QUEST

Hei Jeg ville nok gått forsiktig fram her, hvis dere ønsker å bevare et godt forhold til naboen. Jeg forstår at det kan oppleves som irriterende og plagsomt. Nå kjenner jeg jo ikke situasjonen , jeg må forholde meg til det som er skrevet her. Du skriver at nabolaget er rolig. På hvilken måte da? Er det barn i nabolaget og har noen av disse trampoline f.eks? Toleransen for støy og ikke minst typen støy er temmelig variabel fra person til person. Det som kan oppfattes som ubetydelig bakgrunnstøy for noen kan være til alvorlig sjenanse for andre. Barn f.eks kan være svært høylytte og en god del har stemmer som egner seg til knivskjæring.. Kombiner dette med f.eks trampolinebruk i timevis og man har en kombinasjon som ødelegger kosen og roen for ganske mange.. Til min forundring ser det i mange tilfeller ut til at foreldrene ikke plages nevneverdig av støynivået men tro meg, naboene merker det.. ’Koselige sammenkomster’ i hagen på sommeren som dras utover i de små timer, kan også være temmelig sjenerende for de naboer som ønsker å sove på natten. Samme med innendørs sammenkomster der det spilles høy musikk. Dette er bare noen eksempler på lyd som kan sjenere naboer, selv om man selv ikke oppfatter det som et problem. Jeg tror kanskje jeg ville tenkt nøye igjennom om dere virkelig er så ‘stillegående’ som dere kanskje tror selv, før jeg kontaktet naboen Legger til; jeg så nå at du skrev at du ønsket at hunden ikke gav fra seg så mye som et enste lite bjeff om morgenen. Man kan selvsagt ønske det men er det noe man kan forvente når man bor i ett nabolag? En ting er vedvarende støy men selv svært kortvarig? Hvis nabo Hansen jobber natt og ønsker å sove uforstyrret til kl.14 hver arbeidsdag, er dere da villige til å unngå all form for støy frem til angitte klokkeslett, siden Hansen sover lett?

Først og fremst så kontakter man veterinær hvis hunden har langvarig diare ( over flere dager). Hvis man ikke er villig til å klippe pelsen, så er det bare ett å gjøre og det er å vaske hunden. Misfarging er ‘normalt’ i den forstand at har hunden rennende øyne så kan det gi seg utslag i rød eller brunlig farge på pelsen i det affekterte området. Sjekk hos veterinær om det er noe galt, som f.eks. feilstilte øyehår. Hunder med lang pels rundt munnen kan også få misfarginger, da pelsen stadig er fuktig.

Takk for svar Hva legger du i ‘skarpere’? For min del er omgjengelighet innad i flokken ( husets hunder) alfa og omega. Dvs. at hundene må kan omgåes sammen uten noen form for adskillelse, hverken når husets folk er hjemme eller når de er borte.

Som flere andre her nevner, det kommer en hel del an på hvilken rase fargen sitter på. På generell basis er jeg ikke begeistret for farger som er koblet opp mot sykdom. Eventuelle tegningers plassering har også en del å si. ‘Uheldig’ plasserte tegninger kan f.eks forkorte en hals eller gi inntrykk av at hunden er kortere enn den i realiteten er.

Jeg finner mange forskjellige raser estetisk tiltalende. Stort sett kan man si at det for min del er en klar sammenheng mellom hvor sunn hunden er rent fysisk og graden av ‘tiltrekning’. Raser med usunn konstruksjon og/eller ekstreme trekk som megapelser f.eks, tiltrekker meg ikke.

Kan jeg spørre hvorfor du har tenkt på disse to rasene? Skal man dømme ut fra hva man kan finne om disse på nett, så er dette definitivt ikke raser for ‘Hvermansen’ eller for enkelt hundehold i vanlig forstand.

Jeg tror jeg heller ville få hunden undersøkt hos veterinær. Hvis denne gress-spisingen er ofte forekommende. Etter min erfaring spiser hunder stort sett kun gress hvis de er kvalme og har behov for å kaste opp. Hvis det forekommer på regulær basis, ville jeg fått hunden undersøkt. Det er heller ikke hvilken som helst type gress som duger, det er spesielle typer som er foretrukket.

Legger til; hvordan er pelskvaliteten på kortisene? Her tenker jeg på ‘værbestandighet’ i forhold til regn, våt vegetasjon og kulde? :)

Godt poeng! Hunder er som folk, forskjellige. Mens det for noen folk er toppen av lykke å sitte på kafe i timevis å skravle, vil det for andre igjen bare være marginalt bedre enn å trekke tenner hos tannlegen uten bedøvelse.. Har man en hund som har lite utbytte av ‘sosiale aktiviteter’ av ymse slag, så må man sørge for at behovet for aktivitet blir dekket på andre måter.

Klart det er lov å ønske en rase som ikke røyter mye men det legger klare begrensninger på utvalget, så og si Grovt regnet kan man si at at raser som mange tror er ‘enkle’ i pelsveien, såsom dalmatiner, labrador, whippet o.s.v er enkle på den måten at de ikke drar med seg mye rusk og rask inn men de tar det igjen med å røyte mye..mer eller mindre hele året. Korthårspels som i whippet og dalmis f.eks. har den morsomme egenskapen at den borrer seg inn i alt som ikke er av lær eller plast. Tørketrommel anbefales hvis man ikke ønsker at pledd, sofatrekk og klær skal tilføres ekstra fibre på mer permanent basis Som flere andre her, så reagerer jeg også på at turmengden eller lengden ser lav ut.. Tisseturer i bånd regner jeg ikke med i ligningen. På den annen side skal du ha for at du ikke overoptimistisk kalkulerer med tre timers tur daglig.. Det er nok ikke å komme forbi at ikke helt få er vel optimistiske eller ikke helt realistiske, når de ser for seg at ‘klart skal de gå minimum to timer tur i skauen hver dag!’ Selv om de vanligvis ikke går tur annet enn på ekstra fine dager på sommeren.. Det er en annen faktor med i bildet også, etter mitt syn. Hvis man er av typen som mener at inne, så skal hunden ligge i ro på plassen sin ( hvorfor man skaffer bikkje i det hele tatt med en slik innstilling, begriper jeg ikke men..) så vil behovet for skikkelig mosjon/tur ( og her snakker vi om en god del ekstra timer pr.dag) øke betraktelig for at hunden skal ligge i ro frivillig og avslappet og ikke under tvang. Apropos labrador, sant nok ser man flere eksemplarer av typen julegris på stylter som vralter avgårde men jeg vet om flere som er skikkelig flotte og aktive hunder også ! Så hvis du liker rasen , tåler røytingen og matgleden, så ville jeg ikke sett bort fra labrador.

Det første som slår meg er at det er et motsetningsforhold mellom ‘kort pels’ og må tåle å sove ute på vinterstid. Nå spørs det jo hva du mener med ‘kort pels’ også da? Kort som på glatthåret dachs eller ‘kort’ som på en SH? Førstnevnte har jo ikke underull og det er et vesentlig minus i ligningen her. Nå er jo ikke kort pels upraktisk kun i forhold til kulde men også hvis man oppholder seg i ett område med mye stikkende insekter.

Hvis vi skal basere oss på å anta ditt eller datt, så faller mye av poenget bort med et diskusjonsforum og ikke er det vel noe særlig poeng i å svare på innlegg heller. Som jeg sa tidligere, kjenner man ikke personen og hundeholdet til diverse trådstartere, så har man ikke annet å gå ut fra enn det de opplyser i sine innlegg. Hvis man skal anta at de som spør om hjelp/råd gjør alt ‘riktig’ i utgangspunktet, vil trådstartere gå glipp av mye info, de kunne hatt nytte av. Fra mitt synspunkt gjør man det veldig enkelt for seg selv, om man baserer seg på at folk stort sett gjør ting riktig eller gjør sitt beste. Hvis alle gjorde sitt beste/ gjorde rett, hvorfor finnes det en stadig strøm av nye omplasseringshunder? Fikk alle disse som omplasserer særs krevende og vanskelige hunder..? Denne anta at de gjør ting riktig i utgangspunktet holdningen fikk meg til å tenke på en som hadde huskattkull ganske titt. Disse ble gitt bort til de som ville ha. Vedkommende fikk kritikk for dette, bl.a. ble det påpekt at folk skaffet seg kattunger altfor lett og uten å tenke over at de gjerne levde i 15 år eller deromkring. Men se, ‘oppdretteren’ hadde da svar på det.. For h*n antok da virkelig at de som kom og fikk kattunger, alle var folk som var glade i dyr og ansvarsfulle..Man måtte jo ha tillit til folk mente h*n.. Ja, som en av eller den du referer til er meg, så står jeg fast på at i veldig mange tilfeller er det just det..tvangspasifisering og fortrengning av helt normal adferd. Jeg tror heller ikke som Pingeling allerede har nevnt, at dette er noe de fleste nye hundeeiere har ‘sugd av eget bryst’, så og si. Dette er praksiser de blir ‘pådyttet’ av oppdrettere, på ‘kurs’ eller får høre fra andre. Akkurat som burbruk ikke var vanlig praksis da jeg var yngre. Både burbruk og ‘roing og trygging’ er fine formuleringer for å kamuflere hva det egentlig dreier seg om. Nemlig å gjøre det lettvint for eier. Møkk er fremdeles møkk, selv om man kaller det fekalier.. Se der ja! Der fant dere ut selv hva som skulle til! Anbefaler å fortsette med dette på daglig basis, tipper dere vil merke forskjell etter kort tid. Det vil sikkert ikke skade med litt lengre tid ( mer enn en time) innimellom, så hvalpen får ‘tatt seg ut’

JMA; Takk for bilder! Nå har jeg jo ikke kunnskap om rasen, så ha det i mente; men trøste og bære! Med fare for å fornærme noen, de avbildede showhundene var jo pent sagt ehm..lite for øyet..De ser jo direkte usunne ut! ‘Bruks’varianten derimot ser jo ut som sunne hunder og særdeles tispa var jo flott! Hadde jeg fått presentert disse bildene uten tekst, hadde jeg trodd det dreide seg om to forskjellige raser. En god illustrasjon på at det ofte er en direkte ulykke for en rase å havne i klørne på showfolket.. Så vidt jeg har fått med meg er vel ikke rasen kjent for å være sånn generelt ‘omgjengelig’ med fremmede hunder men hvordan forholder det seg med hunder i samme husholdning?

Det er nok ikke snakk om de færreste..jeg føler meg rimelig sikker på at et menneske som er i stand til å holde følge med en whippet ( og nå snakker jeg ikke bare om en rett strekning) er en ‘superhuman’ som ennå ikke er kjent.. Helt klart går det fint an å gjøre forskjellige ting med hundene men faren med å skrive på nett/lese omtaler er at i motsetning til samtaler IRL, både kan det oppfattes som mer bokstavelig enn det er ment og faren for misforståelser. Ta f.eks. den populære ‘alle hunder bør få minst en times tur pr.dag’ . ( og jeg er skyldig i å ha brukt den selv i innlegg) Jeg er slett ikke uenig men det kan lett leses og oppfattes som bør i beste fall, når jeg har tid/lyst/overskudd. Eller jeg tar 4 turer a15 minutter, da er det innafor! Hvilket er langt fra realiteten. Ja, de fleste hundehold inneholder mer/mindre enn man inkluderer i et innlegg på fora. Men igjen, kjenner man ikke personens hundehold personlig, så er det faktisk alt man har å forholde seg til. Jeg eller andre kan ikke vite at ‘Ola’ faktisk går to timer tur i skogen hver dag, i tillegg til de to 15 minutters treningsøktene han nevner i sitt innlegg. Så man er faktisk nødt til å forholde seg til det som blir opplyst. Man kan ikke anta, tro eller håpe at ‘Ola’ gir hunden sin mer aktivitet enn de opplyste 2x15 minutter. Helt klart vil det komme noen som opplyser om at deres whippet blir kjempeglad når båndet kommer fram og det er tid for tur. Akkurat som mine blir skikkelig gira når jeg tar frem spesielle sko. Det er ikke fordi min gjeng har en skofetish men fordi de vet at nå blir det tur. Hvis valget står mellom ingen tur ut eller tur i bånd, så vil nok de fleste hunder velge båndtur. Det betyr på ingen som helst måte at de foretrekker eller har spesiellt stor glede av båndtur/jogging, det er fordi det er det minste av to onder. Jeg kan selvsagt skaffe meg en utpreget jakthund og den vil nok også bli ‘glad’ for en tur i bånd i nabolaget men det vil på ingen måte tilfredsstille hundens behov for å få utløp for sin natur. I dette tilfelle jakt. Hvilket i alle fall etter mitt syn er helt forkastelig. Det finnes flere hundre raser å velge mellom, det bør være mulighet for de fleste å finne en rase som både en selv og ikke minst hunden medfører et hundehold som er til like stor glede for begge parter. Jeg forstår ikke denne tilsynelatende trangen til å påstå at ‘de fleste’ raser passer, bare man lar rase X eller Y få litt utløp for sin rasebetingede adferd? Legger til; Det er alt for mange hunder som omplasseres og jeg tror de fleste er enige at alle disse ikke omplasseres pga allergi eller andre helt legitime årsaker. Jeg tillater meg å anta ( også basert på annonsetekster) at i svært mange tilfeller dreier det seg om at eier enten ikke var klar over hva det innebærer å ha en helt normal hund eller at vedkommende valgte feil rase. Det er bare å se her på sonen, når folk etterspør tips om rase. ‘Turglad familie ønsker tips til rase’ De ser gjerne for seg en aktiv bruksrase, fordi de tror at det er det som må til for å henge med på helt alminnelige turer i helgen. At de da får mye mer enn de hadde sett for seg, oppdager de når de har fått denne hunden i hus med påfølgende rop om hjelp på diverse fora. Skal jeg tippe så ender ikke så få av disse enten til omplassering eller hos dyrlegen.. Jeg tenker at vi alle har et ansvar for å gi sannferdig og ‘negativ’ info om raser, å ikke bedrive rosemaling av diverse rasetrekk/behov. ‘Alle’ raser passer ikke omtrent alle med litt justeringer/trening/sosialisering o.s.v. Jo større fokus på en rases ‘negative’ trekk, jo bedre tenker jeg. Nye hundeeiere bør tenke seg om både tre og ti ganger, både før de skaffer hund og før bestemmer seg for rase. Færre hunder til omplassering, hadde forhåpentligvis vært en bonus av en slik gjennomgang. Det gagner alle hundeeiere og hunder til syvende og sist, for dårlig hundehold ( som gjerne følger valg av helt feil rase) slår tilbake på oss alle.

Som jeg nevnte tidligere i tråden, den personen som kan matche eller tilfredstille en whippets glede og behov for å løpe løs i stor fart, bør snarest stå frem, hvis vedkommende er interessert i ‘fame and fortune’.. Jeg kan omtrent garantere at opptil flere idrettsnasjoner er villige til å bla opp X antall kroner for et slikt supertalent! Vedkommende kommer til å blåse alle konkurrenter av banen, uansett om de er dopa i både ‘hue og rævva’! Å komme med en slik påstand er omtrent like dumt som å si at en malle klarer seg godt med en halvtime med godtesøk på plena, i løpet av en uke. Nå er det selvsagt en mulighet for at de whippetene jeg har hatt i løpet av over 30 år+ de jeg har kjent utenom, var spesialtilfeller som ikke syns jogging eller turgåing i bånd var toppen av kransekaken men jeg tillater meg å betvile akkurat det.. Det er lite heldig etter mitt syn å ‘nedskalere’ ulike rasers behov for ymse aktiviteter/rasespesifikke behov. Det er hverken eiere eller hundene tjent med, tvert om. For vi ønsker vel at hundene skal ha like stort utbytte hundeholdet, som eierne?

Så vidt jeg kan se, ‘passer’ whippets fremdeles for joggere, ifølge raseomtalen på siden deres..

Enig. Jeg syns det er en tendens til at man ‘sykeliggjør’ helt normal adferd og med alle midler skal fjerne eller dempe den. Selvfølgelig er det forskjeller på aktivitet hos både raser og individer men det er helt normalt at hvalper er aktive! Enten underkommuniseres dette av oppdrettere eller så får hvalpekjøpere helt feil bilde av hva det vil si å ha valp( er) i hus. Jeg mistenker at alle disse SoMe kontiene med bilder av søte hvalper som sover eller ligger på eierens fang, ikke gjør saken bedre. Hvalper er normalt ikke ekstra søte sofaputer, som stort sett bare er søte og rolige, helt til eier finner det for godt å aktivisere. Tvert om, friske hvalper merker man godt at man har fått i hus og slik skal det faktisk være. Jeg er litt fristet til å sammenligne med barn her.. For å sette det litt på spissen, så får man nesten inntrykk av nå til dags at alle barn som ikke er fornøyde med å sitte foran PC’en som aktivitet, straks diagnostiseres med ADHD og diverse tiltak må straks iverksettes.. Å dempe eller fjerne helt normale behov for aktivitet med diverse tvangsmidler som ‘roing’ og trygging’ som det så fint kalles , tenker jeg ikke kan kalles god dyrevelferd.

Hadde vært interessant å se bilder av show og ‘ ‘bruks’, hvis du har bilder du kan vise her

https://www.nrk.no/ytring/veterinaerkrisen-1.15740491

TS; det er ikke rart at dere er usikre, som Pingeling over her nevner, det florerer mye merkelige og tildels skadelige råd om hundehold for tiden. Som ny hundeeier er det ikke lett å navigere i jungelen av råd, når man ikke har erfaring fra før. Hvis man ikke har hatt hvalpekull i huset ( og da gjerne ut over 8 ukers alder) så kan det være vanskelig å forestille seg hvor aktive hvalper faktisk er! De bruker mye av tiden på døgnet med å herje og leke med hverandre, avbrutt av små hvilepauser innimellom. Det blir i mange tilfeller en veldig stor og brå overgang fra flere lekekompiser tilgjengelig hele tiden( kullsøsken) og det å komme til en husholdning der hvalpen er eneste hund/valp. Som jeg har sagt i tidligere tråder om emnet, hadde jeg bare hatt en brøkdelen av energien unge hvalper utviser, ja da kunne jeg vasket hus på hobbybasis! Når man så som ny eier oversvømmes av ‘gode’ råd som rotrening ( tvangspasifisering) , bruk av binge eller bur ( igjen tvangspasifisering) og påstander om at hvalper skal sove 18-20 timer i døgnet..( hvis hvalpen sover så mye, ta den med til dyrlegen!) , påstander at hvalper ikke tåler mer enn 5-10 minutter med turgåing ( det rene vås) så er det ikke merkelig at både eier og ikke minst hvalpen blir frustrert... Slik dere beskriver situasjonen så høres det ut for meg som om hvalpen får for lite lek/aktivitet/turgåing. Halejaging bl.a er ofte uttrykk for stress, i en eller annen form , det er ikke et tegn på at hunden har fått nok aktivitet. Hvalper tåler godt turer med litt lengde, så lenge man tar hensyn til hvalpen. Dvs. at jeg anbefaler selvsagt ikke 8 timers topptur på strak arm, der hvalpen må gå selv hele veien men det man kan helt greit gå en time eller to i skogen, så lenge hvalpen er løs, man tar pauser innimellom og følger med på om hvalpen virker sliten. Her må man selvsagt ta hensyn til vær/temperatur, en korthåret valp eller voksen hund, vil som regel ikke trives i øsende regn, uten god beskyttelse. Denne grus/gjenstand spisingen , gjelder det overalt og uansett? Hvor ofte får hun mat? Hvis hun ikke har for tilgjengelig hele tiden, ville jeg prøvd å gi henne flere måltider. Mulig det rett og slett blir for lenge mellom hvert måltid. Mine hunder har alltid hatt tørrfor tilgjengelig hele tiden men enkelte raser som f,eks. labrador har ofte ikke normalt magemål og eter til de sprekker nærmest, om de har fri tilgang til for. Dropp binge/‘rotrening’ og tanker om at hunden skal ‘roes’ ( tvangspasifiseres) og prøv å gi hvalpen mer aktivitet og turer i skogen og gjerne mulighet til å leke med andre hvalper på omtrent samme størrelse Nå er det ikke uvanlig at hvalper tar ting i munnen og tygger litt på det , litt som småbarn utforsker ting med munnen. Det er ganske vanlig men de fleste svelger/spiser ikke store mengder grus/stein. Da kan det ligge en fysisk årsak bak. Hvordan er avføringen og kaster hunden opp?

STOR applaus for at du ‘lytter’ til hva hunden har utbytte av og ikke ikke har utbytte av! Hundehold bør vel absolutt være til like mye glede for hu den som eieren. Det høres ut som hunden har et flott liv sammen med deg/dere

Som overskriften sier, vi tenker oss at dyrevernloven eller Lov om dyrevern som det egentlig heter skal endres. Du alene får bestemme hva som skal endres, legges til eller fjernes. Så, hvilke endringer vil du gjøre? ?

Hvis samboeren viser seg å være vanskelig mtp type hund, er det ikke enklest å bytte til en mer medgjørlig variant? Hvis det er uaktuelt , så tenker jeg at det er flott at du vurderer en omplasseringshund og da særdeles en AH. Det er en overflod av AH’er ute til omplassering som trenger gode hjem. Når AH attpåtil ser ut til å passe dine ønsker mtp. type hund, så tenker jeg at det er et godt valg

Jeg forstod at ‘Lille Per’ ikke var myntet på meg og jeg burde vel vært tydeligere på at jeg skjønte at kommentaren var myntet på noen andre Som deg er jeg lei av at alle hunder som jakter/tar et eller annet tydeligvis bare venter på første og beste anledning til å jafse i seg ‘Lille Per eller Kari’.. Ja gjentagelsesfaren er tilstede, hvis hunden havner hos noen med ‘redusert’ vurderingsevne og/eller noen som ikke tar de nødvendige forhåndsregler for å hindre at hunden ender opp i samme/lignende situasjon. Ja, jeg er absolutt enig i at hovedproblemet er folk som i eiere og oppdrettere. Som oppdretter av raser som er kjent for hundeaggressivitet, har man et mye større ansvar for å opplyse om rasens mindre heldige sider og ikke minst for å sile kjøpere. Men klart, selv den mest samvittighetsfulle oppdretter vil ikke hjelpe, hvis kjøper ikke tar til seg eller gir beng i oppdretters anbefalinger. Hvis jeg f.eks. som aldri skiller hundene ad når jeg drar hjemmefra tar kontakt med bullterrier oppdretter for å kjøpe valp.; oppdretter fraråder meget sterkt å dra hjemmefra uten å skille bullterrieren fra de andre hundene . Men jeg tenker at jeg har da så pass erfaring at dette kan jeg vurdere selv. Alt går bra til hunden runder året, og jeg kommer hjem til færre levende hunder enn da jeg dro. Er da denne bullterrieren å anse som en farlig hund? Jeg visste jo om faren på forhånd men valgte å ignorere info fra erfaren oppdretter. Det er etter mitt syn et interessant og komplisert tema dette . Nå tenker jeg på raser/individer generelt som er kjent for hundeaggresjon og ikke på den omtalte SBT’en. Hvor skal man dra grensen? Skal man f.eks. for sikkerhets skyld forby rottweiler? Det er jo absolutt en rase som kan skilte med dårlig PR når det kommer til drap på andre hunder, også tilsynelatende angrep ‘ut av det blå’ på fremmede hunder. Akita, begge typer? Alle raser/mixer som har staff i navnet? Schæfere er jo heller ikke kjent for å nødvendigvis være særlig ‘omgjengelige’ med andre hunder. Flere terrierraser ligger dårlig an på en slik liste, ikke minst den allerede omtalte bullterrieren, begge størrelsesvarianter. RR? Slett ikke alle av rasen er det jeg ville kalle ‘trygg’ rundt andre hunder. Pluss en hel del flere raser., mer eller mindre alminnelige. Problemet er jo som du sier, hovedsaklig ‘brukerfeil’, altså feil/uansvarlig eier på raser med lavere toleranseterskel mot andre hunder. Hvor lite/mye hundeaggresjon skal vi tolerere i en rase/individ, hvis alle raser skal være ‘idiotsikre’ som i kan innehaes av inkompetente folk uten særlig risiko?

Akkurat det er et ‘godt’ poeng. Det snakkes for mye om samkjønns aggresjon hvilket kan forlede endel til å tro at så lenge hundene er av motsatt kjønn, så går det bra. Raser som er kjent for uggen fremferd mot andre hunder, kan like gjerne ta hunder av motsatt kjønn.