tm100008

Jeg er inne på nettsiden og snoker litt nå Redigert: Da har jeg handlet både reflekser, hundegodteri, ridehansker og hundebein

Skikkelig fin filmsnutt!

Dette fikk jeg lyst til. Du skriver at hvis du får din fars linje, så vil du få mer detaljert? Jeg har bare meg selv å teste, vil det da bli mindre sikkert? Hmm.. Dette må jeg lese mer om, nysgjerrig som jeg er

Det er vel litt sent å tenke på dette nå? Men spør du, da får du jo svar Jeg er en typisk hannhundeier. Jeg har flere verktøy og virkemidler i lommen for å takle og håndtere perioder som normalt og selvsagt ofte dukker opp hos hanner. Jeg har heller aldri ikke opplevd å hatt en hannhund som ikke går gjennom noen runder med hormonstyr. Jeg kan jo nevne noen ting jeg gjør i slike perioder; Jeg har veldig sansen for hanner, og har takhøyde for at det er pubertet og en periode framover hvor hormoner er litt på styr nå og da. Det jeg gjør når jeg har en unghund i full blomst, som da har fått ferten på løpetispe - det er å gå turer unna lysløypa. Jeg tar ett par dager og sliter ut hunden med mer mosjon og trening enn det den er vant med, og tro meg - jeg har aldri opplevd en hund som ikke har slukna når den da kommer hjem. Jeg fortsetter avbruddet med å gå unna der tispen(e) da går å reklamerer, og kjører/sykler hannen til andre turområder. Variasjon er egentlig stikkordet. Målet er å bryte av. Samtidig legger jeg godt tilrette for gode vaner innendørs fra valpebein av. Hjemme skal være hunden rolig og avslappet. Jeg kan også ha noen dager hvor jeg putter musikk i ørene og overser en rastløs hund bare for å se til at jeg GARANTERT ikke gir respons på mas. Dette gjelder jo ikke bare hanner med løpetisper i nabohuset, for perioder med masing er velkjent for omtrent alle unghunder, tror jeg Så dette kan jeg finne på med masing på flere plan ved unghundsstadiet enn bare ved løpetid-fjas. Med alderen roer hannene seg jo. Så fremt det ikke ligger hyperseksualitet eller totalt feilaktig aktivisering/pregning/vaner. Spesielt bra blir det oftest når man legger i tid for å legge tilrette for at hannen får rutiner, rett aktivisering og hjelp til å slå seg til ro. Matvegring har jeg aldri opplevd. Det er nok fordi jeg kan finne på å gi så høy aktivitet at hundekroppen VIL ha mat Jeg kan også gjerne gi en saftig oksehale eller kalkunhals fra slakteren ved hjemkomst (før den kommer på tidligere stress), slik at hunden straks ved hjemkost får begynne å tygge på noe. Tygging er jo også velkjent som beroligende. Sliten hund med mat i magen sovner ganske raskt. Hyperseksualitet derimot, det er jeg stor motstander av å la en hund gå rundt med. Jeg vet også at det kan ligge hyperseksualitet på en del linjer, og det finnes oppdrettere som ikke bryr seg om å gi det videre på linjene sine. Slikt får meg til å fråde av sinne. På hyperseksuelle hanner (eller tisper, bare så det er sagt) er det ingen nåde. Hadde jeg fått en hyperseksuell hannhund som rir på puter, bamser og knær så arvestoffet fyker - da hadde jeg gjort kort prosess etter noen ærlige forsøk. Jeg hadde sannsynlig gitt en chip (en form for kjemisk kastrering) i første omgang for å se om jeg med den som hjelpemiddel kan bryte av utviklingen, eventuelt fasen den var inne i. Da hadde jeg også lagt en treningsplan parallellt. Var ikke dette nok etter cirka ett halvt års prøvestid, da hadde jeg både for hunden og min egen del kastrert den. Normal hannhundoppførsel, pubertet og perioder med tilpasning faller meg helt naturlig. Og som sagt, jeg er et hannhundmenneske og har takhøyde for det. En annen ting jeg synes er viktig, det er å la hannhunden få knekke koden. Jo mer mystisk og fjern disse godluktene fra tispene er, jo mer pirrer det tydeligvis. Så jeg avtaler med venner som har voksne tisper, slik at når jeg har en unghund at de skal få omgås tisper som lukter godt, men som gir beskjed og markerer at de ikke er interessert i hannen. På den måten får ungkalven finne litt utav hva dette er, få tilfredstilt nysgjerrigheten litt, og dermed også få knekke koden rundt denne løpetiden. Alle hannhunder jeg har hatt kan omgås løpetisper uten mas ved voksen alder, og som kun er klar når løpetispa er høyløpsk. Dette tror jeg har vært til STOR hjelp i det å få en avbalansert hannhund med løpetispelukter rundt seg. Han vet jo når det "brenner" Koden er knekt! Det skal også sies at jeg har hund og friluftsaktiviteter som en av mine store interesser. Det å fyke ut på en hard fjelltur, eller trene en hund sliten og det å klekke ut planer for å legge tilrette for å lykkes med det jeg vil - det synes jeg er bare gøy

Fordi den sannsynligvis biter dere som en del av at valpen er ekstra gira (en liten valpe-bite-raptuss), inviterer for action eller som en del av den leken den er inne i når den biter i dere. Typisk valper det. Hvis du klarer å få avledet over til ei bitefille, så er det meget mulig knurringen fortsetter. Du ser det også i lek mellom valper når de valpebiter i hverandre, det er ofte godlyder, lekeknurring og noen hviiin innimellom - som forøvrig er en del av utviklingen av bitehemning. Det er ser også ut til å være ganske normalt at valper som blir tatt fra mor ved 8-ukers alder biter mer, hardere og mer intenst enn valper som er litt lenger i kullet sitt - nettopp fordi de ikke har fått utfoldet seg i lek og lært litt om bitehemning med kullsøsken som prøvekluter

Kjempefint hvis du har mulighet til å spørre veterinæren din, ikke sånn at det skulle komme til å ta av timen din - men hvisomatte du fikk noen minutter på slutten sånn at du får svar til oss forvetne soniser

1 uke etter kastrering betyr at det er sannsynlig at hunden har smerter eller ubehag etter inngrepet. Har dere vært å tatt stingene hos veterinær? Gir dere den fortsatt smertestillende? Hunden din bør ennå holdes i bånd, og den skal ikke få løpe etter hverken hunder eller andre ting. Det er tross alt ikke lenge siden den hadde et kirurgisk inngrep. 1 uke etter kastrering skal ennå ikke bety så mye ennå med tanke på fryktterskelen i forhold til effekten av testosteron (og dermed hvilke utslag en kastrering gir), men det å kastrere en hund med utslag som baserer seg på eventuelle fryktrelaterte reaksjoner - aaah - det er et sjansespill, nettopp fordi fryktterkselen kan synke ved fjerning av hormonet testosteron. Så dere bør legge til rette for sikkerhetsskyld, og dessuten starte å TRENE med hunden deres slik at den og dere får en mer hyggelig hverdag, pass derfor nå på slik at ikke nye atferder kommer og får preget hunden. Nå fremover vil testosteronnivåene hos hunden deres gradvis synke, og dere bør så absolutt ta tak i en instruktør/atferdsspesialist for et treningsopplegg - for kastrering i seg selv er IKKE en vidunderkur for de problemene hunden deres i utgangspunktet hadde. Ta snarlig kontakt med en kompetent atferdsspesialist, og bestill også time hos veterinæren for en grundig (etter-)undersøkelse slik at dere får faglig veiledning for hunden deres.

Jeg var storfan av vinterstøvler fra Timberland i fjor! Jeg har disse i brunt: http://shop.timberland.com/product/index.jsp?productId=10862021 I vinter skal jeg kjøpe ett par Sorel eller ett par Timberlands i sort Lykke!

Veldig mange mennesker stoler på fagfolk - på godt og vondt. Jeg har også en anelse om hvordan enkelte dyrleger får seg flere kastreringskunder, for noen dyrleger prøver faktisk å selge kastrering ved årskontrollen. Jeg har også opplevd dette hos en dyrlege da bikkja mi skulle ha en vaksine. Denne dyrlegen la fram kastrering som om det var det alle ansvarlige hundeeiere selvfølgelig måtte sørge for, og etter det dyrlegebesøket forstår jeg dermed har at mange hundeeiere lar seg overtale til å betale dyre dommer for et totalt unødvendig inngrep på friske hunder Desverre. Min hund fikk tusle ut fra dyrlegekontoret med nøttene i behold, men jeg vet om mange andre firbeinte som ikke har gjort det. Nettopp fordi mange lar seg overtale av en sterk fagperson som en veterinær er.

Har stemt på den våte hunden som var øverst av bildene, og håper det ble riktig. Jeg trodde nemlig at det skulle være en likedan hund som på profilbildet ditt Lykke til i konkurransen, håper du vinner hundematen

Hunden viser ingen smerte eller bevegelsesbegrensninger. Angående hovednerver, burde ikke veterinæren som gjorde inngrepet ha kunnskap om disse? Uansett, skjer det virkelig at skader eller arrdannelse forekommer etter et slikt inngrep? Så vidt jeg forstår, så er kastrering blitt omtrent et rutineinngrep. Har du hørt om andre hunder som har fått slike skader som du nevner etter inngrepet? Hvilke symptomer ble så dette basert seg på før valgt behandling? Måtte hunden da smertelindres resten av livet? Jeg skal tipse hundeeierne om dette, slik at de kan ta det opp med veterinæren sin. Tusen takk for tips

Først av alt: Dette er ikke min hund, men en hund jeg kjenner veldig godt. En hannhund ble kastrert 4 år gammel. Årsaken til kastreringen var ingen årsak. Veterinæren deres anbefalte å kastrere fordi hunden ikke skulle brukes i avl, og da mente dyrlegen at det var best å kastrere hunden (jeg er veldig uenig, bare så det er sagt) Hannen var en av disse som alle andre hunder hang seg på for å få oppmerksomhet fra. Når den kom på et jorde hvor en flokk hunder var i lek, så stoppet alle valper og hunder opp når han kom, for så å løpe gledelig etter han mens han tok en løperunde med majestetiske steg. Han bruste med fjæra og var litt overlegen. Etterpå lekte han fint med alle og enhver. Han var også en gladgutt, en hund som var aktiv og leken. Jeg hadde veldig sansen for den hunden, for han var en sånn unik gøyal hund. Nå har han blitt helt annerledes. Han går ikke bort på marken med hundene, han går vekk. Han vil ikke leke med andre hunder mer, og han bruser ikke med de velkjente fjæra sine lenger. Eierne sier han har blitt veldig rolig. Kjedelig har han blitt, rett og slett. Nysgjerrigheten den tidligere var preget av er fraværende. Han er daff og litt likeglad. Han vil ikke ut så mye. Selv på tomta ligger han på trappen, og rører ikke lekene sine lengre. Han ligger mye og slumrer, sier eieren. Hvis du byr på lek, så kommer han bort. Men så gir han seg veldig fort. Han vil ikke. Hva i all verden har skjedd med denne hunden? Det er så TRIST å se den personligheten han hadde nå er helt er forsvunnet bak en innesluttet hund Hva kan man gjøre for å få gang i han igjen? Har dere hørt om noe slikt som dette tidligere? Dette er en gull-gutt, så dette går litt inn på meg kjenner jeg. Han virker ikke lykkelig lenger Merk at dette var en hund som tidligere sto for definisjonen av lykke. Det er cirka 4-5 måneder siden kastreringen. Den fikk en blødning etter operasjonen, så den var inne hos veterinær noen ganger etterpå. Hunden er undersøkt av dyrlege fordi eierne trodde den kanskje var plaget av noe, grundig undersøkelse og blodprøveprofil for sjekk av organer ble gjort. Den er også øyelyst. Hunden er tidligere røngtet foran og bak, og den viser heller ingen smerte/stivhet/vegring. Den spiser veldig godt (litt for godt) og går turer uten å mukke. Den ser ikke ut til å være syk. Noen tanker fra erfarne hundefolk??

Hvis noen mener at man var to hannhunder i et hus, og en måtte vinne - og her betyr tydeligvis "vinne" en hel haug med sting på "taperen"... da kan man vel få lure på hvordan denne maktkampen da foregått? Hvis man først skal spekulere, så kan man da vel spekulere skikkelig

Min hund liker tørrfòr-typene som er kjent for høy smakelighet. De kan han spise normalt av i årevis, men prøver jeg ett annet enn Hills eller Royal Canine - da er det iherdig spisevegring av tørrfòret. Jeg råfòrer bikkja ved siden av. Han er veldig glad i rått, men putter du oppi noe av et tørrfòr han ikke liker, da rører han ikke det heller. Det hadde aldri falt meg inn å sulte en hund til å like mat den i utgangspunktet virkelig ikke spiser av, så da bruker vi smaksgaranti eller søppelbøtta på slik mat. Men det er jo meg da Har du prøvd RC sensitive?

Jeg har ikke selv benyttet meg av lengre pass hos andre eller vært hundepasser over slike lange perioder, men jeg kjenner til en del andre mennesker som har enten vært langtidspass eller som har hatt hunden ut på lengr e pass. Ut fra deres erfaringer tror jeg det er viktig med en skriftelig kontrakt med alle punkter dere blir enig om. Jeg har nemlig vært vitne til to skrekkhistorier her.. Anbefales ikke! Jeg synes det er en selvfølge at de som passer hunden for en periode ikke skal ha utgifter på hunden. Privat hundepass av kortere perioder pleier ofte å koste fra kroner 150.- og helt opp i kroner 350.- per døgn, så et langtidspass uten lønn er jo egentlig litt av en tjeneste. De som passer hunden skal jo i tillegg legge i mye tid på en hund som ikke er deres, og jeg tviler på at slike vokser på trær i utgangspunktet. Så hvis noen ønsker å ha hund på lån, så synes jeg virkelig at hundeeieren betaler mat, hundebein, leker, veterinær, forsikring, utstyr, godbiter og alt av forbruksmateriell som er relavant for hunden. Hvis det var meg, så hadde jeg også sponset medlemskap i en hundeklubb, og i tillegg tilbudt hundepasseren ett par hundekurs passelig til dens nivå. PS! Et alternativ for deg kan også være å bruke en dyktig hundelufter innimellom? Eller avtale med en privatperson som kan ha hunden etter en fast timeplan dere blir enig om?

Jeg vil gjerne vite bittelitt mer om dere. Hva stjeler hunden helst? Hva gjør den med tjuvgodset sitt? Har hunden også matforsvar?

Det kan høres ut som hunden deres har et forhøyet ressursforsvar. Kastrering er ikke det som løser dette, men TRENING Det ene du bør gjøre er å fjerne muligheten for hunden å stjele "typiske" ting. Legg "standard-ting" hunden liker å stjele inn i skap og skuffer, opp i høyden eller lukk det inn på andre rom. Hva gjør hunden med gjenstandene den stjeler? Ønsker den oppmerksomhet? Tygger den? Er det mat den helst tar? Dere går tydeligvis kurs. Hva med å la intruktøren lære deg hva h*n mener du skal trene på dette problemet? Lære deg prinsippene skikkelig samtidig som instruktøren viser i praksis? Denne instruktøren kjenner jo både hunden og dere, og ser dere i et samspill. Det er jo også det aller beste når man søker råd. Jeg hadde villet trene inn en slippkommando med HØY POSITIV motivasjon for å slippe, i tillegg lekt den velkjente bytteleken, og deretter generalisert begge øvelsene både utendørs og innendørs. Jeg liker å ha en hund som har LYST til å slippe. På den måten slipper man slike konflikter som hvis man bruker straff eller trussel om straff på en slipp, spesielt når noen som ikke lyser av samme innbitte viljen som jeg gjør - og som ønsker en gjentand min hund har fanget Min hund slipper selv for små barn, dette fordi jeg har trent dette inn positivt. Hvis du ønsker at jeg skal forklare hvordan man trener dette positivt, så gi meg en lyd. Jeg kan fint beskrive i detalj som et forslag Jeg regner med det hagler inn med råd om bruk av "du er sjefen"-opplegg, og det kan se ut til at folk flest liker en quick-fix og foretrekker slike løsninger framfor å trene på det. Det er litt dumt på slike problemstillinger som denne, for du kan risikere å trigge ressursforsvaret ytterligere. Kanskje kan du bruke "dominans" og fjerne symptomet - men årsaken ligger under og ulmer likefullt etterpå. Uansett, lykke til

Det er individuelt hvor raskt den viljestyrte og den ikke-viljestyrte muskulaturen til valper utvikler seg, og ingen NEI i hele verden vil framkynde valpens blærekontroll Gå ut oftere, vær i forkant og se til at valpen lykkes i å tisse mest mulig ute. Vær tålmodig, det er stor forskjell hvor raskt valper blir husrene. Hvis samboeren din føler for å straffe, så kan jo denne samboeren heller skalle sitt eget hode i veggen noen ganger mens denne personen forteller seg selv hvor dårlig denne er til å ta ut valpen ofte nok Noen valper/hunder har også andre signaler på at de må på do. Noen peser litt, noen sirkler litt rundt og andre går gjerne mot et annet rom. Så se litt ekstra godt etter om det er noen signaler fra din lille valp Lykke til!

Millers klosaks skal være sterk nok til å klippe harde GD-klør. Du kan også få kjøpt Millers i enda en større utgave, og den har sorte håndtak. Jeg har kun sett den utgaven i utlandske nettbutikker. Jeg holder en knapp på at det er en feil på den Millersen du har, eventuelt at du må knipe raskere og hardere. Jeg klipper all slags hundeklør med en rød Millers, og selv på store hunder med harde klør klipper Millersaksen bare helt nydelig gjennom.

Enig med dette utdraget Til trådstarter: Det er viktig at dere finner grensene til hunden hvor den føler seg trygg, og holder dere innenfor denne "sirkelen". Prøv så godt dere kan at hunden ikke får særlig mer erfaring i å utagere. Tenk trygghet (avstand, mestring og gradvis tilnærming) og trening (endre assosiasjonene til noe positivt sammen med økt trygghet i situasjonene) Hvis jeg hadde vært usikker på hvordan jeg skulle trene, så hadde jeg uten å blunke hevet meg på et passeringskurs eller ett par privattimer med en erfaren instruktør innenfor dette problemet. Sladreøvelsen er en meget god løsning for denne typen problem. Det krever at man lærer seg teorien bak metoden, men dæsken så bra den da er ute i praksis Anbefales.

Starte med helt utrent hund? En forfalt hund (dine ord) bør først få en lengre periode med normal trening før man begynner med særlig kondisjon og styrketrening. Gradvis tilvenning med gode pauser med plass for restitusjon mellom. Intervalltrening kan vurderes med korte økter. Svømming kan med fordel brukes, men jeg vet ikke hvor i Norge dere bor og hvor kaldt det er der dere er ut fra at det nå er senhøst Turer i variert terreng er en god start. Du kan også legge inn sykling i terreng etter hvert. Løping ved sykkel er en monoton treningsform for hunden, og du bør begynne med ganske korte økter og flere hviledager mellom. Har du mulighet til å sykle i terreng, så er det enda bedre trening å hente for både deg og hunden. Når hunden kommer opp i normal kondisjon, da er det på tide med litt mer utfordring Kos dere!

Å si hva som skjer blir jo gjetninger, men.. Jeg regner med at hunden er satt i oppstalling mens eieren får sove ut rusen eller kommer seg til hektene igjen. Hvis eieren ikke har noen tidligere episoder registrert med uansvarlig hundehold eller at hunden er registert tidligere med noen form for sjenanse, så er det vel mest sannsynlig at eieren får mulighet til å hente ut hunden sin igjen. Å avlive hunden fordi den viste forsvar som beskyttelse av sin hjelpesløse eier uten noe annet grunnlag høres meget drøyt ut. I hvert fall hvis hunden har "blankt rulleblad" fra før.

Hunden ville vel beskytte eieren, og det kan vel være naturlig for mange raser det. Min hund ble svært beskyttende når jeg skadet meg på fjellet og rev over et ligament i ankelen. Det kom noen turgåere mens jeg lå på bakken og vrei meg i smerte, men hunden min ville skremme de vekk. Jeg lå på bakken, viste smerte og hunden så meg nok som sårbar, så den gjorde bare det som var naturlig for den og voktet stedet jeg lå.

Jeg har tidligere hatt hunder som ikke har likt å dusje, og da har jeg alltid brukt metoden "Vil Du Ikke Så Skal Du". Da min nåværende hund var valp bestemte jeg meg for å få en hund som likte å dusje, og for å sikre det så la jeg i litt tid i det da den var valp. Jeg begynte å ta den i dusjen bare for å stå der. Gjorde det til korte og hyggelige stunder slik at den gradvis forble trygg i det som skulle komme. Jeg begynte så å trene inn en kommando på å gå i dusjen mens jeg var på badet. Brukte små godbiter og shapet inn kommandoen. Valpen elsket denne leken. Så begynte jeg å skru på vannet litt vekke fra valpen mens den sto i dusjen og gjorde den litt nysgjerrig. De neste gangene spylte jeg beina og vi koste oss godt med håndkler og små godbiter Så dusjet jeg hele valpen. Da syntes den hele dusjen var så stas at det å bli klissvåt var bare kjekt. Det å bli tørket mens jeg pratet koselig med den var også en slager, og det var en meget glad og fornøyd valp I snart seks år har jeg nytt godt av å gi kommandoen "dusjen" når jeg kommer hjem med en skitten monsterhund, og da går han og stiller seg i dusjen, og der står han som et lys og venter. Veldig behagelig og praktisk for meg! Fint for hunden også sikkert, som slipper å mene at dusj er ubehagelige greier. Hva jeg anbefaler? Jo, jeg anbefaler å bruke bittelitt tid på tilvenning av situasjonen, og så nyter dere godt av det i mange, mange år etterpå! Hunder du må nærmest tvinge inn i dusjen og som står der og mener det er fæle greier - sånne er ikke så gøy å dusje, synes nå jeg

Du kan løse dette på flere måter, men jeg hadde valgt å legge en plan som alle som hadde med hunden å gjøre, og deretter kjøpt ørepropper og satt igang treninga Jeg hadde kjørt ignorering, da "nei" eller andre kommandoer er en respons. I tillegg er det nok litt stress ute og går i situasjonen, så du kan risikere at det egentlig bare forverrer situasjonen. Kjøp øreplugger Begynn å stoppe litt på hver eneste tur. Bare pittlitt, slik at hun ikke reagerer med bjeffing. Hvis dere klarer å kjøre det opp fra dette, så hadde jeg valgt dette. Altså, stopping på turer med mestring av riktig atferd. Hvis det blir for vanskelig å time eller hunden er svært utålmodig og innehar mye stress. Da hadde jeg satt i ørepluggene og tatt lengre stopper på benker, steiner og hjørner. Oversett hunden og latt den forstå at den der bjeffingen fører ikke til noen verdens ting. Aldri. Når den har vært stille noen sekunder så hadde jeg gitt litt rolig oppmerksomhet. En liten godbit eller bare litt kos. Jeg hadde oppfordret til å gå videre når hunden har mestret stoppe-økten. De hundetreffene hadde jeg unngått i treningsperioden. Nå er ikke jeg særlig til sånne stillestående hundetreff uansett, så jeg hadde heller avtalt med noen slik at man kan møtes for å gå koselige turer sammen heller. Mye mer nyttig for alle Hunden din er vel uansett over sosialiseringsperioden (alder?), slik at turing sammen med hunder er vel like mye til sosialt samvær for hunden deres som om dere står stille på ei slette med flere firbeinte.