QUEST

Som Wilhelmina her over sier, det du skisserer er ikke en foravtale, det er gratis pass i en lang periode. En foravtale går som regel ut på at forvert får en hund gratis eller til redusert pris mot av oppdretter får et visst antall kull eller parringer fra hunden. Deretter går eierskapet over til forvert.

Her er det bare en ting og gjøre, avgårde til veterinær ASAP! Både fordi det kan være noe alvorlig som må behandles snarest og fordi det er dårlig dyrevelferd og la hunden gå med store smerter ubehandlet.

Jeg vil tro at det er andre som kan uttale seg mer om Gimres metoder her inne. Har ingen personlig erfaring.

Et meget godt poeng vil jeg si. Hvor lang tid det tar før hunden viser sitt ‘sanne jeg’ eller sagt på en annen måte, trygg nok til å ‘være seg selv’. Kan variere stort. Alt fra noen dager til måneder. Ikke helt sjeldent ser man tråder der ny eier er overbegeistret over den nye og ‘enkle’ hunden og så etter litt tid, så kommer spørsmålene om hvordan man takler ditt eller datt. Jeg ønsker på ingen måte å skremme folk fra å overta omplasseringshunder, tvert om! men jeg ser ikke sjeldent at folk vurderer omplasseringshund fordi de tror det er enklere enn valp.. Joda, det kan det på sett og vis være men man bør være klar over, ikke minst for hundens del, at man må være forberedt på at det kan være utfordringer man må takle. Er man ikke det, så bør man avstå, fra hund i det hele og det store. Prisen bør heller ikke være en avgjørende faktor, det er den nok i mange tilfeller.. Hvis man ikke er spesielt erfaren og egentlig har sett for seg en miniatyrhund på 3-4 kilo, er det sjeldent noen god ide å overta en mix mellom rottweiler og grønlandshund, bare fordi den var så billig. Mange flere burde vurdere omplasseringshund, i stedet for valp. Det finnes masse hunder som trenger nye hjem. I mange tilfeller er det slett ikke hunden det er noe feil med men at den havnet hos folk som ikke skulle hatt hund/ den rasen/mixen, i det hele tatt.

Som Yurij sier, det kommer helt an på typen hund. Har hatt kullsøsken to ganger og jeg har aldri separert hvalpene fra hverandre eller flokken for ‘egentrening’.

Som de fleste antagelig har fått med seg, så har Finn forbudt/nekter å publisere annonser av typen søker hannhund/tispe for avl. Noe de fleste vil anså som en utmerket avgjørelse vil jeg anta og håpe. Det er ikke behov for ennå flere useriøse ‘oppdrettere’ som avler for profitt i de fleste tilfeller. Burde ikke Hundesonen også forby slike annonser?

Forhåpentligvis er denne treneren av den mer oppdaterte /kunnskapsrike sorten, ikke en som har CM som sitt idol. ‘Hundetrenere’ er så mangt, alt fra genuint interesserte og dyktige folk til typer som absolutt ikke burde slippes løs på hunder.

Første bud; Det er hundens anatomi dommeren skal bedømme , ikke førerens..noe endel utstillere later til å ha misforstått.. Har man sittet ringside noen år, så har man sett litt av hvert på den fronten, altså handlerens bekledning, eller mangel på sådan.. Uansett hvor bra man selv mener at man ser ut, eller er stolt av det nyinnkjøpte frontpartiet sitt, vis det frem andre steder enn i ringen. Det ser bare tåpelig og trashy ut. Som allerede nevnt, det kan være lurt å ikke ha samme farge på klærne som hunden. Når man da stiller opp hunden i ringen og føreren står bak, er det vanskelig å se omrisset til hunden. Bruk komfortable , rene og nøytrale klær, neonfarger og annen ‘skrikende’ bekledning tar bare bort fokuset fra hunden.

Jeg innbiller meg at det er noen år siden du drev katteoppdrett? Nå har jeg ikke fulgt med på ‘kattemarkedet’ på en god del år men jeg mener å huske at prisene tidligere var lavere, også omregnet til dagens nivå, så og si? Jeg vil legge til at jeg er fullt klar over at det finnes både dedikerte , kunnskapsrike og seriøse hundeoppdrettere, som er genuint opptatt av sine raser og avler deretter. Takk og lov! Men det er ingen grunn til å legge skjul på at det finnes altfor mange oppdrettere som både mangler genuin interesse, har et lavt kunnskapsnivå og later til å ha en noe annen motivasjon for sitt oppdrett, om en skal si det pent.. Som ( altfor) mange allerede har oppdaget, det er ganske mange kroner å hente, hvis man har det som hovedmotivasjon. At skattemyndighetene som ellers ikke mangler kreativitet når det kommer til å beskatte befolkningen ikke har benyttet denne muligheten til ekstra inntjening , er meg en gåte.

https://jalostus.kennelliitto.fi/frmTerveystilastot.aspx?R=13&Lang=en Overraskende mange oppgis å dø av ulykker, hva nå det måtte innebære? Også endel uspesifiserte dødsårsaker, hvilket får meg til å lure på reell årsak.

Jeg er nok hakket mer ‘rasistisk’ enn deg, mine hunder skal ikke brukes som prøvekluter for ustabile raser/individer, bånd eller ei. Det syns jeg ikke er fair å utsette hundene for. For egen del ( når hundene ikke er med) har jeg ikke noe i mot staffer men de er i mange tilfeller tikkende bomber når det kommer til omgang med andre hunder, slik er det bare. Jeg sier ikke at forslaget ditt er helt bak mål, uansett hva slags hunder og situasjoner som har oppstått tidligere . Det kan absolutt ha noe for seg hvis begge hundene er nogenlunde normalt skrudd sammen i toppetasjen og ikke minst at eierne er rolige og avslappede ( viktig!) i en slik setting. Pluss at de er nogenlunde flinke på å lese hundenes signaler. Siden jeg ikke kjenner TS eller overvar det første angrepet, så må jeg forholde meg til det som er skrevet . Som jeg leser det ble TS ‘ unghund angrepet med alvor av en staff, nærmest ut av det blå. Både TS og hennes hund ble preget av opplevelsen. Som jeg forstår det er TS ny hundeeier og antageligvis ikke veldig erfaren og hunden ble kraftig skremt, naturlig nok. Å da tvinge hunden med på tur med antagonisten der eier høyst sannsynlig føler seg usikker/nervøs ,naturlig nok , tenker jeg er en dårlig ide. Jeg kan garantere at det plukker hunden opp og det vil bare forsterke hundens redsel. I tillegg er hunden i bånd og vil føle seg ekstra utsatt, siden den ikke har mulighet til å rømme fra situasjonen. Atale individer, både folk og hunder for den del..trigges av redsel og usikkerhet og siden staffen høres ut til å være av omtalte sort, tenker jeg at det ikke kommer til å hjelpe på akkurat.. Hvordan tror du at TS hund blir ‘hjulpet’ hvis staffen gjør utfall mot TS hund, selv om den er i bånd? Jeg mener fortsatt at Tyttebæras råd er det beste, gjør minst mulig ut av situasjonen. I denne settingen tenker jeg absolutt at ‘less is more’.

At oppdrett ikke kan være lønnsomt er dessverre bare vås. Hvor mange tror helt ærlig at majoriteten av oppdrettere ( og her mener jeg alle som produserer hvalper, renrasede eller ei) gjør det kun av brennende interesse og en altruistisk oppfatning om at alle som ønsker seg hund bør få muligheten? I koronatiden eksploderte antallet registreringer og kjøp, hadde plutselig alle disse oppdretterne utmerkede avsldyr som bare måtte gå i avl? Eller var det sånn at oppdretterne så sjansen til å tjene ganske mange ekstra kroner..? Jeg tror de fleste er klar over at det er ikke er alternativ a som er sannheten her.. Å ‘hvitvaske’ mange oppdretteres egentlige motivasjon for oppdrett, gavner ikke saken .

Du unngår selv staffer punktum men oppfordrer TS til å gå båndtur med en staff som har angrepet TS’ hund med alvor tidligere? Som du selv nevner så vil den antatte suksessen av et slikt prosjekt avhenge av at begge førere er helt avslappede/rolige og ikke minst vet hva de holder på med.. Mao, et høyst risikabelt prosjekt. ’Greia’ med bl.a staffer er at de ikke helt sjeldent har utydelig språk. Der en annen hund/rase hadde gitt rimelige tydelige signaler i forkant på at nå smeller det snart, så flyr staffer på tilsynelatende uten forvarsel og det med alvor. TS; det beste rådet i denne tråden her kommer fra Tyttebæra.

Hadde både selgere og kjøpere tatt til seg denne informasjonen, våger jeg å påstå at det hadde vært mange færre frustrerte hundeeiere og ulykkelige hunder og derav adskillig færre omplasseringer og avlivinger.

Den kniveggen er syltynn.. Når til og med Mattilsynet kritiserer dyrevelferden eller mangel på sådan, så vet man at det er ille.

Et slikt råd ser nok bedre ut i teorien enn i praksis.. Nå har jo TS selv en rase som absolutt kan være noe variabel mht hvor ‘omgjengelige’ de er med andre hunder. Hadde det vært min hund hadde jeg holdt den langt unna en hund som tidligere har angrepet min hund med alvor( ut fra TS beskrivelse). ( og for den del, staffer overhodet, å bruke egen hund til prøveklut for ‘sosialisering’ av ugne raser, ville jeg ikke anbefalt) Staffer er som kjent ikke akkurat kjente for å være av de mest ‘safe’ rasene når det kommer til andre hunder og der angrep kan komme tilsynelatende uprovosert. Å skulle ‘tvangssosialisere’ en ung hund med en en hund som tidligere har angrepet den med skader som følge, det kan like godt ende med ennå større traume og ytterlige skader hvis ikke eier av staffen har stålkontroll på den. En slik setting som skisseres; TS og staffe eieren med hver sin hund i bånd, der man må være veldig obs på at staffen ikke får sjansen til å angripe unghunden, er både kunstig og ikke minst alt annet enn avslappende og det kan jeg garantere at hundene plukker opp. TS kan like godt ende opp med en hund som vokser opp med tanken om at angrep er beste forsvar, uansett. Det er et lite trivelig hundehold, selv om man har en liten hund. Jeg ville satset på å la hunden få omgåes/ leke med trygge hunder, ikke ta sjanser her, særdeles siden JRT er en rase som har noe variabel omgjengelighet med andre hunder.

Noen har det ja..slettes ikke alle. Nå kommer det jo selvsagt an på hva du legger i begrepet ‘godt gemytt’? Etter min erfaring er ‘omgjengeligheten’ med andre hunder noe variabel.

Finn har heldigvis og endelig forbudt slike annonser på sin side. Har TS gjort seg opp noen tanker om hvorfor de gjorde det? Det fødes allerede ALT for mange hvalper allerede, svært mange flere enn det finnes egnede eiere til. Hvorfor vil TS bidra til ennå flere?

Personlig mener jeg at både Finnmarksløpet og andre løp er en høyst kritikkverdig ‘sport’ men som svar til trådens egentlige tema; parring/ drektighet. Jeg tenker at parringene i seg selv ikke er det verste her men resultatet. Ikke bare av slike ‘løpsparringer’ men generelt. Det produseres ofte ganske mange hvalper hos hver ‘oppdretter’ og overskuddet havner gjerne på billigsalg på finn og andre fora. Disse hundene havner altfor ofte hos folk som ikke skulle hatt hund overhodet, uansett rase.

Nei, det er (for) ofte en oppskrift på trøbbel. Søk på forvert her på forumet, så kommer det opp mange tråder som belyser temaet.

Signeres!

Det aller enkleste og beste rådet, for både eier og ikke minst hunden, er å la være å skaffe seg raser/krysninger som er avlet gjennom generasjoner for en spesifikk type adferd, som man ikke ønsker. Dette kan ikke gjentaes ofte nok tydeligvis, siden folk altfor ofte skaffer seg raser/mixer hvor de ikke liker/ønsker helt rasetypisk adferd. Det er unødvendig slitsomt for eier og ikke minst veldig urettferdig ovenfor hunden. Enkelt sagt, ønsker man seg en hund, så kjøper man seg ikke en katt og så forventer at det er bare trening som skal til, så får man en hund til slutt.. Veldig enig med @Ekko her, ikke bare lurer man folk og gir de urealistiske forventninger , det som verre er at det ofte til syvende og sist er hundene som betaler den høyeste prisen.

Jeg forstår begeistringen for ‘urhund’ Så lenge man er virkelig klar over hva man får i hende og hvilke begrensninger og ansvar dette kan medføre på ymse vis og ikke minst har rikelig erfaring med ‘uvanlige’ hunder , burde det gå bra . Ville vært interessant å høre erfaringer ( uten rosemaling..) fra folk som har/har hatt disse rasene.

Bare hyggelig Ja, det er lett å glemme ‘egen’ støy av ymse slag, hvis man irriterer seg over naboen Klarer man å utvise en viss toleranse fra begge sider, er mye vunnet

Knut1234; ‘Den eneste organisasjonen for renrasede hunder heter nkk, altså vil ikke denne hunden være renraset hvis den ikke er registrert i norsk kennel klub.’ Nja, det stemmer ikke. Hvis du med ren rase mener en hund som ikke er blandet med andre raser/mix’er i ‘senere tid’. Husker jeg ikke feil ble NHL startet av en boxeroppdretter på 50 tallet, som var uenig med NKK, om et eller annet. Har lest historien bak men det er mange år siden, så jeg husker ikke de ‘finere’ detaljene her. En hund kan utmerket godt være renraset i mange generasjoner, uten å ha vært i nærheten av hverken NKK eller NHL, hverken på den ene eller annen måten. La oss si at ‘min’ rase er NEG. Jeg er aktiv jeger og har drevet med rasen i mange år. Jeg er dog uenig i NKK’s standard, retningslinjer eller noe annet. Jeg kan ha oppdrettet helt renrasede og funksjonelle NEG i 50 år, uten at mine hunder har vært så mye som i nærheten av NKK på noe vis. At en hund er NKK registrert eller i NHL for den saks skyld, gir den ikke automatisk et ‘godkjent’ stempel, hvis det er en sunn og funksjonell hund man er ute etter. Det er mange råtne epler i NKK kurven også, når det kommer til oppdrettere.