Orca

Har field spaniel. Hvis ikke det, hadde det nok vært springer spaniel, cocker eller jaktcocker tror jeg. Kanskje flat.

Koselig tur Men ååh du tar så vanvittig fine bilder!! Kan vi ha en fototur snart? Så kan du fortelle meg alle hemmelighetene dine Eller bare ta likre vakre bilder av Dix og Lottus

Herlig <3 Hvilken bar var du på? Er jo en bar her på Torshov vet jeg hvor man kan ha med hund inn, og så vet jeg Internasjonalen og, er det fler?

*slettet hele innlegget*

Den dama som har laget den og bloggen er fantastisk. Hun gjør en så viktig jobb.

Jeg ville sett litt på spaniel. Cocker er jo fantastisk herlige hunder, men de krever en del pelsstell. Er varierende hvordan pels de har, men alle må nok klippes og børstes en del. Man kan holde pelsen kort, da er den rimelig lettstelt. De er ikke noe pene når de er skrelt ned med maskin, men med litt øvelse får man nok til å klippe en enkel sportsklipp til hverdags. Ellers har du puddel og, men de krever og pelsstell. Har inntrykk av begge raser som vennlige, og lettlærte. Enkle og snille hunder men sporty, som kan brukes til litt av hvert. Springer spaniel, både welsh og engelsk har noe mindre pelsstell enn cocker, samme med field spaniel, men de er større. Ta dere gjerne en tur på en hundeutstilling dersom det er noe i nærområdet, og titt litt på hunder, se hva dere liker og spør spørsmål En annen god start er også en bok om forskjellige hunderaser, der står der en kort beskrivelse av hver som bør gi et pekepinn på gemytt og sånn, og så kan dere finne noen dere liker og gjøre mer research derfra. Angående valp eller voksen, så blir det litt smakssak tror jeg. Så lenge dere får mulighet til å ta en del fri i forbindelse med valp, og går et valpekurs, så går det veldig fint for de fleste å få seg valp første gang. Det er en del jobb, men også mye moro, og en fin tid å se tilbake på. Man får også sosialisert valpen på det dere synes er viktig. Etter noen mnd lurer man på hvor valpetida ble av Omplasseringshund er også fint, og det er bra dere er kalr over at dere må grave om hundens fortid. Min første hund er en omplasseringshund, og naive som vi var, falt vi for hvor søt hun var, og glemte helt alle kritiske spørsmål. Det fikk vi svi for senere. Hun hadde separasjonsangst, var ikke stueren og lite sosialisert med mennesker. Og var utrolig vanskelig å trene, fordi hun ble så distrahert av alt rundt seg. Hun var 6 mnd og da enda valp, men den viktigste sosialiseringsfasen er fra 3-12 ukers alder. Det skal sies at vi også kunne veldig lite om hund og gjorde alt feil, som også kan ha ført til at ting gikk galt (vi burde feks ikke gått fra henne alene hjemme så fort som vi gjorde). Men om man får nok info om hunden, og gjerne får mulighet til å ha den noen uker på prøvetid, er omplassering et vel så godt alternativ. Lykke til!

Takk! Hehe nja ikke så bra som planlagt kan man si Har jo gått jaktkurs i år, og blitt med i en jakttreningsgruppe med andre hyggelige spanielfolk. Men jeg er ikke så god til å trene selv utenom. Jeg vet ikke hva det er, men jeg får liksom bare ikke ut fingern når det kommer til hundetrening! Jeg står sånn fast på flere ting, og mister så lett motivasjonen når jeg ikke får det til med en gang, og jeg har liksom ikke helt gnisten virker det som. Selvom jeg elsker å trene på ting hun allerede kan, men det er jo ikke så mye da Jeg har helt siden jeg fikk Lotta vært sløv og treg på å lære inn nye ting, og det synes jeg er så rart siden jeg i alle år har gledet meg såå masse til å begynne å trene opp ny hund, og den skulle kunne så sykt mye og konkurrere før 2 år og bla bla... Aner ikke hvorfor jeg ikke har vært motivert. Tror litt det er at jeg enda ikke har klart å komme meg inn i et hyggelig treningsmiljø hvor jeg er komfortabel, har trent litt i OODK men ikke egentlig trivdes helt. Jeg er litt sjenert og måten jeg blir møtt med av andre som trener der eller instruktører utgjør mye. Kjedelig å komme et sted der ca ingen sier hei eller noe. Tenker på å melde meg inn i Stovner, men koster jo litt... Hadde ikke råd i vår, og nå som det er gått et halvt år frister det lite å betale 3000 kr for å trene ut året bare... Synes det er idiotisk at man ikke kan betale for hvert halvår av gangen (vet man kan dele betalingen i to, men man er likevel bundet til å betale for hele året uansett hva, og jeg tror ikke jeg kan betale bare 1500 for siste halvparten av 2018). Men jeg trenger et treningsmiljø, for jeg tror jeg trenger tips og input på det jeg gjør for å ikke stå fast... Ellers så kommer jeg stadig på unnskyldninger for meg selv for at jeg ikke trener mye med Lotta Som at jeg sjelden får sjanse til å trene hjemme da jeg bor i kollektiv og dermed bare forstyrrer, eller fordi jeg alltid har med meg Dixie også når vi er ute og det da blir vanskelig Og så har jeg prestasjonsangst. Å trene med andre gjør meg nervøs, selvom det er det jeg vil Takk, enig der Halsbåndet og kobbelet er fra DapperMaximus Designs på Etsy Nydelige bånd, mange bilder på instagram av hunder med båndene deres!

I like måte

Jeg og hehe Takk! Enig der hehe. Syns hun har så søtt uttrykk/hode. Og jeg liker at hun er så nett og fin. Hun har veldig fine foreldre og Moren har det netteste hodet jeg har sett på en field spaniel. Faren har det søte utttrykket Takk

har ikke erfaring selv, men høres jo midt i blinken ut for deg da! Meld deg inn i gruppa Spanieljegere på Facebook, der vil du nok få info fra mange med erfaring

Snille Kaja har tatt bilder av Lottus for meg idag <3 Så fornøyd! Så har hun fått seg lekkert nytt halsbånd og kobbel også. Noen bilder fra tidligere i sommer: Sammen med jaktgolden-kompis Jake:

helledussen så nydelig <3 Og dette ser ut til å bli en av mine favoritttråder Elsker å lese entusiasmen din, og om kjæresten som smelter, og om en kul liten "brukschihuahua" Ser du bor i Oslo, jeg må få hilse på en dag Veldig fin chi, kult med black&tan! Hadde en dødssjarmerende liten chivalp innom jobben her om dagen (jeg jobber i dyrebutikken på Storo, kom gjerne innom, det er lov å ha med hund inn! ), jeg smeltet helt totalt og tenkte et øyeblikk at jeg nesten måtte ha en chi selv. Den var så hengiven og glad, såå sjarmerende.

Fantastiske bilder! Du må få knipse litt av Lottus og Tur snart?

helt nydelig

Så glad på dine vegne <3 Han er helt nydelig, gleder meg til å treffe han og deg igjen

Hva legger du i "bedre enn gjennomsnittet"? Hvis hunden oppfyller standarden, helsa er tipp topp, gemytt like så, hvor mye bedre kan en rasehund egentlig bli? Standarden setter jo en begrensning på hvordan hunden skal være. Kan hunden bli "bedre enn standarden"? For det er jo det som har skjedd med mange mange raser, bare at "bedre" sjelden egentlig virkelig er noe bra, mer overdrivelser av alle punkter i standarden... En ting er jo hvis det er en liten rase som er ganske så skakkkjørt, da er det klart at man kan få en hund som er bedre enn de fleste, men hvis man ser på tallrike raser hvor det slett ikke er uvanlig med friske og flotte hunder med godt gemytt, hva skal da til for å rettferdiggjøre å avle på den, om den ikke har "det lille ekstra"(hva nå enn det skulle være?)? Jeg tenker at hunden skal oppfylle rasestandarden eksteriøsmessig (den må da stilles litt ut for å få dokumentert dette), helsen skal være på topp og sjekket for alt som bør / kan sjekkes for, og hunden skal være en trivelig hund. Kommer jo litt an på hva slags rase man har og. En hel rekke utstillingstitler betyr lite for meg, mens om man tenker selge utstillignshunder er jo såklart det viktig. Er det titler som gjør hunden bedre enn gjennomsnittet? Dette er såklart veldig relevant når det kommer til bruks og jakthunder.

Jeg har enda den samme hunden jeg hadde da jeg registrerte meg på Canis i 2004 Cockerblandingen Dixie. Hun blir 15 år i oktober hvis hun enda er her da. <3

Jeg husker deg! Velkommen! Var selv "distré" på Canis.

Poenget er ikke at han skal overkjøres. Men at de som par må innse hvor viktig sine preferanser er, og om det ikke fungerer, så fungerer det ikke. TS kan ikke gi opp hundeinteressen sin for en partner. Så jeg ser ikke poeng i at hun skal vente og risikere at man investerer mye i et forhold som etterhvert rakner fordi hun aldri får kjøpt seg hund. Det er best å kjøre på tidlig, så man fort finner ut av hva som passer en selv. Synes nå jeg da. Som poengtert tiudligere kan det være en vanskeligere situasjon å mye senere skulle få seg hund?

fatter ikke hvorfor dette skal være ondskapsfullt nei. Har man en livredd nervevrakshund kanskje, men de fleste hundene blir jo bare forvirret. Syns mange er morsomme jeg. Ingen av dem jeg har sett har set spesielt redde ut. Bare nysgjerrige og oppspilt. Og skjønner heller ikke at man skal være enkle eller sparsommelig møblert for å synes det er morsomt? Dette er såpass uskyldig mener nå jeg.

Hei! Skjønner veldig godt at du ønsker hund når du skal studere. Jeg er nå ferdig utdannet, og har noen innspill. Jeg ville absolutt ha gått første året før du får deg hund. På den måten vet du litt mer om hverdagen din er, og du får kjent på hvilke deler av studiehverdagen du ønsker å prioritere. Kanskje ender du opp med å bli mer sosial enn du trodde, og vil være med på mer med venner, eller kanskje blir det omvendt, at du finner ut at dette er den perfekte hverdagen for å ha hund. Men det vet du ikke før du er student. En annen viktig ting er at om du begynner studiet uten hund i ny by, får du mulighet til å bli kjent med byen og områdene, og trenger ikke stresse med å fine bolig det er lov å ha hund i. Dersom du bestemmer deg for å få hund etter første året, har du god tid til å undersøke steder og søke etter bolig hvor det er lov å ha hund. Når du finner det, da kan du gå all in for å skaffe hund Det ville jeg ha gjort. Kan love deg at det kan være vanskelig, og en stressende prosess å lete etter et sted å bo med hund som student. Jeg har gjort det både i Bergen og i Oslo. Kunne aldri tenke meg å begynne den prosessen før jeg hadde bodd i byen. Det jeg prøver å si er at ; det går fint an å ha hund som student hvis det er den hverdagen du trives med. Man har ofte mye fleksibilitet. Men jeg ville absolutt testet et år først uten, for å bli kjent med byen, studiehverdagen, og ikke minst den økonomiske situasjonen. Da er det mye lettere å kjenne på om det passer med hund Selv bodde jeg mesteparten av bachelorgraden min uten hund, og det var ganske greit selvom jeg savnet hund. Men jeg fikk opplevd studenthverdagen, og ikke minst reist på utveksling, noe som var uforglemmelig. Da jeg skulle ta mastergrad tok jeg med meg hunden som hadde bodd hjemme med familien, og siste året av masteren skaffet jeg meg en valp og det har gått utolig bra. Men anbefaler virkelig å bli kjent med by, bosituasjon og hverdag før du hopper i det En annen ting; jeg bor i Oslo og har studert her i 2,5 år. Man må ikke nødvendigvis ut av byen og langt uti gokk for å ha hund. Jeg har bodd to steder veldig sentralt med hund. Begge steder bodd i 2-mannskollektiv og betalt 6000kr i leie. Jeg har bodd på Sinsen og bor nå på Torshov, veldig sentralt med kafeer og parker omkring Men ellers er jo Oslo omringet av skog, så om man ikke vil bo så sentralt, er det helt innafor å bo nærmere skogen uten at det er altfor langt vekke.

Jeg vet ikke hva jeg synes om do til katt heller jeg. Bor de inne må de jo såklart, men vet ikke heelt hva jeg synes om innekatt heller så. Synes kattedoer er ekle. Ikke at det har noe med saken å gjøre men. Nei jeg VET ikke at det går på bekostning av tur, det er bare en mistanke, siden jeg vet det er en greie i andre land. Det blir jo fort lettvindt å ikke gå ut om hunden er rolig og ikke viser veldig at den trenger tur? Men såklart, så lenge det faktisk ikke blir en erstatning for tur, er det jo ikke noe problem, selvom jeg ikke ville gjort det samme selv. Det skal sies at jeg selv brukte puppy pads som nødløsning hvis jeg ikke rakk å gå ut i tide Altså jeg løftet henne ikke ut mens hun tisset og løp nedover trappa, da lot jeg henne bare tisse på paden.

En skikkelig uting, og ganske trist at innehunder er helt vanlig i typ USA og sikkert mange andre land. Hvis man ser på Dogs101 eller lignende raseprogram på Animal Planet, syns jeg å huske at dachs ble beskrevet som fine innehunder... Trist liv for en hund. Er jo helt sikkert fint for hundene å ha et sted å gå på do, men jeg tror dessverre at det i mange tilfeller blir til at det går på bekostning av tur. Kunne aldri gjort slik selv og mener at det ikke finnes noen bosituasjon som gjør at man må holde på sånn. Man kan alltid gå ut med hunden. Uansett etasje. Hvis ikke bør man ikke ha hund. Synes det er urovekkende når enkelte kunder i butikken jeg jobber i kommer for å ha doløsninger for småhunder i blokk eller valper, har vært noen innom som vil bruke kattedo til hund. Eller lage do ute på balkongen. Man klarer å lufte hunden som valp, det er bare litt ekstra ork. Hadde ikke du heis i tillegg der du bodde? 3.etasje er jo ingenting Jeg bodde i 5.etasje før, dog med voksen hund, men derfor er 3.etasje ingenting i forhold Så da Lotta var ung løp jeg ned trappene 1-2 ganger i timen selvom det var iskaldt ute På natten og. Uten heis. Hun sov i bur de første månedene da, så jeg hørte når hun ble urolig og rakk å hive meg i boblejakka og slippers før jeg tok henne ut av buret. Trengte jo bare holde på sånn 3-4 uker så det gikk helt greit selvom det ikke var gøy. Jeg hadde vært mer redd for å få en hund som tror det alltid er greit å tisse i dusjen. Har hørt om folk som har slitt med å vende hunden av med å tisse på balkongen, så regner med det kan være det samme med dusjtissing.

Field spaniel er kanskje ikke så interessant i og med at det er så ekstremt få av dem, men hadde vært interessant å se likevel Er jo bare av og til 2-3 valper importeres til Norge, og et kull kanskje annenhvert år.

Så nydelig, elsker sokkene! Så gøy at det ble fra Nordmyten, har fulgt bloggen hennes i mange år, lenge før hun bestemte seg for portis, så gøy å se utviklingen og at det har blitt så bra! Om jeg ikke husker feil var jeg en av dem som tipset henne om portis på den tida faktisk, da hun i et innlegg funderte på rase som alternativ til storpuddel Litt morsomt , da jeg selv på den tida var veldig interessert i rasen.