig trist at slike skal anskaffe seg dyr. Jeg håper mattilsynet gjør jobben sin, og at det ligger nok informasjon ute til at de kan gjøre noen endringer her. Hold oss oppdatert?

Dette høres veldig kjent ut for meg. Min hund var en meget ivrig valpebiter som liten, og jeg kan dele mine erfaringer som fungerte bra på pirajaen min, og se om det kan være noe for dere? Min hund er en arbeidssom og pågående fyr, og det så du klare tegn til allerede da den var valp. Den hadde sterk vilje, mye energi og meget utholdende også. Jeg tror dette gjenspeilet seg også i små hverdagsting for valper, og dermed fikk en noe ekstra pågående valpebiting. For meg og dengang valpen, ble løsningen å legge til rette for gode vaner sammen med å se til at valpen forsto grensene den da fikk anledning til å lære. Det ene er at det er viktig for valper som er i tannfelling å få noe som lindrer for kløen, og dermed kan få utløp for dette på måter vi mennesker liker. Derfor var jeg jeg flink til å gi gjenstander som faktisk var GODT for valpen med kløende gap. Jeg ga halvfrossen kong med fyll (utvannet kjøtt- eller kyllingdeig, leverpostei, lever eller bare V&H. Jeg kunne også legge en slik lekefille dynket i kjøttbuljong-vann i frysen, og gi til valpen for å få tygge fra seg. Funket som gull Det andre er at valpen må få lov å lære seg valpebiting. Dette får den med lek med andre valper og hunder, men også vi tobeinte må vise valpen klart at biting er VONDT. Jeg viste klart med å si au på menneskemåte (hvorfor prøve å etterligne valpehyl, når hunder er kløppere på å lære å lese oss mennesker?) og vise klart at dette er VONDT for meg. Jeg trakk til meg hånden, sutret og så bebreidende på det bitende monsteret. Første gangen så jeg valpen ble veldig studerende, og det utnyttet jeg straks. Med EN gang valpen sluttet å bite, da pratet jeg rolig og rosende til den mens jeg gravde fram noe vi kunne leke oss med (som da den kunne overføre bitingen sin til). Ble den ivrig og ville bite på hånden eller genseren, da ble det AU igjen. Jeg kunne også snu ryggen til, og vise klart til den at "er du så kjip at du biter meg, da gidder jeg ikke å være med deg!" Det gjelder også å være snar i å ta tak i den atferden du da ØNSKER, med å straks gi positiv feedback når valpen slutter. Det er ikke lett å ignorere en valp som har bitt tak i hælen din, men det er da ikke verre enn å holde fast det lille trollet som har biteraptuss. Hold tak i halsbåndet og prat rolig til den - helt til den har roet seg helt ned. Hvis man begynner å skrike, kjefte eller puffe, da vil mange driftige valper bare gire seg opp enda mer og du må til med sterke og ødeleggende (for tillit) metoder for å jekke ned valpen. Det hadde aldri falt meg inn å straffe en valp for at den gjør noe så naturlig som valpebite. Jeg bruker belønning på rett adferd, ignorering og negativ straff (ta fra den muligheten til å gjøre det jeg ikke vil = den oppnår INGENTING) En annen ting som er viktig, det er å være i forkant. Energiske valper som nesten strømmer over av energi er å be om vansker på så mange plan, og i hvert fall det å valpebite. Derfor er det viktig å legge til rette for at valpen er godt balansert med ro og aktivitet. Jeg prøvde å være i forkant, og bruke valpens energi til nyttige ting eller at den skulle få utløp for all energien sin. Da dro vi ut, og gikk tur, trente, miljøtrente eller lekte. Vel hjemme brukte jeg så anledningen å legge til rette for at valpen skulle få et godt utgangspunkt for å lære RO. Dette synes jeg også er viktig

Dette høres veldig kjent ut Min hund var en meget ivrig valpebiter som liten, og jeg kan dele mine råd som fungerte bra på pirajaen min, og se om det kan være noe for dere? Min hund er en arbeidsom og pågående fyr, og det så du klare tegn til allerede da den var en liten valp. Den hadde sterk vilje, mye energi og meget utholdende også. Jeg tror dette gjenspeilet seg også i små hverdagsting for valper, og dermed fikk en noe ekstra pågående valpebiting. For meg og dengang valpen, ble løsningen å legge til rette for gode vaner sammen med å se til at valpen forsto grensene den da fikk anledning til å lære. Det ene er at det er viktig for valper som er i tannfelling å få noe som lindrer for kløen, og dermed kan få utløp for dette på måter vi mennesker liker. Derfor var jeg jeg flink til å gi gjenstander som faktisk var GODT for valpen med kløende gap. Jeg ga halvfrossen kong med fyll (utvannet kjøtt- eller kyllingdeig, leverpostei, lever eller bare V&H. Jeg kunne også legge en slik lekefille dynket i kjøttbuljong-vann i frysen, og gi til valpen for å få tygge fra seg. Funket som gull Det andre er at valpen må få lov å lære seg valpebiting. Dette får den med lek med andre valper og hunder, men også vi tobeinte må vise valpen klart at biting er VONDT. Jeg viste klart med å si au på menneskemåte (hvorfor prøve å etterligne valpehyl, når hunder er kløppere på å lære å lese oss mennesker?) og vise klart at dette er VONDT for meg. Jeg trakk til meg hånden, sutret og så bebreidende på det bitende monsteret. Første gangen så jeg valpen ble veldig studerende, og det utnyttet jeg straks. Med EN gang valpen sluttet å bite, da pratet jeg rolig og rosende til den mens jeg gravde fram noe vi kunne leke oss med (som da den kunne overføre bitingen sin til). Ble den ivrig og ville bite på hånden eller genseren, da ble det AU igjen. Jeg kunne også snu ryggen til, og vise klart til den at "er du så kjip at du biter meg, da gidder jeg ikke å være med deg!" Det gjelder også å være snar i å ta tak i den atferden du da ØNSKER, med å straks gi positiv feedback når valpen slutter. Det er ikke lett å ignorere en valp som har bitt tak i hælen din, men det er da ikke verre enn å holde fast det lille trollet som har biteraptuss. Hold tak i halsbåndet og prat rolig til den - helt til den har roet seg helt ned. Hvis man begynner å skrike, kjefte eller puffe, da vil mange driftige valper bare gire seg opp enda mer og du må til med sterke og ødeleggende (for tillit) metoder for å jekke ned valpen. Det hadde aldri falt meg inn å straffe en valp for at den gjør noe så naturlig som valpebite. Jeg bruker belønning på rett adferd, ignorering og negativ straff (ta fra den muligheten til å gjøre det jeg ikke vil = den oppnår INGENTING) En annen ting som er viktig, det er å være i forkant. Energiske valper som nesten strømmer over av energi er å be om vansker på så mange plan, og i hvert fall det å valpebite. Derfor er det viktig å legge til rette for at valpen er godt balansert med ro og aktivitet. Jeg prøvde å være i forkant, og bruke valpens energi til nyttige ting eller at den skulle få utløp for all energien sin. Da dro vi ut, og gikk tur, trente, miljøtrente eller lekte. Vel hjemme brukte jeg så anledningen å legge til rette for at valpen skulle få et godt utgangspunkt for å lære RO. Dette synes jeg også er viktig.

Ei god sele, godt bånd med krok av god kvalitet og en eier som følger med (tenk føre var) løser problemet ditt godt. Å trene inn en kontaktøvelse hadde du og hunden sikkert hatt godt av, men å blande inn strøm i problemet ditt er både uhørt og ulovlig.

Hvor gammel er valpen?

Enig i den. En bunden hund utenfor butikk er gjerne i en sårbar situasjon. Ser mange avdtandssøkende signaler hos de fleste hundene i sluke situasjoner.

Jeg synes du virker til å være en oppegående og reflektert hundeeier, og jeg tror du bare må tro mer på deg selv

I tillegg til ren miljøtrening, så har mange nytte av hverdagslydighet med gradvis sterkere forstyrrelser i takt med hundens mestring. Innkallingsleker er morsomt å trene arrangert, og mange finner ofte tips å plukke med seg fra treningen. Passering nevnte du vel selv. Gå slalom med så store avstander som trengs for vellykkede passeringer eller kontaktøvelser mellom mennesker med eller uten hund kan være nyttig. Alle liker små mentaløvelser, og det kan være veldig nyttig og morsomt for alle Kan legges opp som stasjoner.

Nå er jo bruk av strøm på hund bestemt med klarhet i norsk lov, og når man da i tillegg ser hundeeieren løpe rundt med en klikker i andre hånda, ja da er det ikke det minste rart å lure litt på hva som egentlig foregår oppe i det hodet til eieren...