MiO

Hvordan kan man unngå å se hva hunden driver med når man har den i bånd? Sitat fra artikkelen " Sissel-Karin, som holdt hunden i bånd, avviser dette. Hun kan ikke si akkurat hva som skjedde, men mener at naboen viftet med armene for å få hunden unna, og at Bamse oppfattet dette som oppfordring til lek, og hoppet opp."

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/dyrene/kjemper-for-at-bamse-skal-faa-leve/a/23496775/ Hunden bet en tysk turist som bodde i nærheten i en hytte. Eierne tok hunden til "eksperten" Terje Østlie, som uten videre kunne gå hen og uttale seg på en måte som nærmest garanterer at hunden ikke var farlig....! (for noe sprøyt, ingen kan forutsi noe sånt) Hunden er i en rettsak dømt avlivet av en dommer. "Dommen avviser en test familien har fått utført hos den anerkjente hundeeksperten Terje Østlie, som mente at Bamse var «nervefast, med normale funksjoner, og ikke utgjør noen risiko i fremtiden». – Testen hos Østlie var helt avgjørende for vår del. Hadde ikke den vært så klar på at Bamse var ufarlig, ville den blitt avlivet uten videre, og uten noe søksmål, fastslår Lars-Anton."

En venninnes miniatyrhund drev og nøys og snørret. Ble tatt til veterinær, fikk antibiotikakurer flere ganger, ingenting hjalp. Så en dag sitter hunden på fanget til husets datter, og hunden nyser igjen, og da sier datteren: "Mamma, se på det her!?" Ut av den lille hundens nese trekker hun så ut et kjempelangt gress-strå! Det hadde ligget der i ukesvis og ingen hadde oppdaget det pga alt slimet som ble dannet rundt det. Da gress-strået var trukket ut, ble hunden frisk i løpet av et par dager, og nysingen opphørte. Nysing og slimdannelse kan altså komme av fremmedlegeme i nesen. Hunder snuser jo mye rundt og kan "inhalere" fremmedlegemer i nesen sin.

http://www.nrk.no/ostlandssendingen/hunder-dode-pa-ikea-1.3157105 "Overopphetet og uttørket døde de tre hundene etter å ha blitt satt igjen i bilen utenfor varehuset." Hundene var av rasen boxer, og en av dem en liten valp.

Gratulerer med vakkert kull Merle (cifka) er den vakreste fargen jeg vet om på hunder :wub:

"He has a short, crooked spine and dysfunctional pelvis" Fy søren, tenk om valpen lever med store ryggsmerter i tillegg til å ha bekkensmerter og mangle bakbein....! Det VET de jo ikke, hvor mye smerter den vesle tassen har med alle sine fødselsdefekter. Jeg ville valgt å la en så handikappet hund få slippe. Mye fordi den sannsynligvis lever med smerter, og at den mangler begge bakbein. Synes mange amerikanere går over grensen når de velger hva som "må reddes". Det finnes nok av friske hunder, som har forutsetninger for et godt og smertefritt liv, som man kan redde istedet. USA oversvømmes av herreløse hunder som blir friske med litt TLC og medisin. Den vesle tassen i linken blir ikke frisk av noe....

Han så ut som en riktig godgutt

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/dyrene/bestemor-june-80-bet-hund/a/23473598/ "Da en schæfer kastet seg over hennes lille Yorkshire-terrier Milly reagerte 80 år gamle June Hatton med å sette tennene i angriperen."

Hehe, tro om igjen:-) Jeg flyttet en gang til Sverige med katten min, og i de første månedene gikk jeg tur med henne i bånd så hun skulle venne seg til området og hvor hun nå hørte hjemme. Jeg gikk ikke bare langs fortauet, det var jo ikke noe spennende for henne, men tok henne med til plasser som skogkanten og der det grodde høyt gress og buskas. Plutselig en dag gjør hun et byks inn i det høye gresset der vi går, slår med labben og glefser til: en mus hang plutselig og dinglet fra munnen hennes (til stor bestyrtelse for mor). Så joda, de kan fange mus i bånd også! (men jeg er så klart enig i at på landet er katter løse og nyttedyr)

http://www.dyresjappa.no/products/petlife-fortonne-til-hund-35-l REDIGERT; jeg så først etterpå at du ikke ba om nettbutikker, men butikker i Bergens omr.

Pøh, for noe tøv. Bikkje har ingenting med "bitch" å gjøre. Jeg er født i slutten av sekstitallet, er vokst opp med ordet "bikkje". Det har vært brukt om både hunn- og hannhunder hele veien. Det var helt vanlig i bruk om hunder generelt. F.eks. "Ta inn bikkja" eller "få den bikkja til å holde munn" eller "Jeg har med meg bikkja". Litt sånn slang. Dette var før engelsken for alvor gjorde inntog i det norske språket, leeenge før datamaskiner hjemme ble vanlig. Jeg var tenåring når man for første gang kunne se britiske MTV og Sky channel på tv, og Pat Sharp fikk alle jentene til å dåne med den britiske aksenten sin, og alle musikkvideoene han presenterte der han satt med hockeysveisen sin. Ordet bikkje fantes i det norske språket lenge før det.

http://www.tv2.no/2015/06/28/nyheter/kristiansund/dyresak/7099691 Brannvesenet reddet Lilo fra bergsprekk. Både hund og eier logret da de ble gjenforent;-)

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/krim/valpekjoepere-vi-ble-rundlurt-av-hundesmuglere/a/23459837/ Rundlurt av hundesmuglere etter kjøp av yorkshireterrier, som de ga bare 7000 kr for.

Var nylig til vaksinering av mine to, og der fikk de en hver av hver type. Tispen min blir helt gal om noen forsøker å holde fast hodet hennes og dytte noe oppi nesa, det lærte vi da vet'en forsøkte det i fjor. Så ifjor og i år fikk hun istedet vaksinen på gamlemåten; via sprøyte i nakken, noe hun ikke bryr seg om. Det går helt greit, kjenner vel knapt stikket. Hannhunden min lot vet'en spraye han i nesa, uten særlig problemer, så han fikk spray-metoden både i år og i fjor.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/sverige/svenske-tollere-gjorde-skrekkfunn/a/10001124/ 22 hunder smuglet i kartonger og bur Eksempel på en kynisk, voksende bransje

Jeg er enig i det med Dot, det blir fort Dotten, hehe - jeg tenkte på det i samme øyeblikk som jeg klikket "Post" egentlig, men navnet er jo litt søtt hvis man greier å se bort fra akkurat det :- ) Terra (som i Terrabyte) må være veldig passende for rasen og det foreslo jeg fordi det er "stort minne", og border collier er jo kjent for nettopp sin smarte hjerne som husker så enormt mye. BTW, leste om en Border Collie som hadde lært omtrent et tusen navn på ulike gjenstander! Når den fikk et ord for en av de tusen tingene, så gikk den bort til en enorm haug med kosedyr og figuerer og hentet nettopp denne ene som det ble spurt etter. Fantastisk hjerne på den rasen altså! En annen gang så jeg på tv en border c som hadde lært rundt 800 navn på ting. Fantastisk rase! (dette vet du selvsagt, jeg bare småprater, hehe) PS! Hvis du har lyst å sitte og lese og lete gjennom, så er dette en ordliste for datauttrykk

Du liker jo data, så hvorfor ikke kalle frøkna for Data? Er det noen merkenavn på datamaskiner, datautstyr o.l. som kanskje kunne gå som navn og passe et hunndyr av arten hund? :- ) Sett gjennom noe av det? Ellers likte jeg forslag nevnt over her, Dot, som i "dot com" :- ) Eller hva med Terra som i terrabyte? Evt Mega, som megabyte. Er det en ny Welsh Corgi du skal ha? Den så fryktelig søt ut, altså! Var ikke så lett å se rasen på det bildet, men fin var den. Synes det lignet litt på en Border Collie også på bildet

Jeg tror nok det er ganske vanlig at den gamle hunden setter opp et noe misbilligende fjes når en liten, spretten og plagsom valp plutselig dukker opp i heimen. Det tar gjerne noen dager til de har vent seg til hverandre, og den gamle forstår at den nye er kommet for å bli. Alt blir en vane, heter det jo, og for hundenes del skjer dette som regel i løpet av ganske kort tid. Selvsagt finnes det unntak, men jeg tror de aller fleste hunder som er riktig skrudd sammen, vil godta en ny valp i hus innen rimelig tid, selv om de viser litt forskrekkelse eller misnøye de aller første dagene. Jeg har selv to hunder, og den første (tispe) var rundt halvannet år da valp nr to (hannhund) kom i hus. De første dagene trodde ikke eldste hunden sine egne øyne omtrent, da valpen freidig labbet bort til henne f.eks. i sofaen og la seg ned, tett inntil, for å ta seg en hvil eller sove litt. Hun flyttet seg øyeblikkelig fortørnet vekk, så langt unna som mulig i sofaen. Hun gikk ned på gulvet om nødvendig, dersom småen fulgte etter henne og prøvde å legge seg inntil henne på nytt. Det tok en ukes tid med denne avstandssøkende atferden, der valpen diltet etter henne og hun prøvde å finne seg andre steder å være enn han, men så virket det som om det demret for henne at "han er nok kommet for å bli". Etter en ukes tid så jeg de første tegnene til at hun begynte og synes han var litt artig, tross alt, og ville løpe litt rundt og leke med han. Hun begynte å frivillig oppholde seg på samme sted som han. F.eks, om han fant en flekk han minstemann sto og snuste interessert på, kom hun nysgjerrig etter ganske raskt og joinet han, for å finne ut hva han snuste på. Og når hun sto på muren og speidet over hagegjerdet, så var det ok for henne at han småen kom og kopierte henne og sto tett inntil henne og glodde over kanten av gjerdet, han også. Det var såvidt han rakk over kanten med snuta da, og han var så søt der han sto, atte I dag er det gått noen år og de er verdens beste venner og veldig avhengige av hverandre. De dilter i hælene på hverandre støtt.

Jeg anbefaler Agria. Dette forsikringsselskapet forsikrer kun dyr, og ikke alt mulig annet, så de er spesialister på det. En kjempestor fordel med Agria er at hvis det skjer noe, så har svært mange vet. klinikker direkte oppgjør med Agria. Det vil si at du slipper å stå der og legge ut 25.000 kroner f.eks. for en operasjon hunden din måtte gjennom etter at den ble påkjørt. Veterinærklinikken kontakter istedet Agria, og så gjør de opp seg i mellom. Alt du som kunde må betale, er selvsagt egenandelene. Egenandelen er to-delt. En fast egenandel på 1500,- kr, og en prosentmessig egenandel. Den prosentmessige kan du velge til en viss grad selv. Nå husker jeg ikke eksakt, men jeg TROR du kan velge mellom enten 10, 15 eller 20% bevegelig egenandel. La oss si du velger 15%. Da blir regnestykket som følger: du kommer inn til veterinæren med en skadet hund, operasjon kreves og den kommer på 25.000 kroner. Din veterinær tar hovedoppgjøret over telefon med Agria, og du må betale egenandelen. Den faste egenandelen på 1500,- kr + 15% av totalsummen i bevegelig egenandel; 15% av 25.000 er 3750,-. (1500 + 3750=5250) Din sum å betale hos veterinæren blir altså 5250,- Du slipper å legge ut 25.000,- siden Agria har direkte oppgjør med svært mange veterinærer. En venninne av meg har valgt å forsikre hunden sin i et vanlig forsikringsselskap. Det straffet seg litt da hunden hennes knakk beinet. Der sto hun i resepsjonen på veterinæren og måtte ut med 20.000 kroner på stedet for en operasjon i beinet på hunden, etter en ulykke som hadde skjedd dagen før. Ikke lett å skrape sammen flere titusener av kroner på kort varsel. Man bør derfor ha et kredittkort i beredskap ELLER 20.000-30.000 kr (minst) på en sparekonto, om man har valgt forsikringsselskap uten direkteoppgjør med veterinæren.

Han er virkelig kjempefin Lykke til med han!

Nå har jeg sheltie, men det samme MDR1 genet gjelder der. Jeg ser aldri at norske oppdrettere skriver noe om det når de på ulike FB grupper f.eks. presenterer et kull valper og foreldrene deres. MEN jeg har sett flere polske og tjekkiske oppdrettere på samme grupper, og DE nevner nesten alltid MDR1 status på hvert foreldredyr til kullet. På meg virker det rett og slett som om det er mer vanlig å ta den gentesten nedover i Europa, enn hva det er av norske oppdrettere. Iallefall innen Shetland sheepdog.

Jeg brukte Bravecto ifjor med godt resultat og ingen bivirkninger såvidt jeg kunne se, så jeg bruker den i år også. Det er umåtelig mye mere praktisk med en pille hver tredje måned, enn å måtte gi dråper i nakken på en hunderase som har stor og omfangsrik pelskrage... Jeg måtte barbere en tynn stripe i nakken på hver av dem en gang i mnd, for å finne nok hud å fordele pipetten med ExSpot-dråpene på. Brukte altså Exspot før, også godt resultat og ingen bivirkninger. Jeg liker egentlig Exspot bedre pga den preventive effekten den har på flått-dyret. Den avskrekker flåtten fra å bite med lukt, dvs hunden blir aldri bitt av insektet. Den hopper av og finner seg et annet bytte istedet. Men med Bravecto er det noe helt annet... der biter flåtten først, før den så blir forgiftet og faller av. Bravecto virker ikke før ETTER at den har bitt, med andre ord. Det liker jeg egentlig ikke... Dersom det hadde vært enklere å dosere Exspot på mine langhårshunder med så store, tykke pelskrager, hadde jeg fortsatt å bruke det. Men Bravecto ble altså valgt pga det er så mye enklere, og dosen trenger bare å gis et par ganger i løpet av hele sommerhalvåret. Bravecto-tablettene er forøvrig store til å være en pille, og brune, men tydeligvis appetittelige nok. Hundene mine glefset den i seg som om det var biff som ble servert, helt uten å pakke den inn i noe

Hei, takk for svaret. Vil bare nevne at buret den vesle hunden har, ER stort. Den kan gå rundt der inne, og det er relativt god plass. Ellers hadde jeg protestert langt kraftigere for lenge siden Jeg er veldig i mot burbruk på det viset der, men hva skal jeg gjøre? Hun bestemmer i eget hus, og avfeier bare mine argumenter uansett. Jeg så ikke så nøye på det sist jeg var der, men mener å huske det lå minst et par tyggeleker inni buret fra før av. Ellers vil jeg takke alle som har gitt råd, hjelp og innspill og jeg skal ta det opp med min venninne når jeg skal dit på besøk neste uke. Jeg mistenker at rådene vil bli avfeid, da hun virket svært motstander av å ha hund på soverommet overhodet, de gangene vi har snakket generelt om sånt og hund. Men det spørs da...hvor sterkt ønsker de å få sove lenger? Er de villig til å prøve og ha hunden der en periode, for å se om noe forandrer seg? Kanskje de også burde snu på våtfôrserveringen, og ta det om kvelden, ikke morgenen? Da er iallefall hunden mett, og etter en tid vil den vel ikke lenger forvente godsakene straks den våkner (og derfor bråker ekstra mye for at det skal skje raskt) ?

Jeg kan foreslå det, men jeg tror jeg vet hva svaret blir. Hun var ganske i mot hund på soverommet før den kom i hus, mye pga det ekle i at den kunne hoppe opp i sengetøyet osv. Men den er jo i bur nå, så det får den jo ikke gjort. Mulig de ikke liker "tilskuere" når ekteparet gjør det ektepar i blant finner på på soverommet...? Men ja. Jeg skal ta det opp...!

Beklager, dette blir litt langt Jeg skriver ikke for meg selv denne gangen, men for en venninne som har en liten Yorkshire terrier tispe. Den er vel straks 8 mnd gammel nå. Vet ikke om det har noe med saken å gjøre, men jeg nevner det : Uheldigvis har min venninne besluttet å ha hunden i bur om natten, så det er der den sover. Buret står på kjøkkenet. Det er ikke gardiner eller persienner i kjøkken og stue, så når det blir lyst ute, blir det lyst i huset... Dette, og kanskje andre tilfeldigheter vi ikke vet grunnen til, har ført til at hunden våkner grytidlig hver eneste morgen og begynner å bjeffe for å bli servert mat - og for å tatt ut av buret, antar jeg. Det hører med til historien at da hunden var rundt 12 uker gammel, var den ute for et uhell og brakk beinet. Dette ble operert, og i ukene mens bruddet grodde, hadde valpen aktivitets-forbud. Det var da buret kom inn i bildet.... Da ble det bur hele dagen mens folk i huset var på skole og jobb, samt hele natten. Kort og godt store deler av døgnet. Dette var dog en dyd av nødvendighet under valpens rekonvalesens, for å hindre den i og forsøke å hoppe eller løpe rundt støtt. Dette er nå flere måneder siden, men likevel har min venninne dessverre oppdaget burets "fordeler", og har fortsatt å bruke det til samme tider på døgnet som nevnt ovenfor. Hun mener den ikke har vondt av det, for "hun ligger bare og sover likevel". Jeg som hadde en alvorsprat om burbruk før venninnen min hentet valpen hjem, og fikk henne med på at det skulle IKKE brukes... da. Dessverre har hun altså gått bort fra det vi snakket om, og bruker buret likevel. (oppdretteren hennes hadde visst også snakket varmt om burbruk...stønn!) Nok om det. Problemet min venninne og familien hennes har, er at de siste månedene har hunden/valpen begynt å våkne stadig tidligere og bjeffer for å komme ut - eller for å få mat og selskap. Nå våkner hun alt mellom klokken 05 og 06. De får sjelden eller aldri sove etter klokken 0600 der hjemme nå. Dette er selvsagt ikke så ille i ukedagene, da min venninne er oppe tidlig uansett, og alltid har vært et A-menneske. Men å måtte legge seg klokka ti en lørdagskveld fordi hunden våkner så tidlig søndagsmorgen også, er ikke alltid så morsomt... noe jeg har full forståelse for. (PS! Min venninne er av typen som aldri greier å sovne igjen etter å først ha blitt vekket om morgenen, så det er nyttesløst å gå og legge seg etter at hunden har fått mat og tissetur ut.) En "hunde-fyr" hun har forhørt seg med, som visstnok skulle være "hundeekspert", mente det ville hjelpe å fôre hunden godt om kvelden med tørrfôr. Han trodde helt sikkert at det var fordi hunden var sulten at hun våknet så tidlig... Dette rådet ble fulgt... uten noen som helst virkning. Hun våkner like tidlig uansett hvor mye tørrfôr hun har fått og spise kvelden før. Hunden er jo kresen, og ikke spesielt begeistret for tørrfôr. Så jeg tviler på at hun har spist seg noe særlig mett på det uansett hvor mye hun har fått i skåla. Det ligger alltid mat igjen der. Personlig tror jeg også hunden er litt gira når hun våkner og "sier fra om det", fordi om morgenen VET hunden at hun får noe annet enn det kjedelige tørrfôret hun ikke liker så godt; nemlig våtfôr fra boks. Det er hun helt vill etter og spinner nesten i ring mens hun venter på å få det servert. Er jeg inne på noe, tror dere? Kan endrede rutiner få hunden til å sove lenger, eller er denne leie uvanen (og troen på at "om morgenen er da jeg får det beste i verden å spise") inngrodd for alltid? Hvis man innfører denne våtfôringen til kvelden istedet, vil det kunne endre noe? Jeg er imidlertid redd for at det i hundens hode alltid vil være minnet om at det er om morgenen det skjer, og hun derfor ikke vil gi opp håpet om det, og fortsette å bjeffe hver morgen klokka halv seks og deromkring. En hund husker jo så godt, f.eks. et triks den lærte for mange år siden, selv om det ikke er blitt brukt på årevis. Er det umulig å snu vanen eller forventningen om våtfôr om morgenen tro? (hvis det da er DERFOR hun bjeffer, og ikke hunger etter selskap og forlangende om oppmerksomhet...kanskje en kombinasjon av alt?) (Jeg vet iallefall at jeg hadde tørna og klikket i vinkel om mine hunder begynte å mase i gryotta om morgenen! Fatter ikke at de holder ut, hjemme hos venninnen min.... stå opp litt over klokka fem i helgene og på alle fridager også!? *grøss*) Noen som har tips de kan prøve ut, for å få hunden til å sove lenger? Jeg har lyst å foreslå at hun skal slippe hunden ut av buret, dvs la døren stå åpen til buret, men da bør jeg ha en "god grunn" å slå i bordet ovenfor henne, antar jeg, for at venninnen min skal høre på det.... Hunden er nemlig ikke 100% renslig ennå, har et uhell nå og da, så de liker å ha kontroll på det. Hunden gjør ikke fra seg i buret, visstnok, men gjemmer seg bort og gjør det i kroker i stua og sånn. Noen som kan har tips som kan hjelpe en morgenfugl på fire bein å sove lenger?