tm100008

Jess. Veldig enig. Uheldige ting (av den grad at det preger) i tidlig valpealder er noe man kan slite med på tross av iherdig trening. Bare se på meg og min innsats bak å få en hund som liker å kjøre bil. Det kommer sannsynligvis aldri til å skje at han vil like bilkjøring. Men jeg har med trening lært han å akspetere det og se nytten av bilkjøring.

Klart man kan trene frem situasjoner til å bli bra eller bedre for hunden, spesielt når er åpen og løsningsorientert. Min hund er en sosial type, trygg og språksterk. Det betyr ikke at alle hundemøter har vært trivelige. F eks I sommer ble han angrepet stygt bakfra, men etter ei ukes tid var den dårlige erfaringen tilsynelatende helt borte. Hans trygghet i utgangspunktet (voksen og) var viktigere enn ett ubehagelig møte. Den andre hunden derimot, det den fikk var en mye mer intens opplevelse (og skader), og selv om den også var trygg i utgangspunktet - så var opplevelsen av så sterk art at det preget hele dens inntrykk av visse hundemøter. At det er forskjellige genpakker er det jo ingen tvil om, og at noen er mer sårbare enn andre er utvilsomt også - men man kan jo ikke forklare alt med samkjønnsaggresjon i den grad. Mulig at jeg har en annen definisjon om hva som er samkjønnsaggresjon da. Hm.

Jeg har sett hos en del hundeeiere at de forventer at hundene deres skal like stillestående hundetreff med alt mulig slags hunder. Jeg har også hørt om flere av disse som har kastrert hunden sin fordi det har vært ett par episoder med normal krangling som gjerne oppstår nettopp i denne settingen. Når da kastreringen likevel ikke hjalp på at de skulle elske alle andre hunder, så har de til slutt godtatt at det bare er slik hunden er. Da først har de hundeeieren revurdert hva som er interessant for den hunden de har. Jeg blir en smule provosert over at de ikke gikk direkte til å se på hva som er nyttig for sin egen hund, og ikke bare velge latmannslufting og passivitet som eier ovenfor den hunden de da har anskaffet seg. Snakk om egoisme og det å nekte å innse hva de har kjøpt seg.

Kjempestas!

Haha, ja, hvis en Riesen slenger seg med i dansen, da merkes det enda bedre og! Han har aldri hatt en så stor lekekompis forresten, så jeg tipper han slår seg bra løs i leken hvis de finner leketonen. Den lille vil han nok også like, han legger seg ned med de små, hvis han ikke lar seg bedåre for mye av den GD-tispa da Nå ble jeg glad! Jeg gir garantert lyd når vi har fått flytta og kommet inn i nye krypinnet om noen uker

Jeg og bikkja skal flytte til Askerområdet, og jeg gruer meg litt på hundens vegne. Her vi bor har han en fin omgangskrets hvor han har mange gode hundevenner. Bikkja er av den veldig sosiale typen, og jeg håper derfor på å framkynde dette med å kanskje få møte noen kjekke lekekompiser til han. Vi er interessert i både tur og små hundetreff (leketreff) sånn innimellom. Små valper (eller mini-hunder) leker han ikke (fysisk) med, men hvis du trenger en voksen og trivelig hund for sosialisering, så stiller vi gjerne opp for det også Interessert? Edit: Jeg har jo klart å poste denne under hundetreff i Oslo, men..

Jeg fikk ikke sett tekst på link 2. Fikk bare likedan som link 1. Hva skrev du? *nysgjerrig*

Jeg tenkte på dette med å gå flere sammen, for jeg har ikke så veldig lyst å gå alene selv om jeg har en hund med høyt forsvar. Refleksvester er også kjempelurt. Da vises vi vettu

Ja! Dette er jeg veldig opptatt av å streke under. Sosialisering skal skje på en slik måte av valpen beholder tryggheten sin og sope sammen gode erfaringer med forskjellige hunder. Man trenger heller ikke å la valpen treffe alt av hunder og la valpen forholde seg til ting den overhodet ikke skal trenge i det hele tatt. Det er mye rar sosialisering og miljøtrening der ute

Da jeg var liten var "alle" hundene på landet noen egenrådige og selvstendige dyr som fikk gå rundt som de ønsket selv rundt på tunene. Bånd var omtrent aldri i bruk bortsett fra ved spesielle tilfeller utenom det vanlige. Hunder er ofte innerst inne konfliktskye dyr (mener jeg), og har de erfaring i at de kan få bruke språket sitt fullt ut og ha muligheten til å gå vekk - eller unngå møter på avstand - ja så vil de jo helst velge det. Mine hunder oppgjennom årene har jeg vært bevisst med å gi en trygg og spredt sosialisering med, og det har gått fint med dem i møter med andre hanner, selv om noen sier at Riesen er utsatt for samkjønnsaggressjon. Min forrige Riesen var helt super fram til han som voksen ble angrepet av to hunder som gikk mot han i flokk og angrep kraftig (jeg hadde lånt han ut til to venner som var på fjelltur med han, og han fikk desverre ingen støtte i angrepet heller..**** altså) Etter den opplevelsen var han en annen hund i møte med en del hunder. En klar usikkerhet. Det var veldig lett å se at han gikk over til en føre-var-politikk. Det gikk nok ikke på kjønn denne usikkerheten, men situasjonsbetingelse. Derfor ingen samkjønnsaggresjon det heller, selv om noen utenfra så han i noen sekunder i et møte og dermed kanskje slår fast at det var en hann-hann-greie, men da basert på ingen grunnlag. Men akkurat det er jo en god del mennesker flinke til

Jeg ser at en person har tatt initiativ til en nyttig prosjekt i Oslo. Jeg synes tanken var god, og håper å se den ute i praksis. Jeg ser prosjektet er helt i startgropa, og jeg bidrar gjerne med å spre budskapet. Som de fleste vet så vil voldtektsbølgen i Oslo ingen ende ta. Med å engasjere oss, så kan vi gjøre oss synlige i gatene, vise holdninger og dermed bidra på de måtene vi kan. Alle monner drar! Ikke minst så viser vi at hundeeiere ikke bare er til bryderi (Ja, det jo noen som tror det, så nå kan vi virkelig være god reklame mens vi gjør en god gjerning) Jeg legger med linken gruppen på facebook, og føler du for å vise ditt engasjement så trykk innom og les: https://www.facebook...283349325021672 Har du lyst å innimellom å gå alene eller sammen med andre hundeeiere og deres hunder, og på den måten vise din tilstedeværelse, holdninger og kanskje gi trygghet til jenter som trenger følge hjem eller til en taxi, da har du nå muligheten til å være med å bidra! Føler du ikke for å delta direkte eller ikke har denne muligheten i det hele tatt, da kan du likevel vise din støtte til prosjektet med å dele linken videre inne på din egen facebookside.

Jeg er på flyttefot, og derfor leste jeg båndtvangsbestemmelsene i to kommuner, og i begge de to så måtte det være tydelig merket telefonnummer til eier på løse hunder. Derfor skal jeg kjøpe denne hundens første id-merke for å henge på halsbåndet. Siden jeg har flust i seler og bånd, så blir det vel en hel boks med id-merker jeg må bestille da Eneste gangen jeg har "mistet" en hund var da noen stjal en hund jeg hadde for mange år tilbake, og den kom omsider til rette flere mil utenfor byen jeg bodde i. Det var ikke et problem for Falken å vite at DEN hunden var min, for jeg hadde ringt terror til Falken i ett par dager for å høre om de hadde hørt noe nytt innen hunden kom til rette. Men telefonnummer på hunden blir det fra nå av, fordi kommunene sier de ønsker det

Det kan faktisk være at Frank blomstrer opp hvis han får en kompis å kvitre med. Hvis han står alene i buret og sturer, så er det ikke rart han er sur mot deg. Ensomhet gjør nok ikke situasjonen bedre for en personlighet som Frank har. Jeg hadde verdens mest sosiale undulat i 14 år, og som en annen i denne tråden så tenker jeg tilbake med en klump i magen. Leo hadde kun speilet sitt som den anså som en make. Han kranglet, flørtet, koste og sang med "kompisen" i speilet sitt. Nå i dag tenker jeg på det med tristhet, for jeg kunne ønske jeg hadde tenkt så langt at jeg hadde gitt han en ekte make. Nå var Leo veldig glad i mennesker, og han satt mer på hodet vårt eller skulderen vår enn inni buret sitt. Han var med på det meste innendørs, til og med ved middagsbortet insisterte jeg på at fuglen skulle få sitte på stolkanten, og det fantes ikke et eneste bok eller blad det ikke var fuglebajs og hull i kantene på (han likte å rive istykker papir) Jeg husker alltid jeg lo når jeg på barneskolen hadde fuglebajs inni skolebøkene. Slikt var bare koselig ifølge meg dengang Uansett, jeg vet hvor glad man kan bli i de der stjerte-dyra Jeg tenker tilbake på lille Leo med savn den dag i dag. Men så var han også en koselig del av livet mitt i 14 år, og han var bare helt fantastisk! *savner* Håper du finner en god løsning for deg og Frank! Jeg synes du virker som en fin omsorgsperson for dyr, for du viser empati og at du også virkelig ønsker dyrets beste. Da er du en meget god undulatmamma også

Når det kommer til bivirkninger, så har det noe å si ja. Det er likevel flere forskjellige medikamenter som brukes til ulik sedering. Fikk Strider oppvåkningssprøyte hos veterinæren da? Masse god bedring til Strider!

Jeg har bare vært i narkose en gang, og straks jeg var våken og pigg nok (tilbake på sengepost), så kom sykepleierne med noen rundstykker som de mente jeg måtte prøve å spise. Jeg hadde ikke lyst på, men de ga seg ikke De spurte også om det var noe annet jeg ville ha likt bedre osv. Så jeg spiste cirka 1-2 times tid etter jeg var ferdig operasjonsbordet, og jeg hadde vært under full narkose. Jeg tror dette med mat etter en narkose er bestemt av hva du har gjort under narkosen og hva som er/har vært galt med deg Edit: Når det kommer til HD-røntgen, så brukes det vel ikke full narkose, men en lettere sedering.

Tusen takk for tips! Jeg suger til meg alt jeg kan! Pelsmessig er hunden mi bra nok den, det er bare jeg som vil ha han til å stråle ekstra mye Hunden er jo seks år, og jeg skal ha han til å slå ut alle de unge og lovende ungdommene av noen ungdyrkrek som vi da kommer til å stille mot. Før den ene utstillingen ga jeg faktisk ølgjær og egg i maten, og jeg (pluss oppdretter) kunne SE forskjell i pelsen hans etter ett par uker. I klassen vi stilte, så var mitt monster faktisk finest i pelsen, fikk også masse skryt på helheten - men vi ble desverre slått av en internasjonal champion uten norsk cert. (Urettferdig med sånne internasjonale superdyr som bare kommer og snerter certet foran nesa di, santvel?) Jeg er jo en grønnskalle i utstillingsringen på toppen av det hele.. Jeg har mye å lære.. hehe! Olje var en god idè. Det glemmer jeg stadig å teste ut. Jeg gir V&H og RC (pluss masse rått), og jeg har en liten mistanke om at en dæsj olje vil gjøre godt i hundekroppen hans. Jeg legger nå inn en bestilling på diverse CC-produkter

Det lille ordet "nei" misbruker jeg som det passer meg, og stort sett når jeg med humor ser bikkja mens han prøver seg på ett eller annet. Både traddiser og klikkertrenere ser nok på meg med skeptis når jeg f eks bestemt går etter bikkja mens jeg lattermidt (men alvor i bunn) sier "Nei, nei, nei, nei, din luring, dette skal du ikke" mens da bikkja ser lurt på meg under luggen sin mens du ser et glimt i øyet hans.. Ah, smelt! Nei er mitt flåseord, ofte brukt sammen med hele setninger. Hvis et NEI skal fungere, så er det stemmeleiet han hører, og da kunne jeg likegjerne ha sagt LILLA! Jeg har ikke bevisst betinget nei-et, men jeg har garantert gjort meg forstått med at "nei" er et ord som ofte etterfølges av avbrudd av det bikkja gjør. Herregud, den bikkja kjenner meg nesten bedre enn jeg gjør selv til tider. Derimot har jeg trent inn et stoppord og en kontaktlyd som jeg bruker etter behov. Positivt trent. Det betyr ikke at jeg ikke kan miste tålmodigheten, skrike ut NEI ved akutte greier eller bruker et ubehag i en eller annen setting fordi det bare ble sånn. Jeg har altså unngått å lære bikkja nei, men jeg misbruker gjerne ordet Jeg hører hvor mye NEI (pluss "kommandoene" kom og slipp) blir brukt av folk på godt og vondt, og derfor er NEI (pluss kom og slipp) det siste jeg ønsker å ha som inntrente kommandoer på min hund. Noen ord er gjengangere for å bli utvannet, feilbrukt og ødelagt som kommandoer.

Jeg forstår ikke at folk klarer å være 100% positiv 24/7. Jeg er langt over middels belest, kurset og praktisert i klikkertrening, og jeg ser absolutt verdiene bak, og er mot uvettig bruk av korrigeringer og positiv straff - men jeg klarer aldri å komme opp i 100% positiv. Gudene vet jeg har prøvd også. Jeg er meget glad for kunnskapen jeg har fått med meg på veien fra "klikkertiden" min og ville aldri vært foruten denne. Det har utvilsomt gjort meg til en bedre hundetrener selv om jeg til slutt ikke endte opp som en 100% klikkertrener Kunnskapen jeg har tatt med meg på veien videre har vært gull verdt. Jeg kjenner også at jeg blir helt matt over litt av det miljøet du gjerne kan finne blant klikkerne, og jeg personlig trives MYE bedre sammen med positive og bevisste traddiser med et avslappet sinn, enn ett par av de miljøene jeg kjenner til hvor "stilen" går i at det blant annet er en dødssynd å bruke ordet nei - uavhengig om det er positivt trent til og med... åh, kjenner jeg får allergiske reaksjoner bare jeg skriver om dette

Jeg synes det er høres ut som en meget god forklaring. Oppskriften på treningsleie hunder er jo gjerne treningspauser eller sjeldnere treninger for å være med på å sterkt øke motivasjon, treningsglede og intensitet. Det er jo dette du gjør, men da på en treningsglad hund som hungrer etter mer trening Effekten på hunden din er i hvert fall etter oppskriften

Hvis du føler det har kommet til et punkt hvor du ikke kommer gjennom med trening og bedre vaner så kan du eventuelt få lagt inn en chip (hos veterinær) som er en form for kjemisk kastrering for å få brutt av, slik at du kan komme til med ny og bedre trening. Effekten avtar mot 6 måneders alder. Jeg er på vei ut døra, men jeg er sikker på at det er mange tråder allerede med informasjon og erfaringer fra andre, eller at noen kan fortelle mer til deg i denne tråden.

Oisann, der ser du hvor forskjellige erfaringer man har. Jeg har sett alt for mye av de negative effektene etter kastrering til å kunne ta lett på et slikt inngrep.

Yes. Min siste hannhund var en hormonbombe i perioder som pubertetstroll og senere som unghund, men selv han roet seg ned MYE da hormonbruset jevnet seg ut. Til TS: Det krever arbeid å ha en disse aktive rasene som f eks rasene vi har og i tillegg en hanne. Dette var jeg forberedt på - og jeg la i tilsvarene med aktivitet, trening og vaner med ro. Jeg tror også at det er fint å gi hunder en del mentale ting å tenke på i tillegg til tur, på den måten får de sporet litt av oppe i hodet sitt og får mer ro i seg. Høyaktivtetstrening underbygger stress, også unghundstress, og da er det bare supert å gi mentaltrening inni aktivtetstilbudet til bikkja.

Jeg har gått mange kjekke hundekurs opp gjennom årene, og det har jeg tenkt å fortsette med. Når jeg velger kurs så er det fordi jeg ønsker kurs som har noe å lære meg, ikke nødvendigvis fordi jeg har tenkt å adoptere alt jeg lærer - men for å plukke ut det jeg syntes virket bra ift mitt hundehold og min viten. Så om kurset er 100% positivt eller rene nazidisiplinen går faktisk greit, for jeg kan jo bare plukke med meg det jeg anser som bra lærdom fra begge leire. Jeg har heller ingen problemer med å spenne en instruktør i leggen hvis de er på vei til å gjøre noe jeg ikke liker, f eks "ta" hunden min fordi jeg giret opp hunden i lek (!) Like lite bryr det meg å si til en dillete instruktør at dette gidder jeg ikke, jeg velger heller å gjøre det annenledes. Den absolutt sureste og mest upedagogiske instruktøren noensinne traff jeg på et kurs via Canis Hundeskole, en hundeskole som bedriver klikkertrening. Det var litt selvmotsigende fant jeg ut Jeg har også gått kurs hos en fyr som er kjent for å være veldig hard i inntreningen, men som overrasket totalt med å belønne mer enn det jeg pleier å gjøre i innlæring. Den instruktøren er vel den som opp gjennom årene har hatt mest "draget" på en hund som var min. Man vet aldri helt hva man får før man er i kurset, det er vel min lille konklusjon. Jeg tror du skal se på hvilken kompetanse instruktøren(e) innehar, hva de tilbyr og hva du selv ønsker å lære. Jeg er sikker på at du finner noe å lære eller ta med deg videre (eller noe du ikke har tro på) i de fleste leire Men så er det jo derfor du er på kurs da, for å gjøre DEG til en bedre hundetrener.

Jeg forstår jeg har funnet et nytt sjampomerke Om du rullenapper pelsen på Smula? Jeg har en omtrentlig 3-gang i nappingen av pelsen til monsteret, og har derfor flere vekstfaser.. men kunne godt ha tenkt meg å gått over til å rullenappe. Jeg klarer bare ikke å se for meg hvordan det gjøres når jeg har så stor flate som på en Riesen, og da får en jevn rullenapping. Hvordan gjør man det med så stor kropp ukentlig da? Bare tar de lengste fjonene og håper på det beste?

Jeg ser ikke for meg at den sjampoen kan gjøre store forskjellen, bortsett fra at det kvikner opp pelsen - og det kan jo mange sjampoer gjøre sikkert. Glans er vel glans? Det blir sikkert verre med slike produkter som dette: http://www.dyrlegebutikken.no/ds_product_info.php/products_id/462 Jeg har hørt det mumles om juksing blant utstillere, men jeg vet ingenting om hva de gjør for å jukse engang. Hmm.. Men jeg har ikke lyst å trø i salaten i uvitenhet kjenner jeg