MiO

Jeg har sansen for små stimfisk, jeg :- ) Så hva med en stim av den glitrende oransje ildtetraen? Annet forslag til liten stimfisk som egner seg i en 60 liter, er en stim av stjernedanio. Jeg har hatt begge artene selv, og egentlig likte jeg ildtetraen best. Til tross for sin lille størrelse, ser man dem på lang avstand pga den iøyenfallende og glinsende fargen.

Superflink altså! Likte den lille kaninen : -)

Hjelpe meg for en rygg den pitbullen Cuda har...! Se på tidspunktet 1:34 i bilde når hun ligger på sofaen og man ser ryggsøylen er formet som en berg og dalbane nedover hundens rygg...! Og et underbitt som gjør alle andre underbitt til skamme... hele underkjeven hennes stikker langt utenfor den øvre! Jeg får helt vondt i meg, jeg... For en vanskapning! Men på den annen side... hunden ser jo ikke ut til å ha smerter, egentlig...så kanskje hun har et godt liv? Men VET de det (om hun lever med smerter eller ei), eller er det mulig at hunden skjuler smertene bare, som hunder pleier å gjøre?

Var det først sånn at det var utstedt en papirfaktura på hele beløpet, før du ringte og "fikk det gjort om" til månedlige delbetalinger som så skulle tas pr avtalegiro? Og så forsøkte du å opprette Avtalegiro for en faktura som var utstedt FØR du registrerte og inngikk Avtalegiro? Jeg har jobbet med kredittkort og regninger i mange år, og det var iallefall slik hos oss at hvis en faktura først var utstedt som manuell betalingsfaktura, hadde ikke eventuelt nylige opprettet avtalegiro-avtale noen tilbakevirkende kraft. Avtalegiro kunne kun brukes automatisk på fakturaer utstedt ETTER at avt. giro var reg. hos BBS (Bankenes Betalings Sentral) og system-messig i orden. F.eks. hvis man fikk en faktura som var utstedt 1. mars og med forfall 15. mars. Da kunne man ikke gå inn og registrere avtalegiro f.eks. 7 mars og tro at beløpet ble trukket som det skulle 15. mars. Som sagt; Avtalegiro funket kun på fakturaer som "systemet" hadde utstedt som Avtalegirofakturaer. Beklager klønete forklaring

Det du skriver er så sant så sant, så unnskyld at jeg ler litt Bare syns det var litt komisk å bli irettesatt som jeg var en fjortiss Måtte le litt av det. Jeg er 44. Men jeg lover; det blir ikke noe mer hund i setet :angry:

Ja, jeg elsker kaffen min....!

Inkassoloven

Jeg vet ikke hvor langt unna Gran er fra Ski kommune i Akershus, men på min lokale smådyrklinikk her, tok de 1100,- kr for å trekke en melketann i overkjeven under narkose. Det var altså bare èn tann da. Men tviler på om prisen dobles selv om det er et par tenner som trekkes, da hunden allerede er bedøvd osv. Jeg har lest innlegg fra folk som har betalt over 4000,- spenn for samme tjeneste ! Sykt hvilken forskjell det er.

Jeg har nylig skiftet fra Hill's hundefôr til Orijen hundefôr, siden Orijen skal være et mye mer naturlig produkt for hunder. Mer kjøtt, ikke noe korn (mel) som i de fleste andre hundefôrtyper der det brukes som fyllstoff i maten. Hunder har ikke bruk for korn i maten, derfor byttet jeg, da jeg har hørt mye positivt om Orijen. Jeg har også hørt at noen hunder går litt ned i vekt av det, men det er ingen ulempe om det skulle skje med min hund, hehe.... Har brukt det for kort tid til å si noe særlig om det ennå, kun 3 uker, så jeg har ingen langtidsvirkning-erfaring å skrive om. Men så langt har det iallefall vært fint for magen og fordøyelsen til hunden. Ingen problemer med løs mage e.l. pga skiftet av fôr, avføringen er fast og fin og slik den skal være. Og ikke noe gass i magen ...gudskjelov :- ) Og hadde jeg hatt to hunder i hus (har èn nå), så hadde de definitivt fått samme type og merke hundefôr. Det forenkler ting litt Så når jeg får nr to i hus, så blir det Orijen på den også.

Mine favoritter er Alac skinnkobbel. Jeg bruker 6 mm smale, de holder i lange baner til en liten sheltie som min. Men de finnes i flere bredder da, til større hunder osv. Jeg liker skinn best, da de er myke, føyelige og ligger så godt i hånden. Jeg skifter imidlertid til reflekskobbel om vinteren, av sikkerhetsgrunner - det er best å bli sett på veien. Reflekskobbel finnes i mange utgaver og til mange priser, ikke bare den flettede typen jeg linker til.

Har jeg drømt det, eller leste jeg hint om at du/dere muligens skal beholde valpenes mor, altså Tipsy...? Sjarmen hennes vant dere over...? Det hadde jo vært fantastisk fint!

Jeg tipper det var en kald og ruskete høstdag, sånn typisk oktobervær kanskje, sånn at mange mennesker valgte å ta en kveld foran pc'en hjemme i stua istedenfor ute i regnet :- )

Jeg husker en gang når jeg gikk på en spesiell linje på videregåeende, så hadde vi en dame i klassen som var av den kunstneriske lillaskjerf-typen. Hun hadde bestemte meninger om blant annet såpe. Det ville hun ikke ha noe av! Hun brukte det ikke overhodet, ganske enkelt, og hun brukte ikke deodorant engang. Når hun vasket seg, var det med vann. Ingenting annet. Ikke shampoo, ikke såpe på kroppen, ikke deo. Ingenting - bare vann. Når folk begynner å snakke om at det er så om å gjøre å ikke bruke shampoo i håret, så får jeg litt sånn assosiasjoner til den antisåpe-dama fra klassen

Med de brune prikkene sine så matcher hun de brune kelpiene på bildene!

Dæger'n...! Jeg har seriøst undervurdert hunder!

http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=SP011

Jeg forstår egentlig ikke hva du tar på vei for? Vi kan jo snu på flisa. Du kan f.eks. si til meg at "Du har virkelig gått glipp av noe, fordi du går glipp av den friheten et liv uten unger på slep gir". Jeg hadde ikke hisset meg opp av den grunn eller anklagd deg for å være frekk. Det er jo bare sånn det er! Jeg HAR gått glipp av noe ved å velge og få barn, ikke sant? Akkurat som det motsatte...? Får bare beklage at du syns det var så forferdelig å lese det.

Har sagt mitt, tror jeg. Det spiller ingen rolle for meg hva andre går glipp av, men jeg er glad jeg ikke gjorde det. Det er ingen grunn til å hisse seg opp iallefall. Enkelte er virkelig..

Det er slett ikke respektløst :-) Det er bare den hele og fulle sannhet. Kun fakta altså. De som velger bort barn (egne) vet jo ikke hva man går glipp av - kort og greit. Det er ikke ment på noen negativ måte.

Jeg fikk barn relativt sent, nesten 33 år, fordi jeg i utgangspunktet var skeptisk til hele unge-greia. Likte ikke unger. Før jeg fikk barn hadde jeg ganske sære oppfatninger om dem.... Likte ikke barn noe særlig, syns generelt de var noen plagsomme grinatasser som bare maste. Ikke skjønte jeg hvorfor folk generelt gadd å drasse med ungene sine på ferier heller Syns foreldre kunne latt ungene sine være igjen hjemme og parkert dem hos besteforeldre eller noe, så man selv kunne dra og slappe av. Dette tenkte jeg spesielt når jeg satt på type 5-timers flytur til syden med unger som satt og sparket i seteryggen min bak meg og vrælte i omtrent 4½ av de 5 timene... Hvorfor jeg fikk barn selv er egentlig mystisk. Jeg fikk det for meg etterhvert, at livet ville bli et fattigere sted å leve, dersom jeg ikke i det minste hadde EN avlegger å bli kjent med. For å se åssen dette mennesket jeg kunne lage ville bli... Ikke helt sikker på om jeg klarer å forklare det, men jeg fikk en sånn merkelig følelse av at det manglet et menneske jeg burde bli kjent med, og det mennesket måtte jeg lage selv. Jeg hadde liksom ikke lyst å gå inn i evigheten uten å legge igjen spor etter meg i form av i det minste ett barn.... Dermed foreslo jeg barn for gubben, og han var enig. Et års tid senere ble Mitt Livs Kjærlighet født, ca en måned for tidlig kom han, og verdens mest fantastiske gutt. Jeg skammer meg nesten over hvor komplett DUM jeg var i huet før jeg fikk barn. Selv om enkelte hadde forsøkt å forklare hva det ville si, er det ingen som noengang kan forklare så man riktig forstår hvor fantastisk det faktisk er! Ikke ante jeg at barnet fyllte opp hele hjertet ditt på den måten, og hvordan man kjente ur-instinktene vokse til uante høyder og man plutselig er villig til å (seriøst) ofre livet for et annet menneske om nødvendig. For sånn føler man for barna sine. Man gjør absolutt ALT for dem og den kjærligheten kan ikke måles med noe annet her i livet. I min ungdom (noen år før jeg fikk barn) var jeg på en pub i London. Der traff jeg en fyr og kom i prat med han. Han var nyskilt og hadde to små unger. Han uttrykte så dyp kjærlighet for dem at jeg var forbløffet. Gikk det virkelig an? Når en fremmed fyr på en pub gir seg til å si sånt, så måtte det kanskje være noe i de greiene der? tenkte jeg da, og kjente for første gang en liten spirende nysgjerrighet på disse barne-greiene folk snakket så stort om. Mannen på puben sa : "You never know what love is, until you've had children". Merkelig nok glemte jeg det aldri og det hang i meg. I år 2000 opplevde jeg av egen erfaring at han snakket sant :- ) I det øyeblikket barnet ble lagt på magen min, var verden forandret for alltid og jeg trodde ikke det var mulig... en sånn storm av overveldende følelser er det bare ens eget barn som kan fremkalle. Beskytterinstinktet og morsinstinktet flommet over meg i det øyeblikket jeg så han. Jeg unner alle den følelsen, virkelig. Den går aldri over og det er fantastisk å få være mamma! Men jeg valgte å stoppe etter bare ett barn da... :-) Hehe!

Ang. det at de surrer seg sammen i båndene på tur: Man MÅ jo ikke gå med to kobbel til to hunder, man kan jo koble dem til en såkalt hanefot, også kalt tvillingkobbel, istedet. Dermed blir det ikke to lange kobbel for dem å tvinne seg sammen i, bare ett vanlig ett, og enklere å gå med dem.

Jeg tror din NYE hund ser litt spøkelser ved høylys dag, jeg, etter bare 4 dager i sitt nye hjem... Gi nå hunden litt ro og fred, og la den gjøre seg kjent i sitt nye hjem uten altfor mye styr. Den vil finne ut at alt er ikke så skummelt likevel etterhvert, når den bare får begynt å føle seg hjemme og vite at den hører til hos deg.

Jeg har en rase som kan være kjent for å bjeffe en del, men hunden min bjeffer ikke under lek. Hun er taus. Det har dog hendt at et enkelt bjeff har sluppet ut i løpet av f.eks. en halvtimes lek, bare det ene, og da fordi hun blir frustrert over å ikke klare og ta igjen den andre hunden f.eks. under kappløping Da har det altså kommet ET enkelt bjeff bare. Tror jeg hadde blitt litt småsprø og stoppet hele leken om det kom hele serier med bjeffing av det!

Jeg har ikke så mye peiling på dette, men jeg tipper andre som vil hjelpe deg, blant annet vil spørre om spesielt en ting: får hunden NOK mosjon? Evt og hva slags mosjon får han i det daglige, hvor mye pr dag og pr uke? Dette er polarhunder som har potensiale til å løpe og trekke i mange timer i strekk, og blir de ikke brukt til noe særlig, kan frustrasjonen stige til uante høyder og gi seg uttelling i atferdsproblemer og det som verre er. Derfor tror jeg det er viktig at du utdyper litt i tråden din om hva du gir hunden av både fysiske og mentale utfordringer i livet hans

Denne tråden er fascinerende lesning Selv kunne jeg imidlertid aldri tenkt meg fugl, da jeg syns de søpler for mye (har hatt både finker og undulater i barndommen) og bråker for mye. Men de er uten tvil fascinerende og vakre å se på! Håper du fortsetter å legge ut så flotte bilder og "siste nytt" om papegøyene dine i denne tråden. Det er gøy å følge med på! Jeg lurte litt på noe ang. papegøyene dine, og håper det er ok at jeg spør? :- ) Du har gitt papegøyene dine sånne gutte-og jentenavn. Betyr det at du VET 100% sikkert hvilket kjønn de er, eller bare navner du dem etter hvilket kjønn du tror de er? Hvordan ser man egentlig forskjell på kjønn på de forskjellige papegøyene du har? F.eks araene dine, og den grønne edelpapegøyen med det svært mannlige navnet Tarzan?