Cams

Jeg har min ferdig!

Vi kjøpte ny bil i fjor. Da var de stille i 3-4 dager før de hadde lært seg den nye lyden.

Nei, de bjeffer ikke før de får mat. De er gira, men ikke så ille at det er noe problem. Problemet er lyden av bilen, for da vet de at enten han eller oss begge kommer hjem. Men så fort vi kommer inn døra så slutter de å bråke. Men de hører jo bilen lenge før bilen faktisk er i oppkjørselen, og bare de minuttene med hysterisk høy bjeffing hver dag er jo nok til å plage naboene. Pluss at jeg er drittlei av å høre dem gire seg sånn opp når jeg er hjemme.

Jeanette, det var faktisk en veldig god ide som jeg tror vil absolutt fungere på hundene våres. Et par ganger har jo samboer kommet hjem når jeg har matet hundene, og da er det minimalt av bråk. Litt "moffing", som du sier, men det er da helt fullt levelig, samt hundene er mye mer opptatt av å spise maten fremfor å "attakere" den som kommer hjem. Dette skal prøves! At jeg ikke tenkte på det før. Men det siste med å gi de jobbe-mat når man kommer hjem ,vil ikke det bare øke gleden at noen kommer hjem? For de holder stort sett helt fred så fort personen har kommet INN i samme rom som dem. Litt dansing og sånn rundt beina, men ikke noe lyd.

Hundene våres har eskalert til det punktet at det nå vil bli et problem hvis vi flytter inn i en ny leilighet med tanke på naboer. Det er stort sett kun når de hører bilen vår komme i oppkjørselen (enten at vi begge kommer hjem i bilen, eller at kun samboeren kommer hjem i bilen - jeg kjører ikke bil) så blir hundene hysteriske og bjeffer og lager et sutre-bjeffe-leven uten like. Vi har forsøkt forskjellige ting for å bli kvitt dette spetakkelet. Som f.eks: - Vente med å gå inn i rommet hvor de er til de har roet seg. - Ikke gi dem noen oppmerksomhet i det hele tatt før de roer seg. - At ingenting "kult" skjer før en stund etter vi har kommet hjem. (slik at de ikke gleder seg til mat eller tur eller andre morsomme dagens høydepunkter) - Når jeg er hjemme, og samboeren kommer hjem, så har jeg plassert de på hvert sitt rom med en gang bråket setter igang og har ikke latt de komme ut før de har roet seg. - Prøvd å si Nei, det fungerer i 2 sekunder og så starter de igjen. - Når samboer kommer hjem, så oppfører eller girer jeg meg ikke opp. Jeg sitter rolig og ignorerer, titter ikke ut av vinduet eller legger til noe mas i stresset deres. - Har belønnet når de er stille i noen sekunder, men så fort jeg sier Brrraa, og de får godbiten, så er det tilbake til stresset og bråket. Ingenting fungerer. Og det er samme om samboeren har vært en rask 20 minutters tur på butikken eller om han kommer hjem fra jobb. Det er helt det samme om hundene har gått 2 timers tur på dagen og fått mat og masse oppmerksomhet fra den som er hjemme, eller om vi har gått en lang tur før vi drar fra dem. Det er like mye leven nårenn den ***** bilen ruller opp i oppkjørselen. Om det har noe med alene-hjemme trening å gjøre tror jeg ikke... Hundene kan iallefall helt fint være alene hjemme uten noe bråk. De har aldri ødelagt noe når de har vært hjemme alene, begge to går løs på rommet, det er ingen sutring eller bråk så lenge de ikke hører bilen. Så det må være en slags greie med den bilen, og at noen kommer hjem og kanskje det at "flokken er samlet" tanke? Mye av problemet er også fordi de er to, og de to girer hverandre fryktelig mye opp. Vi har dessverre ingen mulighet med å ha de i forskjellige rom når vi ikke er hjemme, men vi har merket at Dakota er mer eller mindre helt stille hvis hun er alene hjemme og Montana kommer hjem med oss. Montana bråker enda verre hvis Dakota er med oss når vi kommer hjem. Men hvordan får vi trent dette bort fullstendig? Hvordan fjerne spenningen når noen kommer hjem? En tanke hadde vel kanskje vært å kjøre inn og ut av oppkjørselen med bilen et par hundre ganger og trene på den måten, men jeg ser for meg at med en gang vi har fått trent bort maset, og det er tilbake til "vanlig hverdag" så er vi på'n igjen med stresset.. Eller?

Det kunne vi godt gjort!

Anette, det må være genene fra faren! Men ja, jeg ser også mye likheter blant de to på flere ting. Takker for tips alle sammen, da får vi bare begynne på bunnen igjen og ta ting derfra. Så kan jeg eventuelt oppdatere her hvis jeg ser noen betydelig fremgang.

Edit: Oops, mobilen min ville visst ikke la meg kommentere skikkelig her, så jeg prøver igjen! Men ja, torsdag halv fem passer bra!

Ah, okei, jeg bor i helt i andre enden av Nordliveien, noen få minutter unna Triaden. Vi kunne helt sikkert fått til noe, hvilken dager og tider passer for deg? Jeg jobber tirsdag, onsdag og og lørdager til ganske sent på kvelden, men bortsett fra de dagene så passer igrunn når som helst. Stort sett.

Haha, jeg syns den var knallfin! Spesielt løven!

Ja, det gir jo mening. Men hvis hun ikke sitter på første sitt, hva gjør jeg? Litt usikker på hvordan jeg løser det uten å gjøre henne frustrert.

Siden det er så mange av dere her på forumet som er så flinke med trening, så tenkte jeg kanskje dere har noen tips til meg ang corgien min, Dakota? Hun er et maks surrehue og det er vanskelig å få henne til å fokusere på ting. Hun gjør HVA som helst for godbiter, men fokuset blir lett distrahert, hun "juksesitter" og gjør mer eller mindre triks "halvferdig". Når vi trener på å gå pent i bånd, så er det med en gang hun får belønningen så drar hun i båndet. Og så er det "på'n igjen" med å gå pent i bånd, og så belønning når hun har gått en liten distanse, og med en gang belønningen kommer så drar hun i båndet igjen. Jeg skulle så gjerne ønske jeg hadde en hund som gjorde trikset skikkelig på første kommando, og ikke måtte si "sitt" 5-8 ganger før bikkja faktisk sitter ordentlig. Jeg føler mange ganger at hun egentlig ikke tar meg seriøst nok? Særlig også dette med at hun skal sitte før vi går ut av døren, og hun har ikke lov til å bare buse ut. Jeg må jo si "BLI" flere ganger før bikkja faktisk blir, og selv da om jeg tar noen skritt unna så ser jeg hun begynner å lette på baken, strekke seg for å titte ut døra og så tilslutt ta noen skritt. Vi har jo trent på bli, men når det faktisk gjelder så virker det som bikkja "glemmer" det? Med Montana så er det stikk motsatt og hun er veldig flink med å smelle baken i bakken på første kommando. Jeg har stått for treningen på begge to, har jo ikke gjort noe anerledes.. Vet ikke om det hadde vært best med et filmklipp for å forklare best, både hvordan jeg trener og hvordan bikkja reagerer. Film kan isåfall fikses. Er det noen som har noen pointers til hvordan vi kan få hverdagslydigheten bedre?

Og denne vofsen mente noen at hadde det bedre som død? Hørt sånt tull! Hun er så nydelig, kjempekoselig å lese at hun blir bare bedre og bedre!

Å, så fin! Så nesten litt "godteri" ut, så fine rosatoner i vinterlandskap.

Haha, så utrolig fine bilder! Det er godt ihvertfall noen setter pris på denne snøen, hundene mine er også prikk like. Snø = galskap. Jeg forstår meg ikke på dem. Vakre vofser! <3

Av en eller annen grunn så tenker jeg jordbær med en gang. Klarer liksom ikke å riste av meg tanken på jordbær med den tittelen der. :s Merkelig!

Liker apen som straks blir kastrat. Her er mitt bidrag! Jukset pittelitt på geparden.

Helt nydelig hund (og flotte bilder!)! Jeg skjønner jo hvorfor samboeren er helt frelst for disse. Men etter det Raven skrev, så er jeg mer sikker i min sak at noen slik hund blir aldri aktuelt hos oss. Kan man kanskje krysse fingrene for at om 50-60 år så har de avlet frem en saarloos som er litt mindre "vilt", eller hvordan jeg skal forklare det? Forresten, for samboerens sin skyld så er jeg fortsatt interessert i å møte noen saarlooser, hvis mulig. Så hvis det var noen saarloostreff eller noe sånt rundt Oslo/akershus området som vi kunne komme på, så får dere gi et pip.

Noen temaforslag (håper de ikke har blitt foreslått før!) En scene fra valgfritt film Fabeldyr Troll Sitter med afrikategningen, og er straks ferdig. Gleder meg til å se hva dere har fått til!

Hvor på lørenskog bor du? Jeg har igrunn ikke så veldig flinke vofser når det kommer til passering, men Montana er jo forholdsvis rolig og kunne jo være verdt et forsøk.

Jobber 3 (som oftest) dager i uken i Oslo reptilpark. Jobber da fra 11.00 til ca 18.00 (av og til lenger) Har ingen god grunn til at jeg kun jobber deltid, men er glad i jobben min og tviholder derfor på den så godt jeg kan selv om det bare er deltid. Ellers vurderes det å få deltid et annet sted slik at jobbdagene er "complete". Men vi får se hva det blir til..

Facebook er lett grobunn for hva jeg irriterer meg over. - folk som deler FOR mye personlig informasjon om seg selv. (ingen har behov for å vite når du og kjæresten har sex) - folk som syter, og syter, og syter, og syter. "stakkars meg, ingen vil ha meg," eller lange meldinger om hvorfor ingen vil bli sammen med vedkommende. Eller konstant syting om sykdom. (en ting er å nevne man har en kraftig forkjølelse eller hatt en operasjon eller noe i den duren - men konstant syting som likner mer på attention-horing driver meg til vanvidd. Har forøvrig begynt å slette folk som syter for mye.) - Folk som videredeler grusomme bilder av mishandlingssaker eller liknende av dyr og mennesker. Jeg driter i om vedkommende var landsbyens voldtekstmann, et bilde hvor han har blitt kjønnslemlestet og fått pikken stappet i kjeften er IKKE noe jeg ønsker å få dyttet i tryne når jeg tilfeldigvis scroller nedover news-feeden min. - og ja, det som allerede har blitt nevnt.. kopier denne teksten, så støtter du this and that.. Nei. Bare.. nei. - Alle disse feel-good bildene som florerer på facebook nå som folk videredeler. Klarer ikke folk å bruke fantasien litt til å være litt original? Jeg har ingen interesse av å se bilde etter bilde med tekst som liksom skal fortelle andre hvordan din personlighet er. Det var vel Facebook-utblåsingen. Ellers; - Plystring. Og LITT plystring går helt fint - men vi bor for tiden sammen med faren til typen, og han kan gjerne plystre surt sammenhengende i 2-3 timer. Det går igjennom marg og bein på meg, rett og slett terroriserende. - Forholdsvis voksne barn (14-16 år) som ikke har lært seg folkeskikk og prater i munnen på meg TIL meg når jeg forklarer eller svarer på et spørsmål til en annen person. (jobbrelatert igrunn, har lite med barn å gjøre ellers.) - Løse hunder med åndsvake eiere. Som f.eks når vi går på turstier og plutselig blir løpt ned av en flokk settere, og eieren kommer gjerne 4 minutter etterpå. Hundene er selvfølgelig opptatt av å hilse på mine, hvilket ikke bare ødelegger for treningen vår, men hva hvis en av tispene har løpetid, eller hundene mine ikke vil hilse. Jeg vil ikke bli presset i en situasjon hvor ting går galt fordi folk ikke vet hva langline er for noe. - Voksne mennesker som skriver som fjortiser. Og som bruker ordet "assa". - Pris på bensin, pris på kollektiv transport. - SURE folk som har en jobb hvor de skal hjelpe folk. F.eks enkelte personer som jobber i infodisken på Bussterminalen, Når man har som jobb å hjelpe folk som har spørsmål relatert til hvor infodisken du jobber i sitter, så er det lov å smile litt og prøve å hjelpe så godt man kan! Jeg har også en jobb hvor folk spørr om mye "idiotisk", men jeg smiler jo fordet og svarer så godt og så høflig som jeg kan - it ain't that hard! Men sånn rent bortsett fra dèt så er det lite jeg igrunn bruker energi på å irritere meg over..

Jeg er på konstant leting etter fin tegnemusikk, rett og slett fordi jeg drar mye inspirasjon fra det. Nå for tiden sliter jeg med å finne noe nytt, og jeg føler jeg har "hørt ihjel" sangene jeg har på spotifylisten min. Så kanskje det er noen av dere som har enten sangforslag eller spotifylister som dere hører på når dere tegner? Jeg personlig er veldig glad i filmmusikk og liknende som det. Er ikke så altfor glad i å høre på tekst når jeg tegner, men det varierer. Legger ved min spotifyliste tilfelle noen har lyst til å hente inspirasjon fra den også. Soundtracks/tegnemusikk

Herregud, så mange herlige bilder! Her er noen jeg har:

Utrolig morsom ide, og utrolig kule bilder!