Wilhelmina

I jula var vi ute og reiste en del, og det ble nok litt mye, for på fjerde (og siste) flyturen i løpet av fem dager nøs frøkna hele veien fra Oslo til Tromsø...

Min var veldig liten som valp - halvparten så stor som kullsøskenene. Men det var aldri snakk om å beholde henne lengre av den grunn.

Hvis du plutselig skulle befinne deg i Tromsø kan jeg varmt anbefale Underdawg Tattoo. Max, tatovøren der, er en utrolig behagelig person. Han er utdannet grafisk designer, og kjent for å jobbe veldig raskt og effektivt. Jeg følte meg veldig avslappet og komfortabel sammen med han (sånn bortsett fra akkurat da jeg ble tatovert ), og det var en veldig positiv opplevelse.

Studioet jeg tok hos har en minstepris på 800,- uansett størrelse (min kostet 900,-). Da var jeg i studio i halvannen time, så det synes jeg absolutt var verdt pengene. Også en stor trygghet med "helsesertifisering" eller hva det nå heter Omreisende spanjoler hadde jeg styrt laaaaaaaangt unna...

Min mor leier ut (ikke i Oslo da), og hun prioriterer annonser fra leietakere som fremstår som konservative, sunne, friske friluftsmennesker. Hun styrer i alle fall langt unna personer som (etter hennes mening) ser ut som de er glade i å ta seg en fest, bruker mye sminke etc. Hun leier per nå ut til et ungt par, og det bildet de hadde lagt ut i sin annonse var et typisk tur/fjellbilde.

Neste helg debuterer vi i klasse 1, og på treningene i det siste har vi variert mellom å ikke ville ligge på grus og å synes at det er fryktelig unødvendig å gå en hel bane uten belønning ... I dag hadde vi derimot en god trening, så for øyeblikket er vi ved godt mot

Søk opp Rally Obedience Courses på FB, der ligger mange banetegninger

Opel Astra. Har én liten hund, så her er det plass i massevis

Det er bare én cavalier-oppdretter som er aktuell for meg, og der har jeg stått på venteliste før så jeg vet at det tar tid

Det får hun lov til ja, og det har aldri falt meg inn å skulle nekte henne det.

Bare trist.

Her satser jeg på nummer to i løpet av sommeren 2016 Er enda ikke heeeelt bestemt på rase - det står mellom en cavalier til eller en amerikansk cocker. Cockeren er det litt fler muligheter med ift. jaktprøver, noe jeg synes er veldig morsomt (selv om jeg ikke har noen ambisjoner om å gå på jakt). Men det er nok cavalieren som står mitt hjerte nærmest, og da kan jeg nok ende opp med å stå både to og tre år på venteliste.

Canosan har frøkna mi akkurat begynt med, skal være bra for leddene. Men har ikke brukt det lenge nok til å gi noen vurdering. Jeg kjøper det hos veterinær.

Skriver under på det lijenta sa. Her er det også stort sett økonomien som setter stopper (ikke så mye i "drift", men i innkjøp). På studentøkonomi har jeg ikke 14.000,- til overs Ellers ser jeg bare fordeler med å ha to.

Tror dette må være noe som henger igjen fra "gammelt av". Før i tiden hadde jeg rasekattoppdrett, og da var det helt vanlig praksis å parre snarest mulig ved livmorsbetennelse. Husker tilogmed et tilfelle der det ble spekulert i å parre en rasekatt med livmorsbetennelse med en huskatt for å redde avlskarrieren da det ikke var noen hanner av samme rase tilgjengelig.

Fuglehundgruppa i hundeklubben her disponerer et område i ei fjellside der de kan trene, men det er nå mer turgåing enn noe annet som foregår der... Dessuten kan hvem som helst kjøpe seg tilgang til å gå med løs hund der i båndtvangsperiden.

Dermallay. Har prøvd BioGroom og, men da mistet hunden masse pels.

Vi trener også litt rally Konkurrerte i rekrutt i fjor, og nå skal vi snart debutere i klasse 1 Dert kan jo bli spennende, med en hund som tidvis finner ut at hun heller skal gå spor på banen enn rally

Forebygging er kjempeviktig. Jeg er skikkelig irritert på meg selv nå for at jeg ikke har vært flinkere til å vedlikeholde hunden med f.eks. massasje. Kanskje hadde det ikke vært nødvendig å slutte med agility da, og ikke minst hadde det spart hunden for å gå med plager over tid.

Mitt inntrykk er at mange agilityhunder pensjoneres tidlig, og da som oftest pga. skade eller andre fysiske begrensninger. Frøkna mi er 4 år, og måtte pensjoneres nå pga. en episode med ryggen. Agility er jo veldig belastende, og mange hunder - sånn som min - skjuler smerte i det uendelige. Jeg kan ikke se på min hund at hun har plager som gjør at hun ikke bør drive med agility lengre, og hadde jeg ikke fått en grundig sjekk på henne både hos veterinær og av massør så hadde jeg ikke ant at hun var klar for å pensjoneres nå.

Jeg innbiller meg jo at jeg har lest et sted at lydighetsvesten er lengre, og at det var derfor jeg bestemte meg for den fremfor agilityvesten, men klarer ikke å finne det igjen nå..

Jeg synes vel ikke Hurtta sin lydighetsvest er så kort akkurat... Jeg er 177 cm høy og relativt lang i overkroppen, og min er str. XS. Red: Den kan strammes inn i livet ja.

Veldig mye bedre, det var som å få en ny hund på bordet sa veterinæren Så det var jo en enorm lettelse å høre. Nå skal vi igang med et treningsprogram for å styrke ryggen, også gleder vi oss veldig til det blir barmark og turer i ulendt terreng

Vi har trent litt rallylydighet innimellom Men nå har vi jo hatt to uker med akititetsforbud etter ryggproblemene i påska (kan tro Ariel er morsom å ha i hus for tida...) Nå får vi heldigvis lov til å gå korte turer igjen, men ikke på glatt underlag så det begrenser seg jo litt

Pent på bilde