Huldra

Jeg kan jo starte med min egen lille liste: Golden - fordi de er så dumme. Velger å stå å dytte snuten inn mot henglsene på ei dør de vil ut gjennom i stedet for mot der den faktisk åpner seg; dette har jeg sett gjentatte ganger og på ei dør de har gått ut av mange ganger. Og fordi de bjeffer for mye; kjedebjeffing og stahetsbjeffing når de ikke får det som de vil. Stae beist. Toller - fordi jeg har møtt en som var så sta og ikke ville gå inn et sted den skulle inn, at den la seg ned og hylte det mest grufulle hyl jeg noengang har hørt en hund lage. Flat - fordi de bjeffer og stresser og ikke klarer å fokusere. De aller fleste jeg har møtt har vært sånn. Jaktspringer - fordi de ikke klarer å fokusere på en oppgave, men fyker hit og dit fulle av energi og virrvarr. Kun halvannet individ jeg har møtt har ikke vært sånn.

Jeg får det også bare innimellom, og jeg fikk det ikke med min forrige android-mobil. Jeg kan heller ikke endre det på innstillingene, da tolker jeg det dithen at jeg fjerner ALT av varsler, og det vil jeg jo ikke, jeg vil bare fjerne disse.. Til opplysning som er det ikke statuser jeg har verken likt eller kommentert, og jeg har spekulert i om det kan være at FB vil jeg skal være mer aktiv??

Nei nei! Jeg bestemmer at folk ikke får lov å bli såret av sånt, og så kan du heller droppe å skrive om det dersom det gjelder en sonis-hund. Da blir det på generelt grunnlag, og ikke noe personlig.

Jeg har Android-mobil, og har begynt å få varsler på FB-appen der om at XXXX har oppdatert statusen sin. Går jeg inn på varselet, kommer jeg til en status som gjerne er en uke gammel, men så står det at den er oppdatert for 37min siden (da jeg fikk varselet). Det har ikke nødvendigvis vært noen aktivitet på statusen på en uke heller.. Hva skjer? Hvordan blir jeg kvitt driten? Det er helt vilkårlig hvem jeg får disse varslene om, og jeg har ikke lagret folk i grupper, nære venner, osv.

Nå tenker jeg egentlig ikke på alle rasene man ikke kunne tenkt seg å ha fordi man vet man ikke passer til de. Men jeg tenker mer på raser som sikkert kunne vært helt ok, men som pga et møte (eller flere) med den rasen gjør at man aldri vil ta sjansen på å skaffe seg en. Feks jeg kunne sikkert hatt toller, men etter å ha møtt et skrekk-eksemplar av rasen er det en hund som aldri vil finnes i mitt hus. Jeg kommer til å nekte å passe en også..

Vet ikke om jeg kan si at det finnes mer av det ene eller det andre, men muligens er det endel cairn der jeg tenker på nå, og også whippet av alle ting. Det som slår meg, uansett hvor jeg er, er at jeg ser overraskende få schäfere. Til tross for at de ligger på tipp-topp på reg.-lista, så ser jeg knapt en eneste en. Gjemmer eierne de bort??

Med bakgrunn i en annen tråd og inspirert av Belgerpia sitt innlegg, så begynte jeg å tenke på at det finnes veldig mange raser jeg aldri kunne tenke meg å ha, og da spesielt fordi jeg har møtt noen individer som overhodet ikke appelerte til min sans for hundehold.. Har du noen slike raser, og hvilke opplevelser har ført til at du ikke vil ha de rasene?

Og jeg som trodde det var tull.. Pinnsvin er jo så søte, og hunden kan ha godt av å lære seg å la de være i fred. Det gjør de vel hvis de får stikke seg litt på piggene.

Min første hund var en blanding, og sånt kan man ikke forberede seg på, eller bli kjent med på forhånd. Så kom springer, og jeg hadde aldri møtt en, men sett de på gamle Hundesport og lest mye om de, jeg kjente heller ingen andre spaniel-raser godt. Jeg hadde utrolig flaks med hun jeg fikk, og det er ikke noe jeg angrer på akkurat. Deretter kom cairn, og jeg kjente rasen veldig godt og slekten enda bedre. Det gikk ikke fullt så bra, vi var ingen god match, og nå bor hun hos noen andre. Det var ingenting feil med min oppfattelse av hvordan rasen var, og hunden var det heller ikke noe galt med, men hun passet bare ikke til min livsstil. Min neste rase kjenner jeg litt til, har passet noen noen uker, og besøkt oppdretter og snakket mye med de, og lest mye om rasen. Får håpe det går bedre denne gangen enn med cairn terrier'n.

Hvis jeg forstår deg riktig Margrethe, så er jeg enig i at det høres rart ut å beskrive en "uinteressert" hund for sosial, eller at det er en slik hund de ender opp med når de sier å lete etter en sosial hund. Kunne de ha sagt noe litt lettvindt og folkelig fordi det er et tv-show? Tenker at de ikke gidder forklare at de trenger en hund som er stødig sosialt, men som ikke lar seg affektere siden den jo skal jobbe blant masse folk? For det er jo sånn at den hyper-sosiale hunden er den vi (folk flest?) tenker på som sosial, mens de andre faller i en litt annen kategori, om det er reservert eller avbalansert eller hva søren. Jeg synes du skal skrive en mail og spørre!

Flats har vel endel lyd, men jeg ville kjørt masse mengdetrening kombinert med å overse lyd og hindret henne i å oppnå noe når hun piper. Å få henne lydløs ved vann kan ta mange timer over mange dager, kanskje uker. Ville også kjørt rotrening i de situasjonene, få henne til å være rolig og se andre hunder bade, uten at hun får lov selv. En tur til stranda trenger ikke bety hun får bade, det kan hun godt lære seg. Sent from my GT-I8190N using Tapatalk 4 Beta

Hæ? Den må du forklare, hvordan kan det henge sammen?

Skitt og lort som har tørket fast? Mine hunder har hatt sånn noen ganger, og da har det vært det. Mulig jeg er dårlig på å tolke bilder her altså, men det er det det ser ut som for meg. For å teste teorien; fukt det med vann/fuktig klut over litt tid, og forsøk å gnikk av. Går det - så har jeg rett, hvis ikke, så trekker jeg tilbake min teori. Ellers - et urkomisk førstebilde!

Nope, men jeg går sykepleien og har hund, og vurderte lenge å få valp. Men jeg ville aldri skaffet meg valp før tredjeåret, evt sommeren før tredjeåret, pga praksis osv. Uansett er det så himla mye obligatorisk og mye praksis at jeg har droppet den tanken, og får meg i stedet en voksen hund. Til sammenligning har jeg studert før, og hatt valp/unghund i studietiden, men da på et helt annet studium som ikke krevde obligatorisk oppmøte, praksis, osv. Sykepleien er et hardt studie, jeg har aldri vært borti noe lignende i løpet av mine mange år på universitet og høgskoler ellers.

Jeg har hatt både cairn og springer. Vet ikke om du har lest rasebeskrivelsen min, men på hjemmesiden min (showthem.no), ligger beskrivelse av både cairn og springer. Cairn-beskrivelsen ligger andre steder på nett også vet jeg. Jeg er ingen fan av å anbefale egne raser hver gang noen spør etter rase, men jeg kan jo si at begge disse rasene kan passe ditt bruk, for du skriver veldig generelt. HVis du skriver litt mer om hvordan du ønsker at hunden skal oppføre seg, blir det kanskje lettere å luke ut noen. En springer og en cairn er veldig forskjellige, en springer dilter i hælene dine hele tiden, mens en cairn løfter knapt øynene når du kommer hjem.. Hva du foretrekker vil kanskje være avgjørende for hvor godt rasen passer for deg. Når det gjelder pelsstellet på de to, synes jeg at springer er way enklere enn cairn! Nappingen ble jeg aldri fortrolig med, det var rett og slett kjedelig. Klippingen kan jeg stå og kose meg med i timesvis.. Kanskje du er motsatt?? Tilbake til dette med hvor førerorienterte de er; jeg har inntrykk av at jo mer førerorienterte de er, desto mer "styr" har det lett for å bli med de. For de vil jo så gjerne være med overalt, og de er gjerne nokså energiske og ivrige, og da har det lett for at det bobler litt over. En hund som driter litt mer i deg kan nok være roligere og ikke så mye å "passe på" i sammenhenger hvor hunden lett kan komme i veien. Ellers så synes jeg du beskriver et veldig aktivt hundehold mosjonsmessig. Breton er nok ikke så dumt, tenker jeg.. Og jeg mener også at de ikke nødvendigvis MÅ brukes til jakt. I så fall burde vel springer også bli brukt? Breton kan fint brukes til de samme tingene som springer, og de er nok relativt like, men med mindre pelsstell på breton, pluss at de nok går større pga at de er i gr 7.

Som Line sier; oppsigelsen gjelder ikke fra den dato den blir gitt, men i dette tilfellet fra den 16., dvs at det er nesten tre uker før den trer i kraft, og deretter har de to mnd igjen. Strengt tatt. Men nå fikk de jo en annen løsning, og det er jo kjempeflott.

Jeg mener at de skal betale full pris for den siste uken, men at de har da krav på å få bo der ut den mnd (til den 16.). Det kan i praksis bety at de betaler for nesten tre uker de ikke bor der, men sånn er det bare. Alternativt må de avtale en pris for de ni dagene som kommer utenom. Noen huseiere vil synes det er ok at de betaler for de ni dagene, men ikke alle, og jeg mistenker at disse havner i sistnevnte gruppe.

Ifølge loven og kontrakten dere har signert, vil jeg tror at dere skal betale for to mnd (fra den 16. og til neste 16.), og dere har krav på å få bo der ut tiden. Dvs at dere ikke trenger å være ute før den 16. om to mnd. Oppsigelsen skal også være skriftlig, og er dere lure, leverer dere den selv til de; da vil de ha mindre å komme med dersom det skulle bli en sak. Jeg har selv vært gjennom et leieboer-******* nylig (da som leietaker), og er det èn ting jeg vet, så er det at det er smart å ha ting skriftlig, og det er smart å følge kontrakten og loven til punkt og prikke. Hvis dere kun betaler for 9 dager, så vil de kunne ha et krav mot dere senere, fordi det faktisk ikke er regulert slik gjennom lovverk. Sure penger å betale.. Regner også med at dere har betalt depositum, og de kan trekke den resterende husleia herfra, men må da først via Husleietvistutvalget. Det blir dyrt, for begge parter, med advokat osv. Og mest sannsynlig tror jeg dere kommer tapende ut derfra, pga loven. Alternativt kan dere snakke med husverten og spørre om når de mener dere skal være ute, og si da klart ifra om at dere ikke kommer til å betale husleie for den perioden dere evt ikke får lov å bo der. Så lenge dere har lov å bo der, skal dere nemlig betale. Og så lenge dere betaler, skal dere få bo der. Spørsmålet her blir om dere kan komme til en enighet om noe annet; at dere betaler for en kortere periode. Mange vil synes det er ok, men jeg har mine tvil om at disse er såpass ok. Når det gjelder Studentsamskipnaden, så har de egne kontrakter som er til veldig fordel for studentene, og det kan ikke sammenlignes med det private markedet.

Jeg synes ikke disse hundene var spesielt forskjellige jeg. Har sett endel bilder av spesielt hoder på field hvor de er svært lite homogene. Noen har nesten karp neserygg.. Disse ser veldig ut som en variant av springer (mer lik dual purpose springer enn jaktspringer eller showspringer), og når de i tillegg har begynt å klippe de i springerformat, så fremheves likhetene med den rasen enda mer. Ren gjetning, men vil tro at hvis de fortsetter å etterape springere, vil rasen få en ufortjent stor popularitet snart, pga at størrelsen er mindre enn springer, og at de derfor er så "spesielle"; en slags minispringer. Jeg orker ikke lete etter bilder på karp neserygg, men mener at det lå bilder av det på en eller annen spanielklubbside for noen år tilbake. Ellers, ang hengende øyne; når hundene er avslappet, kan de henge og til tider kan en helt fin, normal spaniel se ut som et dass som er feilavlet. Når den derimot er våken og på alerten, knipes øynene mer sammen, og den ser "riktig" ut. Jeg ville ikke bedømt en hund ut i fra et bilde på dette punktet. Blinkhinnen er forøvrig det tredje øyelokket, og den kan bli mer fremtredende etter en skade. Eller det kan være avl. Litt på sidelinjen; stort hjerte kan man få av trening også, og når man tenker på hva mynder blir brukt til, så er det ikke unaturlig å tenke dithen at et hjerte som er lett å trene opp (og dermed også blir større), vil være noe som da kjapt går videre når man avler, som en slags bieffekt eller noe man kanskje ikke var klar over i utgangpunktet. Når det gjelder patologi, så kan et stort hjerte være patologisk, eller det kan virke som om det er det. Hadde en foreleser som for et halvt liv siden fikk streng beskjed av legen om at han hadde en hjertesykdom pga lav puls (40 slag/min, til sammenligning ligger veltrente idrettsutøvere på ca 50). Det viste seg at han hadde trent seg opp noe voldsomt, og at dette fenomenet i tillegg var lite kjent på den tiden. Poenget: man kan trene opp hunder til lav puls, og når dette er måten en rase blir brukt på, så vil man antageligvis føre det videre i avl. De har sikkert gjort det bra på noen jaktprøver, og da er det ikke så viktig hvordan de ser ut. Jeg har også sett mange jaktvarianter av spaniels som er bredbeinte og hjultbeinte, og jeg fatter ikke at det kan være hensiktsmessig..

Jeg kjenner noen som har vært borti noe lignende, og sett valpen det gjelder selv. Teorien er at valpen ble tråkket på av moren i valpekassen, for den slepte bakfoten etter seg og den begynte med det bare noen uker gammel. Vi mistenkte at valpen hadde hoften ute av ledd. Valpen var til veterinær mange ganger i løpet av de første åtte ukene og etterpå, ingen veterinær fant noe feil, men det var tydelig at den ikke var som alle de andre. Oppdretter beholdt valpen selv, og trodde den ville få HD (påført). Valpen utviklet seg noe senere i forhold til de andre som også ble beholdt, og de som ble solgt. Den ble forhåndsrøntget for HD, men ingenting ble funnet. "Skaden" gikk seg til, og valpen er helt fin pr dags dato (flere år gammel nå). Så jeg vet ikke hva jeg ville gjort, men tenker at det er riktig at den ble beholdt av oppdretter til den hadde blitt fullvokst og helt sjekket fri for alt.

Kvitt deg med hesten (du er jo klar over at du må det før eller siden uansett), flytt ut, og skaff deg hund. Du blir atten om et år, da er du gammel nok til å bestemme selv. Og fra da av tar du ansvar for ditt eget liv. Ikke send hunden hjem til foreldrene dine bare fordi du spontant finner ut at det passer bra en helg; bli heller hjemme fremfor å være med på det som er gøy. Det blir din hund, og ditt ansvar. Ta det. Og ta det igjen og igjen. Det er sånn det er å være voksen; man trenger ikke å mase på foreldrene, man trenger ikke å overtale de til noe. Man bare gjør det man vil, men tar ansvar for det man velger å gjøre. Men ikke gjør det i deres hus. Ang dette med å kvitte seg med hesten; av erfaring vet jeg at det kan være nok å henge fingrene i med en hund når man flytter hjemmefra og skal være voksen, man trenger ikke den tidstyven en hest er, i tillegg til at det koster flesk. Hest kan du få deg igjen når du er blitt skikkelig etablert og vet at du har både tid og penger til det. Frem til du tenker å få deg hund, så har du ett helt år på deg til å jobbe ved siden av skolen, legg deg opp penger og spar til egen hund (regner med du ikke forventer at foreldrene dine skal betale for deg?). Spar opp penger til depositum. Planlegg når det passer best å få hund; i en ferie (da trenger du penger siden du ikke får lønn). Begynn å finn et passende sted å bo; husk at det er krevende å finne sted hvor det er lov med hund så begynn i god tid. Ikke gi opp bare fordi du ikke finner noe første uken; det kan gå måneder... Finn ut hvilken hund du vil ha, finn oppdretter, ta kontakt og planlegg et kjøp. Kjøp utstyr når du har bestemt deg for rase slik at ikke alle utgiftene kommer på en gang. Tenk fremover, planlegg, spar opp penger, ta ansvar, vær voksen.

Enig med Poter. Når det kommer til aktivitet, så ville jeg vært litt forsiktig med å aktivisere henne for mye. Aktivitet i kombo med stress kan føre til økt nivå av stresshormoner, og dette kan bli kronisk i lengden. Det er deimot viktig at hunden får utløp for sin angst, og da gjerne gjennom fysisk aktivitet. Angst (redsel, stress) er en naturlig emosjon som trenger å få utløp; den skal i utgangspunktet sikre oss mot farer, og Putle synes jo ting er skummelt. Når det da ikke er noe som egentlig er skummelt, men bare i hodet hennes, så kan hun (vil vi ikke), at hun skal ta ut stresset mot det som ikke er skummelt (de andre hundene). Da må man legge tilrette for å ta ut den energien andre steder, feks gjennom lek. Dette bør ikke foregå i sammenheng med det som er skummelt, tror jeg da, men helst på en annen arena, feks hjemme eller i et miljø fritt for hunder. Alternativt vil stresset bygge seg opp, og hunden ikke få utløp for det. Kombinèr stress-løsende lek med rolige aktiviteter i situasjoner som hunden oppfatter som stressende (ute, med andre hunder), og jeg tror det kan være mulig å få en bedre avbalansert hund. Gjerne i kombinasjon med medisiner for å øke effekten av treningen/miljøtilretteleggingen. Det er samme prinsipp som ligger bak løsningen for når msk er stresset; vi kan bli stresset på jobb fordi det er mye å gjøre. Har man en kontorjobb får man ikke ut dette stresset, for måten å få det ut på er en fight/flight-atferd. Drar man å trener etter jobb, føler man seg mindre stresset, fordi man får utløp for den fysiske energien man har bygget opp av å være stresset. Viktig å notere seg at dette ikke skjer i den stressede situasjonen, men etterpå. På jobb må man heller fokusere på å være rolig. Samme opplegget bør funke for hunder, mener jeg.

Tja, jeg vet ikke om det prosentmessig er så stor forskjell på det og 3 kg tørrfor på 21kg hund? Tørrfor sveller, det gjør ikke pølser. Men godt at det gikk bra da, det gjør som oftest det når det er slike ting som har gått ned. Det er verre med kaviartuber da...

Det røde er misfarging pga fuktighet. Helt normalt, og helt ufarlig. Blir synlig på hunder med lys pels under beina.

Joda, forskjell kan det absolutt være, det vet jeg selv også, men jeg synes det hørtes ut som om hunden var helt super, dog litt smålig plagsom mot de andre i flokken, mens nå har hun blitt et lite monster på tur. Rart at de skal endre seg så radikalt, men jeg skal ikke si det ikke kan skje. Det er flott Mari, at du har så god dialog med oppdretter, håper de kan komme med noen tips på veien de også.